Det å utforske Hjelmeland er spennende. Hjelmeland ligger i indrefileten i Ryfylke og kommunen grenser i nord mot Suldal, øst mot Bykle, i sør mot Sandnes og Strand og i vest mot Stavanger.
Navnet har kommunen fått av den karakteristiske åsen Hjelmen som ligger like ved kommunesenteret.
Ritlands krateret som ligger i Hjelmeland ble til da det for ca. 540 millioner år siden kom en meteoritt på mellom 100-150 m som traff Ritland. Denne hadde en fart på omtrent 25 km/t og dannet et krater som var 2,7 km i diameter og 400 meter dypt. Berggrunnen ble knust og delvis smeltet, mens meteoritten antas å ha fordampet i smellet.
I dag er krateret delvis skjult, men når en kommer til gapahuken får en god utsikt.
Turen er litt over 3 kilometer hver vei, og er betegnet som middels i vanskelighetsgrad. Noen bratte partier enkelte plasser, men for det meste i greit terreng. Turen er godt merket så det er lett å finne frem.
For å komme deg hit følger du riksvei 13 til Hjelmeland. Ta av mot Vormedalen og kjør videre til Kleivaland. Du parkerer ved oppslagstavlen på Kleivaland og der er det informasjon om turen.
Jeg legger med noen bilder og håper dere liker turen:
Tross tåkedis fikk vi en nydelig utsikt over krateret. Når noen dansker hadde laget bål, et norsk flagg var tilgjengelig – så måtte det tas et bilde.
Her er fra starten av løypen:
ganske i starten, og det var mange sauer rundt overalt. Koselig å høre bjellene når vi gikk
Stemningsbilder:
Et lite stykke gikk vi på en kjerrevei:
og deretter i naturen, men det var lagt tilrette så vi gikk tørr skodd opp
Rett før vi kom frem – målet med utsikten
Meg som måtte på en topp:
En fjellgard som lå idyllisk til:
En kjekk tur som kan anbefales hvis du er i området.
Vistneshyttå som den nå heter ligger på Vistnes i Randaberg Kommune, og herfra har du utsikt utover Nordsjøen. Ja du kan sitte fint og tørt inne i hytten og få med både bølgeskvulp og uling, eller på en finere dag kose deg med niste på en av trappene som tilhører hytten.
For å komme til hytten kan du enten parkere ved Viste Strandhotell og da ha en herlig tur på om lag 2,5 kilometer eller om du ønsker en kortere tur på 800 meter kan du også parkere på Vistnestunet. Sjekk Randaberg Kommune sine sier HER om mer informasjon.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Selvfølgelig har hytten også et toalett som nylig fikk et fint hjerte på døren.
Randaberg Kommune er Norges minste fastlandskommune og ligger som Jærens nordre spiss. Kommunen har Stavanger som nærmeste nabo. Ellers ligger kommunen mot Nordsjøen og Boknafjorden. I 1922 ble Randaberg utskilt fra Hetland som egen kommune.
Liker du tusser og troll, eventyr og sagn og er i nærheten av Stavanger Regionen, da anbefaler jeg virkelig å ta turen til Eventyrskogen som ligger i Årdal, Hjelmeland Kommune i Ryfylke.
Det er treskjærer Eldfinn Austigard som har plassert et titalls tre figurer fra forskjellig eventyr og sagn i skogen.
Det er en lett tur som du kan gjøre på en halvtime, men å gå denne raskt anbefales ikke. Da får du ikke med deg alt som gjemmer seg i skogen. Her kan du oppdage, leke og mimre. Alt på en gang så denne turen passer for barn i alle aldre.
Hvis du ønsker kan du også bestille en overnatting i lavo inne i skogen.
Jeg legger ved noen bilder jeg og håper du liker dem.
Bukkene bruse er jo en slager:
Et troll som for anledningen hadde en fakkel som fikk den til å lyse opp:
Ser du nøkken?
Flere plasser sto det skilt om å ikke ødelegge den trolske stemningen. Skogen er dekket av mose som de ønsker skal beholdes.
En drage?
Alt kan lages noe av:
Kjenner du igjen eventyret?
Breiflabb?
Stemningsbilder:
Drømmebenken:
En rasteplass hvor en kan også gjøre opp bål:
Takk for en herlig mimre tur, og tross om vi leita er jeg sikker på at vi ikke fikk med oss alt.
