Bru Kultursti – som ikke var kultursti

Vi fortsetter å utforske Rennesøy, som jeg har hatt noen tidligere innlegg om. Du kan lese om de her:  Bø til Knott ,Ulstein Kloster, Pilå og Rennesøyhodnet.

For å finne nye turområder så bruker vi enkelt google, og det var der denne turen dukket opp på anbefalinger.  Her fikk en alt ser det ut som. Natur og kultur i en herlig forening – på Bru. Enstemmig vedtatt og vi legger av gårde.

Bru Kultursti var laget i forbindelse med kulturåret 2008 i Stavanger og de omliggende kommunene. Og slik ble denne turen til, og omtalt som noe av det mest spesielle som ble laget. Det står også at den eksisterer i dag, men i dag var i 2012 så vi etterpå. Frem til 2012 og sikkert litt lenger  var det lokalfolk i området som holdt stedet ved like.

Det har vært en del elementer eller kunst plassert ute i naturen, som en bru, en ufo, en stol og mye annet. Vi hang oss litt opp i stolen for dette var sikkert et flott utsiktspunkt tenkte vi. Så da var vi på jakt etter stolen og tenkte at vi kunne se på de andre innslagene som dukket opp etter hvert.

For å komme til Bru fra Stavanger kjører en gjennom den første undersjøiske tunellen i retning Rennesøy på E-18. Ta av ved den gamle bomstasjonen på Sokn, skiltet Bru. Følg veien helt ned til kaien på Bru og hold mot høyre. Det siste stykket er skiltet. Turen fra Stavanger tar omlag 20 minutter. Helt i enden er det en parkeringsplass. Og fra der er det skiltet med kun Tursti og piler. Turen skal ta omlag halvannen time.

Og som dere ser – vi fant stolen omsider.

Når en starter fra parkeringsplassen går en på en grusvei i starten. Veien deler seg og en kan da velge øvre eller nedre del og begge veiene er merket med Tursti. For å komme til stolen må en velge veien til høyre, altså den nedre veien mot sjøen, noe ikke vi gjorde da vi antok at stolen sto på den høyeste toppen i området.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

 

Tross om vi fikk en litt lengre tur, vandret vi i flott natur. Vi traff et på noen som hadde vært i området noen ganger, og de kunne fortelle at nå hadde de tatt vekk en del av elementene for de hadde blitt ødelagt. Men stolen i sten besto. Den kunne vi finne hvis vi fortsatte på stien og gikk opp til fjellet. Fjellet kan jo være så mangt så vi antok igjen at det ville være den høyeste toppen, så vi gikk stien, og satte av gårde til den høyeste toppen vi så. Ikke på sti men ulent terreng. Hoppet over noen myrer og tross om ikke stolen kom til syne så fikk vi noen herlige utsiktspunkter underveis. Blant annet til innseilingen til Stavanger.

Litt skuffet over at vi ikke fant stolen kom vi oss ned på stien igjen, og gikk denne helt til vi kom til et området hvor det florerte av kyr. Da snudde vi. I det fjerne helt nede ved sjøen så vi en liten fjellknaus hvor det var noe på toppen. Kunne det være stolen og varden som var omtalt?

Vi gikk tilbake og tok den nedre veien utover. Heldigvis kom det en mann som kunne fortelle at vi var på rett vei til stolen, og gleden var stor. Så vi fant jo skatten til slutt.

 

Her er starten på ruten – med parkeringsplassen. Som du ser så heter det Bruhalsen.

 

Grusveien i starten:

 

Landskapet:

 

På hele veien var det sauer, og noen plasser kyr. Det ser ut som de går litt om en annen, alt ettersom dag. Vi er litt skeptisk til kyr, så vi valgte å snu når vi kom til deres beiter.

 

På en av toppene når vi var på leit etter stolen. Stolen finner du på den siste holmen som de vi traff omtalte som fjell. Du ser noen forhøyninger på bilde som er en varde, og lenger ute var stolen.

 

Utsikt fra en av toppene:

 

Dagens sau som beiter på toppen:

 

Utsikt over innseilingen til Stavanger:

 

Se dette lille området. Var det ikke koselig? Litt usikker på hva det er – sjøhus, hytte?

