Å være pårørende – ikke for pyser!

Hei fininger. Håper dere har det bra.

Jeg har kjent på at jeg har vært litt tankefull, grublende og hatt en liten flashback av både følelser og minner i går kveld, og i dag. Det hele startet egentlig på onsdag. Poden spilte jo fotballkamp. Etter kampen klaget han litt på foten, eller rettere sagt fotbladet. Hysjet det litt ned, men i går ble det både lege og røntgen på sykehuset. Alt bra med helten min, men det var etter venting på sykehuset at tankene mine kom.

På røntgen avdelingen og ventestolene utenfor satt jeg og observerte det som skjedde. På denne tiden, som da var godt ettermiddag var det for det meste innlagte som sto i køer. Dette var veldig godt synlig siden det var senger over alt. Noen hadde bekymrede pårørende med seg, andre var alene. Jeg beit meg spesielt merke i en ung jente som var der med ei som var innlagt. Jeg antar at dette var mora, men er jo ikke sikker. Jeg kjenner heller ikke til diagnose.

Mens de ventet på tur gikk praten livlig for seg. Men en kunne se på øynene til jenta at de var fulle av bekymringer. Pasienten ble trillet inn til røntgen, og jenta sank ned på en stol litt bortenfor oss. Det var akkurat som om hele luften gikk ut av kroppen hennes.

Mens hun ventet lente hun ansiktet i hendene, og en kunne nesten kjenne følelsene som strømmet gjennom henne. Det gikk en del varme tanker til henne der jeg satt.

Disse tankene fikk meg til å gå litt tilbake i tid. Jeg mistet mine egne foreldre for ca. 6 år siden. Tross om jeg var en del eldre enn denne jenta, så fikk jeg kjenne følelsene som jeg en gang hadde komme tilbake. Håp, tross om du visste bedre, og en uendelig sorg. En levde litt på siden av seg selv i denne tiden. Akkurat som i en drøm som en ikke våknet av. På en side ønsker en at tiden skal stå stille, på den andre siden vil en at tiden skal spoles tilbake. Ja en vet ikke helt hva en egentlig vil. Det er rett og slett kaos.

Så til denne jenta som jeg traff i går vil jeg bare si at du ble en helt i mine øyne.

Beklager at dette innlegget kommer på en fredag, det er jo helg. Men til dere som er pårørende akkurat nå, eller har vært vil jeg si at det er en beundringsverdig oppgave. Mens verden utenfor går sin vante gang, kjører dere dobbelt. I tillegg har dere bekymringene, tankene og sårheten som dere  bærer på, som skal skjules i visse settinger. Bare det er et kunst stykke.

Det ble en ganske tung og grublende opplevelse for meg etter i går. Men på en annen side har jeg også fått tatt opp igjen noen av de gode minnene. Det er jo i disse settingene de kommer frem også. Dermed avslutter jeg innlegget med å si ta vare på hverandre og skap minner. Det er gull verdt.

Ønsker dere en fin ettermiddag og kveld.

#sykehus #pårørende #trist #helse #syk #familie #barn #kammillenorge #

 

 

33 kommentarer
    1. Tusen takk for et godt innlegg. Som pårørende – midt i en opprivende og vanskelig tid – kjennes det godt å føle på litt forståelse og aksept. Dette har spesielt fra leder på jobb vært noe det har vært vanskelig å få. Så… Takk. Uansett alder er det vanskelig å være pårørende, men det er selvfølgelig ekstra tøft for de som er svært unge…
      Jeg håper du får løftet de gode minnene fremst nå denne fredagskvelden, slik at du går helgen i møte med lyse tanker <3

    2. Uff..ja..det er slitsomt å måtte ta seg sammen over tid også..ovenfor pasienten..og da gikk nok luften ut av denne jenta..når hun fikk et pusterom..og alle bekymringene som er kaos i hodet..kjenner meg godt igjen her jeg også..uff..ja, ta vare på de man har, mens man har de..man vet ikke hvor lenge man er så heldig! Ha en god kveld og helg! Godt det gikk bra med poden din da!

    3. Det å være pårørende er ofte beintøft fordi man føler seg så hjelpeløs. Det er ingenting man kan gjøre for å lindre den fysiske smerten, og uansett hvor mye man trøster og støtter er der bare den som lider, uansett fysisk eller psykisk, som må bare byrden alene til syvende og sist. Jeg synes låten til Bjørn Eidsvåg, “Eg ser”, setter ord på mye av hvordan det er å være pårørende, hvordan det er å være vitne til at noen har det vondt, og hva man kan gjøre for de.

