Budapest – dette kan bli spennende

Hei der.

Ja nå sitter jeg pakket og klar til en jentetur til selveste Budapest. Her har jeg aldri vært før, så dette kan bli spennende.

Det er noe eget med rett før en skal avgårde med både spenningen en føler og ikke minst forventningene.

Hva vil turen bringe?

Jeg har hørt mye positivt om byen, så dette skal bli gøy.

Vi har noen få ting på programmet, men mesteparten av tiden er åpen.

Har du noen gang vært i Budapest?

Så da forlater jeg regn, gråvær og masse banking. Ja de holder enda på her hos meg. Akkurat nå har jeg en unggutt som banker noe masse på terrassen.

Ønsker dere en fantastisk helg.

 

 

I morgen starter vinteren i Stavanger

Hei dere.

Tenk nå går vi inn i vintertiden her i Stavanger. I noen års “tradisjons tro” tenner Fargegaten vinterlysene sine torsdagen i oktober når Høstmarkenen finner sted. Og det er faktisk i morgen presis klokken 20.

Har du tid og anledning, og selvfølgelig er i området, anbefaler jeg virkelig å ta turen. Her blir det liv, og så er det et fantastisk og magisk syn.

For dere som ikke kjenner til Fargegaten er dette en av de mest kjente og populære gatene i Stavanger. Historien om gaten ligger under bildet.

 

 

Historien om Fargegaten, og hvordan den ble til i 2005:
Bare 21 år gammel kom Tom Kjørsvik ene og alene til Stavanger for å starte sin egen frisørsalong, som vi i dag kjenner som Bob Stylister.
Lokalene fant den unge gründeren i den anonyme gaten Øvre Holmegaten. En gate med hvitmalte hus og grå asfalt.
Stedet som er så sentrumsnært, var likevel tilsynelatende dødt. Valget av beliggenhet var bevisst, for den unge frisøren ønsket at kundene skulle oppsøke han, i stedet for at det ble en drop-in frisør.
Gaten som han egentlig ville være i fantes ikke, dermed har han laget den i følge ham selv.
Han ønsket et mer koselig miljø i gaten sin, og dermed begynte en ide å vokse. Ideen var at husa i gaten burde males i sterke farger, slik at folk ville komme.
Ideen fikk han allerede i år 2000, men det tok altså 5 år før gaten ble begynnelsen på hva Fargegaten er i dag. En anerkjent bildekunstner ble leid inn for å sette sammen fargene i en logisk rytme – og første helgen i 2005 åpnet den nye gaten.

Våren kommer først til Randaberg

Ja det er det som sies på “folkemunne”. På Randaberg derimot sier de at våren kommer først til Raustein.

Om dette stemmer, det vet jeg ikke tross om jeg har vokst opp som nærmeste nabo til Raustein. Men sier de så, er det absolutt noe jeg kan tro på.

Grunnen til den tidlige våren er at solen kommer tidlig her, og all steinen varmer jorden. Det må og sies at fra tiden dette ble sitert fant også bøndene gjødselen til markene i taretangen. Dette i ei tid hvor gjødsel var mangelvare.

Men en flott plass det kan jeg love dere at det er. På turstien som vi går på har vi havet på den ene siden og marker som tilhører nærliggende gårder på den andre. Denne lille plassen kan friste med blant annet små badestrender, småbåthavn, koselige naust, dyrket mark og masse stein.  Så her får du litt av hvert.

Jeg kan også garantere dere at de har noen gode epler, uten at jeg vil røpe hvordan jeg vet det. Jeg vet ikke om det var smaken eller spenningen jeg husker mest, men å få den kombinasjonen gjorde at de ble uforglemmelige.

Så på denne “vårplassen” var vi på tur i går. Vi gikk fra Viste Strandhotel og fulgte bare stien videre. Planen var i grunnen å gå enda lengre, men vi hadde med oss en valp som gikk litt i sikk sakk og som vi var litt usikker på hvordan ville reagere på møte med andre dyr.

Her som mange andre plasser er det mange informasjon skilt som beskriver plassene en står på. Når du er på tur anbefaler jeg virkelig å ta en titt på disse. Det er interessant og lærerikt.

Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de:

 

Bilder ut mot sjøen:

 

 

Et lite kjennetegn på Raustein. Fiskeren som sitter og speider. Bøndene i området var til inntil 1930 åra fiskebønder, så jeg regner med at denne koselige karen er et minne fra den tiden.

