Her om dagen kom jeg over en tur Stavanger Turistforening reklamerer for. Vel, en ungdoms tur. Og hvem er ikke på bildet? Jo meg!
Ble litt forundret, og tenkte hva hadde skjedd her. Men tror jeg har sendt det inn til en konkurranse og at de har klarert at de kan bruke bildet. Så de har lov. Selv om jeg hadde glemt det.
Så hvis du har kommet over turen og bildet og lurt på om det er meg. Så stemmer nok det. Er litt stolt over denne. Og turen som går fra Flørli til Månefossen kan jeg tenke meg er helt magisk. Tror jeg må sette den på listen over turer jeg har lyst å ta. Kanskje får jeg være med ungdommene?
Bildet er tatt fra en fantastisk tur vi hadde i fjor sommer, og på toppen av Flørli trappene kommer du til denne belønningen. Sjekk gjerne ut turen HER.
Som du sikkert forstår hadde jeg en herlig båt tur i går som endte opp på Kvitsøy. Lite visste jeg om idyllen som møtte meg.
Innseilingen gjorde at jeg måtte hoppe opp på baugen for å få hedersplassen til å beundre den vakre øya. Små hus, brygger, hytter og masse folk. Folk som badet, padlet eller bare hadde en koselig stund på brygga.
Været var overskyet når vi kom, men etterhvert tittet solen frem. Varmt og godt var det. En nydelig dag.
Kvitsøy er en øy, og en egen kommune i Rogaland. Den omgis av de ytre delene av Boknafjorden, og mot nord ligger Karmøy og Bokn mens Randaberg og Rennesøy ligger mot øst.
Dette er også landets minste kommune målt i areal, hele 6,17 kvadrat kilometer.
Øya har litt over 500 fastboende, i tillegg til at mange har ferieboliger her. I dag kommer en til øya med ferje fra Mekjarvik som ligger i Randaberg Kommune, ca. en mil utenfor Stavanger.
Når en er på øya kan en heller ikke unngå å få øye på sauene som går og beiter over alt. Øya er kjent for sine gode “kvitsøylam”.
Tettstedet heter Ydstebø, og det er her vi la til kai. Her finnes det en butikk, kommunesenter, fotballbane, gjestehavn og skole.
Kommunen har en rik historie og en finner blant annet et 3,9 meters steinkors fra kristendommens første dager i Norge. Ved korset ligger også ruiner av St. Clementskirken. Den ble revet i 1270. Døpefonten er funnet og fungerer i dag som døpefont i dagens kirke som ble bygget på 1600 tallet.
Kommunen har og et tusenårssted, en modell av vippefyr som står ved siden av det nåværende fyret. Modellen som vises nedenfor på bildet er av vippefyret som bl reist i år 1700.
Et godt kjennemerke på øya er fyret som rager og vises nesten hvor en er. Dette er fra innseilingen.
Stemningsbilder ved innseilingen:
Litt gatelangs:
Tenk egen badestrand:
Og hvem trenger ikke en liten strekk etter litt trasking:
Og ikke minst. Noen sannhets ord på veien:
Det er også populært å ta med seg sykkelen ut hit. Da kan øya glimte til med en herlig plass til campere. Bål panner står på plassen, og egen strand får du med. Her hadde vi en herlig lunsj/picknik.:
Etter et herlig måltid tuslet vi ned til kaien og satte snuten hjemover, vel viten om at det ikke blir lenge til neste besøk:
Av og til kommer en innom perler som en ikke trodde eksisterte. Hvor en kjenner at all mas og tjas i hverdagen forsvinner, skuldrene senker seg og en bare er. Rott er en slik plass.
Ute i havgapet, rett utenfor Tananger som ligger i Sola Kommune, finner du denne øya. Et paradis for de som ønsker seg ro, late dager og føle seg i takt med naturen. Øya har også et rikt fugleliv.
Rott består av to øyer som er bundet sammen av en landtunge. På den ene er det bebyggelse og den andre er hjemsted for utallige måker. Den sistnevnte er fredet på sommerhalvåret på grunn av fuglelivet.
