Flørli (eller Fløyrli) er en bygd langs sørsiden av Lysefjorden med 13 bolighus. De som tidligere bodde på stedet var kraftverksarbeidere i Flørli kraftverk. I dag er Flørli et turiststed som en følge av nytt kraftverk i 1999. Bygda er sagt å ha verdens lengste tretrapp med 4444 trinn. Trappa følger røyrgata til Troppekosnuten, 740 m.o.h..
Midt i løypen:
Det er flere måter å komme seg til Flørli på. På denne turen valgte vi rib båter som gikk fra Stavanger sentrum. Vi møtte opp kl. 16 en fredag ettermiddag i juni. Turen tok ca. 2 timer, men da var vi innom “Fantahålå”, stoppet litt ved Prekestolen, og selvfølgelig var vi på jakt etter bølger hele veien. Vi var jo tross på en rib båt.
Vi var fremme på Flørli rett rundt kl. 18.00. Forberedte oss til turen med drikke, og en lett jakke. Det kunne være kaldt på toppen. Melkesyren kom ganske raskt, og det var veldig fristende gi opp i begynnelsen. Men vi stålsatte oss. Ved 800 trappetrinn er det faktisk mulig å ta en litt lettere tur gjennom skog, med ikke så tøft terreng. Men ikke vi. Vi fortsatte. Enkelte områder var såpass bratt at vi nærmest klatret i trappene. Må sies at vi var heldig med været. Overskyet og greit varmt.
Hele veien opp står det nr. på trappene for hver hundre. Det var en liten motivator på turen. Vi hadde noen korte pauser på veien opp, og brukte ca. en time. Tross om det var tidlig juni var det snø på toppen. Ved varmere vær er det fullt mulig å bade i kulpen her oppe. Har hørt at det skal være fantastisk.
Det er forskjellige muligheter på veien ned. To stier, eller rett og slett trappene. Vi valgte det siste. Dette tok oss ca en halvtime. Følelsen når en kom ned var at beina dirret, rett og slett gele.
Litt mat i magen, så kunne vi kose oss en stund på den lokale baren. Her var det fantastisk stemning. Badestamp, band og yrende liv. Følte at vi var litt tilbake i tid. Med en lokal øl, litt snacks var det fantastisk å bare nyte øyeblikket……
Så var det turen hjemover. Siden vi ikke skulle innom noen plasser tok dette ca. en time til Stavanger by.
Til slutt håper jeg du likte bildene og beskrivelsen. Anbefaler på det varmeste å ta turen til Stavanger. Dette er en av opplevelsene som du må få med deg sammen med Prekestolen, Kjerag, Ryfylkeheiene, jærstrendene og mye mer.
Jeg kommer til å legge ut turer til disse plassene også, så her kan du bare planlegge en tur . Vi i Stavanger ønsker deg hjertelig velkommen.
Ønsker du å lese flere innlegg om Flørli kan du gå inn HER hvor vi var blant annet med båt på Lysefjorden, Flørli og Flor og Fjære.
I går var jeg en liten tur til Sola Stranden. Jeg var klar over at det blåste litt, men på Sola Stranden tok vinden skikkelig.
Sjøen bruste, og sanden føyk bortover. Det var litt av et syn.
Jeg prøvde å gå opp på veien etter en liten stund på stranden da en får en nydelig utsikt. Men her var det nærmest umulig å gå. Det blåste, og veien og fortauet var dekket med sand. To brøytebiler holdt på å skufle vekk sanden så de kjørte frem og tilbake.
Tross om det var sand over alt, var det en nydelig solnedgang.
Jeg legger ved noen bilder og ønsker dere en fantastisk søndag. Husk det er vår!
Veien og fortauet var full av sand. Her ser du at de er i full gang med å fjerne sanden. Det var vanskelig å gå så jeg kan tenke meg at det var det samme å kjøre gjennom sanden også.
Tross vind, var det nydelig på stranden. Mange plasser var sanden helt slett etter vinden. Det så helt urørt ut.
