Hva betyr en rød T for deg?

For meg betyr den røde T-en mye mer enn bare et tegn på en sti. Den står for trygghet, takknemlighet og vissheten om at jeg er på rett vei – både i terrenget og litt i livet. Den minner meg på at noen har gått her før meg, tenkt på oss som skulle komme etter, og brukt tid og krefter på å gjøre naturen tilgjengelig for alle.

Bak hver eneste røde T står det en frivillig, et menneske som bruker fritiden sin på å merke stier, bygge bruer over myrer, sette opp skilt og rydde traser, men gjør det ikke for oppmerksomheten. Men for å bidra.

Og det er ikke småtteri de får til. DNT har i dag over 23 000 kilometer med merkede sommerruter og rundt 6400 kilometer vinterruter over hele landet. Bak dette ligger nær 800 000 frivillige dugnadstimer – hvert eneste år.  Hatten av for dere sier jeg.

I DNT beskrives frivilligheten som “ryggraden” i hele organisasjonen, og det er lett å forstå hvorfor. For det er faktisk takket være dem at vi kan gå trygt, finne frem og få de opplevelsene som gjør Norge til et av verdens mest tilgjengelige frilufts land.

I Rogaland alene holder STF hundrevis av kilometer med stier i orden, og mange kjenner nok igjen dugnadsgjengen med røde malingsspann. De gjør en fantastisk jobb.

Jeg husker en gang jeg gikk meg litt bort i fjellheimen, ikke dramatisk, men nok til at jeg ble usikker. Lettelsen når den kjente Tèn plutselig opp er ubeskrivelig. Det var nesten som et lite vink fra noen som ville meg vel.

Så dette er en takk.

Takk til alle dere som maler, rydder, måker eller setter opp skilt. Til dere som gjør stien trygg og turer mulig for alle oss som benytter oss av naturen som dere har lagt tilrette for oss. Hva skulle vi gjort uten dere?

 

 

 

 

 

 

Is er sundt – året rundt

Det er ikke en hemmelighet at jeg elsker is. Is er sundt året rundt er mitt motto. Enig?

Den siste tiden, la oss kalle det et år eller litt over har jeg testet ut en bestemt type is. Det er denne Pin-up varianten med banansmak. Og hvordan jeg ender og vender på det så blir jeg ikke lei. Den passer utmerket til alt synes jeg, og til alle døgnets tider og sinnsstemninger. Altså morgen, lunsj tider, ettermiddag dag og natt. Det har heller ikke betydning på formen. Er du trett, sliten, sur, lei deg, glad og energisk, så er ingenting et hinder. Så denne anbefaler jeg virkelig.

I sommer kom også en annen favoritt susende. Det var Split med mango trekk. Hele sommer har jeg testet denne også, og den har samme egenskap. En blir ikke lei.

Det er en ulempe da. Det kan bli fryktelig masse is…..

 

Så står du i is disken og ikke vet hva du skal kjøpe? Vel, prøv en av disse.

 

 

Ufrivillig veldedighet

I går hadde jeg et innlegg fra min etterlengtede tur til Hatten i Ryfylke. Du kan lese det HER. Jeg må si, en fantastisk tur som anbefales.

Du vet når du er så fornøyd med turen, litt i din egen boble og det som gjenstår er å sette seg i bilen og kjøre hjem. Ved ankomst så vi at vi måtte betale på parkerings automaten før vi kjørte hjem. Dermed var det første målet vårt, automaten. Vi sjekket den og peilet oss inn på registreringsnummeret på bilen. Den ene tastet og den andre leste. Er nok som damer flest som ikke husker nummeret i hodet.

80 kroner kostet det oss, og helt innafor. Travet bort til bilen, og trykket for låse opp. Ingenting skjedde, ikke med den bilen. Så oppdaget jeg det – det var feil bil. Er det mulig? Litt vel forvirret, en smule arg, og prøvde å finne en mulig løsning, men som du sikkert vet er den eneste løsningen i dette tilfelle og betale for min bil også. Ingen vei utenfor. Så det ble 80 kroner til, og denne gangen sjekket vi ekstra at det ikke hadde sneket seg inn enda en ny bil.

Vel, det var ikke den helt store kostnaden, men en ting er sikkert. Noen fikk gratis parkering, enten som de oppdaget eller at de bare trodde de var heldig med dagen. Håper det gikk noen varme tanker til oss. Vi fortjente det – synes du ikke?

Og vi? Vi fikk oss en god latter og ler enda av den lille episoden vår!

 

 

 

 

 

 

 

Er det så f* fantastisk?

Her om dagen var jeg på en liten busstur. Vel det var nok til sentrum her i Stavanger  og jeg innrømmer gjerne at bussturen var et valg på grunn av gratis buss. Når en tar buss slipper en bompenger og parkeringsavgift når en gjester byen. Penger spart, ikke sant?