I dag kan øya reklamere med en fast boende, men det har ikke alltid vært slik. Rundt 1920 hadde de rundt 50 og det var omkring 9 gårdsbruk på øya. Da var det egen skole, butikk og de hadde også postnummer og hadde en egen valg krets.
Fraflyttingen startet etter 2.verdenskrig, og i 1964 var det bare en elev igjen på skolen. Da bodde det 15 stykk her. En liten oppblomstring på folketallet kom på 70-tallet, men fra da har innbyggertallet sunket fra år til år.
Bygningene som i dag står blir brukt til ferieboliger og øya kan også skimte med egen pub, arrangementlokale og flere utleie enheter.
For å komme seg til dette øyparadiset må du ankomme i egen båt. Fra Tananger tar det omlag en halvtime, men fra Stavanger går det nok omlag en time. Blåser det kraftig kan det være en tøff tur.
Et oversiktsbildet over innseilingen:
Når vi ankommer så støter en på dette kjekke båt skuret som forteller at en har ankommet øya, og med et kart som viser øya i sin helhet.
Innseilingen:
Fra kaien går det en grusvei. Det må nevnes at det finnes ingen biler på øya.
Huset du ser er det gamle skolehuset. Det brukes i dag til arrangementer, og ikke minst hovedsete for den årlige Rockefestivalen “Rott Rock” som finner sted hvert år i august. Ta gjerne en titt inn på web siden HER.
Skolehuset ble bygget i 1875 men har blitt rehabilitert de senere årene og satt tilbake i slik det var når det var nytt.
Litt pynt utenfor det gamle skolehuset.
Når en går rundt på øya finner en mange gamle hus og bygninger som i dag brukes til feriehus.
Det eldste huset som er her i dag er fra 1850 tallet.
Første gang Rott er nevnt i historien er helt tilbake til 1187 i Sverres saga, fra et lite slag som fant sted mellom Jon Kuvlungs folk og Kong Sverres Birkebeinere. Det sies på munne at det er dette som satte Tananger på kartet i sin tid.
Som nevnt innledningsvis er det kun en person som bor fast på øya. Denne personen deler hjem med over hundre sauer som en treffer på overalt.
Vi var så heldig å treffe på betjeningen for “pubben”, selskapslokalet og utleieleilighetene og fikk en fin omvisning her. Lokaler ligger helt i sjø skorpen, og har en fantastisk beliggenhet. De har en egen facebook side som du finner HER:
Selskapslokalet:
I slike omgivelser blomstrer også kreativiteten. Her var vi så heldig å få et innblikk i en snekker sin hverdag. Hans spesialitet er bord som er utformet som en robåt i alle former og fasonger:
Stemningsbilde fra kaia:
Øya ligger i det fjerne:
Turen ble avsluttet med en herlig solnedgang.
Tusen takk Rott for en herlig opplevelse. Ro, koselige folk og en spennende titt.
Ja det er det som sies på “folkemunne”. På Randaberg derimot sier de at våren kommer først til Raustein.
Om dette stemmer, det vet jeg ikke tross om jeg har vokst opp som nærmeste nabo til Raustein. Men sier de så, er det absolutt noe jeg kan tro på.
Grunnen til den tidlige våren er at solen kommer tidlig her, og all steinen varmer jorden. Det må og sies at fra tiden dette ble sitert fant også bøndene gjødselen til markene i taretangen. Dette i ei tid hvor gjødsel var mangelvare.
Men en flott plass det kan jeg love dere at det er. På turstien som vi går på har vi havet på den ene siden og marker som tilhører nærliggende gårder på den andre. Denne lille plassen kan friste med blant annet små badestrender, småbåthavn, koselige naust, dyrket mark og masse stein. Så her får du litt av hvert.
Jeg kan også garantere dere at de har noen gode epler, uten at jeg vil røpe hvordan jeg vet det. Jeg vet ikke om det var smaken eller spenningen jeg husker mest, men å få den kombinasjonen gjorde at de ble uforglemmelige.