Når jeg blir spurt om jeg ønsker å være med til Rott, ja da er jeg ikke vanskelig å be. Jeg har vært der en gang før, og det kan du lese om HER.
Rott er øya som ligger rett utenfor Tananger, som har 3 fastboende og som er bilfritt. (I mitt forrige innlegg fikk jeg beskjed om at det kun var en med postadresse her, men har fått fortalt siden at det er 3) Bilene du ser på bilde er kun her for vei/kai arbeid og ikke noe som en normalt ser på øya.
Rott består av to øyer som er bundet sammen av en landtunge. På den ene er det bebyggelse og den andre er hjemsted for utallige måker. Den sistnevnte er fredet på sommerhalvåret på grunn av fuglelivet.
Rundt 1920 hadde de rundt 50 som bodde her og det var omkring 9 gårdsbruk på øya. Da var det egen skole, butikk og de hadde også postnummer og hadde en egen valg krets.
Fraflyttingen startet etter 2.verdenskrig, og i 1964 var det bare en elev igjen på skolen. Da bodde det 15 stykk her. En liten oppblomstring på folketallet kom på 70-tallet, men fra da har innbyggertallet sunket fra år til år.
Bygningene som i dag står blir brukt til ferieboliger og øya kan også skimte med egen pub, arrangement lokale og flere utleie enheter.
For å komme seg til dette øyparadiset må du ankomme i egen båt. Fra Tananger tar det om lag en halvtime, men fra Stavanger går det nok om lag en time. Blåser det kraftig kan det være en tøff tur.
Så har du en egen båt, tilgang til båt eller blir spurt om å være med hit, kommer du ikke til å angre om du tar turen eller takker ja. La mas og tjas ligge, senk skuldrene og bare nyt. Det gjorde vi.
Et annet alternativ er at Hummeren Hotel har guidede turer hit som du finner mer informasjon om HER.
Legger ved noen bilder og så håper jeg du liker de.
Bilde er fra innseilingen. Bilene du ser i bildet er på grunn av noe arbeid som de holder på med rundt kai området.
Denne minen er fint plassert på et berg og har utsikt over innseilingen.
Og hva er en øy uten veiskilt?
Fint og frodig :
Vi stoppet opp her og hadde en liten rast. Tross om ikke eierne av dette flotte feriehuset var hjemme tok vi oss litt til rette som du ser – siden vi kjenner eierne.
Noen koselige detaljer:
Huset du ser er det gamle skolehuset. Det brukes i dag til arrangementer, og ikke minst hovedsete for den årlige Rockefestivalen “Rott Rock” som finner sted hvert år i august. Ta gjerne en titt inn på web siden HER.
Skolehuset ble bygget i 1875 men har blitt rehabilitert de senere årene og satt tilbake i slik det var når det var nytt.
Igjen må vi takke for et herlig besøk Rott. Håper det ikke er lenge til neste gang.
Storafjellet som ligger i Vikeså i Bjerkreim Kommune er absolutt ikke å forakte når været viser seg på sitt beste.
Selve toppen er 537 moh på sitt høyeste, men gapahuken og tur boken er plassert på 489 moh. Her stopper både stien og merkingen.
For å komme til Storafjellet kan du parkere på lageret til Teknisk Etat eller som oss ved barnehagen. Fra Stavanger følger du E39 sørover mot Vikeså, og i bunn av bakken ned til bygda svinger du til venstre med Circle K bensinstasjonen. Følg vei 503 opp mot Vikeså Skole og så kommer både Teknisk Etat og Barnehagen hvor du kan parkere. Da ser du merkingen og hvor du kan starte turen.
Turen opp tok om lag en time og vi valgte den enkleste veien som er Helgestien. Terrenget var fint, med noen få bratte partier. Ned igjen valgte vi rundturen, som tok oss også gjennom noen beiter hvor det gikk sauer. Denne tok litt i underkant av en time. Stiene er godt merket, og så er det koselige skilt hele veien opp.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Utsikt fra Gapahauken:
Litt stemningsbilder
Nydelig utsikt når en kommer litt opp:
Flotte løyper:
Og så kommer belønningen. Nydelig utsikt i alle retninger:
Traff på denne karen på veien:
Og disse koselige:
Takk for turen, og er du i området er dette absolutt en tur å anbefale.
Når en bor i et område og tror en kjenner til alle attraksjonene som finnes i mils omkrets, og oppdager tilfeldig via sosiale medier at vi har en ekstra, som de færreste av oss kjenner til. Da må en rett og slett sjekke ut.
