Selv om høsten har latt vente på seg værmessig kan vi kose oss med de flotte fargene. I Sandve parken som er byparken til Sandnes er ikke noen unntak. Har du vært der noen gang?

Det er yrende liv, og små og store koser seg med boller og andre snacks kjøpt i den koselige boden som ligger i starten av parken. Og de er gode, det kan jeg underskrive på siden en kanel bolle med en kaffekopp ble inntatt før vi startet selve turen rundt.

Er en i Sandnes sentrum kan en nå parken med en lett gåtur. Vi parkerte ved Skeiane stasjon og gikk derfra. Parken kan foruten fin natur tilby lekeområder og læringsområder, så når en da inkluderer boller, må det vel være en perfekt park?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Er du her i september arrangeres det også Eventyr uke, og da forvandles parken til et magisk eventyrland. Elever fra Sandnes kulturskole, Vågen videregående skole og profesjonelle musikere, skuespillere og dansere skaper en magisk stemning som det sies en ikke glemmer. Verdt å få med seg har jeg hørt.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Som nevnt startet turen med en kaffe og en bolle:

Plantestien som den er kalt har informasjonstavler på flere steder oppover elven. Det er en tavle pr. planet, plassert i en avstand fra hverandre som korrespnderer med plantenes avstand fra solen. 1 meter i terrenget tilsvarer 1 million kilometer i verdensrommet. Plantestien starter med solen, og tar planetene for seg oppover.

Se de fine fargene:

I parken er det og en scene. Det var en mote fotografering når vi gikk forbi, så det var jo et spennende skue.

Og denne stammen gjorde inntrykk på oss. Var den ikke fin?

“Skomakernibbå” som ligger i Hjelmeland Kommune har lenge vært på listen over topper jeg har hatt lyst å bestige, og endelig har jeg fått den med meg.

Foruten at det er en fin tur, har navnet sin opprinnelse fra sagnet som forteller at en omvandrende skomaker var dømt til døden. Noen gode folk fikk ham benådet på betingelse av at han skulle sitte på fjellets ytterste spiss og sy ferdig et par sko. Han kravlet seg utover den smale eggen og begynte arbeidet.

Da han skulle ta hammeren og slå den siste nagle fikk han øye på et brudefølge som rodde utover fjorden under han. Han ble svimmel og mistet balansen og styrtet utenfor og forsvant i avgrunnen.

Derfor navnet. Og det sies at når 7 søstre gifter seg på samme dag, ror utover fjorden, ja da skal nibben ramle ut i fjorden.

Så har du planer om å ta turen og ønsker bilder av “nibbå” med deg eller andre utpå, ikke la det bli feil dag!

Skomakernibbå henger på sørsiden av Jøsenfjorden, og er 700 meter over fjorden. Turen starter ved Hagalid, og en må kjøre forbi Hjelmeland Sentrum, deretter tar du mot Vormedal og like etter brua  står det et skilt mot Hagelid og Skomakernibbå. Helt i enden av veien er det en parkeringsplass. Da har en kommet opp til en høyde over havet på ca. 300 meter.

Vær litt obs på sauer i veien, men det virker som de er godt vant og hopper vekk når det kommer biler.

Selve turen er beskrevet som krevende, og det tar omlag 5 -6 timer tur/retur med pauser for bilde taking, en liten rast og noe å bite i.

En starter turen på en traktor vei for deretter videre gå over til en skogsti som fører mot fjellet.

Det er en fantastisk natur og når vi i tillegg får høstfargene, gikk vi bare og koste oss.

Det er en del myr, dermed vått. Så husk gode sko. En må hoppe litt fra tue til tue som kan være litt utfordrende hvis en ønsker å være tørr skodd hele veien.

Den siste biten før en kommer opp er det en del stigning og i enkelte tilfeller litt klatring. Turen sies å være krevende, og jeg tipper det er på grunn av stigningen med klatring som gjør dette.

