Vistnestunet som ligger i Randaberg Kommune er et flott gårdsanlegg fra 1897 med hus, eldhus, låve, vindmaskin og dyr. Hovedhuset er bygget etter Jærhus-prinsippet, og det er laftet. Det er innredet med interiør og gjenstander fra ulike perioder samlet inn i kommunen. Eldhuset er bygd av gråstein tidlig på 1900-tallet, mens låven er bygd i 1874 og er en stavlåve.

Det er i dag en del av Jærmuseet og er åpent for publikum både til arrangementer og at det holdes ulike aktiviteter i åpnings månedene i sommerhalvåret.

Gården finner du ytterst på Vistnes, på nedsiden av Vistnesveien. Det er godt skiltet fra Randaberg sentrum.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det er mulig å kjøre helt frem, eller du kan parkere på Viste Strandhotell og få en herlig rusletur langs sjøen før du kommer frem. Det siste kan jeg virkelig anbefale.

Jeg legger ved noen bilder fra en tur jeg hadde. Anlegget var stengt, men en kan gå gjennom, kikke seg rundt og ikke minst hilse på de dyra en ser.

Fra sjøsiden ser gården slik ut. Det er bare å åpne porten og ta turen innom. Viktig å lukke det en åpner da det kan være dyr som går og beiter.

Inne på tunet. Her anbefaler jeg hvis det er lukket å kikke litt inn i vinduene.

Til venstre ser du eldhuset.

Eldhuset

Utsikt mot sjøen

Når jeg var der var det disse dyra som var ute og koste seg:

og ikke minst mr. gris:

Randaberg Kommune ligger Norges minste fastlandskommune og ligger som Jærens nordre spiss. Kommunen har Stavangr som nærmeste nabo, men grenser også til Sola kommune, Rennesøy kommune og Kvitsøy kommune. Ellers ligger kommunen mot Nordsjøen og Boknafjorden. I 1922 ble Randaberg utskilt fra Hetland som egen kommune.

Hei dere.

Det har vært litt stille fra meg her i bloggverden en liten stund. Jeg har levd, jeg har opplevd og hatt det helt strålende. Visst du lurte selvfølgelig. Jeg har hatt et lite problem da. Orda har liksom ikke kommet ut som perler på en snor, som de til tider har gjort. Dermed har det kun kommet noen innlegg nå og da.

Men jeg har det bra altså.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har den siste tiden lagt merke til en aldri så liten uvane jeg har. Den er litt morsom siden  jeg tror dette er nøkkelen til effektivitet.

Det har seg slik at når jeg skal bære eller frakte ting fra en plass til en annen er det viktigste å gå minst mulig. Ha med meg mest mulig pr. gang. Det blir mye stabling kan du si. Og dette tar tid, jeg vet. Men jeg klarer liksom ikke legge fra meg denne uvanen.

Så nå vet dere det. En av mine uvaner.

Her er et eksempel på det. Alt klar til å bæres:

Og hvis du lurer på om jeg tok alt på en gang – så gjorde jeg ikke det. Dette ble tatt i to omganger.

Jeg har holdt på med noen prosjekter ute nå den siste måneden. Jeg tror nok at det er grunnen til redusert trening for en fot som enda ikke er helt bra. Så noe må jeg jo finne på.

Gjerdet som jeg endelig har fått på plass er jeg kjempefornøyd med. Det ble akkurat som jeg tenkte, så nå venter jeg bare på eplene. De sier jo at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Så det vil jo vise seg.

I helgen har jeg hatt full hyre med å klippe tujaer og å fjerne en diger rododendron .

Tujaene var så høye at jeg måtte stå i stige for å nå toppen. Nå ser de mer ut som de japanske trærne med en dusk på toppen. De ble rett og slett ganske så stilige. På stammen lot jeg noen kvister stikke ut her og der. Disse kan brukes til å henge lys på eventuelt fuglemat.

Så nå begynner det å komme seg, men jeg er langt fra ferdig. Jeg har noen få prosjekter igjen og gleder meg til å vise dem når den tid kommer. Jeg er jo alltid spent på om ting blir som jeg har tenkt, siden jeg som regel aldri har gjort det før.