Denne grotten som ligger helt i sjøkanten noen minutters gåtur fra “Københavnerbukta” som stranden i Kvernevik heter. Når du er på stranden følger du stien som går mot Sunde eller Kiwi om du vil. Du går ned bakken, og kommer da til to naust som har en egen kai. Ser du mot Sunde da ser du rett på klippene. Du må ned steinrøysa, men kan gå tørrskodd til grotten.
Min sønn kunne fortelle meg at besteforeldrene hadde fortalt om denne grotten som var et skjulested under krigen. Om det er tilfelle vet jeg ikke, men tross om grotten er liten kan det godt hende.
Mens vi var der var det veldig mange som tittet innom, så den ene posten på Instagram har nok gjort sitt til at den har blitt populær.
Jeg legger ved noen bilder jeg og håper du liker de.
Fra innsiden av grotten, og et og flere bilder er et must:
Her ser en grotten fra litt avstand. Så er du god i litt stein hopping kommer du deg tørrskodd til attraksjonen:
Kvernevik er et delområde i Madla bydel i Stavanger. En kjent attraksjon som ligger her er Aleksander Kjelland-momentet, Brutt lenke, til minne om de omkomne i Alexander L. Kjelland-ulykken i 1980.
En finner også helleristninger som minner om historien fra en svunnen tid, og en har oversiktskart hvor en får en ide om hvor disse kan være når en går turstien.
Bydelen har også en lang historie og det er kjent at det har vært bosteder siden ca år 5000 f.kr., og flere funn er blitt gjort. En finner også Norges eldste jakthytte her fra steinalderen. Københavnerbukta ble også brukt som mellom havn før de skulle videre til Hafrsfjorden, Stavanger eller nedover Danmark. Under svartedauden ble de fleste gårdene på Nordre-Sunde som det hette på denne tiden lagt øde.
Så er en i området, anbefaler jeg virkelig å gå turen langs sjøen. Her får du fin natur, historie og trim i samme tur.
I går etter vårt lille “julemarked” tok vi turen til Fjøløy som ligger kun et steinkast fra Utstein Kloster på Mosterøy og Klosterøy. Fjøløy er i grunnen et nytt friluftsområdet med turstier og minner fra andre verdenskrig. Øya ligger mot Kvitsøyfjorden og en får med seg minner fra norsk krigs- og etterkrigshistorie kombinert med nydelig natur. I grunnen kan en kombinere både tur, fiske, bad, dykke, havkajakk samtidig som du kan studere installasjonene fra den militære perioden. Bunkere, løpegraver og deler av militær hinderløype er det som møter deg. Jeg må ikke glemme at på toppene er det fantastisk utsikt.
En annen attraksjon som og ligger på øya er Fjøløy Fyr som jeg hadde et innlegg om tidligere. Det kan du lese om HER.
Jeg legger ved noen bilder fra turen, og tross om solen tittet frem var det en kald vind, så godt og friskt på toppene.
Anlegget er Tysk bygget i 1941 og bestod opprinnelig av 3-21 cm mobile/flyttbare kanoner av eldre type. Da krigen sluttet i 1945, overtok det norske forsvaret området på Fjøløy og i 1950 årene ble det hovedfort i Rogaland. Rennesøy Kommune overtok siden driften og omgjorde det til et friareal. Skipsleia mellom Stavanger og Karmøysundet ligger vest for fortsområdet. Det ligger sentralt i forhold til farvannet mellom Tungenes-Kvitsøy og Kvitsøy-Skudenes/Karmøy. Et farvann for skipstrafikk til Ryfylkebassenget inkludert Stavanger og Sandnes.
Noen stemningsbilder:
Turistforreningshytte som ligger flott til på toppen:
Fjøløy Fyr –
Fjøløy fyr ble bygget i 1849, og eies av Kystverket. Det ble automatisert i 1977. Det ligger ved Kvitsøyfjorden og det er utsikt nord til Karmøy, vest til Kvitsøy og sørover til Tungenes og Randaberg.
Det var sildefiskeriene på midten av 1800-tallet som gjorde at folk presset på for å få anlagt fyr. Fyret brant bare om nettene under sildefisket de første årene. Det var en bonde i nærheten som stod for driften. Litt etter litt ble driften utvidet og i 1866 ble det satt bolig for fyrvokteren.