Så på denne “vårplassen” var vi på tur i går. Vi gikk fra Viste Strandhotel og fulgte bare stien videre. Planen var i grunnen å gå enda lengre, men vi hadde med oss en valp som gikk litt i sikk sakk og som vi var litt usikker på hvordan ville reagere på møte med andre dyr.
Her som mange andre plasser er det mange informasjon skilt som beskriver plassene en står på. Når du er på tur anbefaler jeg virkelig å ta en titt på disse. Det er interessant og lærerikt.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de:
Bilder ut mot sjøen:
Et lite kjennetegn på Raustein. Fiskeren som sitter og speider. Bøndene i området var til inntil 1930 åra fiskebønder, så jeg regner med at denne koselige karen er et minne fra den tiden.
Her er en av gårdene. Dette er den minste gården i Randaberg på bare 360 mål. Navnet Raustein, som gården heter, kommer fra en eller flere røde steiner som låg på tunet.
I dag finner du Solbakken Andelsbruk på gården, hvor det finnes flere andelseiere. Et godt alternativ til kolonihage. Sjekk gjerne ut tilbudet HER.
Og til slutt et bilde av hopp og sprett og meg. Var han ikke søt vel? Her fikk jeg ham til å stå i ro i to sekunder….
Randaberg Kommune ligger Norges minste fastlandskommune og ligger som Jærens nordre spiss. Kommunen har Stavangr som nærmeste nabo, men grenser også til Sola kommune, Rennesøy kommune og Kvitsøy kommune. Ellers ligger kommunen mot Nordsjøen og Boknafjorden. I 1922 ble Randaberg utskilt fra Hetland som egen kommune.
I helgen var vi en overnattingstur til Flørli som ligger i Lysefjorden. Kikk gjerne innom innlegget om denne turen HER. For å komme ut dit inkluderer det et aldri så lite cruise på Lysefjorden. Dagen vi valgte kunne ikke vært bedre, heller ikke tidspunktet på dagen.
Formiddag med sol, og ganske rolig. Det blåste litt opp utover, men ikke verre enn at vi kunne sitte i shorts og kortermet.
Avgangen starter med Lauvik som ligger omlag 40 minutters kjøring fra Stavanger.
Flørli ligger ganske langt inne i Lysefjorden, så en får med seg en del severdigheter og sagn. Både ferjen til Kolumbus og turistferjen The Fjords går denne ruten. Forskjellen er at Kolumbus er adskillig billigere, de forteller om plassene over høytaler men går ikke innom for å kikke nærmere.
Vi tok turistferjen bort siden Kolumbus ikke går på lørdager, og ferjen til Kolombus hjemover.
Ved kaien i Lauvik. Se denne idyllen:
Når vi kom på ferja klarte vi å få plass på første rad. Veldig god utsikt:
Fantehola er en kjent plass i Lysefjorden. Historien forteller at et fantefølge på flukt fra lensmannen seilte inn her. De hadde ikke betalt skatt. Lensmannen fulgte etter, og fantene sprang i land og klatret opp i fjellsiden. Da lensmannen prøvde å nå dem igjen kastet de stein på lensmannen som fant det best å flykte. Fantene slapp unna.
Dette ikonet trenger kanskje ikke noe forklaring, men det er Prekestolen. Det første bilde har jeg zoomet inn, og bilde nr. to er slik det i virkeligheten ser ut. Den ser ikke så stor ut.
Prekestolen er på en høyde herfra på omlag 600 meter. Fjellplatået er 25×25 meter.
Prekestolen har og en historie som sier at når syv søstrer gifter seg med syv brødre fra samme distrikt, faller Prekestolen ned. Så da håper vi at dette aldri skjer.
Toppen som du ser på bildet heter Hengjaren. Dette er også en kjent og populær topp å gå til i Lysefjorden.
