Når jeg går og tusler på en strand, som kan til tide være ofte, er jeg så fasinert og av og til irritert over fotspora noen har lagt igjen. Irritasjonen går nok mer på at det ødelegger bilder, så den sitter ikke så veldig dypt.
Tankene går mer over på hva fotspor ønsker jeg å legge igjen her på jorda. En liten bølge, og vips er jeg glemt? Og ikke minst hva følelse sitter folk igjen med når de tenker på meg?
På mine eldre dager har jeg nok funnet ut at det viktigste er nok at jeg liker meg selv, for jeg tror vi er vår verste kritiker. Tror du ikke?
I går bestemte vi oss for å gå fra strand til strand på Jæren. Vi parkerte på Hellestø, og hadde i grunnen ingen mål, uten å være på stranda. Så vi gikk fra Hellestø og sørover til Sele og rett over til Bore stranden. Der snudde vi og gikk tilbake. En fin tur som tok et par timer.
Hellestø stranden er i grunnen en liten strand, men veldig populær både til soling og vannsport. Hvis du ønsker kan du låne deg brett og surfe på bølgene. Og bølger kan jeg love deg at du finner her. Bore stranden er også en fin sandstrand og et eldorado for surfere mens Sele er mer stener og mer kupert.
Været var strålende, men er en på kysten med Nordsjøen rett inn er det alltid en frisk bris om vi kan kalle det det.
Dette er i starten av Hellestø stranden. Ved redningsbøylen har de og denne kroken. Er det for å dra opp surfere?
Feistein fyr ble opprettet i 1859 og automatisert og avfolket i 1989. Nå er det fredet og inngår som kulturminne.
På veien mot Sele stranden – her gikk vi fra Sola Kommune over til Klepp Kommune
Her på disse sjøhusene er det toaletter og normalt selges det vafler, men ikke når vi var der. Måtte nok bare leve med tanken. Disse ligger på Sele og her er det en liten småbåthavn. Moloen er innrammet av mange rullestein.
Stranden du ser her er Bore Stranden.
Denne hytta har blant annet blitt gjestet av Kong Olav og Kong Harald når den tidligere tilhørte Christian Bjelland. Den ligger helt ytterst på Selestranden, nærmest på grensen til Bore Stranden. Elven som renner ut her er Figgjo Elven som er en populær elv å fiske i.
Bro over Figgjo elven fra Sele til Bore. Bore Stranden er et eldorado for surfere.
Jærstrendene er et langstrakt strandområde langs kysten av Jæren i Rogaland som er hele 70 kilometer langt. Området strekker seg fra Sør-Jæren, helt til nordspissen som er Randaberg. Her ligger strendene på rekke og rad, og er en variasjon av sand eller morenestein som har blitt fraktet med isen under istiden og vasket reine for sand av havet.
Der hvor havet står rett inn vil du kunne se store samlinger av rullesteiner.
Store deler av strendene er vernet området, og har et rikt fugle- og planteliv.
Det sies at strendene på Jæren er blant de vakreste i landet. Kritthvit sand, «turkisfarget» hav, det helt spesielle lyset og de voldsomme bølgene fra havet som aldri blir stille.
En flott helg er forbi, og det er vår. Herlig og det kribler i hele kroppen kjenner jeg. Faktisk er det min favoritt tid. Ting spirer og gror og når været vises fra sin fineste side er det bare å nyte.
Som dere sikkert vet er jeg passert 50, tross om jeg føler meg temmelig ung i hodet enda. Jeg har engasjement, elsker utfordringer og klarer til tide ikke å sitte stille, men tankene har vært innom, hva tid er jeg utgått på dato når det gjelder arbeidslivet? Ikke det at jeg føler det selv, men hva tid mener andre at jeg er?
Jeg tipper når jeg har vært i søken etter nye utfordringer er dette noe som har gjort at jeg har blitt forbigått enkelte ganger. Ikke fordi jeg tror det er bevisst av de som sitter i andre enden, men mer ubevisst. Jeg kan tippe at de gjerne ikke vet det selv. Vi er jo litt slik vi mennesker.
Når jeg da leser om noen som tenker litt annerledes og ansetter folk litt oppi åra som meg, ja da blir jeg glad og imponert. Som Arne på 85 som har fått jobb i et Nors it-selskap som Rådgiver. Ja du hørte riktig, du kan lese det i denne artikkelen HER. Og vet dere hva? Han har ingen erfaring innen IT, men firma mener at de har bruk for ham.