Når jeg skulle hjem hadde sole kommet enda lenger ned. Fantastisk syn.
Solastranden er en 2300 meter lang sandstrand som ligger i Sola Kommune i Rogaland. Den er en av Jærstrendene. Det er en langgrunn strand, og er dermed populær blant brettseilere. Femina.no har kåret stranden til Norges vakreste og Sunday Times har kåret den til verdens 6.beste.
Her om dagen var jeg på en tur til Stavanger. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg følte at jeg bare måtte oppom Gamle Stavanger. Jeg tror nok at det var på grunn av våren, og denne tiden er helt fantastisk her.
Vår stemning, ja det fikk jeg, selv om jeg hadde glemt ut at vi ikke har kommet til mai. Jeg regner med at ikke alle har gjort alt klart enda. Jeg fikk også gå på den røde løperen til “kafè go nok”. Det kan du lese om her.
Jeg tok også noen bilder som jeg ønsker å dele med dere. Håper dere liker de.
Ønsker dere en fantastisk mandag …..
(vil du lese historien om Gamle Stavanger finner du den helt nederst i innlegget)
Så vil jeg viser dere denne flotte som du finner på en av husveggene. Det er fra hermetikken….. Kult eller?
Historien om Gamle Stavanger:
Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.
Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.
På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.
Skal du til Stavanger snart, eller reise fra Stavanger via Sola Flyplass anbefaler jeg at du ser etter drivhuset som står i ankomsthallen.
I går åpnet nemlig Flyplass-drivhuset som skal være tomatproduksjon av piccolotomater.
Tomatene skal benyttes i restaurantene, og jeg er sikker på at det er mulighet med en smakebit også, hvis du ønsker en tomat eller to.
Grunnen for denne produksjonen er at Avinor ønsker å vise de som gjester flyplassen hvordan de tenker i henhold til miljø, bærekraft og om fremtiden på flyplassen. I strategiplanen er det besluttet at lufthaven skal bli mer bærekraftig, og dermed har det blitt satt av arealer som kan brukes til testområder og laboratorium til ulike formål innen landbruk og energiproduksjon.
Jeg vil også nevne at fra før lager flyplassen egen honning, og de har også plantet epletrær og hyllebærtre. Så dette kan bli spennende.
Hei dere. Siden det snart er ferietid kommer jeg med mitt ferietips.
For to år siden var jeg på en etterlengtet ferie på Santorini, helt alene. Jeg laget da et innlegg som beskriver øya ganske godt.
Her er noen tips og anbefalinger hvis du skal til den greske idyllen. Hvis du vil lese mer om turen min finner du flere innlegg under Ferie i Utlandet i arkivet mitt.
Jeg var der litt over en uke, og opplevde masse. Når en reiser slik alene har en to valg. Være med på en del utflukter og utforske øya, eller ha noen rolige dager og bare slappe av. Jeg valgte det første.
Jeg bestilte fly og hoteller hver for seg. Hotellene jeg valgte ble litt tilfeldig, og jeg valgte å bytte plass. 4 dager først i Perissa etter anbefalinger fra ei venninne, deretter 4 dager på et hotell i Firostefani som ligger 5-10 min. gåtur fra Fira hovedbyen. Jeg var veldig heldig med begge hotellene, og fikk oppleve gresk gjestfrihet på det første hotellet, samt litt luksus på det andre hotellet. Hver hadde sin sjarm.
Reiser en alene er det noen utfordringer fant jeg ut. Det å få tatt bilde av seg selv i idyllen må enten gjøres på selfies, med selfiestang eller rett og slett spør tilfeldige om de kan ta et bilde av deg. De fleste er jo villige til det. Her fikk jeg ei herlig fransk dame til å ta et bilde av meg. Hun kunne ikke engelsk, men med peking fikk vi det til.