Fossen du ser på bildet kalles Wisky fossen – eller Hengjanefossen som den opprinnelig heter.Grunnen for navnet er at det fortelles om en bonde som laget hjemmebrygg, ulovlig selvfølgelig. Når han fikk besøk av lensmannen helte han hele brygget I fossen. Derfor fikk den navnet. Turistbåter kommer innom, og går tett til fossen. De som ønsker kan ta frem glassa å få seg en liten skvett av brygget.
Mellom attraksjonene og fortellingene fra forskjellige plasser er det bare å nyte. Jeg la merke til en spesiell fortelling fra Bratteli som ligger rett etter fossen. Her er det en går som ligger langt oppi lia som i dag er fraflyttet. Da den var bebodd pleide de å binde ungene med tau for at de ikke skulle falle ned. Litt spesielt.
Og så var det målet vårt. Flørli med sine 4444 trapper – rett opp.
Selv om du gjerne ikke vil bestige toppene kan du få med deg en spennende tur på fjorden.
I helgen var vi på en herlig tur til Flørli som ligger i Lysefjorden i Rogaland. Vi reiste inn på lørdag morgen og hjem søndag ettermiddag.
Har du noen dager til overs, er dette absolutt en plass jeg kan anbefale. Her får du senket skuldrene, du blir godt tatt imot av betjeningen og ikke minst kan du nyte fantastisk natur i form av både fjord og fjell.
Flørli er mest kjent for den lange tretrappen på 4444 trappetrinn, som er og kommer til å være den største attraksjonen til plassen. Men foruten trappene er det flere løyper du kan gå, både kortere eller lengre.
Er du ikke personen som liker å gå, er det også muligheter til å leie utstyr til vannaktiviteter i den flotte Lysefjorden som er nærmeste nabo.
Hele dagen er det åpen kafeteria som serverer herlige retter. På kveldingen kan du ta deg en tur på pubben som ligger kun et steinkast unna i det gamle skolehuset.
Så tross om du lar klokke være klokke, er det masse å finne på. Jeg tror ikke du kommer til å kjede deg.
I sommerhalvåret når Flørli har åpent er det lurt å bestille plass hvis du vil overnatte. De kan gjeste omtrent 50 personer foruten en liten campingplass del.
I tillegg til de som velger å overnatte er Flørli gjestet av omtrent 200-300 dags turister pr. dag gjennom sommersesongen.
Når vi ankom Flørli på lørdag formiddag valgte vi å gå i trappene for deretter ta “Rallarveien” nedover igjen. Turen tok omlag halvannen time trappe gåing for deretter omlag 3 timer ned som også inkluderte en lang lunsj stopp.
Ettermiddagen og kvelden ble tilbragt med andre koselige gjester på plassen, og avsluttet på puben. Vi hadde i grunnen planlagt å gjeste kafeen for middag, men tiden gikk litt i fra oss. Dermed ble det alternativ middag denne dagen.
Søndag sto vi opp tidlig. Når vi hadde sjekket ut var det på tur igjen. Da tok vi turen Flørlineset opp som ligger forbi det gamle skolehuset og utover. På høyden fikk vi en fantastisk utsikt over Lysefjorden og Flørli. Dagen ble avsluttet med en herlig og velfortjent fiskesuppe fra kafeteria.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.
Dette bildet er tatt på toppen når vi så vidt hadde begynt på nedstigningen. Lysefjorden i all sin prakt.
Flørli sett fra fjorden. Den hvite store bygningen er kraftstasjonen som nå er laget om til kafeteria. Helt til høyre i bildet ser du et rødt hus. Dette er det gamle skolehuset som nå er pub. Husa er til dels privat eid og noen blir brukt til utleie. Vi bodde i det lange gule huset litt til høyre i bildet – på postrommet som de kalte det.
Flørli og 4444 trappetrinn hører jo alltid med. Noen bilder fra trappe turen:
Dette bildet er tatt ganske i starten.