For å finne nye turområder så bruker vi enkelt google, og det var der denne turen dukket opp på anbefalinger. Her fikk en alt ser det ut som. Natur og kultur i en herlig forening – på Bru. Enstemmig vedtatt og vi legger av gårde.
Bru Kultursti var laget i forbindelse med kulturåret 2008 i Stavanger og de omliggende kommunene. Og slik ble denne turen til, og omtalt som noe av det mest spesielle som ble laget. Det står også at den eksisterer i dag, men i dag var i 2012 så vi etterpå. Frem til 2012 og sikkert litt lenger var det lokalfolk i området som holdt stedet ved like.
Det har vært en del elementer eller kunst plassert ute i naturen, som en bru, en ufo, en stol og mye annet. Vi hang oss litt opp i stolen for dette var sikkert et flott utsiktspunkt tenkte vi. Så da var vi på jakt etter stolen og tenkte at vi kunne se på de andre innslagene som dukket opp etter hvert.
For å komme til Bru fra Stavanger kjører en gjennom den første undersjøiske tunellen i retning Rennesøy på E-18. Ta av ved den gamle bomstasjonen på Sokn, skiltet Bru. Følg veien helt ned til kaien på Bru og hold mot høyre. Det siste stykket er skiltet. Turen fra Stavanger tar omlag 20 minutter. Helt i enden er det en parkeringsplass. Og fra der er det skiltet med kun Tursti og piler. Turen skal ta omlag halvannen time.
Og som dere ser – vi fant stolen omsider.
Når en starter fra parkeringsplassen går en på en grusvei i starten. Veien deler seg og en kan da velge øvre eller nedre del og begge veiene er merket med Tursti. For å komme til stolen må en velge veien til høyre, altså den nedre veien mot sjøen, noe ikke vi gjorde da vi antok at stolen sto på den høyeste toppen i området.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Tross om vi fikk en litt lengre tur, vandret vi i flott natur. Vi traff et på noen som hadde vært i området noen ganger, og de kunne fortelle at nå hadde de tatt vekk en del av elementene for de hadde blitt ødelagt. Men stolen i sten besto. Den kunne vi finne hvis vi fortsatte på stien og gikk opp til fjellet. Fjellet kan jo være så mangt så vi antok igjen at det ville være den høyeste toppen, så vi gikk stien, og satte av gårde til den høyeste toppen vi så. Ikke på sti men ulent terreng. Hoppet over noen myrer og tross om ikke stolen kom til syne så fikk vi noen herlige utsiktspunkter underveis. Blant annet til innseilingen til Stavanger.
Litt skuffet over at vi ikke fant stolen kom vi oss ned på stien igjen, og gikk denne helt til vi kom til et området hvor det florerte av kyr. Da snudde vi. I det fjerne helt nede ved sjøen så vi en liten fjellknaus hvor det var noe på toppen. Kunne det være stolen og varden som var omtalt?
Vi gikk tilbake og tok den nedre veien utover. Heldigvis kom det en mann som kunne fortelle at vi var på rett vei til stolen, og gleden var stor. Så vi fant jo skatten til slutt.
Her er starten på ruten – med parkeringsplassen. Som du ser så heter det Bruhalsen.
Grusveien i starten:
Landskapet:
På hele veien var det sauer, og noen plasser kyr. Det ser ut som de går litt om en annen, alt ettersom dag. Vi er litt skeptisk til kyr, så vi valgte å snu når vi kom til deres beiter.
På en av toppene når vi var på leit etter stolen. Stolen finner du på den siste holmen som de vi traff omtalte som fjell. Du ser noen forhøyninger på bilde som er en varde, og lenger ute var stolen.
Utsikt fra en av toppene:
Dagens sau som beiter på toppen:
Utsikt over innseilingen til Stavanger:
Se dette lille området. Var det ikke koselig? Litt usikker på hva det er – sjøhus, hytte?
Detaljbilder – en hjertestein?
Lurt. Blåbær på stolpe.
Litt hopp og sprett. Vi er jo nære nå.
Her ser en “fjellet” med stolen og varden:
Rett før oppstigningen fant vi denne koselige og herlige stranden. Være her helt alene?
