Dagen i dag har i grunnen vært en fin dag. Vi har kost oss både med kake og koselig prat. Sønnen spiller kamp i dette øyeblikk, og til en som alltid pleier å være med er det merkelig å ikke se på. Han spurte om det var greit at jeg ikke kom på denne kampen, for da var det mindre press. Istedenfor å ta meg nær av det, er jeg  takknemlig for at han tørr å være så ærlig.

Isteden har jeg fått en liten ettermiddagsblund, som til meg å være er av en sjelden vare. Men gu så herlig det var. Må kanskje innføre det litt oftere.

På slike dager som morsdag eller egentlig alle høytider, kjenner jeg en liten tristhet. Mine foreldre gikk bort for om lag 6 år siden. Tomheten etter dem kan ikke beskrives. Tross om jeg har vært heldig, med en fantastisk oppvekst, som ikke er en selvfølge, kjenner jeg at savnet gnager. Prøver å skyve det vekk med minnene, men tror at en bør kjenne på savnet innimellom. Tross om det er sårt.

Så på denne dag mor, har jeg skrevet ned noen tanker, som jeg skulle ønske jeg kunne

overrekt deg personlig:

Mor,
tankene mine går til deg i dag
Det er sårt og godt på samme tid.
Sårt fordi du måtte dra så altfor tidlig
Godt for at jeg har gode minner jeg kan ta frem, igjen og igjen
Jeg vet
Du måtte dra
Det var din tur
Jeg har tenkt mang en gang
Tenk om
En dag mer
En samtale til
Bare for igjen å kjenne følelsen av å ha deg nær
Bare for igjen å kjenne følelsen av kjærligheten 
Men du lever i minnene
De kan ingen ta fra meg

Et lys har jeg tent og med det vil jeg si
Gratulerer med dagen mor,
du er dypt savnet

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

#morsdag #tanker #familie