 

Detaljbilder – en hjertestein?

 

Lurt. Blåbær på stolpe.

 

Litt hopp og sprett. Vi er jo nære nå.

 

Her ser en “fjellet” med stolen og varden:

 

Rett før oppstigningen fant vi denne koselige og herlige stranden. Være her helt alene?

 

Nesten oppe:

 

 

og der:

 

 

Bru er en liten øy i Stavanger Kommune, nord for Stavanger by. Arealet er ikke mer enn 3 kvadratkilometer. Den østlige delen er veldyrket, mens den vestlige består av lyngheier. Navnet kommer fra norrønt brun, og sikter til at øya ender bratt mot vest. Det høyeste punktet er Brufjellet og er 92 moh. Bru grenser også til Soknasundet, hvor flere kamper ble utkjempet i Vikingtiden. Bru har egen barnehage, et skolekorps og et bedehus som fungerer som øyas forsamlingshus. Bru var tidligere en del av Rennesøy Kommune, men nå er også Rennesøy Kommune innlemmet i Stavanger Kommune.

Jeg får epler…….

Gleden er stor her i heimen. Vet du at epletrærne som jeg plantet for to år siden bærer i år. Ja du hørte riktig.

Om det er mine grønne fingre, humler og slike ting eller rett og slett bare skjebnen, det vet jeg ikke men trærne er fulle av kart og små epler. Det ser jammen ut som jeg kommer til å bake hele høsten nå, men det spørs jo hvor mange som overlever sommeren. Det er jeg spent på.

I fjor klarte jeg nesten å lage en eplekake, året før to. Så hvor mange i år?

Når sant skal sies forsvant et eple i fjor, og jeg har og hadde mine mistanker på at naboen hadde vært borti det, men nekter selvfølgelig.

I år derimot kan de ta et par, slik det ser ut nå, uten at jeg merker det.

Og som ikke det er nok, jeg oppdaget også at den lille jordbærplanten som jeg fikk i fjor også har noen røde herlige villmarksbær på seg.

Livet er herlig du, og det er de små hverdagsgledene som er viktig å ta vare på.

Hva gleder deg?

 

Legger med bevisa slik at dere ikke tror at jeg tuller:)

 

Og vinneren er…..

Reklame | Naturlig Hud Johansen

Hei dere og god morgen.

På onsdag hadde jeg et innlegg om en “Give Away” fra Naturlig Hud Johansen.  Og vet dere? Nå har jeg trukket vinneren.

Den heldige som kan nyte sommeren med dette fantastiske produktet er: Damen bak bloggen : Fruens Vilje.  Har du ikke vært innom bloggen hennes anbefaler jeg å ta en titt.  Gratulerer så masse.

 

Mango Body Butter som Fruens Vilje  kan nyte er en 100% naturlig og dufter fantastisk. Den trekker fort inn i huden og etterlater huden myk og mettet lenge. Den er også super å bruke etter barbering og voksing.

 

 

Ønsker du å lese mer om produktene kan du gå inn på siden HER,

Dette utvalget har jeg prøvd og er så fornøyd. Jeg er spesielt glad i det eksklusive serumet da det blandes i kremer, og dermed kan du regulere hvor mye fuktighet du trenger.

 

Litt om historien for at produktene ble til:

Vibeke Johansen er litt over 50 år og startet med disse produktene da hun var lei av at mye av det hun hadde kjøpt ikke holdt det de lovet. Hun opplevde at av produktene hun testet ut var tørr hud, kløe, eksem, uren og sår hud ble et problem selv om hun kjøpte førsteklasses produkter. Hun kunne ikke finne de riktige produktene for henne, og det var få naturlige produkter på markedet. Så ble det var grunnlaget for ideen med å lage noe selv. Hun startet med ringblomstsalven for å teste, og deretter kom oljerens og oljeserumet. Etter hvert fulgte flere produkter som hun testet på seg selv, og fikk og mange forespørsler som hun enten ga vekk eller solgte av overskuddslageret, og fikk opparbeidet seg mange fornøyde kunder. I 2020 startet hun prosessen med godkjenninger for å kunne selge produktene lovlig. Så i dag er alle produktene hennes godkjent.