Ønsker dere en fantastisk mandag kveld.

Legger igjen med et lite skrytebilde av prosjektet mitt.

og ikke minst epletrærne……

I går var jeg en tur oppom Mablis Festivalen  i Stavanger som holdes i naturskjønne omgivelser i Våland skogen. Det er kun en liten rusletur fra Stavanger Sentrum. Det er 4 gangen denne festivalen blir arrangert, og jeg må bare si. Tommelen opp.

Mablis som musikk festivalen heter er dialekt for klinkekuler fra gammelt av. Lekent og gøy, og det kan jeg absolutt skrive under på at festivalen bærer preg av.

Å komme til festival området var akkurat som å komme inn i en litt annen verden. Foruten musikk som er hovedtema hadde de innslag av kunst og fantastiske boder som du både få mat og annet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lekent og urbant vil jeg kalle det.

En fantastisk stemning, med glade og engasjerte folk.

Dette er absolutt en festival som er kommet for å bli. Så folkens, sjekk kalenderen for neste år og få med deg begivenheten. Jeg tror ikke du kommer til å angre.

Når jeg var innom var det gruppen Brenn som sto på scenen. Andre artister som gjestet festivalen i år var: Kvelertak, Kurt Vile & The Violators, Razika, Anna of the North, Boy Pablo Fay Wildhagen, Bigbang, Isak, Kriminell Kunst, Pom Poko, Chain Wallet, Starpalace, Confidence Man, Lucy Dacus og Frynsete på nervene.

Jeg ble bare helt frelst i denne bussen.

Dette er den store scenen. Her er det fullpakket når banda stiller på scenen.

Selvsagt er det på sin plass med egen skulpturpark. Her var det innslag fra forskjellige “lokale” kunstnere som hadde laget et visuelt fremstilling av sangtekstene til artistene. Det er deres tolkning som gikk på tema som minner, optisk illusjon, overvåkning av samfunnet, forsøpling, kjærlighet, mytologi og lengsel. Skulpturparken har fått navnet Ville Veier.

Det var tre kunst utstillinger. Nuart Festivalen med graffittikunst, Ville veier med skulpturpark og Grethe Nygård hadde fotoutstilling. En kunne også få teste ut graffiti ferdighetene sine da det var hengt opp blanke ark til formålet.

Litt fra området:

Hva med en pust i bakken? I  hengekøye eller i det koselige teltet.

I dag måtte jeg  stoppe bilen da jeg kjørte forbi et “spøkelseshus” ved Tastasjøen. I tillegg til at det er slitt, hadde åpne vinduer som fikk gardinene til å flagre i vinden,  hadde det fått noen morsomme detaljer på seg. Jeg måtte jo bare ta noen bilder. Disse la jeg ut på Instagram uten i grunnen å vite hva det var.

En kommentar gjorde at jeg ble klar over at dette er et Nuart prosjekt fra Nina Ghafari.

Disse skilta, eller “vaskekostene” som jeg kalte de på Instagram er også blitt plassert på stranden i sin tid. Spesielt, men veldig flott.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sjekk gjerne ut prosjektet  til Nina HER   Det er fra Nuart festivalen 2018.

Hva synes du?

Når jeg først kjørte forbi huset tenkte jeg at det var vaskekoster. Fargerike da så klart. Når jeg gikk ut av bilen så jeg at det var en mening. Hvert skilt har en tekst. Ja det er annerledes, men kult.

Ja slik begynte prosjektet mitt. Jeg drømte å ha epler i hagen min. Røde skulle de være, og se fristende og innbydende ut.

Nå er ikke hagen min den største som finnes, så hvor skulle jeg plassere epletrærne?

Jeg hadde i grunnen gitt opp eplene, men det var helt til jeg kom på denne geniale ideen. Hvorfor ikke kombinere epletrærne og gjerdet? Gjerdet som jeg hadde var til utskifting for mange år siden, men jeg har bare latt det stå.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Istedenfor vanlig stakittgjerde som alle har ble det blomsterkasser med plass til epletrær mellom.