 

Her er en av gårdene. Dette er den minste gården i Randaberg på bare 360 mål. Navnet Raustein, som gården heter, kommer fra en eller flere røde steiner som låg på tunet.

 

I dag finner du Solbakken Andelsbruk på gården, hvor det finnes flere andelseiere. Et godt alternativ til kolonihage. Sjekk gjerne ut tilbudet HER.

 

 

 

Og til slutt et bilde av hopp og sprett og meg. Var han ikke søt vel? Her fikk jeg ham til å stå i ro i to sekunder….

Randaberg Kommune ligger Norges minste fastlandskommune og ligger som Jærens nordre spiss. Kommunen har Stavangr som nærmeste nabo, men grenser også til Sola kommune, Rennesøy kommune og Kvitsøy kommune. Ellers ligger kommunen mot Nordsjøen og Boknafjorden. I 1922 ble Randaberg utskilt fra Hetland som egen kommune.

 

 

 

Vil du bli spion?

Jeg kom tilfeldigvis over en jobbannonse fra en dagligvarekjede her om dagen. Stillingen de søkte var ikke spion, men prisjeger. Rett og slett gå i butikkene til konkurrentene med en scanner og scanne inn priser på varer.

Nå skal ikke jeg sitte på min høye hest å si at det er noe som “skurrer” med måten dagligvarekjeden gjør seg konkurransedyktig i markedet på, men jeg synes det var en  jobb utenom det helt vanlige.

Min første tanke var om dette var lov, og selvfølgelig hva om en blir oppdaget?

Men vet du hva? Det er helt lovlig, og i følge Dagligvarekjedenes bransjenorm gjør alle dette. Det kan foretas prissammenligninger i konkurrerende kjeder. Når personene som skal innhente priser kommer må de henvende seg til tilgjengelig leder og de har mulighet til å bruke inntil 20 timer per butikk hver uke.

I grunnen hadde det vært mer effektivt å bare sende prisene til hverandre, men det er jo bare min mening. På den andre siden, en jobb er en jobb.

Så treffer du på en av disse “spionene” på din daglige eller ukentlige handletur, så er det helt lovlig.

Har du derimot et høyt ønske om å bli “spion”, regner jeg med at dette også er mulig ved å henvende seg til en av dagligvarekjedene.

 

 

 

 

 

 

 

Lyng i alle regnbuens farger

Søndag morgen og solen skinner. For tiden sitter jeg inni min egen lille boble som jeg kaller det, siden utenfor vinduene er det full renovering på gang. Vi har fått nye vinduer, ny kledning og så til slutt kommer det nye terrasser. Det blir bra til slutt, men når det holder på er det litt som om livet står på vent.

Vi har verken tilgang til terrasser eller hage. Så med to måneders arbeid er det blitt rene sørpe hullet. Jeg prøver med godt mot å si at det hvertfall løfter gresset slik at det blir flott til neste år. Så får vi se da.

Så du forstår det blir ingen pynting utenfor når huset er i denne tilstanden. Jeg holder av og til på å glemme ut tilstanden hjemme, men har klart å holde meg.

Her om dagen tittet jeg litt inne hos plantasjen, og der hadde de fått inn mye lyng i utrolige farger. Jeg lurer på hvordan de får de både blå og orange, men flotte var de.

Jeg legger ved et bilde og ønsker dere en fantastisk søndag.

Singel? Det mangler ikke på muligheter…..

Her om dagen var jeg innom en matbutikk i området hvor jeg jobber. Ja, jeg kan røpe så pass at det var en Extra. Og hva er nærmest det første som møter meg? Joda – rett og slett handlekorger for single.

Jeg flirte litt for meg selv, tok et raskt bilde og skyndet meg videre. Tror ikke jeg var helt i “mood” til å utforske akkurat det der og da. Men kan det fungere?

Tja, jeg har jo alltid sagt at jeg siden jeg er så elendig på  dating fronten treffer jeg ham sikkert på Kiwi. Dette er jo Extra da, men det går nok under det samme. Tror du ikke?