Men på turen gikk tankene til denne gratis bussturen. Burde jeg betalt likevel? Rett og slett for å ikke være med på å tømme denne kassen på  ca. 200 millioner som kommunen har satt av til dette prosjektet. Er denne gratis bussturen virkelig beregnet for meg selv om jeg bor i Stavanger Kommune?

Det er greit at likt er likt og alle skal få, men burde alle benytte seg av dette?

Tankene mine gikk også tilbake til en tidligere kollega som i sin tid irettesatte kammeraten som hadde klart å kapret seg billige flybilletter til en ferie destinasjon. Han fikk i klar tale at disse burde han ikke kjøpt, siden i hans posisjon burde han være en av dem som kjøpte billettene til full pris. Det hadde resultert i at andre som ikke var så godt stilt som han også kunne komme seg på tur. Fin tanke.

Vi er jo litt egoistiske når det kommer til slike ting, meg inkludert som du ser over her.

Noen reiser gratis med buss, andre kaprer billige flybilletter og andre flytter til Sveits – men burde vi?

 

 

 

 

Den jeg tror jeg ikke er

Hei og god morgen dere fininger.

Nå går det raskt mot jul, og jeg må innrømme at innspurten alltid er litt i høygir og i tanker. Ikke alle presanger er enda i boks, men jeg klarer forhåpentligvis å få de i havn nå de siste dagene. Jeg lever vel litt på prinsippet “Det blir jo jul lel”. Eller som mange vil si at jeg er en evig optimist.

Jeg kom over noen vise ord her om dagen, og synes det kan være til ettertanke de siste dagene i året. Jeg deler dem med dere og håper at de kan komme til nytte, og at dere som meg stopper litt opp og reflekterer.

 

Det er aldri den jeg ER som holder meg tilbake.
Det er den jeg tror jeg IKKE er.

 

Ha en fantastisk 4. søndag i advent, senk skuldrene og kos dere. Husk – “det blir jo jul lel”.

 

Hjelpe meg IOS 14,5!

Jeg vet at dette sikkert en fantastisk nyhet at en nå med IOS 14,5 kan låse opp mobilen med munnbind på.  Tross gladnyheten og sikkert mange som jubler rundt omkring var min første tanke hvor lenge vi i grunnen skal måtte gå med disse munnbinda? For om det kommer mange nyvinninger nå på løpende bånd som er knyttet til slike ting kan det høres ut som munnbinda er kommet for å bli.

Jeg har det jo med å lese overskriftene, og så tenker jeg litt før jeg klikker inn. Denne gang ikke et unntak.Tankene, ja de kom jo som vanlig. Hvordan fungerer dette? Er det øynene som gjenkjennes? Og hvor mange uttrykk kan vi ha? Laste inn forskjellige sinnstilstander som glad, sprudlende, sinna, arg, lei og furten? Litt morsom tanke, men litt av en jobb i grunnen.

Det lureste er gjerne å lese artikkelen først, så slipper jeg å fundere slik. For jeg hadde absolutt feil, og det til de grader. Jeg fant fort ut at dette ikke gjaldt meg i det hele tatt. Jeg er nemlig ikke den lykkelige eieren av en Apple Watch.

Men er du? Ja da kommer du lett inn på mobilen uten kode. Du må bare ha Apple Watchen på, og sikkert helst på armen. Vips så indentifiserer den identiteten din.

Tross om min første tanke ikke var så glad for nyvinningen  tenker jeg at dette sikkert er flott når en er på tur i ruskevær eller har buff trukket langt opp mot nesen.

Så når jeg tenker meg om så ønsker jeg nyvinningen velkommen. Kan jo være at jeg får meg en Apple Watch en gang.

 

 

 

Er dette de beste de har?

Hei og god morgen. Ja nå er det snart avgjort hvem kommer til å regjere “over there” . Sitte på tronen i 4 år og få stor innvirkning på USA og hele verden for øvrig.

Hvem jeg håper, skal jeg ikke gå så mye inn på nå, men når jeg ser bilde av de to tenker jeg i første øyekast, er det mulig? En av disse?  Og har ikke USA noe bedre alternativ enn dette?

Jeg må ærlig innrømme at jeg har mistet litt tråden i hva de står for, tross om jeg var temmelig hekta på han ene for litt mindre enn 4 år siden. Det kan du lese om HER.

Men om de ikke ser slik ut skal jeg love deg at disse to de kan lage liv og røre rundt seg. Det er sikkert og visst.

Så folkens. Jeg lukker øyne og ører og håper den beste vinner. Og så håper jeg at vinneren tar seg ansvaret bevisst og får verden til å bli en bedre plass å være for absolutt alle.

 

Bildet er tatt av meg – men på skjermen vg på nett.

 

Ting var så mye bedre før….

Ting var så mye bedre før er noe vi alltid har hørt. Om det har stemt tidligere vet jeg ikke, men vi har trodd det.

Nå derimot, ja nå stemmer det på en prikk. Alt var så mye bedre før. Husker du? Og nå snakker jeg ikke om snøen som ikke falt i fjor.