Vi var der på en våt dag, dermed veldig glatt. Her ramlet jeg så lang som jeg var. Landet mellom stener på en myk mose eng, så ikke ei skramme. Men det satte mer støkk i de som var med enn meg:)

Er du heldig finner du også hjerte steinen som ligger i løypen på stigningene.

Men når en kommer oppover, ja da forstår en at det er verdt det. Det ene utsiktspunktet etter det andre:

Først kommer en til en knaus som stikker ut som en lurer på om er Skomakernibbå, men fra der må en gå et lite stykke til for å komme til det virkelige punktet. Men måtte jo utpå her også:

og så selve Skomakernibbå.

Absolutt en tur jeg kan anbefale, men igjen – husk gode sko!

Hjelmeland ligger i indrefileten i Ryfylke og kommunen grenser i nord mot Suldal, øst mot Bykle, i sør mot Sandnes og Strand og i vest mot Stavanger. Det er ca. en og en halvtime og kjøre fra Stavanger Sentrum

Navnet har kommunen fått av den karakteristiske åsen Hjelmen som ligger like ved kommunesenteret.

Her om dagen var vi en tur nedover mot Egersund, og Eigerøy var hovedmålet. Eigerøy ligger i Egersund kommune og en kjører over Eigerøy bru for å komme her.

Øya er nærmest delt i to av en stor bukt, så det er Nordre Eigerøy og Søre Eigerøy. Vi hadde en fin tur til Eigerøy  på den nordre delen, og på jakt etter en spesiell hjerte jettegryte på den søre delen. Den sistnevnte fant vi ikke, men vi fikk se mange jettegryter som låg på rekke og rad.

Jeg har aldri vært på Eigerøy før, men må si at jeg ble imponert. Kystlandskapet, idylliske viker, havet som slo inn, ja det er absolutt en fin plass å besøke hvis du er i området. Ønsker du deg en dukkert kan øya også tilby både strender som ligger fint til.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Her er jeg med en av de utallige jettegrytene vi fant, og dette er nok den som var mest hjerteformet. Det var en liten nedtur at vi ikke fant den vi lette etter. Dette er på sørsiden av øya.

Ved parkeringsplassen fant vi dette skiltet  men fikk beskjed at målet vårt lå andre veien enn pilene viste. Så det gjorde vi. Vi skulle gå på en sti, som førte oss direkte til plassen, men den mistet vi på veien, men vi kom til bestemmelses stedet, eller området rundt siden vi ikke fant det vi lette etter.

Og her er jettegryten vi fant:)

På nordre delen av øyen finner du Eigerøy fyr, så vi tok turen innom her. Det er godt skiltet til fyret, så det var lett å finne frem til parkeringsplass, og så gikk vi den siste biten:

Eigerøy fyr ble opprettet i 1854, og var i sin tid en nyvinning innen fyrtårn siden denne er bygget i støpejern. Flere av modulene ble laget på Bærums Verk og fraktet hittil.

LItt av landskapet på turen, som var litt på fin grus sti, og litt i ulent terreng:

Så er du i Egersunds området, vil jeg virkelig anbefale deg til å ta turen innom Eigerøy. Dette er en skikkelig idyll.,

Det å oppdage nye perler i nærområdet er gøy. På søndag ble det Talgje. Vi skulle egentlig til Rennesøy å gå Rennesøyhodnet, men når vi var på vei kom tanken på at Finnøy var jo litt mer spennende siden den er ikke så kjent for oss enda. Men på veien og gjennom tunellen som fører oss til Finnøy er det en avstikker til Talgje og vips var vi heller på vei der.

Talgje og Finnøy fikk fastlandsforbindelse da den undersjøiske tunellen Finnfast mellom Rennesøy og Finnøy ble åpnet i 2009. De senere årene har denne også blitt gratis å ferdes i så det gjør at vi Stavanger folk lettere tar turen gjennom. Før tunellene gikk det ferjer.