For henne handler det om å gi huden de beste forutsetningene for å fungere optimalt, og å slippe tilsetningsstoffer som gir hudplager. Og som hun sa i meldingen til meg er dette som en liten baby for henne, altså produkter laget med kjærlighet.

Det fine med produktene, er at jeg som er en litt “dummy” på å huske hva og hvordan en skal gjøre med forskjellige kremer, får bruksanvisning på krukkene. Dette passer meg utmerket. Hun hadde og lagt oppi et skriv med brukerveiledning på produktene jeg kjøpte. Helt genialt. Så jeg har min egen lille mal.

Er det et tegn?

Hei og god morgen dere.

Jeg satt her og tenkte på tiden, og ja hvordan ting forandrer seg. Og det gjør den jo hele tiden.

For noen år tilbake hadde jeg en periode som vedvarte mange år. Hvor enn jeg beveget meg, enten i Norge eller utlandet dukket det bryllup og bruder opp i alle anledninger og ja i alle fasonger for å si det slik. Jeg dumpet borti bryllup og disse brudene hvor enn jeg gikk. I Aberdeen, en liten landsby i Bourdeaux, her hjemme og til og med en gang på Flørli med de 4444 trappene. Flotte var de og det var artig å få være litt med, selv om jeg ikke var med i selve bryllupene.

Jeg tror nok at noen ga meg opp på det området en plass på veien, for den tiden er over. Tror det er lenge siden jeg har sett en brud for å si det slik.

Nå er disse brudene byttet ut med sauer. De florerer over alt, og som brudene i de mest tenkelige fasonger. Så jeg lurer jo litt på hva universet vil si til meg nå? Som brudene synes jeg disse er noen flotte skapninger og jeg har til og med fått en klem og to av de.

Men jeg lurer jo på – hva er budskapet? Noen ideer til meg?

 

 

En idyllisk St.Hans feiring

Hei dere.

Som sagt i går hadde vi bestemt en litt anderledes feiring av dagen enn andre. Jo vi fikk med oss både bålbrenning, griller og det som var, men bare som forbipasserende. Vi gikk fra Viste Strandhotell på Randaberg og kysten ut til Vistnes Fyr.

Været viste seg fra sin beste side, og langs hele ruten var det folk som feiret dagen. Noen på sin egen strand, noen i fjæra, ja det var til tider litt folksomt. Jeg er jo på mine barndomstrakter her, så det var mye kjentfolk, og skikkelig koselig.

Målet, Vistnes Fyr var når vi kom litt forblåst, slik det pleier. Overkommelig å være der ute, men å sette seg ned kunne vært kaldt. Derfor fant vi en lun plass på baksiden hvor vi hadde utsikt inn mot Viste og St.Hans bålet der.

Det var rene idyllen både med gode venninner og været viste seg fra sin beste side.

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

En liten skål for kvelden – med noe å bite i. Her på rasteplassen vår med Vistnes fyr.

 

 

 

 

Når jeg gikk til Viste Strandhotell fikk jeg et oversiktsbilde over St. Bålet som de i tradisjon tro har. Det var så kjekt at de fikk til en feiring her for her samles Randaberg til en koselig feiring med bål med heks som eksploderer. Har mange gode minner herfra.

Viste Strandhotell:

Hotellet ligger ved Viste Stranden i Randaberg Kommune. Julen 2015 gikk hotellet konkurs på grunn av oljekrisen som herjet i landet. I dag driftes hotellet av Krikens Bymisjon, Ventilene.