Ut fra intet dukket det opp en liten annonse på facebook om en som laget slike kasser på mål. Jeg sendte inn en bestilling og fikk kassene en uke etter. Jeg hadde også avtalt når kassene var på plass kunne han lage gjerde mellom kassene på mål, slik at fra naboen sin hage ser det ut som et vanlig gjerde.

Jeg var nok litt vel utålmodig med eplene, så før kassene var på plass og i hus hadde jeg både kjøpt og plantet trærne. Det så skikkelig merkelig ut for de som ikke kjente tanken bak, så jeg flirte litt av det.

Derfra har det nesten gått slag i slag. I går festet jeg platene, og er super fornøyd.

Gjerdet er omlag 5 meter langt. Før var det et slikt gjerde som dere ser i mellom de andre eiendommene. Underlaget var plen, men jeg fjernet det øverste laget og rettet opp slik at det ble noenlunde bent. Jeg har skrudd kassene i bod og terrasse slik at de står stødig. Jeg kommer også til å bruke noen mini jordspyd til å feste i kassene på kortsidene.

Før platene var på plass:

Detaljbilder

Se – kanskje får jeg epler i år? Epletrærne jeg har valgt er to søyle epletre på den ene, samt to som er podet på en rot roten til et dverg epletre. Disse må beskjæres hvert år da de ikke skal bli høye. Mellomrommet er omlag en meter. I følge to forskjellige gartnere skulle det gå greit. Det gjenstår å se.

kassene før de ble malt.

Jeg kan virkelig anbefale denne løsningen hvis du ønsker et litt annerledes gjerde. Det er i grunnen enkelt å sette opp.

I går var jeg en liten tur i Stavanger Sentrum. Når jeg gikk fra bussen mot sentrum, gjennom parken ved Breiavannet så jeg store folkemengder som var samlet. Ble jo litt nysgjerrig og måtte ta dette i nærmere øyesyn.

Siden det var 12. juni, og Filippinenes nasjonaldag hadde de laget et arrangement for å feire. Musikk, salgsboder med filippinsk mat og utsalg av både klær og andre kjekke ting var linet opp på rekke og rad. Sammen med masse folk og det var god stemning.

Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På dette platået i parken var det forskjellige grupper som spilte flott musikk. Når jeg tok bilde var det selvfølgelig en pause…

Fristelser:

Stemningsbilder fra parken under arrangementet:

Filippinene ligger i Stillehavet og består av 7641 øyer. Det ligger sørøst for det asiatiske fastlandet. Landet var spansk koloni fra 1521 til 1898, og deretter kontrollert av USA til 1946. USA lovet frihet til Filippinene, men før det skjedde ble landet okkupert av Japan under 2.verdenskrik. Fra etter 2.verdenskrig har landet vært fritt, og 12.juni er nasjonaldagen.

12.juni er flagg dag, og alle har fri fra jobb og skole i landet.

Heldige meg fikk den ære å være med på en fantastisk kveld på Sola Strandhotell her i uken. Kan du tenke deg kombinasjonen med kunstutstilling og vinsmaking i “bunkeren”, for deretter avrunde kvelden med en fantastisk middag med god mat og godt selskap? Det må jo bare bli perfekt! Og det ble det.

Kunstneren som hadde utstilling heter Tom Bognø og jobber på Sola Strandhotell. Jeg ble meget imponert over kunstverkene han viste frem. Dette er bilder som han har tatt på sine utallige turer og utflukter. Foto tatt med mobilkamera, hvor han har mikset forskjellige settinger, lag for lag. Veldig spesielt, friskt og interessant.

Kjente plasser som “Gamle Stavanger” og “Prekestolen” for å nevne noen ble vist frem med personer som en ikke normalt ser på disse plassene. I tillegg var det en del portretter. Jeg anbefaler deg virkelig å gå inn for å se kunstverka hans. Det kan du gjøre HER.

Noen av verkene hans var kun på lerret, mens andre var rammet inn. Nr. 3 oppe fra venstre er Lysefjorden – tatt på Prekestolen.