Men det blir raskt mer stigning:
Måtte jo innom og skrive i boken:
Og selvfølgelig nyte utsikten underveis:
Trappene er merket for hver 500. Det er litt greit og gir en liten motivasjon når en kjenner det i beina. Her har vi kommet opp. Alltid litt kjekt.
Så skritta helt til topp går lett, så når jeg tenker meg om så er det litt flere enn 4444:
Når en kommer opp er det fullt mulig å ta seg en dukkert. Det var litt vind akkurat når vi var der, dermed gikk vi videre uten dukkerten:
Etter den første nedstigningen fant vi oss en flott plass og slappet av med noe godt. Vel fortjent.
Flotte farger. Turen nedover er ganske bratt så her kjenner en det i beina. Spesielt knærne.
Noen koselige sauer vi traff på. De ville ikke hilse på oss så de gikk en stor omvei:
Nesten nede:
Når ettermiddagen og kvelden senket seg var vi en tur innom pubben. Herlig stemning. Det var til og med et brudepar som hadde bryllupsfesten her. Bruden i brudekjole og brudgommen i smoking, men med tur sko. Fikk lov å ta bilder – så da gjorde vi det:
Kveldstemning:
Noen stemningsbilder søndag morgen:
Turen til Flørlineset tok oss først forbi den lille “hytta” som inneholder en seng med en fantastisk utsikt. I tillegg får du din egen strand hvis du leier denne:
Deretter begynte vi på turen:
Noen av stigningene var det laget trapper – så vi kom ikke unna de på denne turen heller.
På toppen fikk vi belønningen. En fantastisk utsikt over Flørli.
På vei nedover:
Dermed takker vi for oss. Vi har hatt noen herlige dager og kommer gjerne igjen. Vi avsluttet med en fantastisk fiskesuppe – med masse god fisk. Helt hjemmelaget.
Kort om Flørli:
Flørli (eller Fløyrli) er en bygd langs sørsiden av Lysefjorden med 13 bolighus. De som tidligere bodde på stedet var kraftverksarbeidere i Flørli kraftverk.Kraftstasjonen ble bygget privat i 1917-1921. Bak kraftstasjonen ser en ledningen som forsynte kraftstasjonen med vann, og på siden av ligger trappene. I dag er Flørli et turiststed som en følge av nytt kraftverk i 1999. Bygda er sagt å ha verdens lengste tretrapp med 4444 trinn. Trappa følger røyrgata til Troppekosnuten, 740 m.o.h..
For å komme inn hit må en ta båt, hvis en ikke kommer gående. Båten går fra Lauvik som ligger ca. 40 minutters kjøretur fra Stavanger. Her går det ferjer til Flørli som tar omlag 50 minutter. Jeg anbefaler å bestille billetter på forhånd da det kan være fulle båter. Det anbefales ikke å ta med bilen inn til Flørli siden du ikke kommer videre. Men er du på en rundtur kan du parkere på oppmerkede plasser.
Ønsker du mer informasjon om Flørli kan du gå inn på sidene deres HER. Og igjen – jeg anbefaler virkelig plassen.
Ønsker du en litt tøffere tur enn Prekestolen er Kjerag å anbefale. Denne turen er ikke like kjent som Prekestolen, men ligger også i Lysefjorden. Den er kjent for bolten eller steinen som er kilt mellom fjella, som du sikkert har sett bilder fra.
Kjerag er et fjellplatå på sydsiden av Lysefjorden, Ryfylke i Rogaland, og ligger 1110 moh. Dette er den høyeste toppen i Lysefjorden.
Turen er ca. 4,8 km. i varierende terreng en vei. For å komme hit kjører en fra Stavanger – forbi Sirdal og videre mot Øygardstøl. Det er ikke så veldig godt skiltet, så følg med. Kjøreturen beregnes til ca. 3 timer.
Her går du på mye stein eller berg, så gode sko er viktig. Der er en del bratte stigninger. På disse er det satt opp kjetting rekkverk som gjør det enklere både opp og ned.
Det har og blitt mer turister her etter hvert, men ikke i den grad som Prekestolen.