Talgje ligger faktisk i Stavanger Kommune, og har et areal på kun 4 km². For å skille Talgje fra Nord-Talgje som er en av Sjernarøyene blir øyen også kalt Sør-Talgje. Øya er temmelig flat, og det er mye jordbruk og frodig vegetasjon. De har en del gartnervirksomhet med omfattende dyrking av tomater i drivhus. Til tross for at øya er oppdyrket finnes det en stor bestand av rådyr, og vi så ett dyr på vår tur. Må også nevne at det også er lakseoppdrett på øya.

Ut 2007 hadde Talgje barneskole, men nå reiser de til Finnøy for å gå på skole, men de har en barnehage.

Øya har en rik historie, og på gammelnorsk hette øya Tolga. Det er blitt gravd ut et hus fra folkevandringstiden og det er også kjent funn fra bronsealderen. Så tross om det er en liten øy, er det en spennende øy. Verdt å få med seg hvis du er i området.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de:

Vi parkerte med Talgje kirke og startet å gå. Det var noen tegn til turveier når en kjørte på hovedveien, men det var til samme rundturen. Kirken ligger på en høyde, og siden øya er kun 51 moh har en god utsikt.

Landskapet på øya er frodig, og det minner litt om Irland sitt landskap.

Nede ved sjøen er det flere koselige plasser, private men og offentlige.

Litt av landskapet. Enkelt å velge, høyre eller venstre.

Vandring gjennom kratt og skog.

Stemningsbilde ved sjøen

….. og sauene må med:)

Håper du likte turen. Kan anbefales hvis du er på disse trakter.

Bjørnebær har nok alltid vært en stor favoritt her i huset, men i år føler jeg at vi har hatt det litt godt og har titt og ofte hatt varme bjørnebær med is. Grunnen er nok at jeg har vært litt observant når jeg har vært på tur og plukket litt med meg, ja nærmest hver dag.

Så er du på tur her i distriktet, kan jeg love deg at sesongen ikke er over enda, så ha med deg en liten boks til bærene hvis du er en like stor fan som meg. De kan selvfølgelig spises med en gang, puttes i frysen til en annen anledning eller lage gele og syltetøy av. Jeg anbefaler alle variantene.

Jeg var her på et besøk hos noen venner og der dukket denne varianten opp. Veldig godt med is, varme bjørnebær og en liten dasj med krem blandet med Bailyes. (sistnevnte var faktisk veldig godt i kremen).

Ble litt lattermild her når denne figuren dukket opp på min porsjon – ser du den?

Hei dere.

Håper dere har en fin søndag.

Dere lurer gjerne på hva Western stemning og selveste ikonet Trollpikken har tilfelles, og jeg tror neimen ikke det er så mye. Det eneste må være at det er på kjøreturen fra Stavanger til Egersund. Ja at du treffer på de begge.

Etter hjemkomsten i går  har jeg prøvd å google denne Saloonen, men finner ingenting om den, men fin og fasinerende er den. Den ligger et stykke forbi Vigrestad på vei mot Egersund

. Måtte stoppe og ta noen bilder. Skulle gjerne tatt en tur innom, men den var stengt.

Vi hadde noen ærender på Vigrestad, og siden vi var så langt sørover fant vi ut at en liten gåtur ikke er å forakte, så da ble målet Trollpikken som ligger i Egersund kommune.

«Trollpikken» er en fallosformet steinformasjon beliggende i Eigersund kommune mellom Kjervall og Veshovda. Formasjonen er enkel å finne og lokale turistbedrifter håpet forsommeren 2017 at den skulle bli like populær som den mer kjente Trolltunga. Den har nok ikke kommet helt i det sjiktet enda, men den er kjent i Stavanger Regionen som en fin tur.

Turen er omlag 3 kilometer en vei. Turen starter på en kjerrevei i omlag 2 kilometer og den siste kilometeren er det i naturen. En lett løype som er overkommelig for de fleste.