Jeg snakker faktisk om den tiden da vi hadde frihet. Frihet til å reise, til å bevege oss fritt og til å omgås de vi ønsker og hvor mange vi ønsket. Når vi ikke trang å være redd for om vi kunne bli syke, eller om vi gjorde andre syke.

Den tiden hvor vi hadde Antibac i vesken, og tok den frem når vi husket den.

Så i disse tider har ordtaket  fått en helt annen betydning og en mer dypere mening.

Vi vet hva vi hadde og hva vi har mistet, så vi har lært at vi kan ikke ta ting for gitt. Vi har alle, rik eller fattig, gammel eller ung kjent på et liv i begrensning. Vi undrer, vi drømmer og vi håper at ting snart faller tilbake til normalen, men har ingen svar på når tid.

Det er ufattelig, men virkelig.

Så ja, jeg drømmer om tiden som var før. Jeg har vært i dvale lenge nå, og er klar for livet. Jeg har lært, og jeg vet at jeg aldri kommer til å ta for gitt de godene vi hadde før når vi hadde frihet. Men jeg undrer – hva tid?

 

 

 

Har du en ide? La oss kvele den!!!!

Hvorfor må bare noen?

Vel, du forstår. Jeg var å surfet litt her om dagen på Facebook. Der dukker det opp en annonse med en forklarende film om et program et selskap hadde laget. Det var et system for markedsavdelinger hvor de kunne spare tid og penger på strategier, SoMe annonsering og søkeoptimalisiering – ja mer slike ting.

En start up, unge personer som hadde laget et verktøy som for meg hørtes veldig imponerende ut.

Det var en del kommentarer, og jeg tenkte dette sikker var fra folk som hadde testet den siden de tilbydde en måned fri. Men neida. Her var det kommentarer som hadde hengt seg opp i en kommentar de  hadde puttet på øverst. Istedenfor å skrive at en bedrift kunne betale hundre kroner for å bruke dette programmet, så kom det kanskje tre hundre ut på grunn av økt salg, hadde de formulert dette litt merkelig.

Så kommentarfeltet, tross om filmen forklarte hvert steg i prosessene som programmet kunne gjøre, så var det denne setningen som fikk all fokus. Firmaet prøvde å forklare, litt stammende på en måte, men de ga seg ikke. Og flere hang seg på.

Den siste kommentaren jeg leste var det nok en som tenkte det samme som meg. For han jobbet med dette, brukte noe annet og synes dette hørtes glimrende ut, og skulle prøve det ut.

Jeg så selv  at det kunne være villedende og litt feil skrevet. Men meg,  en dame på 50 og som ikke jobber i en Markedsavdeling forsto hva de mente. Men ikke disse.

Men hvorfor nærmest kvele markedsføringen til denne bedriften på denne måten? Hvorfor er det noen som bare ikke kan la være?

Det er jo mulig å spørre på en fin måte, sende en personlig melding med veiledning eller gjør det på den måten at de kunne rette opp denne glippen som jeg anser det er. Så jeg lurer på hvorfor gjør folk slik, voksne folk?

Hadde jeg husket navnet på dette utvikler firma skulle jeg linket det her, men jeg har rett og slett glemt det. Så skulle de fått litt gratis markedsføring, for systemet virket glimrende.

Jeg regner med at både du og jeg har opplevd å vært ute for lignende. Det er sårende og små feil blir øset opp som det er verdens undergang. Vi er jo mennesker og prøver, lærer og gjør det beste vi kan. Er du ikke enig? Eller er det greit å oppføre seg slik? Jeg undrer.

 

 

 

 

 

USA har endelig skjønt det!

For tiden er det mye snakk om Trump og inntektsskatter og slik. Og jeg følger fortsatt med. Vel, gjerne ikke så mye som i begynnelsen som du kan lese om HER, men innimellom da.

Ja det skal bli morsomt å se hva utfallet her blir, men en ting er sikkert. Har USA endelig skjønt det vi her hjemme har slitt med i mange år? Forskjellen på prisen på herre og dame klipp/styling?

Vet ikke om det er likestilt i USA eller om det er dyrere for menn nå, men når noen, ja skal ikke nevne navn, kan kreve fradrag på skatten på 700 000 NOK på et år for hår styling, og dette er en mann. Ja da tenker jeg at USA har tatt grep i denne ujevnheten som til tider for oss damer kan virke veldig diskriminerende.

Av nysgjerrighet måtte jeg innom våre kjeder her og sjekke, men intet nytt. Enda topper damene på pristabellen. Jeg håper som med flere andre ting at vi følger nøye med på denne utviklingen og at når vi er modne her i vårt lille land kan følge etter.

Så damer. Det er håp. Vi krysser fingrene for at vi her i Norge er litt mer edruelige når det kommer til prisbilde og at våres, altså damenes klipp blir justert ned. Jeg har allerede begynt å drømme om hva jeg skal bruke de sparte pengene på jeg. Du og?