Er du i området rundt Preikestolen kjører du garantert forbi Jørpeland, eller “Village of Preikestolen” som det står på et skilt når du ankommer byen. Da anbefaler jeg på det varmeste at du tar turen innom Villa Rosehagen som er en koselig og majestetisk cafe som ligger på en høyde med utsikt over Jørpelandsfjorden.
Koselig betjening, historie og god atmosfære er det som møter deg når du entrer cafeen. På sommeren har du også anledning til å nyte måltidet utendørs i rose hagen. Jeg har gått forbi noen ganger på sommerstid og det er som regel masse folk.
Villa Rosehagen er bygd i Jugende stil i 1912 som driftsbestyrer bolig for Stavanger Steel. Det har gjennom tidene fått navnet Grahamshuset oppkalt etter Georg Marlow Graham som kom til Jørpeland i 1924. Han og andre bestyrer levde flott med tjenesteskap og et flott og innelukket hageanlegg med egen ørret dam. I dag finnes det 90 forskjellige rosearter i hagen samt stål skulpturer som er en del av kunstprosjektet, Melting Pot.
Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.
Jørpeland er en by og ligger i Ryfylke i Strand Kommune. Byen er et viktig handels- og servicesentrum for det sørlige Ryfylke. Det bor litt over 7500 innbyggere her og Jørpeland har hatt bystatus siden 1998. Byen ligger rett øst for Stavanger, og en må kjøre gjennom Ryfast for å komme her på RV 13. Byen blir også kalt “The village of Prekestolen” . Så har du vært på Preikestolen har du trolig kjørt gjennom byen.
Jeg har tenkt litt på kunstig intelligens i det siste. Ikke på den der dommedagsmåten, med roboter som tar over verden og vi må gjemme oss i kjelleren med hermetikk og stearinlys. Men på den hverdagslige måten, den som plutselig er over alt.
Ja i telefonen, i bilen, i mailen, i kundeservice chatten som lager som den er et menneske som heter “Marius”. Ja den type er det jeg har tenkt litt på.
Det slo meg også hvor mye makt det ligger i ord. Hvis jeg sier til en maskin: “Dette er en ku”, og peker på et bilde av en stol. Blir stolen en ku da? Nei. Den er fortsatt en stol, ikke sant? Men maskinen noterer flittig: ku. Og neste gang, og neste gang. Helt til den til slutt er ganske sikker på at stoler er kyr. Eller i hvert fall litt ku.
Og det er her det blir litt gøy, og litt skummelt.
For kunstig intelligens forstår ingenting. Den tror bare veldig hardt. Den gjetter, den regner, den finner mønstre. Den har ikke peiling på hva en ku er. Den vet bare at “ku” ofte dukker opp sammen med noe som har fire bein på bilder folk har merket før.
Samtidig er det et utrolig kraftfullt verktøy. Brukt riktig kan det spare tid, gi deg bedre oversikt, hjelpe deg å tenke klarere og rydde i kaos. Litt som en veldig raskt, veldig hjelpsom og overivrig assistent.
Problemet er bare at den kan lære feil. Og når den først har lært feil, så er den veldig selvsikker på det. Ja den driver rett og slett med vranglære hvis den mates med feil mat.
Derfor er dette en sånn teknologi som faktisk kan gjøre deg både smartere og dummere. Bruker du den til å tenke sammen med deg, sjekke, sortere, utfordre og strukturere, så blir du skarpere. Bruker du den for å slippe å tenke, til å svelge svar ukritisk og lar den definere virkeligheten for deg, så blir du litt…. ja. Litt mer stol som ku.
Hvor forskjellig er egentlig dette fra oss?
Hvis noen sier til et barn lenge nok at det er vanskelig, så blir det vanskelig. Hvis noen sier til deg lenge nok at du er “sånn en type”, så begynner du kanskje å gå litt mer i den retningen selv. Ikke fordi det er sant, men fordi det blir gjentatt.
AI eller kunstig intelligens er som et speil. Men et speil som er satt sammen av alt vi har sagt, ment, ment å si, misforstått, forenklet og rotet til. Den er ikke klok, bare veldig flink til å høres klok ut.
Tja, kanskje det er det mest menneskelige med hele greia? For vi også går rundt og later som vi forstår mer enn vi gjør. Vi fyller hull med antagelser og kaller ting for noe, og så blir det litt sant bare fordi vi gjør det ofte nok.