Før du legger ut på turen, sjekk været og hør event. på anbefalinger. Absolutt en tur å anbefale, i varierende terreng.
bildet er hentet fra Google.
Helt i begynnelsen av løypen finner du dette skiltet. Da vet du at du er på vei.
Litt variert terreng.
Litt poseringer på vei opp……
Når du kommer til dette skiltet er det ikke så langt igjen….
I går var jeg en liten tur til Hinna Park som i de senere år har blitt en av bydelene til Stavanger. Her finner du Viking Stadion, et butikksenter, flere kontorbygninger og bolighus og blokker.
Området har ikke alltid vært slik. Før 1998 fantes ikke denne bydelen, da ble området kalt Jåttåvågen og besto av industriområde.
Dette er også et området som har skrevet seg inn i Stavanger historien siden mang en oljeplattform er blitt laget her.
Produksjonen av Condeep plattformer startet i Jåttåvågen i 1973, og er for mange selve symbolet på oljeeventyret i Nordsjøen. I dag står Det skjeve tårn igjen som en påminnelse over innovasjonen og engasjementet fra denne æren.
I dette område i dag er det nydelig å ta seg en tur. En får historie pluss at det er nydelig å gå langs sjøen enten mot Hinna eller mot Gausel. I det skjeve tårnet kan en faktisk også gå opp i – jeg kan tenke meg at det er litt av en utsikt.
Langs hele sjøen ser en toppene til Sandnes på andre siden. Dalsnuten, Bynuten med flere.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.
Draugen er den første plattformen som ble satt i drift i Nordsjøen, og har selvfølgelig fått en æresplass i parken som ligger rett etter Viking Stadion. Åpningen i 1993 ble en milepæl for norsk oljehistorie. A/S Norske Shell påviste feltet og er operatør. Nedre del av betongfundamentet ble bygget i tørrdekk i Hinnavågen. Dekket ble bygget av Kværner på Rosenberg Verft i Stavanger. Denne modellen er bygget av elever ved Jåttå videregående skole som ligger et steinkast herfra.
Det skjeve tårn er Stavangers første (og største) signalbygg. Forsøket ble gjennomført for å bevise at det er mulig å glidestøpe store skråstilte konstruksjoner med variabel diameter – noe som ble ansett å være den beste løsningen for Troll A-plattformen. Gliden ble gjennomført i februar 1984, og tårnet fikk en høyde på 50 meter. Diameteren varierer fra 16 til 23 meter og hellingsvinkelen er på det meste 16 grader (tre ganger mer enn tårnet i Pisa!).
Det var fare for at tårnet skulle rives etter at testen var utført, men i Norwegian Contractors så man muligheter. Flere ideer ble lansert og to forslag skilte seg ut; sementsilo og konferanserom med utsiktsplattform. Sementsiloen er ikke lenger i bruk, men konferansedelen er fremdeles i bruk til ulike former for selskapelighet.
Flørli (eller Fløyrli) er en bygd langs sørsiden av Lysefjorden med 13 bolighus. De som tidligere bodde på stedet var kraftverksarbeidere i Flørli kraftverk. I dag er Flørli et turiststed som en følge av nytt kraftverk i 1999. Bygda er sagt å ha verdens lengste tretrapp med 4444 trinn. Trappa følger røyrgata til Troppekosnuten, 740 m.o.h..
Midt i løypen:
Det er flere måter å komme seg til Flørli på. På denne turen valgte vi rib båter som gikk fra Stavanger sentrum. Vi møtte opp kl. 16 en fredag ettermiddag i juni. Turen tok ca. 2 timer, men da var vi innom “Fantahålå”, stoppet litt ved Prekestolen, og selvfølgelig var vi på jakt etter bølger hele veien. Vi var jo tross på en rib båt.
