Tankene kommer ofte når jeg har et pust i bakken, en rolig morgen eller en sen kveldstund. Har vi det greit? Ikke av materielle ting, men om det er noe som kunne blitt bedre. Savnet etter å tilby en komplett familie på samme sted, samhold og glede. Noen å dele gledene med når de gjør det bra og stoltheten svulmer. Venner og familie kan jo brukes til noe, men det blir ikke det samme. De har sine og ser ikke mitt barn på samme måte som jeg og faren. Om en er aleneforeldre, gifte, samboere så vet en at det er noe eget med egne barn. Vår stolthet uansett hva de gjør.
Jeg vet at barn er veldig tilpasningsdyktige, men allikevel undrer jeg på om det er et savn hos dem. De omgås både familier,alenemødre og fedre. Altså, vårt tilfelle er jo ikke helt unikt. Men allikevel… jeg undrer.
#mamma #aleneforeldre #foreldre #barn #familie #slipsknute
Det ideelle er vel at foreldre som holder sammen og “Lever Lykkelige Alle sine Dager”. Slik er imidlertid ikke virkeligheten for svært mange av oss.. Jeg klarte ikke å holde sammen med barnas far, og det er klart at unga syntes det var vondt at vi gikk fra hverandre og at de måtte forholde seg til to hjem.Vi er ikke Perfekte og livet er heller ikke Perfekt. Vi må bare gjøre det beste ut av det, og jeg tror ikke barn av skilte foreldre nødvendigvis har det dårligere enn andre. Vi er så redde for ikke å strekke til, at vi ikke skal klare å følge “Vellykkethets – malen” – tilby en “Komplett familie” og være FLINKE og FORNUFTIGE! Vi får heller tenke at vi gjorde så godt vi kunne ut fra de forutsetningene som eksisterte der og da! 🙂
karidansen: Det er så sant, og det er vel slik en tenker i hverdagen. Men – av og til tar tankene over på akkurat de tingene. Hva, hvis om……. Men i bunn og grunn tror jeg nok det er vi voksne som kjenner på akkurat det mer enn barna. Hvis samarbeid, barnets beste osv. blir ivaretatt har de det nok bra. Heldigvis i mitt tilfelle fungerer dette veldig bra tross om faren bor ca. to timer unna.
Jeg tror barna har det best så lenge de får all den kjærligheten og omsorgen de trenger. Men forstår tanken, og kanskje tenker de den noen ganger. Men de vil se når de blir eldre at det ikke alltid er best med to foreldre under samme tak, noen ganger fungerer foreldre best hver for seg 🙂 Dessverre er det for komplisert til å forklare de små.
Aldri tvil på at du ikke er god nok for dine barn, for det er du <3 God klem
Mia – Alt annet enn A4: takk skal du ha. Tror og det er oss som bekymrer oss litt mye i det daglige. Litt vanskelig å la være å tenke viss om Hehe. Ønsker deg en flott lørdagskveld.
Eg har oppdradd mine søsken siden mamma døde da de begge var under 18-egentlig også før den tid siden hun var mye syk helt fra eg var liten. Eg spurte begge mine søsken som hadde en far..som ikkje stilte for mye opp…..han er flinkere med voksne så nå har de et bedre forhold……om de noen gang følte at eg ikkje var nok….om de ikkje fikk det de trengte….om de følte at de manglet noe….om de følte de *missed out* og at de kanskje tilogmed hadde følelser av bitterhet etc. De sa begge to at nei… de følte de alltid hadde det de trengte og vi hadde det mye morsomt sammen…de var begge med å oppdra datteren min da hun ble fødd…og for henne var de hennes familie..ingen mor far og barn der heller altså….eg tro at barn er som voksne de kan være fleksibel så lenge de føler seg trygge og elsket……gjør de ikkje det trigges de av alt mulig og det er da alle de dumme tingene dukker opp tvilen og tankene. Gjør du ditt aller beste…da er du nok…mer enn nok..og barna dine er heldigst i verden…mange barn er ikkje elsket….eller ønsket….dine er ellers hadde du ikkje vært bekymret <3
ungar ar det nok best når dei rundt dei er tilfredse og lkkelege.bedre det enn når ein lever med foreldre som kranglar.Flott blogg du har:-)
cuskima: tusen takk?? må si at når jeg leste mld din så fikk jeg tårer iøynene samt stor respekt. Er jo enig at det er det som betyr noe. Hvordan gikk det med deg oppi dette som plutselig måtte være den voksne?
Anonym: tusen takk. Ja det tror jeg og. Men nå har vi”voksne” det med å bekymre oss for alt mulig??
Eg er nok født voksen klar til dyst 😀 , nei vet du eg vet jo ikkje om noe annet -hun var syk og det var jo likssom det som var normalt hos oss. Når hun hadde gode perioder så hadde vi det supergøy og masse glede-hun var flink å lære oss å være takknemlig og finne glede i små ting.Eg setter enormt pris på de evne da eg vet mange ikkje klarer det. I dag er eg coach for folk med trauma PTSD og stress angst etc Så min bakgrunn har gjort meg veldig godt rustet til å se folk der de er. Eg tror og håper at min ikkje A4 oppvekst gjør meg til en bedre person enn eg ville vært ellers. <3 takk
cuskima: jeg tar hatten av for deg. 🙂 det er merkelig med oss mennesker, vi klarer det uante når vi må. Men høres ut som du har fått fine ting med deg fra din mor: glede, kjærlighet, og varme:)
takk,men det trenger du ikkje <3
Vi mennsker er utrolige faktisk og derfor elsker eg jobben min <3
Mamma ga oss mye, og eg setter enormt pris på de tingene vi fikk i gave av henne. Begge mine foreldre har vært ikkje så perfekte,men ganske så fantastiske <3
cuskima: 🙂
Siden du har tenkt over det så tenker jeg at dere nok har det bra. En far trenger slettes ikke være en velsignelse vet du.
suttung: Takk skal du ha. Nei det er sant – men tross om vi har en far i bilde – og de har god kontakt, så kommer tankene innimellom. Vi damer er jo litt slik…. eller hvertfall jeg. Litt hønemor, og litt bekymret mor:)
Å du vet slik er vi menn også.
suttung: ja tror nok alle aleneforeldre er slik:) Burde gjerne brukt det i tittelen…. Huske det neste gang…