Uansett, en stol er ikke en ku, og selv om jeg sier til deg mange ganger at du er ei ku, så stemmer ikke det.
På søndag var jeg på julekonsert i Vardeneset Kirke med Kor På Randen og Adele Erichsen.
Adele sin stemme, trygg og nær, sammen med koret som både løftet og landet musikken. Jul i mange uttrykk, det vare – det kraftfulle og det ettertenksomme.
En rolig og fin julekonsert som fikk lov til å være akkurat som den var.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.
Adele Erichsen er en norsk sanger med et nært og kraftfullt uttrykk. Hun har tidligere vært med i “The voice” kanskje du husker henne ?
Kor På Randen ble startet i 2000, og de synger variert repertoar. Alt fra klassiske korverk til melodier du kjenner fra populærmusikk, og de operer både på lokale konserter og større arrangementer.
På søndag fikk jeg meg en spontan tur til Julemarkedet på Ølberg. Julemagien var intakt, og det ble en vellykket visitt. En liten skuffelse var at traktor toget kun er på lørdagen, men stemningen vi fikk ved å gå rundt omkring i bodene som er i sjøhusene gjorde opp for det. Markedet er 2. søndag i advent, så merk av kalenderen til neste år. Er du i området garanterer jeg at du ikke angrer.
Jeg var her også i fjor, sjekk gjerne innlegget mitt HER.
Ølberg Havn og Ølberg stranden ligger i Sola Kommune og stranden er en av Jærstrendene. Stranden er ca. 400 meter lang sandstrand med sanddyner og fine badeplasser. Det ligger også en campingplass ved stranden, og restaurant og selskapslokale.
Tross om stranden ligger i Sola Kommune ble den i 1952 kjøpt av Sandnes Kommune.
Julemarkedet finner du i Ølberg Havn og det er gode parkeringsmuligheter enten nede ved havnen eller rett før du kjører ned. Det er parkeringsvakter som viser vei.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Selve havnen. Det ser ikke ut som det er mye folk siden det er et stort området. Men det var mange besøkende:
En tur for de minste:
Og noen som gjerne ville hilse på:
Nissene var og på plass her og der:
Noen stemningsbilder og boder:
Takk for oss Ølberg. Tipper dette er nå blitt en tradisjon. Vi koste oss masse.
Juhu, nå er jeg glad. Endelig har jeg også fått tatt en titt inne i selve klosteret på Utstein. Og det sto absolutt til forventingene. Har du vært der? Sjekk gjerne mine tidligere innlegg HER, HER og HER.
I helgen var det julemarked på denne fantastiske flotte plassen, tross regn gikk det sin gang, med masse folk og så ikke minst hadde de åpne dører til klosteret. Jeg var ikke sen å be.
Utstein Kloster har lang historie og er bygget i 1260, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og kan være fra Kongsården til Harald Hårfagre fra omlag 800-tallet. Den lå også her på området.
Det har bodd mellom 20-30 munker her, i tillegg til dobbelt så mange legfolk som stod for gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og kunne brødfø omlag 250 personer årlig.
Etter reformasjonen var klosteret ubebodd lenge, helt til Christopher Garman satte det i stand i 1750. Da ble klosteret brukt som våningshus til garden. I 1900 ble kirkens tårn og kor restaurert, og resten av anlegget i 1950-60 årene. I dag blir det benyttet som museum, kurs og konferansested, selskapslokale og til konserter. Ønsker du inderlig å bo som en munk, er det mulig også å leie rom, ja i munke standard, til en høy pris. (dette er ikke noe de går ut med – men kan bestilles på Utstein Kloster Hotel fikk jeg fortalt.)
Her står jeg i åpningen som fører til kapellet.
Her ser du Utstein Kloster hvordan det ser ut. De gamle bøketrea stammer trolig fra et hollandsk skip som i 1770 var på vei til den russiske tsar. Skipet kom fra Frankrike, og i lasterommet var det fullt av planter til tsaren. Skuta skal ha forlist ved Bokn, men lasten ble berget og auksjonert bort. En del av bøketrærne tilfalt biskopen og ble plantet ved Utstein kloster, noen på Ledaal, i Byparken og i Møllebukta. Også andre steder i byen.
Her er inngangen til Klosteret:
Og… så er vi inne.
Vårt første møte er denne “hagen” i midten. Tenker den er et fint skue når det står i blomst.
Kapellet. Her holdt de på å øve, så vi fikk høre klangen. Flott.
Og ganger, som var spennende å gå i. En visste aldri hvor en endte:
Tror jeg taler .. kanskje synger eller noe?