Litt historie:

Viste Sjøbad A/S I 1934 gikk tre av byens rike menn sammen om å få i gang turisme, badeliv og resturant ved Vistestranden. I spissen for det hele stod Joachim Berner (1891-1976). Under sak 28, 14 mai 1934, ble Berners søknad om bevilgning til å drive resturant og få innskrenket øl og vinrett behandlet i Randaberg Herredstyre. Enstemmig ble det besluttet å innvilge alminnelig kaffe og bevertningsrett, men øl og vinrett ble nedstemt med 8 mot 4 stemmer. I en fart fikk en oppført sjøbadet i perioden mai-juli.
Viste hotell under krigen For å øke lønnsomheten ble sjøbadet omgjort til hotell i 1936. En bygget ut for å få flere overnattingsgjester. I august 1938 ble en ny attraksjon, en 25 meter lang bowlingbane, innviet,og høsten 1939 og våren 1940 pågikk et stort utvidelsesarbeid. 8.april ble siste trappetrinn lagt ved hovedinngangen. Nye møbler var satt på plass og en hadde fått anbrakt et nytt og komplett servise beregnet for 500 personer. Så rekvirerte de tyske soldatene hele bygningen og området rundt. Under okkupsjonen ble det gjort betydelige om- og påbygninger.En utvidet bla. kjøkkenet, fikk en ny stor kjeller og et mønetak. Samtidig ble hotellet også påført store skader. I 1942 ble solterassen, også kalt ?Båtdekket?, og hotellets mest populære oppholdssted, lagt tak over. I tillegg boret en hull i det slik at en fikk fester for de store radiomastene som ble reist ved hotellet. Dette var bare en av mange ting Berner tok opp med oppgjørsnemnden da han etter frigjøringen ønsket erstatning for ulike skader. Etter 1945 måtte en nemlig i gang med en ny oppussing. F.eks kom det tennisbane og nytt vannanlegg. Noe av det som stod igjen etter tyskerne kunne også brukes.En tysk brakke på 28×10 meter ble innredet for personalet.

Viste Strandhotell frem til julen 2015

Ved årtusenskiftet havnet hotellet i rampelyset da fotballagent Einar Baardsen og tvprofilen Dan Børge Akerø investerte penger i driften. Foretaket varte imidlertid bare noen år, og i 2005 overtok bedriftseier og eiendomsutvikler Helge Bie og reiselivsgründer Martin Stangeland hotellet. I 2010 kjøpte Bie ut Stangeland og han eier det i dag gjennom sine selskaper i Habi-gruppen. Hotellet har i dag 38 rom, og opp til 250 restaurantplasser. I tillegg er det konferanserom i ulike størrelser.
tekst hentet fra Randaberg historielag på Google.

 

 

Vistnes Fyret i flott solnedgang. Visste du at at fyr har blitt som seilmerker helt siden oldtiden?.

 

Vistnesvågen som ligger flott til. Her er det både Randaberg og Stavanger folk som har hytter. Et utrolig koselig lite samfunn som minner meg om en liten sørlandsk idyll.

 

Ja måtte ta bilde av denne flotte oppdekningen på en av hyttene. Var det ikke flott?

 

Bål rester i fjæra på veien tilbake.

 

Ivrige fotografer og noen sauer vi traff på veien.

 

Stemningsbilder

 

 

 

Randaberg Kommune  er nabokommunen til Stavanger. Når du ser på kartet og finner Stavanger, er Randaberg helt ytterst på tuppen, helt nord med hav på alle sider. Vistnes fyret er faktisk helt på tuppen.  Nordsjøen står rett inn, så er det rette vindretningene kan det være ganske så værhardt. Kommunen  kalles “Den Grønne Landsby”, og er absolutt verdt et besøk hvis du er i Stavanger området.

Næring til kroppen – en “Giveaway”

Reklame | Naturlig Hud Johansen

Hei dere.

Klar for feiring i kveld? Det er jeg. Vi er en venninne gjeng som skal på en aldri så liten utflukt. Pakker med oss litt god mat og litt bobler, for å finne en passende plass å innta nisten og skravle. Det blir kos. Håper vi får med oss litt bål og grill lukt på veien.

Før jeg labber av gårde vil jeg som lovet komme med  “giveaway” fra Naturlig Hud Johansen. Jeg spurte dere på søndag hva dere kunne tenke dere å prøve og da dukket Mango Body Butter opp som vinneren.

Hvis du har kunne tenke deg denne er det bare å legge igjen en liten melding nedenfor, og vinneren trekkes på søndag. Er du den heldige kan du i begynnelsen av neste uke få en koselig pakke i posten fra Naturlig Hud Johansen.