Så folkens, nå håper jeg at flere der ute som ansetter ser nytten og kunnskapen som vi “litt eldre” sitter med og ser at mangfold og ulik erfaring kan skape noe fantastisk.
Jeg har fortalt det før, og jeg kommer sikkert til å fortelle og vise dere flere ganger. Men min dose av Gamle Stavanger må jeg bare ha innimellom. Jeg kjørte poden til byen i går, og dermed øynet jeg sjansen til å få en liten sjekk på bydelen jeg elsker og se hvor langt på vei våren er her.
Det var nok litt for tidlig, men litt blomstring er så vidt startet. I tillegg fikk jeg tuslet litt rundt og kose meg i gatene. Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.
Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.
På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.
Når jeg så dette så tenkte jeg. Hvorfor ikke? Hvorfor må det alltid gjøres på min måte liksom?
Denne geniale ideen kommer fra poden. Enkelt, og helt genialt med mange fordeler. Når en skal tilberede så deler du bare melonen i to, bruker en bolle slik at melonen passer inni, en skje i melonen så er den klar til servering. Fordelen er jo at det er like fargesprakende som oppskåret og en kommer garantert ikke til å søle.
Andre fordeler er at istedenfor å hive skallet kan en gjenbruke det. Ja, da blir du plutselig miljøbevisst også.
Tenk deg at du serverer denne herligheten til forrett og skal ha suppe etterpå. Vips så har du skål til gjestene. Gjenbruk, og mindre oppvask. Tipper at gjestene blir imponert.
Andre bruksområder er jo hjelm, skål og ja det er sikker mye annet også. Her er det bare å bruke fantasien.
Når vi først er en runde på øyene rett utenfor Stavanger, så er det fort gjort å ta turen innom Ulstein Kloster som ligger på Mosterøy. Jeg tipper det er om lag 30 minutters kjøring fra Stavanger. Du kjører utover mot Rennesøy og rett etter den første undervannstunellen svinger du til høyre inn mot Mosterøy. Herfra er det godt skiltet.
Ulstein Kloster er bygget i 1260, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og kan være fra Kongsgården til Harald Hårfagre på om lag 800-tallet, siden den skal ha ligget her.
Kirken er enestående med tårnet plassert midt mellom kor og skip.
Det har bodd mellom 20-30 munker her, i tillegg til dobbelt så mange legfolk som stod for gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og kunne brødfø omlag 250 personer årlig.
Etter reformasjonen var klosteret ubebodd lenge, helt til Christopher Garman satte det i stand i 1750. Da ble klosteret brukt som våningshus til garden.
I 1900 ble kirkens tårn og kor restaurert, og resten av anlegget i 1950-60 åra. I dag blir det benyttet som museum, kurs og konferansested, selskapslokale og til konserter.
Jeg legger ved noen bilder fra utsiden og håper dere liker det. Jeg håper jo enda at jeg en gang får anledning til å ta turen inn, og da lover jeg at dere skal få være med på ferden.
I gjerdet mot marka fant vi dette, og lurte fælt på hva det kunne være. Det sto ikke noen skilter, og vi konkluderte at det på en måte ligner litt på et toalett, tross om det er litt merkelig med jerngitter foran.
Klosteret i sin helhet:
Detaljer:
Når en sitter i hagen får en en indre ro.
Og så dansebilde som jeg måtte ta til utfordringen til Frodith.
Taket som du ser på det øverste bilde er gardsutsalg fra Kloster gården som du finner når du går gjennom porten som du ser nederst på bilde. Kloster Gården er kjent for sitt lammekjøtt som kalles KlosterLam. Siden det var stengt når vi var der vet jeg ikke hva annet du finner på utsalget.
I går var vi på en herlig tur på Rennesøy, til selveste “Pilå”.
Vi hadde hørt om Pilå før, men visste ikke hvor det var, men med dagens Google finner en det en vil, og den nydelige dagen gjorde at det var mange med samme tanke som oss, så det var bare å følge strømmen.
Venninna mi som ofte er “føre var” hadde hørt at det pleide å blåse veldig på toppen, så her var det ull på. Heldigvis er jeg mer av den optimistiske typen som droppet ull i går, og tipper det var en fordel. Det var nemlig helt vindstille på toppen.
Turen er i underkant av 2 km. hver vei, så det er en overkommelig tur for de fleste. Den kan ha noen bratte partier, men med noen pauser underveis tipper jeg det er helt greit. Vi startet på vei, og gikk videre på kjerrevei oppover. Landskapet minner litt om Irland eller Scotland synes jeg.