I tilfelle jeg kommer til å utforske det, selvfølgelig etter å ha stylet meg til det ytterste, hvor er lurest å “henge” da? Rundt om i området ved grønt avdelingen eller er kjøtt disken et bedre alternativ? Eller kanskje er han en skikkelig “søtmoms” så godterihyllene er plassen?

Det var absolutt et kreativt påfunn. Fra før har vi grønne luer i fjellheimen og utallige tv muligheter, og nå dette. Ja hvorfor ikke sier jeg………

Kanskje treffer jeg ham på Extra da…..

 

 

 

Betakaroten – har den effekt på brunfargen?

Hei dere.

Jeg må ærlig innrømme at jeg som flere andre har hengt meg på trenden og kjøpt betakaroten for å få en fin brunfarge som holder lenger. Om det har virket vet jeg ikke.

Her om dagen kom jeg over en interessant artikkel som omhandlet om betakaroten virkelig gjør deg brunere. Denne artikkelen åpnet øynene mine.

Du skjønner at Betakaroten er et gult fargestoff som ved høyt nok inntak lagres, blant annet i huden og farger den guloransje. Det kan ligne på solbrun hud, men har ingenting å gjøre med det.

Tross farge blir en ikke mindre solbrent av å bruke denne, men rødheten kan muligens bli kamuflert av fargen en har.

Betakaroten er et stoff som hører til i gruppen karotenoider som omdannes til vitamin A i kroppen vår. Vi finner fargestoffet i en rekke frukter og grønnsaker som gulrot, brokkoli, spinat, papaya, tomater, grønnkål, erter, paprika og søtpotet.

I en vanlig gulrot er det ca. 4,2 mg betakaroten, det samme som finnes i enkelte kosttilskudd. Så konklusjonen er at en kan spise en gulrot eller to til dagen og få i seg det samme som en får fra kosttilskuddet.

Så om kosttilskuddet har en virkning kommer vel an på hva en ønsker å oppnå. Jeg kommer nok til å holde meg til gulrøtter tror jeg.

 

 

 

Jeg hadde fordommer

Normalt vil jeg beskrive meg som en person som er åpen og aksepterer personer akkurat slik de er. Jeg pleier å synes det er interessant og lærerikt at vi alle er forskjellige, og at forskjellige vinklinger på en oppgave eller sak er spennende.

Her om dagen leste jeg et innlegg fra Linked hvor en bedrift fra Stavanger regionen hadde ansatt flere personer med Asperger, med stort hell.  Ikke det at de  hadde vært på leit etter disse personene, men de hadde stilt til intervju som alle andre og fått jobbene. Sjekk gjerne ut artikkelen HER.

Fantastisk at noen klarer å se litt uti fra boksen, og se  styrker istedenfor hindringer. Ikke avskrive personer på grunn av de er litt annerledes og ikke tenker helt likt som deg.

Jeg har gått og tenkt på denne artikkelen noen dager, og må nok innrømme at jeg hadde nok hatt samme tanker som de fleste av oss, tross om de hadde vært de best egnet til jobben. Grunnen er nok litt fordommer men mest av alt uvitenhet. Å ikke vite eller å ikke kjenne til kan være ganske så skremmende, og dermed er det best og ikke ta sjansen. Er det ikke litt slik vi tenker?

I artikkelen står det skrevet at ja de trenger en annen oppfølging, men gjør ikke du og jeg det også? Vi er jo også forskjellige, og “trigges”  av ulike ting?

Så dette er bra. Hatten av for dere som ikke blir skremt av “det ukjente”, men ser at mangfold kan være en styrke.

 

 

Cruise på Lysefjorden

I helgen var vi en overnattingstur til Flørli som ligger i Lysefjorden. Kikk gjerne innom innlegget om denne turen HER.  For å komme ut dit inkluderer det et aldri så lite cruise på Lysefjorden. Dagen vi valgte kunne ikke vært bedre, heller ikke tidspunktet på dagen.

Formiddag med sol, og ganske rolig. Det blåste litt opp utover, men ikke verre enn at vi kunne sitte i shorts og kortermet.

Avgangen starter med Lauvik som ligger omlag 40 minutters kjøring fra Stavanger.

Flørli ligger ganske langt inne i Lysefjorden, så en får med seg en del severdigheter og sagn. Både ferjen til Kolumbus og turistferjen The Fjords går denne ruten. Forskjellen er at Kolumbus er adskillig billigere, de forteller om plassene over høytaler men går ikke innom for å kikke nærmere.

