“Jeg hater mor di”

Denne meldingen ramlet inn på chatten til min sønn i går. Sterke ord, men jeg er så skyldig. Hvem ønsker vel å ha med mor på juleball når en er 14? Denne jenta må!

Min jobb dette året som klassekontakt var å finne vakter til skolens juleball. Så da skjønner dere sikkert.

Før jeg går videre vil jeg si at sønnen min og denne jenta er venner, så det var ikke et uttrykk i “stygt” æren. Hun måtte vel bare få ut det hun følte. Noen ungdommer i den alderen kan jammen uttrykke seg.

Dette opptrinnet ga meg noe å tenke på. Tenk nå er de så store, og selvfølgelig ønsker de ikke å ha med oss overalt. Jeg har dog vært heldig. Jeg har fått vært med både i skolesammenheng og i idrett oppgjennom alle år. Det har gitt meg veldig mye, samtidig som jeg har blitt kjent med flott barn/ungdom og ikke minst foreldre.

Mens disse tankene svirret kommer sønnen min opp. På en fin måte spør han  om jeg hadde tenkt på et verv i fotballen hans. Njaj sier jeg, hva mener du? Ikke gjør det sier han, jeg tror ikke du har tid…..

Jeg tok hintet! Så nå blir det ikke flere verv på meg. Men jeg kommer fortsatt til å stå på sidelinjen å heie… hele veien.

 

6 kommentarer
    1. Det er vell det at vi ønsker å vise barna at vi er tilstede? Og at vi kanskje ikke tenker over hvor fort de vokser seg til å får andre meninger. Men uansett, burde ungdommen ikke si alt fra hjertet heller 😅 men vi var vell der en gang vi også? Sånn man må tenke. Du er hvertfall en god mor som engasjerer deg 😀

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg