20 år i beina – med strekk

Ja jeg legger ikke skjul på at jeg snart runder 50, og er i grunnen stolt og fornøyd med det.

Kunne innimellom tenkt meg å vært noen år yngre, men som den realisten jeg er vet jeg at det kan jeg ikke gjøre så mye med.

Når jeg derimot finner tester som jeg kanskje kan klare, er jeg ikke sen med å prøve. Jeg har jo holdt på med dette joggeprosjektet mitt som jeg har kalt “på jakt etter joggekroppen” nå i nærmere et år. Jeg holder stand, selv om jeg har pådratt meg noen strekker innimellom. Det har vært litt et steg frem og to tilbake.

I mine “strekk” tider har jeg funnet ut at å kombinere denne løpingen med styrke er lurt. Så dermed har jeg fått vist meg litt på treningsenteret også.

Og tro det eller ei, jeg har faktisk klart å overvinne min “sosiale angst” når det gjelder jogging. Jeg har deltatt på flere “running” timer på senter. Det er jeg jo ekstra kry av.

Testen som viser at jeg er 20 år i beina tok jeg her hjemme etter at jeg kom over den i “I Form”. Den går ut på klassisk knebøy, som ifølge artikkelen er en hard øvelse, der rumpe og lår må jobbe maksimalt mens ryggen og magen bruker minst mulig. En øvelse som er genial for å teste styrken i beina.

Ved knebøy, eller “squats” som de også kaller det gjør du ved å stå med hoftebreddes avstand mellom føttene. Hold hælene i gulvet under hele øvelsen.

Bøy i beina, og senk baken som om du skal sette deg på en stol. Knærne skal danne en vinkel på cirka nitti grader. Reis deg raskt men kontrollert opp igjen.

Jeg klarte hele 60 som viser at jeg har styrke i beina som en 20 åring. Litt kry av det da.

Resultatet for kvinner var følgende:  13-17 – som en 60 åring, 18-22 – som en 50-åring, 23-26 som en 40 åring, 27-32 som en 30-åring, 33-36 som en 20-åring, over 37 – super sprek i beina visst.

Resultatet her tar jeg med meg og lagrer det i den hjernehalvdelen som er beregnet på “godt å vite”.

Har du tatt denne testen?

 

 

 

Kunstutstillingen MaleRisk i Stavanger Sentrum

Hei dere.

I går var jeg innom MaleRisk utstillingen i Stavanger hvor 6 ulike kunstnere stiller ut sine verker nå i helgen.

Utstillingen hadde det som en verdig utstilling skal ha. Rød løper, fantastiske kunstverk, litt godt i glasset, engasjerte kunstnere og mye folk.

Kunstverkene fra de 6 kunstnerne var så forskjellig at det i seg selv var ganske så fascinerende.

Når jeg er på slike utstillinger synes jeg det er noe eget å få snakke med kunstnerne selv, og det var det fullt mulighet til her. Høre deres tanker rundt kunstverkene, hvordan de er blitt som de har blitt og hva som driver de.

Er du i Stavangerområdet og ikke enda har fått med deg utstillingen anbefaler jeg den virkelig. De har åpent til klokken 18 i dag og i morgen (søndag), og du finner den i Kirkegaten 5, altså midt i Stavanger Sentrum. Sjekk gjerne facebooksiden HER for å se mer detaljer.

Kunstnerene som stiller ut er: Kjersti Dirdal, Ewa Barbara Mundhenk, Anne Gamman, Wenche Dirdal, Synnøve Skeie og Dayan Galaz.

Jeg legger ved en liten smakebit av utstillingen i bilder.

 

 

Kjersti Dirdal i egen person sammen med noen av sine verker. Jeg har hatt noen innlegg om utstillinger hun har hatt før. Disse kan du lese HER og HER.

 

Meg utenfor lokalene. Noen hadde visst lyst å være med på bildene:)

 

 

Miljøbevisst? Joda, men jeg har jo ferie

Glemmer vi oss litt vekk når vi skal på  ferie?

Folk reiser både mer og lengre for hvert år.  Men få nordmenn bryr seg om miljøet når de velger ferie.

For to år siden var det en undersøkelse gjort av Virke som viser våre vaner når det gjelder valg av reise.

Det som var avgjørende for 65 % av de spurte, var pris. Tror nok at sikkerhet, trygghet og kvalitet på destinasjonene også er rangert høyt.

I år har det vært en tilsvarende undersøkelse som viser samme resultat. Pris og sikkerhet rangerer høyest nå også, tross om vi er veldig klar over at å fly medfører klima utslipper. Det er også få som velger å kompensere reisen ved å kjøpe klimabilletter.

Så er vi litt dobbel moralske?

Det skal si at i følge undersøkelsen i år ville en stor andel betalt mer for flybilletten hvis de visste at flyene var mer miljøvennlige. Som for eksempel at de gikk på bio diesel. Men dette er kun noe som er blitt sagt, det er ikke testet. Jeg er litt skeptisk til dette utsagnet da det ikke er testet.

I hverdagen har vi fokus på miljøet, som for eksempel  i form av å velge mer miljøbevisste produkter, sorterer søpla etter beste evne, sparer på elektrisitet, kjøper økologiske varer, kjøper gjenbruk og  kjører kollektivt.

Hvis vi hadde tatt miljøhensyn når vi reiser på ferie ville disse punktene vært viktige:

-Reise mindre og bli lenger

– Reiser saktere. Det vil si at vi bruker andre transportmidler enn s for eksempel fly.

– Hvis vi velger fly kjøper vi klimabilletter. Da kan du kompensere for dine utslipp. http://klimautslipp.no

– Benytte aktører som er miljøsertifiserte

Fly og Cruise skip er verstinger når det gjelder utslipp, men det er disse vi benytter oss av mest. Ta for eksempel en flytur fra Oslo til Bergen gir et utslipp på over 200 ganger så mange C02-ekvivalenter som hvis du velger tog.

Vel, nå sitter du gjerne og har bestilt, eller skal bestille drømmereisen din langt vekk. Jeg mener ikke at en skal droppe å reise, men være litt mer bevisst ved valg av transport. Det sier seg selv at vi ikke kan ta tog til Bali, men en kan ha det i bakhode at om det er korte strekk kan det være andre mer miljøvennlige alternativer enn fly.

Hvis alle gjør litt, kan vi “skåne” om miljøet sammen. Kanskje vi i neste år får et helt annet svar på undersøkelsene.

Flyvende katter

Hei dere.

I dag opplevde jeg noe litt skremmende og en smule merkelig.

Kanskje ikke helt som overskriften sier, men det føltes slik. Rett og slett en flyvende katt.

Jeg hadde vært og handlet og kjørte hjemover. Plutselig ut fra intet kommer det noe flygende i luften rett foran bilen. Jeg hopper litt i setet, og trykker automatisk på bremsen. I øyeblikket ser jeg ikke hva det var, bare en sort klatt som fyker over veien, rett foran lyktene mine.  Når jeg vender hodet til siden, ser jeg denne skikkelsen forsvinne inn mellom husene på andre siden av veien. Det minnet mye om en katt.

Jeg er selvfølgelig sjeleglad for at jeg ikke traff katten. Det var nære på. Om katten eller skikkelsen er like forskrekket som meg vet jeg ikke, men jeg må jo si at det var en heldig katt tross alt. Det kunne jo gått skikkelig gale.

Har du opplevd noe lignende?

 

 

Har du tenkt å ta selvmord?

Selvmord er i dag enda et litt tabubelagt tema. Jeg tror nok at om du er som meg som ikke har noen i min nære vennekrets som har tatt det drastiske steget, så kjenner du noen som har benyttet seg av denne utveien.

Tall viser at vi mister omlag 500 – 600 personer hvert år i selvmord. Hvis en sammenligner med tall fra trafikkofre som ligger på litt over 100, så er det høye tall.

I disse tallene kommer det heller ikke frem mørketallene som kanskje kan være ulykker hvor en ikke kjenner til den egentlige grunnen eller de som blir reddet.

I går var jeg på et interessant, sårt og tankevekkende foredrag om tema på Fri Bar som ligger i Fargegaten i Stavanger. Arrangementet hette En samtale om selvmord. Storebroren til Øystein Geithus Huseby forteller om tragedien som rammet Øystein og familien. Øystein var savnet i to uker før de fant ham.

Bjørn Tore som er storebroren forteller sin historie, og møte med det offentlige. Hvor alene han følte seg og hvor lite det offentlige har å tilby familier som blir rammet av en slik krise.

Han var klar i hele foredraget at dette var hans historie, og synspunkter fra hans ståsted.

Sammen med Bjørn Tore var også klinisk sosionom og VIVAT-instruktør Ine Haver.

I salen var det en blanding av personer. Pårørende, politikere, vanlige folk, styrker fra politiets kriseteam og helsepersonell fra ulike etater.

Etter foredraget gikk debatten og spørsmål ble stilt. Det som gikk igjen var hvorfor er vi så redde for å snakke om selvmord? Fagpersoner samt Bjørn Tore var klar i sin tale at vi måtte tørre å spørre om det vanskeligste spørsmålet av dem alle, hvis vi må. Nemlig om personen dette gjelder har tenkt å ta selvmord.

Kanskje kan personer reddes om vi bare bryr oss litt mer om hverandre? Stopper opp og lytter?

Når det er sagt kommer selvmords ofrene i alle aldersgrupper og fra alle samfunnslag. De er like forskjellige som deg og meg, og har ulike mønstre før hendelsen inntreffer. I slike situasjoner er det ikke lett å være medmenneske og vite tegnene en skal se etter.

Pårørende kunne fortelle at i ettertid kunne de se at personene kanskje hadde prøvd å fortelle dem noe, uten at de hadde visst det da.

Bjørn Tore har engasjert seg politisk de siste to årene for å gjøre samfunnet mer åpen om problemet selvmord, og å få på plass et hjelpeapperat som virker bedre når det gjelder psykisk helse.

Ine Haver opplyste også at de hadde kurser som gir kompetanse til å oppdage og å gi hjelp til mennesker i selvmordsfare. Hun ville sammenligne det litt med kurser som gikk på HMS, men selvfølgelig med et litt annet formål. Helsevesenet og flere etater hadde allerede tatt kursene. Det er Vivat som arrangerer kursene, og kan fint arrangeres på hvilke som helst arbeidsplass. Vi er alle medmennesker. Du finner kurstilbudet HER.

Jeg må si at jeg er mektig imponert over Bjørn Tore som deler og som får dette viktige temaet opp på dagsordren. Så tusen takk for et interessant, lærerikt og tankevekkende foredrag.

 

Sirdalen

Hei dere.

Ja endelig har jeg også fått en helg på fjellet i år. Eller for å være nøyaktig, en overnatting.

Vi kjørte opp til Sirdalen lørdag morgen og var over til søndag.

Sirdal ligger i Vest Agder, nord-vest, og er et populært fjellområde hvor mange fra Stavanger distriktet gjester, sommer som vinter.

Været var veldig vekslende, med grader som hoppet litt over og litt under null. Innimellom kom solen frem og det var nærmest vindstille, og da fikk vi følelsen av at det var påskefjellet vi var på.

Lørdag kveld laget jeg til en viltgryte som ble utrolig god. Oppskriften fant jeg tilfeldig på nettet HER. Kan virkelig anbefales. Hver smule ble spist opp hos oss. Jeg ganget oppskriften opp med en halv, slik at det ble til 9 personer. Vi var 7 voksne.

Jeg legger ved noen bilder av turen vår og ønsker dere en fortsatt fin mandag.

 

Før vi kommer til løypene må vi over et vann, og starten på turen var der ganske grått og det blåste litt.

 

Her er vi i løypa. Solen tittet frem innimellom og det var nydelig.

 

Litt natur. Det er ikke så mye snø i år, men det holder til å traske litt på ski.

 

 

 

Litt snøfall fikk vi også:

 

Våknet søndag morgen til dette:

 

Endelig en fjelltur

Hei fininger.

I dag, tross lørdag og klokken så vidt har tikket seks, sitter jeg her og er ganske fornøyd. Ja jeg har fått meg en kaffekopp også, bare hvis dere lurte. Tenk vi reiser vi opp i fjellheimen i dag, rettere bestemt Sirdalen.

Føler det blir sjeldnere og sjeldnere nå, men når poden plutselig har lyst å være med, stråler jeg som en sol.

Vi skal jo bare være til i morgen, men det å få en liten smakebit må jeg si meg fornøyd med akkurat nå.

Jeg kjenner på at jeg grugleder meg også til mitt modige forslag om å lage viltgryte til følge. Det har jeg aldri gjort før, så jeg følger meg litt som Pippi. “Det har jeg aldri gjort før så det går sikkert bra”. Jeg går for det sitatet og håper vi blir mette og at det kommer noe mat på bordet.

Jeg ønsker dere en fantastisk lørdag. Her skal jeg pakke siste rest, vekke poden og så drar vi avgårde.

 

Dette bildet er tatt for 2 år siden. Sirdalen i strålende sol.

Sirdalen som ligger i Vest-Agder, nord-vest i fylket. Sirdalen er den sørligste inngangsporten til Lysefjorden, og de storslåtte Sirdalsheiene gir ubegrenset mulighet for fritidsaktiviteter som vandring, klatring, padling, jakt og fiske.

Verdens “vær glad dag”

Hei dere.

Tenk i dag er det dagen for å være glad. Det passer jo utrolig godt siden det er fredag, og hvem ønsker ikke å ha en glad dag? Vel det er jo ikke lov pålagt, men når en har en egen dag til dette så anbefaler jeg at du tenker over alt som du er takknemlig for og nyter øyeblikket.

Hva med å sette på deg et smil? Del dette med alle du møter på din vei. Fortell gjerne videre om hvilke dag det er I dag.

 

Denne dagen er oppfunnet av meg. Vi har dager for alle anledninger, så hvorfor ikke “vær glad dag” og?

 

Ønsker dere en fantastisk fredag.

 

 

 

Hva er den lyden?

Hei dere.

Den siste tiden har jeg titt og ofte hørt en summing eller en lyd som jeg ikke helt klarer å definere når jeg er ute.