Vi var fremme på Flørli rett rundt kl. 18.00. Forberedte oss til turen med drikke, og en lett jakke. Det kunne være kaldt på toppen. Melkesyren kom ganske raskt, og det var veldig fristende gi opp i begynnelsen. Men vi stålsatte oss. Ved 800 trappetrinn er det faktisk mulig å ta en litt lettere tur gjennom skog, med ikke så tøft terreng. Men ikke vi. Vi fortsatte. Enkelte områder var såpass bratt at vi nærmest klatret i trappene. Må sies at vi var heldig med været. Overskyet og greit varmt.
Hele veien opp står det nr. på trappene for hver hundre. Det var en liten motivator på turen. Vi hadde noen korte pauser på veien opp, og brukte ca. en time. Tross om det var tidlig juni var det snø på toppen. Ved varmere vær er det fullt mulig å bade i kulpen her oppe. Har hørt at det skal være fantastisk.
Det er forskjellige muligheter på veien ned. To stier, eller rett og slett trappene. Vi valgte det siste. Dette tok oss ca en halvtime. Følelsen når en kom ned var at beina dirret, rett og slett gele.
Litt mat i magen, så kunne vi kose oss en stund på den lokale baren. Her var det fantastisk stemning. Badestamp, band og yrende liv. Følte at vi var litt tilbake i tid. Med en lokal øl, litt snacks var det fantastisk å bare nyte øyeblikket……
Så var det turen hjemover. Siden vi ikke skulle innom noen plasser tok dette ca. en time til Stavanger by.
Til slutt håper jeg du likte bildene og beskrivelsen. Anbefaler på det varmeste å ta turen til Stavanger. Dette er en av opplevelsene som du må få med deg sammen med Prekestolen, Kjerag, Ryfylkeheiene, jærstrendene og mye mer.
Jeg kommer til å legge ut turer til disse plassene også, så her kan du bare planlegge en tur . Vi i Stavanger ønsker deg hjertelig velkommen.
Ønsker du å lese flere innlegg om Flørli kan du gå inn HER hvor vi var blant annet med båt på Lysefjorden, Flørli og Flor og Fjære.
Tenk, nå er påsken over. I forkant føltes det som om vi hadde en haug av dager fri, og med kun kanskje planer, og uten poden i hus, tenkte jeg kanskje at det kunne fort bli noen lange dager.
Men neida. Dagene har bare forsvunnet liksom, og jeg har fått meg noen flotte turer. Lifjell er besteget og det samme er Selvikstakken. Strandturer til Bore, Orre, Ogna og Brusand har jeg også fått med meg.
I går skulle jeg i grunnen kun ha en hjemmedag i hagen, men på grunn av et gartneribesøk som ligger på vei til Ølberg, kom tanken om softis. Tenkt så gjort. Årets første vel og merke, og den smakte himmelsk, selv om jeg måtte jobbe for den siden det var lange køer.
På vei tilbake tok nysgjerrigheten min overhånd og jeg havnet på en liten oppdagelses tur i Ølberg skogen. Her har jeg aldri vært før så det var ganske så spennende.
Skogen ligger rett etter Sola stranden på vei mot Ølberg camping.
Denne skogen ble i sin tid plantet for å hindre sand flukt. Den har i mange år vært eid av det militæret som solgte eiendommen til Sola Kommune i 2007.
Det startet med at leiren ble bygget som en ammunisasjonsleir for Sola Flyplass i 1940. Senere utbygd av Forsvaret.
Det står flere bygninger og bunkere igjen i skogen. Det er åpent, så hvis en ønsker kan en gå inn å ta en titt.
Jeg legger ved noen bilder og ønsker dere en fantastisk dag. Det er jo tirsdag.
Når en kjører mot Ølberg ser en disse benkene i starten på skogen. Foran her er det en parkeringsplass. Skogen er på begge sider av veien. Anbefaler å ta en titt på begge sidene.
Noen såkalte garasjer som ble brukt av tyskerne. Det var to gater av disse.
Toaletter som sto så fint litt her og litt der.
Jeg gikk inn i denne bunkeren. Dette er fra krigens dager, og ligger ganske gjemt som du ser.
Det er jo på sin plass med litt kunst – også i bunkere.
