Jeg har brutt løftet mitt….

Du vet, når du har gjort noe du ikke skulle og møter personen som du har avlagt løftet mot, det er ikke en god følelse.

Det skjedde meg på mandag.

Et overrasket spørrende blikk var det som møtte meg. Heldigvis for meg var det med en liten latter i øynene. Akkurat som han sier: Jeg er i grunnen ikke så overrasket. På  Stavangersk kommer det: Ka?

Jeg og poden har i grunnen blitt enig, eller for å være ærlig jeg har lovet ham at nå har jeg vært med i styre og stell både på skolen og fritidsaktivitetene hans nok. Dette året skulle han i grunnen ha et friår fra meg.

Så hadde det seg slik da at jeg liker jo være med, men har jo klart å ikke ta på meg noe, helt til mandag da vel og merke.

Fotballen hadde et lite møte med foreldre og spillere. Etter informasjonen til spillerne, gikk de ned i garderoben for å skifte. Dahadde vi foreldre et lite møte med noen valg. Trener og oppmann har de jo, så de oppgaven slapp jeg å vurdere. Foreldrekontakt hadde de ikke, og her ser de spørrende rundt. Jeg klarer å senke blikket, gli godt ned i sofaen og var i grunnen ganske så fornøyd.

Personen på siden av meg ble utpekt, og hun var ganske så overrasket. Jeg hadde jo klart meg ganske så bra til nå, hadde til og med ikke fått muligheten til å si verken ja eller nei. Helt til hun dunker meg i siden og sier at vi kan jo ta dette sammen. Jeg klarte jo ikke si nei til det. Må jo påpeke at jeg sa jeg kunne hjelpe henne hvis hun trang hjelp.  Tenkte jeg kunne være en anonym hjelpemann, så det skulle gå fint. Lett å kamuflere den hjemme også, så ingen løfter brudd. 

Plutselig sier lederen at nå går vi og tar bilder. Ja det må de bare tenkte jeg, og skulle egentlig til å gå.

Hvem tror du ikke måtte være med og troppe ned i garderoben til guttene for å være med på lagbilde. Joda MEG. Jeg skulte så vidt bort på poden, og ser at han ser ganske så forundret ut. 

Bildet som ble tatt av spillerne og oss såkalte foreldrekontaktene (selv om jeg bare hjelper til),  preger nå idrettslaget og laget sine facebooksider. Så der var den kamuflerte anonyme hjelpemammaen. 

Det var etter dette opptrinnet blikket og uttalelsen KA? kom. Noe som jeg skjønner veldig godt. 

Så tross om jeg ikke klarte å holde meg tar poden det med et lite smil. Han klarte til og med å si at han var så vant med at jeg var med at det ikke gjorde så mye. Så jeg er tilgitt….. 

Har dere det også slik at det er så vanskelig å si nei…. ? 

 #barnogfamilie #mamma #ungdom #fotball #idrett 

 

24 kommentarer

Siste innlegg