Gamle Stavanger

Hva passer vel ikke bedre med litt god musikk og noe å bite i?

Etter den fantastiske utstillingen ble vi geleidet inn i “hotellets hemmelighet”, som faktisk ikke så mange kjenner til. Siden jeg stoler på at du ikke forteller det videre velger jeg å dele det eksklusivt med deg.

Under krigen okkuperte tyskerne hotellet. De laget en del bunkere i området som du treffer på både langs strendene og i skogholt i området. En av disse bunkersene befinner seg under hotellet og ble oppdaget for noen år siden av ren tilfeldighet.  Den kan nås fra hotellet, via en “hemmelig” gang. Romma har de restaurert, og kunder kan bruke dette blant annet vin smaking.

Det er to rom, og hver av romma rommet sengeplass til 9 tyskere.

Når vi gikk gjennom gangen som fører til bunkerne, hadde de tent lys og satt på musikk. Stemningen var helt spesiell, og om det hadde dukket opp en munk eller to hadde jeg ikke blitt overrasket.

Vel inne, fikk vi teste fire viner. To røde, og to hvite.

Jeg legger ved noen bilder av seansen:

Kvelden ble avrundet oppe i restauranten. God mat, godt selskap og ikke minst med god utsikt til Sola Stranden.

Mellom sanddynene på Sola Stranden finner du Sola Strandhotell, kun 15 minutter med bil fra Stavanger Sentrum.

Hotellet har en lang historie, helt tilbake til 1914, og med gjentatte påbygg rommer hotellet alt fra fantastiske konferansefasiliteter til spa avdeling.

De har et utsøkt kjøkken på hotellet, som tryller frem de herligste retter. Tenk, de har faktsik også sitt eget konditori. Det siste er at dette ligger slik til at når en går fra den gamle delen over til den nye får en via vinduer se inn på konditorene mens de tryller frem de herligste dessertene.

For meg har hotellet alltid vært litt spesielt. Jeg vet ikke hva det er, men når jeg kommer inn her får jeg en god følelse. Det er nok en kombinasjon med belligenheten, historien og at hotellet fremstår som et lite kråkeslott, I positive forstand.

Så skal du til Stavanger kan jeg virkelig anbefale deg dette hotellet. Her får du slappet av i fantastiske omgivelser om du reiser privat eller med jobb.

Flørli i Lysefjorden kan reklamere med 4444 trappetrinn rett opp, og jeg kan garantere at du kjenner det i beina etter den turen. Jeg har tidligere hatt innlegg om den turen, og det kan du lese om HER.

I år er det også laget to andre flotte turløyper på Flørli, selvfølgelig utenom trappene, så hvorfor ikke bli noen dager? Jeg kan garantere at du får et flott opphold. Koselig vertskap, cafè, pub, aktiviteter på fjorden eller kanskje benytte badestampen de har?

Bildene nedenfor er fra en tur jeg hadde hvor jeg kun tok 800 trapper opp etterfulgt av sti ned til Flørli igjen. Jeg gikk på en liten oppdagelsesferd og fant denne koselige hytten som du kan leie. Egen strand og en fantastisk utsikt.

Foruten denne er det flere muligheter til overnatting. Det kan du finne  HER.

Jeg legger ved noen bilder fra turen , og ja, tross om det ikke var sol er Lysefjorden bare helt fantastisk.

Tenk å tatt morgenkaffen her…….

Oversiktsbilde over Flørli. Bak den store hvite bygningen ligger trappene:

Starten på Trappene:

På ca. trappetrinn 200:

ca. på trappetrinn 600:

Tatt nede ved Flørli:

På båten ut til Flørli:

Vi kjørte fra Stavanger til Lauvik som tar ca. 40 minutter. Deretter tok vi ferje som går helt inn til Flørli. Turen tar ca. 50 minutter.  Det lureste er å bestille billett på forhånd, men kan også kjøpes om bord. Båten går kun innom Flørli hvis det er personer som skal av eller på. Det er ikke vits å ta med bil inn til Flørli siden du ikke kommer videre.

#Flørli #Lysefjorden #flørli4444 #Rogaland