Er du litt usikker på hvor du skal bo på Santorini, kan du lese under her hvor jeg har en liten oppsummering av plassene. Søker en på hotell får en opp tusener av forslag, og det er ikke så lett å vite hva en skal velge. Bildene kan være fine, men som regel får en ikke helt riktig forståelse på hvordan de er plassert. Det er også litt viktig å tenke på hva type ferie en reiser på. Skal det være rolig, litt mer liv, sentralt, nære strand, være basseng på hotellet og selvfølgelig standard. Du finner alt det nevnte i jungelen, men dog litt vanskelig.
Perissa:
Jeg velger å kalle “byen” en søvnig badeby. Flott lavastrand, hvor det er veldig fint for barnefamilier. En kan få hoteller rett over “veien” for stranden i alle standarder. Stranden er over 10 km. lang, og er utstyrt med det meste. På kveldene stenger de av gaten for trafikk slik at det blir behagelig støynivå og rolig atmosfære. En har i grunnen det en trenger av restauranter, barer og butikker, men ønsker en tur til hovedbyen Fira går bussene direkte inn hvert 15 min. Turen tar om lag 15-20 min. Prisnivået er lavere her enn de fleste steder på øya.
Plasseringen av hotellet jeg bodde på i Perissa. Det heter Ostria Studio Apartments. Kan anbefales, men det har ikke basseng.
Kamari:
Litt lik Perissa, men mer liv og støy. Stranden er litt større rulle stein, som kan gjøre det litt vanskeligere for både barn og voksne å gå ut i vannet. “Byen” har også en direkte bussrute til hovedbyen Fira hvert 10-15 min, og det tar ca. 15-20 min. Prisnivået er hakket over Perissa.
Kamari
Fira (hovedbyen på øya):
Ønsker du å bo nær der det skjer, liv og røre er dette plassen. Trange smug og utallige butikker, restauranter, barer – egentlig det du trenger. Du finner hoteller i alle prisklasser. Byen ligger ikke nær strand som de to over, men en har direkte bussruter til en rekke muligheter. Prisnivået er høyere enn de to over.
Firostefani (landsby 5-10 min gåtur langs klippene fra hovedbyen Fira)
Fantastisk utsikt over øya da en bor på klippene. En ser Oia i nord, øyene som tilhører Santorini samt helt til den andre siden av øya til Mesa Pigadia. En får også med seg solnedgangen, så det er en del turister som går i gatene her, tross om det er en rolig plass. Prisnivået er høyere en Fira.
bildet er tatt en litt skoddet dag når jeg satt og spiste frokost. Fantastisk utsikt. Jeg kom over et supertilbud på hotels.com og betalte rundt 1000 kr. natten mot 7-8000 som er normalt. Hotellet heter Vallas Villas & Apartment
Imerovigli
Går en forbi Firostefani kommer en til denne landsbyen. Her er det luksus, og hotellene klynger seg til klippekanten og ligger ca. 20 min. spasertur fra hovedbyen Fira.
Oia
Byen som ligger på nordspissen av øya. Denne byen er berømt for sine praktfulle solnedganger. En flott og idyllisk by, med trange gater og smau. Byen ligger ikke direkte ved strender, men det er ikke lange avstander her på øya. Prisnivået er høyt.
Det finnes selvfølgelig flere plasser å bo, da hotellene ligger over alt. I små landsbyer, små havnebyer, på en av de mange klippene med fantastiske utsikter eller veldig “landlig” med kun noen få hoteller i klynger. Valget er stort, men jeg håper at oversikten over er en grei pekepinn på de mest vanlige plassene.
Bor du på Kamari, Perissa eller i Oia anbefaler jeg virkelig at du tar en liten runde med disse toga. jeg kaller de “Thomas toga”, men de heter Santorini Train Tour. Disse støter du garantert på, og en betaler en sum, og kan hoppe av og på hele dagen. Hvor som helst. Jeg tok dette toget i Perissa, og det tok meg til Havnebyen Vilchada som var endestasjonen. Fra her har du mulighet til å nå flotte strender til fots.