Kjører du bil og kommer fra Stavanger kjører du E39 til du kommer til skiltet inn til Egersund By på Rv 39. Etter ca. 8,5 km tar du til venstre inn Slettedveien mot Mjølhus. Når du kjører denne innover kommer du til en parkeringsplass som er skiltet. Det er lett å finne frem.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Selve ikonet Trollpikken.

Skilting ved parkeringsplassen:

Egersund Kommune har plassert informasjonstavler både over regionen og historien om Trollpikken.

Stemningsbilder på veien. Bjelleklang fra sauer hørte en hele veien.

Her ser dere ikonet på avstand. Det er ikke å ta feil av og lett å få øye på:

Og dagens sauer:

Håper dere likte turen.

Det å utforske Hjelmeland er spennende. Hjelmeland ligger i indrefileten i Ryfylke og kommunen grenser i nord mot Suldal, øst mot Bykle, i sør mot Sandnes og Strand og i vest mot Stavanger.

Navnet har kommunen fått av den karakteristiske åsen Hjelmen som ligger like ved kommunesenteret.

Ritlands krateret som ligger i Hjelmeland ble til da det for ca. 540 millioner år siden kom en meteoritt på mellom 100-150 m som traff Ritland. Denne hadde en fart på omtrent 25 km/t og dannet et krater som var 2,7 km i diameter og 400 meter dypt. Berggrunnen ble knust og delvis smeltet, mens meteoritten antas å ha fordampet i smellet.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

I dag er krateret delvis skjult, men når en kommer til gapahuken får en god utsikt.

Turen er litt over 3 kilometer hver vei, og er betegnet som middels i vanskelighetsgrad. Noen bratte partier enkelte plasser, men for det meste i greit terreng. Turen er godt merket så det er lett å finne frem.

For å komme deg hit følger du riksvei 13 til Hjelmeland. Ta av mot Vormedalen og kjør videre til Kleivaland. Du parkerer ved oppslagstavlen på Kleivaland og der er det informasjon om turen.

Jeg legger med noen bilder og håper dere liker turen:

Her er fra starten av løypen:

ganske i starten, og det var mange sauer rundt overalt. Koselig å høre bjellene når vi gikk

Stemningsbilder:

Et lite stykke gikk vi på en kjerrevei:

og deretter i naturen, men det var lagt tilrette så vi gikk tørr skodd opp

Rett før vi kom frem – målet med utsikten

Meg som måtte på en topp:

En fjellgard som lå idyllisk til:

En kjekk tur som kan anbefales hvis du er i området.

Hei dere.

Jeg har tidligere introdusert dere til Dagsturhytta på Randaberg, ja før den ble offisielt åpnet.

Nå er den åpnet, og den er en av 27 hytter som det totalt skal bli her i Rogaland. Du kan lese om hyttene og hvor de er plassert her.

Vistneshyttå som den nå heter ligger på Vistnes i Randaberg Kommune, og herfra har du utsikt utover Nordsjøen. Ja du kan sitte fint og tørt inne i hytten og få med både bølgeskvulp og uling, eller på en finere dag kose deg med niste på en av trappene som tilhører hytten.

For å komme til hytten kan du enten parkere ved Viste Strandhotell og da ha en herlig tur på om lag 2,5 kilometer eller om du ønsker en kortere tur på 800 meter kan du også parkere på Vistnestunet. Sjekk Randaberg Kommune sine sier HER om mer informasjon.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Selvfølgelig har hytten også et toalett som nylig fikk et fint hjerte på døren.

Randaberg Kommune er Norges minste fastlandskommune og ligger som Jærens nordre spiss. Kommunen har Stavanger som nærmeste nabo.  Ellers ligger kommunen mot Nordsjøen og Boknafjorden. I 1922 ble Randaberg utskilt fra Hetland som egen kommune.

Liker du tusser og troll, eventyr og sagn og er i nærheten av Stavanger Regionen, da anbefaler jeg virkelig å ta turen til Eventyrskogen som ligger i Årdal, Hjelmeland Kommune i Ryfylke.

