Høstjevndøgn og helg dere…

Håper dere som meg er superklar for helg. Tenk, her i huset har vi ikke de største planene, og det ser jeg faktisk frem til. 

Står litt over grytene, og det er bestilt taco. Det tror jeg vi ikke er alene om i dag siden det er fredag. Prøvde å vri meg litt unna i dag, men fikk et litt overrasket og oppgitt blikk, så da gikk det ikke denne gangen. 

I dag er det faktisk også høstjevndøgn. Så i dag er dagen hvor en vinker farvel til  til sommeren og ønsker høsten hjertelig velkommen. Solen passerer himmelekvatoren og står rett over Jordens ekvator.

Det sises at på denne datoen, altså 22.september, da er natt og dag like lange. Men det er ikke helt riktig. Det tidspunktet faller alltid litt etter høstjevndøgn. Det skyldes to ting.

Det første er at man innenfor atronomien sier at Solen er stått opp når sentrum av solskiven er over horisonten. På folkemunnet betrakter vi soloppgang som det øyeblikket der Solens overkant titter frem over horisonten, mens solnedgang er det tidspunktet der den synker ned under horisonten. Det gjør dagen et par minutter lengre.

For det andre bøyes Jordens atmosfære når Solen står like under horisonten. Det får det til å se ut som om Solen står en tanke høyere på himmelen enn det den i virkeligheten gjør. Og det betyr at på våre breddegrader kan Solen ses cirka fire minutter lenger både før soloppgang og etter solnedgang.

Tross dette er det flere ting som gjør denne dagen speseiell. Det er de to eneste tidspunktene på året der Solen står opp rett i øst og går ned rett i vest. Og de eneste tidspunktene på året der en person som står på ekvator, kan se Solen passere rett over hodet. På Nordpolen er høstjevndøgn begynnelsen på seks måneders mørke, mens det på Sydpolen er opptakten til seks måneder med uavbrutt dagslys.

Det er forskjellig hvert år om det står høstjevndøgn i kalenderen 23. september eller dagen før. Akkurat som vårjevndøgn kan falle enten på den 20. eller 21. mars.

Året består nemlig ikke av et helt antall dager, men derimot cirka 365 og en kvart. Det velger vi å se stort på i tre år på rad, men i det fjerde året ? skuddår ? skyter vi inn en ekstra dag for å få kalenderen til å gå opp igjen. Det betyr at tidspunktene for jevndøgn og solverv i tre år faller seks timer senere hvert år, for så å rykke 18 timer tilbake igjen når det er skuddår.

Det kan vi takke pave Gregor 13. for. Det var han som innførte den gregorianske kalenderen i 1582, som det meste av verden følger i dag. Paven bestemte at hundreår, som for eksempel 1700 og 1800, ikke skulle være skuddår ? med mindre de var delelige med 400.

Det resulterte i et kalenderår på 365,2425 dager som dermed tar hensyn til at det, sett fra Jorden, tar Solen 365,24219 dager å fullføre en hel syklus på himmelen.

Dermed er kalenderen så nær virkeligheten at årstidene ikke forskyves., 

Så med dette håper jeg dere benytter siste sommerdag godt og koser dere. Høsten er jo også en fin tid, med nydelige farger og hjemmekos. 

#høst #høstjevndøgn #fredag

 

 

 

 

14 kommentarer

Siste innlegg