I Kamari har de tre ruter. Disse går til Monolithos, Episkopi Gonias og Ancient Thira.
I Oia tar toget deg til strendene Paradisos, Baksedes og Kolumpos.
Når en reiser en uke er det begrenset hva en kan få med seg. Noen synes det bare er greit å slappe av med basseng og strand, for deretter få seg en god middag på kveldingen.
Ønsker du å se litt av øya, har jeg noen anbefalinger. Jeg valgte en dag å ta en båttur til øyene som tilhører Santorini, bading i “Hot Springs” for deretter ankre opp ved Amoudi Bay som ligger ved fotenden av Oia, gå opp trappene (her har du mulighet til å ta esler opp) og avslutte dagen med solnedgangen i byen. Dette var et opplegg som Kamari Tours arrangerte og de hadde flotte båter som kunne ta opp til 300 personer, gode guider som kunne flere språk og busser som kom og hentet og bragte deg til plassen du bodde etterpå. Turen kostet 35 euro pr. stk.
Denne turen kan også gjøres på mindre båter eller at du leier en båt.
Red og White Beach er også verdt å få med seg. Det er disse to strendene de reklamerer for, men det finnes en de kaller Black Beach også.Den første har du mulighet til å gå til, mens White og Black når du kun med båt. Denne båten kan også ta deg til Red Beach. Den siste stranden som de kaller Black Beach og som er endestoppet var veldig fin, og her tilbragte jeg noen timer. Vannet var krystallklart, og det var litt bølger. Stranden var alla rulle stein og veldig behagelig.
Det arrangeres en del båtturer i alle prisklasser ut til disse strendene. Da ankrer de opp utfor stranden og kanskje en tur innom Hot Springs på vei bort eller tilbake. Båtturene får du i alle prisklasser, det er opp til deg hva du ønsker å betale.
Jeg valgte å ta buss fra Fira, hovedbyen. Bussen stoppet helt ved kaien, så det var ikke lange biten igjen. Ved Akrotiri ligger det også et velkjent forhistorisk museum som er verdt et besøk. Jeg valgte ikke å ta turen innom, men de sa at å gå gjennom her tok cirka en time, og var veldig interessant.
Vinsmaking på Santo Wines:
Hotelleieren på Ostria i Perissa tok meg med en dag for å vise meg Santo Wines. Vi hadde ikke vinsmaking, da vi hadde litt liten tid. Vi tok en sen lunsj, og jeg fikk smake på hvitvinen som kelneren anbefalte.
Denne attraksjonen ligger helt på toppen, der en kjører ned til havnen for å ta båtene ut til Hellas videre øyverdenen. Altså Athinios Port. En fantastisk utsikt, og her arrangeres mange brylluper.
Litt generell informasjon:
En har utallige muligheter når en skal ta seg rundt på øya. En kan ta båtturer, leie bil, leie andre motorkjøretøyer, leie sjåfør, kjøre taxi eller ta buss. Jeg synes det er litt sjarm med å ta bussen, tross om det til tider kan være trangt om plassen. Det koster lite, og går veldig raskt.
Jeg var der fra 22.juni til 29.juni. Det var mange turister, men ikke så fullt som det pleier å være i juli og august. På denne tiden er det litt billigere. Prisene skrus opp fra slutten av juni og ut august.
Jeg traff ikke på så mange fra Skandinavia. Det er overtall av kinesere og disse kommer gjerne i store grupper. Ellers var det mange engelskmenn, fra USA og Australia.
Det virket som flere av de som jobbet her nede egentlig kom fra Aten. På grunn av mangel på jobb, jobbet de her i sesongen og reiste hjem de få månedene november – mars. Derfor var det ikke alltid de kunne så mye om øya.
Grekerne er et varmt folkeslag med temperament. Kommer du over en diskusjon de imellom, kan det gå høylytt for seg. De viker ikke og holder på sitt. Skulle ønske innimellom at jeg kunne språket. De er normalt blide og imøtekommende, men kan virke litt avvisende innimellom. Jeg fant ut at dette var når de ikke helt forsto, siden det ikke er alle som er så flinke i engelsk.