Maleri/bilde av hele gården:
og … lille speil på veggen der:
Tipper det har vært mye festlig lag her…
Falt litt for denne potte stolen….
Selskapslokaler som kan leies:
Og der var turen unnagjort:
Takk for meg. Endelig fikk jeg et innblikk i svunnen tid på Klosteret. Kommer gjerne igjen.
Hvordan kommer du deg dit?:
Utstein Kloster ligger på Mosterøy, en ca. 20-30 kjøretur fra Stavanger. Du kjører nordover mot Rennesøy og rett etter den første undervannstunnellen, rett over en bro svinger du til høyre inn mot Mosterøy. Herfra er det godt skiltet.
Julemarked på Utstein Kloster har jeg hatt på listen min noen år nå, og selv om jeg prøvde meg i fjor på et besøk, kom jeg liksom en uke for sent. Det kan du lese om HER.
Men i år du, ja da klarte jeg det på rett tid. Dagen var i går, altså lørdag. Vått og godt, ikke helt den store julestemningen så den måtte vi starte selv. Litt julemusikk i bilen gjorde susen, og vi la avgårde. Uansett vær må jeg si at de får til det utrolige, både arrangøren, utstillere og de som besøker, ja rett og slett oss. Det var mangefolk, ikke kaos og det var god lett stemning. Alle tok været for det det var og sprang rundt bodene i regntøy, paraplyer og det så ut som folk koset seg.
Jeg legger ved bilder av stemningen og håper du liker det. Jeg kan nevne at jeg også fikk en runde i klosteret som har stått på listen min lenge, så følg med hvis du ønsker en liten titt med meg, det kommer i eget innlegg. :
Ulstein Kloster ligger kun 30 minutters kjøring fra Stavanger Sentrum. Du kjører utover mot Rennesøy. Rett etter den første undervannstunnellen, samt over broa svinger du til høyre inn mot Mosterøy. Herfra er det godt skiltet.
Ulstein Kloster er bygget i 1260, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og kan være fra Kongsgården til Harald Hårfagre på om lag 800-tallet, siden den skal ha ligget her.
Kirken er enestående med tårnet plassert midt mellom kor og skip.
Det har bodd mellom 20-30 munker her, i tillegg til dobbelt så mange legfolk som stod for gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og kunne brødfø om lag 250 personer årlig.
Etter reformasjonen var klosteret ubebodd lenge, helt til Christopher Garman satte det i stand i 1750. Da ble klosteret brukt som våningshus til garden.
I 1900 ble kirkens tårn og kor restaurert, og resten av anlegget i 1950-60 åra. I dag blir det benyttet som museum, kurs og konferansested, selskapslokale og til konserter.
Klostergården sitt utsalg:
Stemning med utstillere og boder:
Johanna Warberg har laget plakaten for 900-årsjubileet. Sjekk gjerne ut Stavanger Kommune sine sider HER: PS. en slik en måtte jeg ha meg.
Tross vær var det veldig koselig. Så takk for oss. Vi koste oss masse og fikk litt forskjellig med oss hjem.
“Kem kom på dette? og koffor gjorde eg det?” Det var mine tanker i går når jeg satt på busstoppet og ventet på bussen.
Du skjønner jeg og ei venninne har det med å gi opplevelser i bursdagsgaver til hverandre. Merkelig nok har jeg som nesten er på nivå med å etter mye om og menn dupper tåa i sjøen om sommeren og kan trumfe med at jeg har badet, gitt to ganger på rad nå opplevelser som inneholder vann. Sjekk gjerne ut mitt innlegg om surfing HER.
Men gjort er gjort og dette måtte jo gjennomføres. Dagen var i går, og plassen var Pulpit Sauna i Jørpelandsvågen. Kan det bli mer eksotisk enn det?
Når vi ankommer Jørpelandsvågen, sier venninna mi at jeg hadde jammen meg og plassert oss veldig synlig med denne dampen. Var enig i det, selv om jeg sa at dette går fint. Må jo være positiv!
Vi fikk installert oss, og jeg tenkte – hopp i det. Vet at det å gå badetrappen, er pining for min del, så jeg valgte hopp. Få det gjort tenkte jeg og så kan jeg sitte inne og bare kose meg etterpå. Men det flere hopp, og siden jeg har fått litt Inside informasjon om at en må ta 20 svømmetak for å få godkjenning så fikk jeg også et godkjent bad. Bare for meg selv da, men det er en seier i seg selv.