Jeg tror nok jeg kan se litt rar ut der jeg står. Helt stille og kikker i alle retninger.

Lyden vedvarer, men jeg klarer ikke helt å finne opphavet. Ikke før jeg titter opp og ser at det er en drone som noen et stykke unna manøver i luften.

Det har vært på parkeringsplasser, i gaten, ja i grunnen mange plasser. Så har de filmet, kan jeg garantere at jeg har litt ufrivillig blitt med på noen av disse filmene. Får håpe de klipper vekk det klippet av den forvirrede damen som kikker i alle retninger.

Disse som jeg har vært vitne til har nok bare vært leketøy, men når en ser på utviklingen som har foregått innen dette feltet er det interessant og spennende hvordan vi kan få brukt for denne teknologien i fremtiden. Når den er satt i system vel og merke.

Det sies at flere og flere aktører, både i privat og offentlig sektor, ser på mulighetene. Noen har allerede tatt i bruk teknologien til å ta bilder f.eksempel.

Men hva kan vi forvente oss av droner og fremtiden?

Ideene er mange, og jeg tror absolutt at å frakte varer og tjenester kan være en av dem.

Men hva med flyvende taxier og at vi bruker luftrommet som veier når vi kjører? Er dette realistisk?

Uansett om vi vil eller ikke kommer de nok mer og mer på banen. Jeg synes det er spennende og gleder meg til å følge med. Her i Norge har mange av de ledene drone operatørene lokalaksjon i Stavanger område, så jeg er jo litt kry også da.

Jeg håper bare at de klarer å lage de litt mer stillegående enn de jeg har observert den siste tiden, slik at det ikke blir et skikkelig surr for oss vanlig beboere.

Hva synes du? Er det en spennende og interessant teknologi? Og hva tror du vi kan bruke denne til?

 

 

Et bilde jeg tok i ett av mine forvirra øyeblikk:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stavangeren – tid for revy

Hei dere.

I går var jeg og ei venninne på Humorhuset Stavangeren  på revyen “Hjelp me e i familie” med kjente Stavanger skuespillere som Sally Nillson og Gretelill Tangen.

Stykket er skrevet av Per Inge Torkelsen og sønnen Torleif Hestad Torkelsen.

For anledningen hadde vi fått oss plasser på rad 1, så en kan jo si at vi var nære på det som skjedde. Fordelen med disse plassene var at vi hadde litt ekstra plass til beina, egne bord og selvfølgelig så vi veldig godt.

Det var mye humor i stykket, og handlingen gikk ut på at to damer litt oppi åra hadde planlegger tur til Nice. Hun ene har to døtre, begge vel gift og i gode ekteskap med barn som greier seg bra.I planleggingen ringer det plutselig på døren, og i løpet av kort tid har begge døtrene og fem barnebarn flyttet hjem til mor.

Et stykke som var gøy å se, og som jeg er glad å få fått med meg.

Stavangeren som revy scene er også helt spesiell. I fjor hadde revyscenen 20 års jubileum. I 20 år har “humoristene” hatt sitt eget hus i Stavanger. Huset er ikke hvilket som helst hus, det var nemlig bedehuset Bethania i over 100 år. Lars Oftedal innviet forsamlingshuset 5.januar 1875 med 2000 mennesker i salen.

“Huset løb fuldt i en kort Stund, og Trængselen var overorentlig stor, saa mange, især av Kvinderne, kom stønnende og pustende ind, til dels med sønderrævne Klæder”, ble det meldt fra åpningen.

Bethania var frem til ca. 1950 det største forsamlingslokalet i Stavanger. Nye meninghetshus kom til, og etter hvert hadde man ikke lenger samme behov for Bethania. Interessen for å bevare huset for relgiøse og lokalhistoriske formål var heller ikke særlig stor. I 1997 ble huset solgt til Stavanger Kultur- og Revyscene AS.

 

Så liker du revy, Stavangerhumor, plasser hvor det knirker i gulvet når du går, ja da er Stavangeren og en av dets revyer verdt å gi et besøk. Jeg tror ikke du kommer til å angre.

Jeg legger ved noen bilder. Jeg har ikke tatt så mange da det ikke er lov å ta bilder under forestillingen.

 

 

Bobler passer jo til alt:

 

 

Oppsettet i salen er kino. En kan enten sitte nede eller oppe på galleriet. Oppe på galleriet har de noen stoler som ikke egner seg så masse for personer med vonde ben siden det er så langt ned til gulvet. Det er også mulighet for rullestolbrukere å se forestillingen. Da oppfordres det til å ta kontakt med booking kontoret.

Både oppe og nede er det barer hvor en kan få seg noen forfriskninger. Oppe er det også noen sittegrupper som kan benyttes før forestillingen og i pausen.

Ønsker du å se program fremover sjekk gjerne ut siden deres HER.