Jeg har testen kremen og kan anbefale den på det varmeste. Her får du en krem som selvfølgelig kun inneholder naturlige ingredienser  som alle kremene til Johansen, men også lukter den friskt og godt, trekker godt inn i huden og varer lenge. Jeg bruker den på leggene siden jeg har litt tørr hud der. Smører den på om morgenen og om kvelden kjenner jeg fortsatt at huden er god og mettet. Den kan også anbefales etter barbering eller voksing.

Krysser fingrene for alle som vil være med i trekningen og håper du vinner:)

 

Skrekk og gru ….

Hei der.

Ja der kom regnet, litt i bøtter og spann, men helt overkommelig. Jeg har vært på en liten tur, men for det meste inne og i bilen. Når jeg har slike rolige dager har jeg som regel radioen på, og med jevnlige, ja hver halvtime en oppdatert nyhetssending. De samme nyhetene ruller og går helt til det sikkert kommer nye som opptar plassen.

En av disse nyhetene beit jeg meg spesielt merke til i dag var når Norge åpner opp igjen. Hva skjer og hvilke skade har vi fått som samfunn i denne pandemien. Jeg er klar over at noen har fått hodene snudd på hodet og mistet sine kjære i denne tragiske tiden og det synes jeg er trist og forferdelig å tenke på. Flere har vært mer eller mindre isolert, noe som ikke er godt for dem i det hele tatt, hva skjer med dem?

Men den gruppen som jeg synes var litt avskrekkende å høre om var de som det var forsket på som mer ble omtalt som voldtektsmenn. Her var det en studie som viste at disse hadde fått mange nye ideer til “oppdragene” sine fra nettet i denne perioden. Tenk når disse slippes fri. Skrekk og gru sier jeg.

Så tross om vi gjerne skimter lysglimt i det fjerne med gjenåpning, vekk med meteren og munnbind så er det en litt skummel tid og synes jeg. Hva venter oss?

Noen litt dystre tanker gjerne fra meg en søndags ettermiddag, og et sukk.

 

 

 

Bilde er tatt på Hommersåk i Sandnes Kommune på fredag:

 

Kan du hjelpe meg?

Reklame | Naturlig Hud Johansen

For en tid tilbake hadde jeg et innlegg om noen fantastiske kremer og produkter som jeg kjøpte fra Natulig Hud Johansen som du kan lese HER. Jeg har nå benyttet de litt lenger og dette er produkter jeg bare blir mer og mer glad i. Så disse kan jeg absolutt anbefale.

På grunn av innlegget mitt, vel det var jo masse skryt, så har jeg nå fått anledning til å ha en “Giveaway” på bloggen på et produkt, og det er her jeg trenger din hjelp, for jeg klarer ikke bare å velge et produkt.

Hva kunne du tenkt deg å prøve?

Dette innlegget kommer jeg til å ha på onsdag med trekning på søndag. Sjekk ut nettbutikken til Naturlig Hud Johansen. ,  skriv opp hva du kunne tekt deg at jeg hadde som “Giveaway.” , og vips kan du kanskje vinne det på onsdag. Og ikke minst jeg hadde blitt glad, og super takknemlig.

Lurer du på hvilke produkter jeg mener er det en fantastisk dame fra Skudeneshavn som har laget en serie med hudpleieprodukter uten tilsetningsstoffer som er helt naturlige, og laget av henne. Serien heter Naturlig Hud Johansen.

 

 

 

Her er utvalget jeg kjøpte. Anbefaler alt, men skal jeg peke på noen favoritter er det nok Avokadokremen som kan brukes til mangt, nattbalmen og serumet. Serumet kan du bruke noen dråper i kremene og gir huden ekstra næring og fuktighet.

 

Vårlivarden – en flott ettermiddagstur

Hei dere.

Jeg vet ikke med dere, men med meg begynner det å bli en liten vane med hjemmekontor. De som kimser av at det er mindre jobb og mer husarbeid er det absolutt ikke tilfelle her i huset. Tror ikke huset har sett verre ut enn i denne perioden. For å komme seg vekk fra både kontoret og det som skulle ha blitt gjort, er det ingenting som er bedre enn å ta på seg turklærne og bare være. En trenger det innimellom. Senke skuldrene og gjøre seg klar for helg.  La hjemmekontor, husvask, husrot og det som er være og bare labbe avgårde.