Nesten oppe:
og der:
Bru er en liten øy i Stavanger Kommune, nord for Stavanger by. Arealet er ikke mer enn 3 kvadratkilometer. Den østlige delen er veldyrket, mens den vestlige består av lyngheier. Navnet kommer fra norrønt brun, og sikter til at øya ender bratt mot vest. Det høyeste punktet er Brufjellet og er 92 moh. Bru grenser også til Soknasundet, hvor flere kamper ble utkjempet i Vikingtiden. Bru har egen barnehage, et skolekorps og et bedehus som fungerer som øyas forsamlingshus. Bru var tidligere en del av Rennesøy Kommune, men nå er også Rennesøy Kommune innlemmet i Stavanger Kommune.
Som sagt i går hadde vi bestemt en litt anderledes feiring av dagen enn andre. Jo vi fikk med oss både bålbrenning, griller og det som var, men bare som forbipasserende. Vi gikk fra Viste Strandhotell på Randaberg og kysten ut til Vistnes Fyr.
Været viste seg fra sin beste side, og langs hele ruten var det folk som feiret dagen. Noen på sin egen strand, noen i fjæra, ja det var til tider litt folksomt. Jeg er jo på mine barndomstrakter her, så det var mye kjentfolk, og skikkelig koselig.
Målet, Vistnes Fyr var når vi kom litt forblåst, slik det pleier. Overkommelig å være der ute, men å sette seg ned kunne vært kaldt. Derfor fant vi en lun plass på baksiden hvor vi hadde utsikt inn mot Viste og St.Hans bålet der.
Det var rene idyllen både med gode venninner og været viste seg fra sin beste side.
Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.
En liten skål for kvelden – med noe å bite i. Her på rasteplassen vår med Vistnes fyr.
Når jeg gikk til Viste Strandhotell fikk jeg et oversiktsbilde over St. Bålet som de i tradisjon tro har. Det var så kjekt at de fikk til en feiring her for her samles Randaberg til en koselig feiring med bål med heks som eksploderer. Har mange gode minner herfra.
Viste Strandhotell:
Hotellet ligger ved Viste Stranden i Randaberg Kommune. Julen 2015 gikk hotellet konkurs på grunn av oljekrisen som herjet i landet. I dag driftes hotellet av Krikens Bymisjon, Ventilene.
Litt historie:
Viste Sjøbad A/S I 1934 gikk tre av byens rike menn sammen om å få i gang turisme, badeliv og resturant ved Vistestranden. I spissen for det hele stod Joachim Berner (1891-1976). Under sak 28, 14 mai 1934, ble Berners søknad om bevilgning til å drive resturant og få innskrenket øl og vinrett behandlet i Randaberg Herredstyre. Enstemmig ble det besluttet å innvilge alminnelig kaffe og bevertningsrett, men øl og vinrett ble nedstemt med 8 mot 4 stemmer. I en fart fikk en oppført sjøbadet i perioden mai-juli. Viste hotell under krigen For å øke lønnsomheten ble sjøbadet omgjort til hotell i 1936. En bygget ut for å få flere overnattingsgjester. I august 1938 ble en ny attraksjon, en 25 meter lang bowlingbane, innviet,og høsten 1939 og våren 1940 pågikk et stort utvidelsesarbeid. 8.april ble siste trappetrinn lagt ved hovedinngangen. Nye møbler var satt på plass og en hadde fått anbrakt et nytt og komplett servise beregnet for 500 personer. Så rekvirerte de tyske soldatene hele bygningen og området rundt. Under okkupsjonen ble det gjort betydelige om- og påbygninger.En utvidet bla. kjøkkenet, fikk en ny stor kjeller og et mønetak. Samtidig ble hotellet også påført store skader. I 1942 ble solterassen, også kalt ?Båtdekket?, og hotellets mest populære oppholdssted, lagt tak over. I tillegg boret en hull i det slik at en fikk fester for de store radiomastene som ble reist ved hotellet. Dette var bare en av mange ting Berner tok opp med oppgjørsnemnden da han etter frigjøringen ønsket erstatning for ulike skader. Etter 1945 måtte en nemlig i gang med en ny oppussing. F.eks kom det tennisbane og nytt vannanlegg. Noe av det som stod igjen etter tyskerne kunne også brukes.En tysk brakke på 28×10 meter ble innredet for personalet.