    4. Blir ofte glemt – de pårørende. Tenker gjerne ikke så mye over det hvis en ikke har vært der selv. I ettertid når nære har vært spør jeg alltid etter og ser at de blir veldig overrasket, nærmest med tårer i øynene. Så jeg sier all ære…. håper det går greit med deg i denne tøffe tiden. Stor klem fra meg. Helga Sriskantharajah:

    5. Ja, selv det e fredag, men alle vet jo at ting kan skjer uansett om e vanlig dag eller helg. Så jeg synes at du trenger ikke beklager deg på dette.

    6. Veldig rart det der med hvordan verden går videre, uten at den vet hva som har skjedd liksom.. Men det er også DEN som får oss videre 🙂

    7. Jeg har lært alt om å være pårørende på 4 mndr og 3 av dem var et hurtig besøk i helvete. Når den du har elsket i 48 år plutselig ikke aner hvem du er og er redd deg da kan det umulig bli verre. Nå har vi jobbet henne tilbake til vår felles verden takket været at kjærligheten var sterkest. Nå er jeg pårørende og omsorgsperson på heiltid. Nå kan jeg betale tilbake alt gullhjertet mitt har gjordt for meg.

    8. suttung: Ja jeg vet det – og i slutten av innlegget gikk noen tanker til deg. Du har på en måte blitt litt “helten min”. Du har gjort inntrykk på meg:) Leste innlegget ditt nå nettopp – herlig at det går bedre med dere. Ønsker dere en flott kveld.

    9. Ja, det er tungt å være pårørende. Ikke bare har man bekymringene og sorgene til den man er pårørende til, men så har man jo sine egne ting også, midt oppi det hele. Og mange hensyn å ta i mange retninger.
      Jo, jeg vet godt hvordan det er. Min pappa døde for 15 år siden. Og min mor er syk, og vi vet ikke hvor lenge vi får beholde henne. Og det er så uendelig viktig som du sier, ta vare på hverandre, og skap gode minner <3
      Jeg håper du får en lys og god helg, uten tunge tanker og bekymringer <3

    10. Veldig fint innlegg. Jeg kjente meg igjen. Jeg mistet selv min far da jeg var passert 30. Jeg satt mye på sykehus med han. Jeg var fullstendig knust etter det tapet. Det tok mange år før sorgen slapp taket og lot meg leve videre. Det er viktig at man ikke er alene. Vi må være flinke til å vise at vi er der for hverandre. Dermed blir sorgen så mye lettere å håndtere tror jeg. Jeg har og i ettertid mistet min bror. Jeg følte at jeg måtte være der for mange da, og fikk ikke så mye tid til å bearbeide sorgen. Det høres sikkert rart ut, men jeg sørget på to forskjellige måter. Nå har jeg har begynt å skrive meg ut av sorgen. Det er bare helt fantastisk. Jeg har og tatt med meg en setning som hjalp meg mye i sorgen. Den lyder slik…. Chi rimane nel cuore del altri non e Morto’ det betyr noe slikt som…. Den som lever i andres hjerter er ikke død. I den situasjonen som du var i. Har man lyst til å gå bort og si. Hei…jeg ser deg, men frykten er der for hvordan dem reagerer. Kanskje du var den hun trengte da. Men igjen et veldig fint innlegg. Og en riktig god fredag og helg til deg 🙂

    11. Tweenspappa: det er sant. En glemmer aldri. Tross om en lærer å leve med det. Men må innrømme at minnene er gode å ha da vi var veldig nære. Og ja, men det er en balanse, ikke lett vite hva som er rett. God fredagskveld til deg og:)

    12. Det er ofte fort gjort å glemme de pårørende og det er viktig å ikke gjøre det. De er også en stor del av det som skjer rundt dem. God helg til deg.

    13. Godt innlegg . Det er tøft å være på begge sider av gjerdet. Å føle seg maktesløs er vel noe av det verste man kan føle.
      Ønsker deg en riktig god helg med gode øyeblikk 🙂

    14. Et veldig fint innlegg, og du viser at du har mye empati når du observerer slik.
      Du mistet din mor og far tidlig, vet ikke om du har fortalt om det, men var det samtidig?
      Du trenger ikke svare, om det ikke føles riktig.
      Godt at du fikk med deg gutten din til rtg. Best å være litt “føre var….

    15. maiken: Tusen takk for hyggelig melding. Jeg mistet de i sykdom to mnd. mellom. De dro hverandre med tror jeg på en måte. Ja det er trist, men det er jo godt å ha minnene. Vi var veldig nære. Ja det er greit å sjekke:) Ønsker deg en fin kveld.

    16. Helt utrolig med slike historier, det må ha vært kjærlighet….Fortelle gjerne om det en gang her inne
      Fin kveld til deg også, jeg lader opp til nattevakt

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg