Kjære lesere.

Jeg må bare fortelle om i dag, og en vanlig vaskedag, tross om det er romjul. Jeg vet at jeg ikke er så strukturert disse dagene. Daffer rundt i koseklær, og gjør litt nå og litt da. Ikke den perfekte husmor med andre ord.

Uten sminke, håret i en dult. Ja, jeg ser vel ut som jeg nettopp har stått opp, hele dagen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå nettopp var jeg i butikken. Ja jeg vet at jeg burde kanskje ha ordnet meg litt, men rufset meg litt på håret, trer en litt lang jakke over og setter meg i bilen. Er en slik dag en bare vil være litt usynlig – dere kjenner sikkert følelsen.

Jeg stopper litt opp ved blomstene. Tenker, ja jeg burde vært på graven til mine foreldre. Litt frem og tilbake om hva jeg skal velge. En dame står på siden av meg og er i samme ærend. Vi er nok like opptatt begge to. En av oss bryter isen, jeg husker ikke hvem, men det har noe med blomstene å gjøre. Vi småsnakker litt, hun forteller at å gå på graven er litt fælt, jeg nikker enig. Vi har en felles forståelse, tross om ikke mange orda blir sagt.

Denne lille seansen gjør noe med meg. Jeg føler at de få høflige orda vi utveksles, gjør at jeg på en måte svever gjennom butikken. Alle jeg treffer er smilende og imøtekommende. På en måte hadde jeg lyst å være i butikken lenge, tross om når jeg gikk inn ønsket jeg å være usynlig.

Tenker jeg på den handleturen nå, får jeg en liten godfølelse. Et godt lite minne.

Det er utrolig hva noen høflige ord, et smil, et blikk og forståelse kan gjøre med en, og gjør en vanlig dag helt perfekt.

Takk for du leste.

Legger ved et gladbilde fra Prekestolen.
 

#godfølelse #forståelse