Viste Strandhotell frem til julen 2015
Ved årtusenskiftet havnet hotellet i rampelyset da fotballagent Einar Baardsen og tvprofilen Dan Børge Akerø investerte penger i driften. Foretaket varte imidlertid bare noen år, og i 2005 overtok bedriftseier og eiendomsutvikler Helge Bie og reiselivsgründer Martin Stangeland hotellet. I 2010 kjøpte Bie ut Stangeland og han eier det i dag gjennom sine selskaper i Habi-gruppen. Hotellet har i dag 38 rom, og opp til 250 restaurantplasser. I tillegg er det konferanserom i ulike størrelser. tekst hentet fra Randaberg historielag på Google.
Vistnes Fyret i flott solnedgang. Visste du at at fyr har blitt som seilmerker helt siden oldtiden?.
Vistnesvågen som ligger flott til. Her er det både Randaberg og Stavanger folk som har hytter. Et utrolig koselig lite samfunn som minner meg om en liten sørlandsk idyll.
Ja måtte ta bilde av denne flotte oppdekningen på en av hyttene. Var det ikke flott?
Bål rester i fjæra på veien tilbake.
Ivrige fotografer og noen sauer vi traff på veien.
Stemningsbilder
Randaberg Kommune er nabokommunen til Stavanger. Når du ser på kartet og finner Stavanger, er Randaberg helt ytterst på tuppen, helt nord med hav på alle sider. Vistnes fyret er faktisk helt på tuppen. Nordsjøen står rett inn, så er det rette vindretningene kan det være ganske så værhardt. Kommunen kalles “Den Grønne Landsby”, og er absolutt verdt et besøk hvis du er i Stavanger området.
Jeg vet ikke med dere, men med meg begynner det å bli en liten vane med hjemmekontor. De som kimser av at det er mindre jobb og mer husarbeid er det absolutt ikke tilfelle her i huset. Tror ikke huset har sett verre ut enn i denne perioden. For å komme seg vekk fra både kontoret og det som skulle ha blitt gjort, er det ingenting som er bedre enn å ta på seg turklærne og bare være. En trenger det innimellom. Senke skuldrene og gjøre seg klar for helg. La hjemmekontor, husvask, husrot og det som er være og bare labbe avgårde.
Herlig er det at jeg har venner som drar meg ut av denne hjemmekontor bobla, for den er vanskelig å komme seg ut av, litt som dørstokkmila, ja du kjenner sikker både vanskelighetsgraden og hva jeg snakker om.
I går var det Vårlivarden som ble nevnt, og jeg er ikke vanskelig å be. Jeg har vært der flere ganger, noen med at jeg bare husker at jeg har vært der, mens den mest nylige turen kan du lese om HER.
Dette er en kjent topp i Sandnes Kommune som ligger mellom Lutsivassdraget og Høgsfjorden. På toppen ser en mot Ryfylke og Stavangerhalvøya. Det er ikke den lengste turen, men en er opp og ned på i underkant av 2 timer. Vi valgte denne gangen også rundturen med den bratteste veien opp, mens en litt mer slakkere vei nedover. Antar at turen er omlag 2-3 kilometer.
Det fine med disse Sandnes turene som kan vise til utrolig fine utsiktsposter over fjordene, er at en starter uten noe særlig utsikt. Oppover får en små glimt av fjord, nydelig landskap og litt etter litt åpner utsiktspostene seg at en blir helt stum av beundring. Ja det er nærmest som en må stoppe opp innimellom bare for å beundre, en føler seg heldig at en får oppleve det og rett og slett god følelsen.
På toppen av Vårlivarden ser en mot Lura i Sandnes og inn mot Østre Bydel i Stavanger. I neste vinkel ser en innover mot Ryfylke og skimter Forsand og starten av Lysefjorden.
Når turen blir avrundet med et herlig hyttebesøk i Hommersåk, ja da føler en seg fornøyd. Herlig med helg
Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.
På toppen av Vårlivarden. Inn mot venstre her er Lysefjorden:
Temmelig i starten av løypen på vei opp:
På vei oppover – litt stigning:
Nesten oppe og når dette landskapet åpner seg føler en seg heldig:
På toppen, og utsikt over veien ned. Her er det flere kulper som virker flotte å bare slenge seg ut i.
Litt vekster:
Synes denne skiltrekken er litt herlig og uryddig på en måte:
Flott natur på vei nedover:
Når avslutningen på turen avsluttes slik, ja da kan en ikke klage. Se denne flotte utsikten. Dette er på Hommersåk hvor mange Stavanger folk har landsted. Det er ca. 30 minutters kjøretur fra Stavanger, så her kan en bo hele sommeren.