Vi tok turistferjen bort siden Kolumbus ikke går på lørdager, og ferjen til Kolombus hjemover.

 

Ved kaien i Lauvik. Se denne idyllen:

 

 

Når vi kom på ferja klarte vi å få plass på første rad. Veldig god utsikt:

 

 

Fantehola er en kjent plass i Lysefjorden. Historien forteller at et fantefølge på flukt fra lensmannen seilte inn her. De hadde ikke betalt skatt. Lensmannen fulgte etter, og fantene sprang i land og klatret opp i fjellsiden. Da lensmannen prøvde å nå dem igjen kastet de stein på lensmannen som fant det best å flykte. Fantene slapp unna.

 

 

Dette ikonet trenger kanskje ikke noe forklaring, men det er Prekestolen. Det første bilde har jeg zoomet inn, og bilde nr. to er slik det i virkeligheten ser ut. Den ser ikke så stor ut.

Prekestolen er på en høyde herfra på omlag 600 meter. Fjellplatået er 25×25 meter.

Prekestolen har og en historie som sier at når syv søstrer gifter seg med syv brødre fra samme distrikt, faller Prekestolen ned. Så da håper vi at dette aldri skjer.

 

 

 

Toppen som du ser på bildet heter Hengjaren. Dette er også en kjent og populær topp å gå til i Lysefjorden.

Fossen du ser på bildet kalles Wisky fossen – eller Hengjanefossen som den opprinnelig heter.Grunnen for navnet er at det fortelles om en bonde som laget hjemmebrygg, ulovlig selvfølgelig. Når han fikk besøk av lensmannen helte han hele brygget I fossen. Derfor fikk den navnet. Turistbåter kommer innom, og går tett til fossen. De som ønsker kan ta frem glassa å få seg en liten skvett av brygget.

 

Mellom attraksjonene og fortellingene fra forskjellige plasser er det bare å nyte. Jeg la merke til en spesiell fortelling fra Bratteli som ligger rett etter fossen. Her er det en går som ligger langt oppi lia som i dag er fraflyttet. Da den var bebodd pleide de å binde ungene med tau for at de ikke skulle falle ned. Litt spesielt.

 

 

Og så var det målet vårt. Flørli med sine 4444 trapper – rett opp.

 

Selv om du gjerne ikke vil bestige toppene kan du få med deg en spennende tur på fjorden.

 

Helgetur til Flørli og 4444 trapper

I helgen var vi på en herlig tur til Flørli som ligger i Lysefjorden i Rogaland. Vi reiste inn på lørdag morgen og hjem søndag ettermiddag.

Har du noen dager til overs, er dette absolutt en plass jeg kan anbefale. Her får du senket skuldrene, du blir godt tatt imot av betjeningen og ikke minst kan du nyte fantastisk natur i form av både fjord og fjell.

Flørli er mest kjent for den lange tretrappen på 4444 trappetrinn, som  er og kommer til å være den største attraksjonen til plassen. Men foruten trappene er det flere løyper du kan gå, både kortere eller lengre.

Er du ikke personen som liker å gå, er det også muligheter til å leie utstyr til vannaktiviteter i den flotte Lysefjorden som er nærmeste nabo.

Hele dagen er det åpen kafeteria som serverer herlige retter. På kveldingen kan du ta deg en tur på pubben som ligger kun et steinkast unna i det gamle skolehuset.

Så tross om du lar klokke være klokke, er det masse å finne på. Jeg tror ikke du kommer til å kjede deg.

I sommerhalvåret når Flørli har åpent er det lurt å bestille plass hvis du vil overnatte. De kan gjeste omtrent 50 personer foruten en liten campingplass del.

I tillegg til de som velger å overnatte er Flørli gjestet av omtrent 200-300 dags turister pr. dag gjennom sommersesongen.

 

Når vi ankom Flørli på lørdag formiddag valgte vi å gå i trappene for deretter ta “Rallarveien” nedover igjen. Turen tok omlag halvannen time trappe gåing for deretter omlag 3 timer ned som også inkluderte en lang lunsj stopp.

Ettermiddagen og kvelden ble tilbragt med andre koselige gjester på plassen, og avsluttet på puben. Vi hadde i grunnen planlagt å gjeste kafeen for middag, men tiden gikk litt i fra oss. Dermed ble det alternativ middag denne dagen.