Rundt i hovedbyen Fira og på vei ned fra Firostefani traff en på en del tiggere som satt på veien. Noen med barn, andre alene. Jeg fikk fortalt at dette ikke var grekere men personer fra andre land som Romania osv. Litt av det samme som vi har i våre storbyer her i Norge.
På utsiktsplasser kan en se begge ender av øya. Det ser ut som avstandene er små, noe som de er i luftlinje. Skal en kjøre eller gå tar det lenger tid da en kjører en del opp og ned. På grunn av dette kan en bli litt forvirret over avstander og hvor ting er plassert. Veldig lurt å få med seg karta som de leverer ut overalt.
Når du er ute og spiser, anbefaler jeg deg virkelig til å spise som en greker. Mange småretter. Det er fantastisk, og alle de ulike smakene passer som regel godt sammen. I hovedgatene ligger det tavernaer på rekke og rad. Har du mulighet til å gå litt utenom, spise på små tavernaer i de små landsbyene, da får du kanskje husets spesialiteter, og det lille ekstra. Råvarene her kan også være dyrket i landsbyen.
Jeg glemte jo nesten å nevne de nydelige solnedgangene og oppgangene. Spør en greker, og du får eksakt tid, nærmest på sekundet hva tid hendelsen skjer. Anbefaler å være klar med kamera, eller bare nyt magien.
Jeg håper dere likte min lille oversikt, tross om det er sikkert mye informasjon jeg har utelatt. Jeg har ikke lagt ved noe historie, men dere er velkommen til å spør hvis det er noe dere lurer på.
Skal dere til Hellas og en av øyene anbefaler jeg varmt Santorini.
Innovasjon Norge er på jakt etter ideer til konsepter som kan løfte frem Norge som kulturdestinasjon. I den sammenheng har de åpnet en nasjonal konkurranse som de kaller “Powered by Culture”. Den økonomiske rammen er 3 millioner, og søknadsfristen er 1.juni i år.
Grunnlaget for utlysningen er at Norge har nå etablert seg som en attraktiv naturdestinasjon, men har et stort potensiale når det gjelder vårt brede kulturtilbud.
Kulturelle opplevelser kan bidra til at flere vil besøke Norge, til lengre opphold. Det kan også føre til at flere ønsker å komme tilbake.
Kriteriene Innovasjon Norge har satt er at det er nyskapende, må kunne kommunisere til et stort publikum og at det er en gjennomførbar prosjektplan.
De som kan søke er bedrifter fra kulturell og kreativ næring. Det er en fordel om prosjektene gjøres i samarbeid med reiselivsnæringen, kunst- og kulutrinstusjoner.
Så er du i målgruppen, SØK. Kanskje er de på jakt etter nettopp deg og din ide eller bedrift.
Du kan lese mer om det HER på Innovasjon Norge sine sider.
I dag vil jeg komme med et lite tips til deg som skal bestille hotell.
Har du noen gang vært usikker på hva tid som er best å bestille, eller om prisen du ser i dag er den beste prisen? Eller rett og slett kommet i snakk med noen som har betalt adskillig mindre for oppholdet enn deg?
Nå har det kommet et selskap som gjør jobben for deg. Er ikke det kult?
Getservise.com heter den. Du logger deg inn på nettsiden og legger den samme eposten som du bruker når du gjennomfører hotellreservasjoenen. Så vil nettstedet fange opp eventuelle hotellbestillinger du har gjort.
Den lagrer prisen du har fått, og følger med på prisutviklingen til du sjekker inn. Går prisen ned vil du få et varsel.
I grunnen er dette nesten for godt til å være sant, så hva lever de av?
Hvis det blir en reduksjon i prisen tar de 30% av beløpet. (reduksjonen). Går ikke prisen ned betaler du ingenting.
Så til dere som skal bestille hotell, er det vel verdt å registrere seg. Lykke til.