Herlig er det at jeg har venner som drar meg ut av denne hjemmekontor bobla, for den er vanskelig å komme seg ut av, litt som dørstokkmila, ja du kjenner sikker både vanskelighetsgraden og hva jeg snakker om.

I går var det Vårlivarden som ble nevnt, og jeg er ikke vanskelig å be. Jeg har vært der flere ganger, noen med at jeg bare husker at jeg har vært der, mens den mest nylige turen kan du lese om HER.

Dette er en kjent topp i Sandnes Kommune som ligger mellom Lutsivassdraget og Høgsfjorden. På toppen ser en mot Ryfylke og Stavangerhalvøya. Det er ikke den lengste turen, men en er opp og ned på i underkant av 2 timer. Vi valgte denne gangen også rundturen med den bratteste veien opp, mens en litt mer slakkere vei nedover. Antar at turen er omlag 2-3 kilometer.

Det fine med disse Sandnes turene som kan vise til utrolig fine utsiktsposter over fjordene, er at en starter uten noe særlig utsikt. Oppover får en små glimt av fjord, nydelig landskap og litt etter litt åpner utsiktspostene seg at en blir helt stum av beundring. Ja det er nærmest som en må stoppe opp innimellom bare for å beundre, en føler seg heldig at en får oppleve det og rett og slett god følelsen.

På toppen av Vårlivarden ser en mot Lura i Sandnes og inn mot Østre Bydel i Stavanger. I neste vinkel ser en innover mot Ryfylke og skimter Forsand og starten av Lysefjorden.

Når turen blir avrundet med et herlig hyttebesøk i Hommersåk, ja da føler en seg fornøyd. Herlig med helg

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

På toppen av Vårlivarden. Inn mot venstre her er Lysefjorden:

 

Temmelig i starten av løypen på vei opp:

 

 

På vei oppover – litt stigning:

 

 

Nesten oppe og når dette landskapet åpner seg føler en seg heldig:

 

På toppen, og utsikt over veien ned. Her er det flere kulper som virker flotte å bare slenge seg ut i.

 

 

Litt vekster:

 

Synes denne skiltrekken er litt herlig og uryddig på en måte:

 

Flott natur på vei nedover:

 

Når avslutningen på turen avsluttes slik, ja da kan en ikke klage. Se denne flotte utsikten. Dette er på Hommersåk hvor mange Stavanger folk har landsted. Det er ca. 30 minutters kjøretur fra Stavanger, så her kan en bo hele sommeren.

 

Jeg er litt bekymret……

Hei dere. Håper dere har det fint. Her er det litt grått og trist, men ikke mer enn at det fortjener en liten tur ut i dag også.

Jeg kom over en persons innlegg i går på facebook hvor han fortalte at han hadde brudd litt av restriksjonene vi har hatt de siste dagene, ukene og månedene med meteren. Han hadde rett og slett gitt noen venninner en skikkelig god klem. Dette gjorde så godt som han sa at han var skikkelig redd for seg selv når meteren ikke var et tale emne engang. Hvordan kom han til å oppføre seg da liksom?

Tror ikke han tenkte noe på  “MEETO” fare eller noe slik, men om han kom til å klemme i hytt og pine.

Dette innlegget fikk meg til å tenke. Tenk når dette er over. Kommer vi til å fyke rundt som noen zombier, helt utsultet på nærhet og kjærlighet?

Jeg føler meg og ganske preget av denne merkelige situasjonen vi er i selv. Er jeg en plass, i en butikk eller noe og noen kommer litt for tett på så hopper jeg til siden. Kan til og med bli litt irritert. Hver gang dette skjer tar jeg meg i det og får litt dårlig samvittighet siden det virker jo som personen på siden min er spedalsk eller om jeg rett og slett ikke liker personen. Noe som absolutt ikke er tilfelle.

Håper jo at denne tilstanden jeg har tilvendt meg ikke vedvarer når alt dette er over. Kanskje jeg må øve meg på å klemme igjen? Eller går det av seg selv?

Hvordan er dere?