Søndag sto vi opp tidlig. Når vi hadde sjekket ut var det på tur igjen. Da tok vi turen Flørlineset opp som ligger forbi det gamle skolehuset og utover. På høyden fikk vi en fantastisk utsikt over Lysefjorden og Flørli. Dagen ble avsluttet med en herlig og velfortjent fiskesuppe fra kafeteria.

Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.

 

Dette bildet er tatt på toppen når vi så vidt hadde begynt på nedstigningen. Lysefjorden i all sin prakt.

 

Flørli sett fra fjorden. Den hvite store bygningen er kraftstasjonen som nå er laget om til kafeteria. Helt til høyre i bildet ser du et rødt hus. Dette er det gamle skolehuset som nå er pub. Husa er til dels privat eid og noen blir brukt til utleie. Vi bodde i det lange gule huset litt til høyre i bildet – på postrommet som de kalte det.

Flørli og 4444 trappetrinn hører jo alltid med. Noen bilder fra trappe turen:

Dette bildet er tatt ganske i starten.

Men det blir raskt mer stigning:

 

 

Måtte jo innom og skrive i boken:

 

Og selvfølgelig nyte utsikten underveis:

 

Trappene er merket for hver 500. Det er litt greit og gir en liten motivasjon når en kjenner det i beina. Her har vi kommet opp. Alltid litt kjekt.

 

Så skritta helt til topp går lett, så når jeg tenker meg om så er det litt flere enn 4444:

Når en kommer opp er det fullt mulig å ta seg en dukkert. Det var litt vind akkurat når vi var der, dermed gikk vi videre uten dukkerten:

Etter den første nedstigningen fant vi oss en flott plass og slappet av med noe godt. Vel fortjent.

Flotte farger. Turen nedover er ganske bratt så her kjenner en det i beina. Spesielt knærne.

Noen koselige sauer vi traff på. De ville ikke hilse på oss så de gikk en stor omvei:

 

Nesten nede:

 

Når ettermiddagen og kvelden senket seg var vi en tur innom pubben. Herlig stemning. Det var til og med et brudepar som hadde bryllupsfesten her. Bruden i brudekjole og brudgommen i smoking, men med tur sko. Fikk lov å ta bilder – så da gjorde vi det:

 

 

Kveldstemning:

 

Noen stemningsbilder søndag morgen:

 

 

 

Turen til Flørlineset tok oss først forbi den lille “hytta” som inneholder en seng med en fantastisk utsikt. I tillegg får du din egen strand hvis du leier denne:

 

 

Deretter begynte vi på turen:

 

Noen av stigningene var det laget trapper – så vi kom ikke unna de på denne turen heller.

 

På toppen fikk vi belønningen. En fantastisk utsikt over Flørli.

 

På vei nedover:

 

 

 

Dermed takker vi for oss. Vi har hatt noen herlige dager og kommer gjerne igjen. Vi avsluttet med en fantastisk fiskesuppe – med masse god fisk. Helt hjemmelaget.

 

 

Kort om Flørli:

Flørli (eller Fløyrli) er en bygd langs sørsiden av Lysefjorden med 13 bolighus. De som tidligere bodde på stedet var kraftverksarbeidere i Flørli kraftverk.Kraftstasjonen ble bygget privat i 1917-1921. Bak kraftstasjonen ser en ledningen som forsynte kraftstasjonen med vann, og på siden av ligger trappene.  I dag er Flørli et turiststed som en følge av nytt kraftverk i 1999. Bygda er sagt å ha verdens lengste tretrapp med 4444 trinn. Trappa følger røyrgata til Troppekosnuten, 740 m.o.h..

For å komme inn hit må en ta båt, hvis en ikke kommer gående. Båten går fra Lauvik som ligger ca. 40 minutters kjøretur fra Stavanger. Her går det ferjer til Flørli som tar omlag 50 minutter. Jeg anbefaler å bestille billetter på forhånd da det kan være fulle båter.  Det anbefales ikke å ta med bilen inn til Flørli siden du ikke kommer videre. Men er du på en rundtur kan du parkere på oppmerkede plasser.

Ønsker du mer informasjon om Flørli kan du gå inn på sidene deres HER. Og igjen – jeg anbefaler virkelig plassen.