Timen vi hadde føyk avgårde, og vips måtte vi hjem.
Så min erfaring og følelse nå er at dette må jeg gjøre flere ganger. Kan jeg – så kan du! For jeg er ei skikkelig pingle når det kommer til å bade.
Tusen takk Pulpit Sauna for at dere tok i mot oss. Plutselig er vi der igjen.
Hu fornøyde etter et hopp, tenk i november:
Og her er Saunaen. Ligger den ikke fint til?
Her hopper jeg i det:
Ser litt ut som jeg går på vannet –
Og litt bobler fortjener vi jo:
Jørpelandsvågen.
Jørpeland er en by og ligger i Ryfylke i Strand Kommune. Byen er et viktig handels- og servicesentrum for det sørlige Ryfylke. Det bor litt over 7500 innbyggere her og Jørpeland har hatt bystatus siden 1998. Byen ligger rett øst for Stavanger, og en må kjøre gjennom Ryfast for å komme her på RV 13. Byen blir også kalt “The village of Prekestolen” . Så har du vært på Preikestolen har du trolig kjørt gjennom byen.
Jeg var innom Stavanger sentrum her om dagen. Sola tittet frem mellom skyene, og det var et sånt øyeblikk der byen gløder litt ekstra. Fargene langs Vågen speilet seg i vannet – og jeg stoppet opp.
Foran meg sto en benk, plassert litt høyere enn vanlig. På den var det et lite metallskilt med store ord:
“Bli med å gjøre Stavanger til en bedre by å bo i”
Først smilte jeg litt – jeg tenkte det var et kreativt og humoristisk stunt fra kommunen, de har jo vært litt slik nå den siste tiden. En høy benk, liksom. Men så leste jeg teksten: Havnivået kan stige med opptil en meter de neste hundre årene.
Da kjente jeg et lite sug i magen.
For selv om benken er laget med et glimt i øyet, ligger det en alvorlig påminnelse der. Om at klimaendringene ikke er et fremtidsscenario, men noe som allerede skjer – og som kan endre selve bybildet vårt.
Samtidig gir det også håp. For midt i denne lille installasjonen ligger en invitasjon til oss alle, til rett og slett bidra, tenke nytt, og ta del i løsningen.
Så ja Stavanger er rigget for fremtiden. Ikke bare med teknologi og vekst, men med bevissthet, humor og handling. Alt det som faktisk kan gjøre byen får til et bedre sted å bo.
Her er det også plassert et par sko. Måtte borti og kjenne på de om de var ekte eller et stunt. Og det var et stunt.
Så Stavanger Kommune minner oss om noe veldig viktig her med korte ord:
I følge FN`s klimarapport forventes havnivået globalt å stige mellom 30 og 100 cm. innen år 2100, avhengig av hvor raskt utslippene reduseres.
For kystbyer som Stavanger betyr det at deler av havneområdene kan bli liggende under vann ved ekstremvær og stormflo. Allerede nå har gjennomsnittstemperaturen i Norge økt med 1,9 grader siden førindustriell tid og nedbørsmengden har økt med nær 20%.
Men gode klimatiltak virker – utslippene i Norge har faktisk gått ned de siste årene og flere byer, deriblant Stavanger, har satt seg mål om å bli klimanøytrale innen 2030.
Tror du vi klarer det?
Kanskje det er nettopp slike små påminnelser som denne benken som er starten på noe større.
Her i Stavanger har vi all verdens ting. Noen ting fester seg, og andre ting – ja de husker en ikke.
Men denne Gnuen og denne rauå, den har satt seg fast i meg. Grunnen er at Gnu Bar har blitt veldig aktiv på LinkedIn, og har en morsom og humoristisk vri på innleggene sine. De har faktisk blitt en av finalistene til Årets Markedsfører her i Stavanger. Det er jo noe eller?
Så nysgjerrige meg – måtte jo innom. Ja jeg vet at tiden, en lørdag ettermiddag ikke representerer baren på sitt høydepunkt, men jeg fikk sett Gnuen og jeg fikk sett Rauå, og jeg fikk snakket med en av de koselige ansatte. Så alt stemmer – og jeg tipper at baren ble full i løpet av kvelden, mens de gamle gikk hjem. Men kommer garantert igjen, litt senere på kvelden da tenker jeg en gang.