På toppen er kjennemerket “Pilå” som de kaller den som beveger seg med vindretningene. Som nevnt over var det helt stille, så den sto temmelig i ro.
Utsikten på toppen er fantastisk, og en ser mot Ryfylke, inn mot Stavanger og kan skimte veien mot Mosterøy.
Hvis du ønsker deg en lenger tur kan en fra toppen gå til flere andre turanbefalinger, men vi valgte å gå ned igjen.
Jeg har ikke vært på så mange turer på Rennesøy før, kun på Rennesøyhodnene som du kan lese om HER.
Tettstedet en ser er Vikevåg på Rennesøy
Her på toppen finner en også stein graver fra Jernalderen, alla rundrøyser som er gravtype som ble reservert for viktige personer. Det nevnes ikke hvem som ligger her, men det skal finnes levninger etter en eller flere personer plassert i urner eller ubrente steinkister.
Den ene graven:
Landskapet på turen:
Rennesøy ble fra 2020 innlemmet i Stavanger Kommune og er ei øy i Boknafjorden.Øya er på 40,7 km2 og inkludderer den lille øya Brimse og har i underkant av 3000 innbyggere.
Ja når vår alles kjære Frodith byr på dans i herlig kjole da må jeg være med. Jeg har nok ikke en slik en fin kjole på meg på dansene mine i dag, men jeg tror det er innafor. Hun er grei slik.
Lurer du på hva jeg snakker om nå så kan du gå inn på innlegget hennes hvor hun ber oss danse våren inn HER.
Du lurer sikker på hvor jeg har vært, men nå har jeg lyst å være litt hemmelighetsfull. Det er på en topp i området og på en attraksjon. Ja her i Stavanger land. Hvor er jeg?
Det er ikke ofte jeg bestiller noe på nettet, jeg er nok ikke av den mest moderne der, til og med nå i corona tiden. Men innimellom bestiller jeg noe fra Aimè på noen faste produkter som jeg bruker eller litt andre godsaker. Det jeg har oppdaget er at når jeg venter på pakkene min så får jeg “remindere” på at de ikke kan levere pakken og jeg må betale rundt 20-30 kroner for å få den utlevert. Klikke på en link og vips så er den på rett spor igjen på en måte.
Jeg vet jo at dette ikke er reelt siden det er ikke denne måten en gjør det på her i Norge, men hvordan kan de liksom vite at jeg venter på en pakke? Det forundrer meg. Dette er konsekvent på alt jeg bestiller på nettet. Er det noen andre som har det slik?
Lurer du på hva Aimè er gå gjerne inn og sjekk utvalget, og de herlige bodylotionene som jeg har prøvd kommer med herlige dufter. Det er bare å finne din favoritt.
Skulle du ønske å prøve en, eller noe annet så bruk rabattkoden SOLVI. Den gir deg 50% rabatt på ordinær pris på hele nettbutikken eller favoritten min på hårpleie, Den heter Green Philosophy og klikker dere på denne linken HER vil dere kunne bestille en prøvepakke, og kun betale porto.
Jeg vet at dette ikke er det rette ordtaket, men når jeg var på tur her om dagen så traff jeg på en skikkelig stolt okse. Den sto og speidet over flokken sin og hadde det helt fint så det ut som. Ja den ser jo litt kry ut og, og jeg tipper den har all grunn til det.
Grunnen til tankespinnet mitt i dag er at jeg så på Senkveld i går der ei herlige Kamara på 23 som inspirerte meg. Selvtilliten struttet, sterk og helt klar på sine talenter. Hun er i musikkbransjen og selv om jeg ikke har hørt om henne før ble jeg fasinert. Tenk å leve livet uten “Janteloven”. Det er sterkt.
Som hun bemerket: Jeg har talent så hvorfor skal jeg ikke være kry av det?
Usikkerhet hemmer og det gjør at vi ikke klarer å få det beste ut av oss selv som hun så fint sa. Tviler du på talentet ditt, unnskylder det og ikke har troa på deg selv? Ja hvem har troa på deg da?
Så folkens, vær kry av det du er flink på, finn det frem, fortell om det og ikke la deg bli hemmet av usikkerhet, andres misunnelse eller at andre ikke har troa på deg. Rop det ut, og vær kry.
Med disse orda ønsker jeg deg en fortreffelig lørdag og helg.