Det er treskjærer Eldfinn Austigard som har plassert et titalls tre figurer fra forskjellig eventyr og sagn i skogen.

Det er en lett tur som du kan gjøre på en halvtime, men å gå denne raskt anbefales ikke. Da får du ikke med deg alt som gjemmer seg i skogen. Her kan du oppdage, leke og mimre. Alt på en gang så denne turen passer for barn i alle aldre.

Hvis du ønsker kan du også bestille en overnatting i lavo inne i skogen.

Jeg legger ved noen bilder jeg og håper du liker dem.

Et troll som for anledningen hadde en fakkel som fikk den til å lyse opp:

Ser du nøkken?

Flere plasser sto det skilt om å ikke ødelegge den trolske stemningen. Skogen er dekket av mose som de ønsker skal beholdes.

En drage?

Alt kan lages noe av:

Kjenner du igjen eventyret?

Breiflabb?

Stemningsbilder:

Drømmebenken:

En rasteplass hvor en kan også gjøre opp bål:

Takk for en herlig mimre tur, og tross om vi leita er jeg sikker på at vi ikke fikk med oss alt.

Når jeg blir spurt om jeg ønsker å være med til Rott, ja da er jeg ikke vanskelig å be. Jeg har vært der en gang før, og det kan du lese om HER.

Rott er øya som ligger rett utenfor Tananger, som har 3 fastboende og som er bilfritt. (I mitt forrige innlegg fikk jeg beskjed om at det kun var en med postadresse her, men har fått fortalt siden at det er 3) Bilene du ser på bilde er kun her for vei/kai arbeid og ikke noe som en normalt ser på øya.

Rott består av to øyer som er bundet sammen av en landtunge. På den ene er det bebyggelse og den andre er hjemsted for utallige måker. Den sistnevnte er fredet på sommerhalvåret på grunn av fuglelivet.

Rundt 1920 hadde de rundt 50 som bodde her og det var omkring 9 gårdsbruk på øya. Da var det egen skole, butikk og de hadde også postnummer og hadde en egen valg krets.

Fraflyttingen startet etter 2.verdenskrig, og i 1964 var det bare en elev igjen på skolen. Da bodde det 15 stykk her. En liten oppblomstring på folketallet kom på 70-tallet, men fra da  har innbyggertallet sunket fra år til år.

Bygningene som i dag står blir brukt til ferieboliger og øya kan også skimte med egen pub, arrangement lokale og flere utleie enheter.

For å komme seg til dette øyparadiset må du ankomme i egen båt. Fra Tananger tar det om lag en halvtime, men fra Stavanger går det nok om lag en time. Blåser det kraftig kan det være en tøff tur.

 Så har du en egen båt, tilgang til båt eller blir spurt om å være med hit, kommer du ikke til å angre om du tar turen eller takker ja. La mas og tjas ligge, senk skuldrene og bare nyt. Det gjorde vi.

Et annet alternativ er at Hummeren Hotel har guidede turer hit som du finner mer informasjon om HER.

Legger ved noen bilder og så håper jeg du liker de.

Bilde er fra innseilingen. Bilene du ser i bildet er på grunn av noe arbeid som de holder på med rundt kai området.

Denne minen er fint plassert på et berg og har utsikt over innseilingen.

Og hva er en øy uten veiskilt?

Fint og frodig :

Vi stoppet opp her og hadde en liten rast. Tross om ikke eierne av dette flotte feriehuset var hjemme tok vi oss litt til rette som du ser – siden vi kjenner eierne.

Noen koselige detaljer:

Huset du ser er det gamle skolehuset. Det brukes i dag til arrangementer, og ikke minst hovedsete for den årlige Rockefestivalen “Rott Rock” som finner sted hvert år i august. Ta gjerne en titt inn på web siden HER.

Skolehuset ble bygget i 1875 men har blitt rehabilitert de senere årene og satt tilbake i slik det var når det var nytt.

Igjen må vi takke for et herlig besøk Rott. Håper det ikke er lenge til neste gang.