Så hvor finner du denne Gnu Bar tenker du? Jo den ligger i Nedre Strandgaten 23, rett ved Vågen i Stavanger. Absolutt en plass jeg anbefaler deg å gå innom om du befinner deg i Stavanger.
Og fra sidene deres reklamerer de med:
Gnu Bar, me selge någe folk faktisk vil ha. Hos oss får du: · Lave skuldre · Eit glass i handa og eit nikk frå ein fremmed Hos oss får du ikkje: · PowerPoint · Buzzwords I bukseseler og sixpence
Midt i Stavanger.
Full av liv, litt støv, og jækla gode folk. Og viss du hørre latter frå bakrommet, så e det bare Gnuen som skriver ein ny post. Kom innom. Me har det du trenge.
Når rauå ble avduket slo de på stortrommene her tidligere i år/sensommer – 16. august. Selveste ordføreren sto for avdukingen og Stavanger Symfoniorkester lagde noen fine blåse lyder:
Og her er Rau hisorien, fortalt av selveste Gnu Bar (klippet ut av innlegget på Linkedin – håper jeg får lov):
Om eg kan bare sei en ting: Før helgå ringte det frå et ukjent nummer. Og du vett, når det skjer, det går kaldt nedover ryggen. Ka har eg gjort nå? Tenke eg. Har aviså fonne den videoen fra når eg sang La Det Svinge med Valgerd Svarstad Haugland på Mykonos?
Men nei. Det va nok mye, mye verre for maen i andre enden spør: “E du den nåværende eier av Gnu Bar?” Svetten piple når eg svare med skjelvande stemme: “nå ja, det e ikkje bare meg, kordan kan eg beskriva det? Det e ein slags kollektiv feiltagelse, et spleiselag i promille og affeksjonsverdi.”
Så seie han: “Eg e barenbarnet te han som skjøt den gnuen som henge over baren.”
Då ante eg ikkje ka eg sko sei. For den gnuen… den har stått der i åravis, med det glassaktige blikket te ein som har sett meir enn Trond Giske sin personlige assistent. En pelskledd legende.
Men så komme bomben:
“Eg har rauå.”
Hæ? “Jo, eg har rauå te gnuen som henge hos dåkk. Den har vært hos meg i alle år. Nå vil eg at an ska hjem!”
Så, til uka får me rauå levert til vår lille backyard boozer.
, den nevenyttige Irren, ska lage rauprotese og oppheng. Så blir det rau-avdukning. Kanskje Nakne Anders finne någe ass shakers og skrike “NÅ!” når veluren trekkes fra. Liam
Når du går gatelangs i Stavanger, er litt nysgjerrig som meg kan du dumpe innom det utenkelige. Som jeg gjorde her om dagen. Jeg hadde parkert slik at jeg måtte gjennom Gamle Stavanger på vei til byen.
Når jeg går mot byen og har kommet nesten ned til vågen, ser jeg et skilt med Stranden Colonial i gammel stil og med døren åpen. Jeg måtte jo bare innom, og hva møter meg?
Jo – jeg trer inn i en helt annen tid og jeg kjenner lukten av kvernet kaffe og får en god følelse. Her kan du få godbiter og nykvernet kaffe og hvis du vil kan du nyte det innkjøpte i den lille te-salongen som de også har.
Stavanger Museum har prøvd å gjenskape en ekte kolonial fra om lag 100 år siden, og det har de jammen klart. På denne tiden importerte Stavanger eksotiske varer fra utlandet som kaffe, te, tobakk, kardemomme, sirup, kanel, sukker og vin ble seilt inn på skip fra fjerne land, veid opp og solgt i butikker i sentrum.
Plasseringen i Nedre Strandgaten, på baksiden av handelsgården som rommer i dag Stavanger Maritime Museum var en av byens travle handels gater med mange kolonialbutikker, forretninger med både lokale og eksotiske varer og det var ofte også møtested hvor folk delte siste nytt.
Så er du i Stavanger i sommersesongen så er det verdt et besøk innom. Sjekk gjerne ut siden her for åpningstider. Den ligger gjerne litt gjemt, men kun et steinkast fra Vågen i Stavanger, på siden med Gamle Stavanger.
Butikken i seg selv er veldig koselig – og super hyggelig betjening:
Utsiden:
Te Salongen. Denne er smykket med møbler fra denne tiden, og det var snakk om at denne gruppen kostet mer enn et vanlig arbeider hus, så det var stor forskjell på fattig og rik – også da.
Så husk denne lille god biten hvis du er i Stavanger. Verdt å få med seg.
