Bru Kultursti – som ikke var kultursti

Vi fortsetter å utforske Rennesøy, som jeg har hatt noen tidligere innlegg om. Du kan lese om de her:  Bø til Knott ,Ulstein Kloster, Pilå og Rennesøyhodnet.

For å finne nye turområder så bruker vi enkelt google, og det var der denne turen dukket opp på anbefalinger.  Her fikk en alt ser det ut som. Natur og kultur i en herlig forening – på Bru. Enstemmig vedtatt og vi legger av gårde.

Bru Kultursti var laget i forbindelse med kulturåret 2008 i Stavanger og de omliggende kommunene. Og slik ble denne turen til, og omtalt som noe av det mest spesielle som ble laget. Det står også at den eksisterer i dag, men i dag var i 2012 så vi etterpå. Frem til 2012 og sikkert litt lenger  var det lokalfolk i området som holdt stedet ved like.

Det har vært en del elementer eller kunst plassert ute i naturen, som en bru, en ufo, en stol og mye annet. Vi hang oss litt opp i stolen for dette var sikkert et flott utsiktspunkt tenkte vi. Så da var vi på jakt etter stolen og tenkte at vi kunne se på de andre innslagene som dukket opp etter hvert.

For å komme til Bru fra Stavanger kjører en gjennom den første undersjøiske tunellen i retning Rennesøy på E-18. Ta av ved den gamle bomstasjonen på Sokn, skiltet Bru. Følg veien helt ned til kaien på Bru og hold mot høyre. Det siste stykket er skiltet. Turen fra Stavanger tar omlag 20 minutter. Helt i enden er det en parkeringsplass. Og fra der er det skiltet med kun Tursti og piler. Turen skal ta omlag halvannen time.

Og som dere ser – vi fant stolen omsider.

Når en starter fra parkeringsplassen går en på en grusvei i starten. Veien deler seg og en kan da velge øvre eller nedre del og begge veiene er merket med Tursti. For å komme til stolen må en velge veien til høyre, altså den nedre veien mot sjøen, noe ikke vi gjorde da vi antok at stolen sto på den høyeste toppen i området.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

 

Tross om vi fikk en litt lengre tur, vandret vi i flott natur. Vi traff et på noen som hadde vært i området noen ganger, og de kunne fortelle at nå hadde de tatt vekk en del av elementene for de hadde blitt ødelagt. Men stolen i sten besto. Den kunne vi finne hvis vi fortsatte på stien og gikk opp til fjellet. Fjellet kan jo være så mangt så vi antok igjen at det ville være den høyeste toppen, så vi gikk stien, og satte av gårde til den høyeste toppen vi så. Ikke på sti men ulent terreng. Hoppet over noen myrer og tross om ikke stolen kom til syne så fikk vi noen herlige utsiktspunkter underveis. Blant annet til innseilingen til Stavanger.

Litt skuffet over at vi ikke fant stolen kom vi oss ned på stien igjen, og gikk denne helt til vi kom til et området hvor det florerte av kyr. Da snudde vi. I det fjerne helt nede ved sjøen så vi en liten fjellknaus hvor det var noe på toppen. Kunne det være stolen og varden som var omtalt?

Vi gikk tilbake og tok den nedre veien utover. Heldigvis kom det en mann som kunne fortelle at vi var på rett vei til stolen, og gleden var stor. Så vi fant jo skatten til slutt.

 

Her er starten på ruten – med parkeringsplassen. Som du ser så heter det Bruhalsen.

 

Grusveien i starten:

 

Landskapet:

 

På hele veien var det sauer, og noen plasser kyr. Det ser ut som de går litt om en annen, alt ettersom dag. Vi er litt skeptisk til kyr, så vi valgte å snu når vi kom til deres beiter.

 

På en av toppene når vi var på leit etter stolen. Stolen finner du på den siste holmen som de vi traff omtalte som fjell. Du ser noen forhøyninger på bilde som er en varde, og lenger ute var stolen.

 

Utsikt fra en av toppene:

 

Dagens sau som beiter på toppen:

 

Utsikt over innseilingen til Stavanger:

 

Se dette lille området. Var det ikke koselig? Litt usikker på hva det er – sjøhus, hytte?

 

Detaljbilder – en hjertestein?

 

Lurt. Blåbær på stolpe.

 

Litt hopp og sprett. Vi er jo nære nå.

 

Her ser en “fjellet” med stolen og varden:

 

Rett før oppstigningen fant vi denne koselige og herlige stranden. Være her helt alene?

 

Nesten oppe:

 

 

og der:

 

 

Bru er en liten øy i Stavanger Kommune, nord for Stavanger by. Arealet er ikke mer enn 3 kvadratkilometer. Den østlige delen er veldyrket, mens den vestlige består av lyngheier. Navnet kommer fra norrønt brun, og sikter til at øya ender bratt mot vest. Det høyeste punktet er Brufjellet og er 92 moh. Bru grenser også til Soknasundet, hvor flere kamper ble utkjempet i Vikingtiden. Bru har egen barnehage, et skolekorps og et bedehus som fungerer som øyas forsamlingshus. Bru var tidligere en del av Rennesøy Kommune, men nå er også Rennesøy Kommune innlemmet i Stavanger Kommune.

En idyllisk St.Hans feiring

Hei dere.

Som sagt i går hadde vi bestemt en litt anderledes feiring av dagen enn andre. Jo vi fikk med oss både bålbrenning, griller og det som var, men bare som forbipasserende. Vi gikk fra Viste Strandhotell på Randaberg og kysten ut til Vistnes Fyr.

Været viste seg fra sin beste side, og langs hele ruten var det folk som feiret dagen. Noen på sin egen strand, noen i fjæra, ja det var til tider litt folksomt. Jeg er jo på mine barndomstrakter her, så det var mye kjentfolk, og skikkelig koselig.

Målet, Vistnes Fyr var når vi kom litt forblåst, slik det pleier. Overkommelig å være der ute, men å sette seg ned kunne vært kaldt. Derfor fant vi en lun plass på baksiden hvor vi hadde utsikt inn mot Viste og St.Hans bålet der.

Det var rene idyllen både med gode venninner og været viste seg fra sin beste side.

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

En liten skål for kvelden – med noe å bite i. Her på rasteplassen vår med Vistnes fyr.

 

 

 

 

Når jeg gikk til Viste Strandhotell fikk jeg et oversiktsbilde over St. Bålet som de i tradisjon tro har. Det var så kjekt at de fikk til en feiring her for her samles Randaberg til en koselig feiring med bål med heks som eksploderer. Har mange gode minner herfra.

Viste Strandhotell:

Hotellet ligger ved Viste Stranden i Randaberg Kommune. Julen 2015 gikk hotellet konkurs på grunn av oljekrisen som herjet i landet. I dag driftes hotellet av Krikens Bymisjon, Ventilene.

Litt historie:

Viste Sjøbad A/S I 1934 gikk tre av byens rike menn sammen om å få i gang turisme, badeliv og resturant ved Vistestranden. I spissen for det hele stod Joachim Berner (1891-1976). Under sak 28, 14 mai 1934, ble Berners søknad om bevilgning til å drive resturant og få innskrenket øl og vinrett behandlet i Randaberg Herredstyre. Enstemmig ble det besluttet å innvilge alminnelig kaffe og bevertningsrett, men øl og vinrett ble nedstemt med 8 mot 4 stemmer. I en fart fikk en oppført sjøbadet i perioden mai-juli.
Viste hotell under krigen For å øke lønnsomheten ble sjøbadet omgjort til hotell i 1936. En bygget ut for å få flere overnattingsgjester. I august 1938 ble en ny attraksjon, en 25 meter lang bowlingbane, innviet,og høsten 1939 og våren 1940 pågikk et stort utvidelsesarbeid. 8.april ble siste trappetrinn lagt ved hovedinngangen. Nye møbler var satt på plass og en hadde fått anbrakt et nytt og komplett servise beregnet for 500 personer. Så rekvirerte de tyske soldatene hele bygningen og området rundt. Under okkupsjonen ble det gjort betydelige om- og påbygninger.En utvidet bla. kjøkkenet, fikk en ny stor kjeller og et mønetak. Samtidig ble hotellet også påført store skader. I 1942 ble solterassen, også kalt ?Båtdekket?, og hotellets mest populære oppholdssted, lagt tak over. I tillegg boret en hull i det slik at en fikk fester for de store radiomastene som ble reist ved hotellet. Dette var bare en av mange ting Berner tok opp med oppgjørsnemnden da han etter frigjøringen ønsket erstatning for ulike skader. Etter 1945 måtte en nemlig i gang med en ny oppussing. F.eks kom det tennisbane og nytt vannanlegg. Noe av det som stod igjen etter tyskerne kunne også brukes.En tysk brakke på 28×10 meter ble innredet for personalet.

Viste Strandhotell frem til julen 2015

Ved årtusenskiftet havnet hotellet i rampelyset da fotballagent Einar Baardsen og tvprofilen Dan Børge Akerø investerte penger i driften. Foretaket varte imidlertid bare noen år, og i 2005 overtok bedriftseier og eiendomsutvikler Helge Bie og reiselivsgründer Martin Stangeland hotellet. I 2010 kjøpte Bie ut Stangeland og han eier det i dag gjennom sine selskaper i Habi-gruppen. Hotellet har i dag 38 rom, og opp til 250 restaurantplasser. I tillegg er det konferanserom i ulike størrelser.
tekst hentet fra Randaberg historielag på Google.

 

 

Vistnes Fyret i flott solnedgang. Visste du at at fyr har blitt som seilmerker helt siden oldtiden?.

 

Vistnesvågen som ligger flott til. Her er det både Randaberg og Stavanger folk som har hytter. Et utrolig koselig lite samfunn som minner meg om en liten sørlandsk idyll.

 

Ja måtte ta bilde av denne flotte oppdekningen på en av hyttene. Var det ikke flott?

 

Bål rester i fjæra på veien tilbake.

 

Ivrige fotografer og noen sauer vi traff på veien.

 

Stemningsbilder

 

 

 

Randaberg Kommune  er nabokommunen til Stavanger. Når du ser på kartet og finner Stavanger, er Randaberg helt ytterst på tuppen, helt nord med hav på alle sider. Vistnes fyret er faktisk helt på tuppen.  Nordsjøen står rett inn, så er det rette vindretningene kan det være ganske så værhardt. Kommunen  kalles “Den Grønne Landsby”, og er absolutt verdt et besøk hvis du er i Stavanger området.

Vårlivarden – en flott ettermiddagstur

Hei dere.

Jeg vet ikke med dere, men med meg begynner det å bli en liten vane med hjemmekontor. De som kimser av at det er mindre jobb og mer husarbeid er det absolutt ikke tilfelle her i huset. Tror ikke huset har sett verre ut enn i denne perioden. For å komme seg vekk fra både kontoret og det som skulle ha blitt gjort, er det ingenting som er bedre enn å ta på seg turklærne og bare være. En trenger det innimellom. Senke skuldrene og gjøre seg klar for helg.  La hjemmekontor, husvask, husrot og det som er være og bare labbe avgårde.

Herlig er det at jeg har venner som drar meg ut av denne hjemmekontor bobla, for den er vanskelig å komme seg ut av, litt som dørstokkmila, ja du kjenner sikker både vanskelighetsgraden og hva jeg snakker om.

I går var det Vårlivarden som ble nevnt, og jeg er ikke vanskelig å be. Jeg har vært der flere ganger, noen med at jeg bare husker at jeg har vært der, mens den mest nylige turen kan du lese om HER.

Dette er en kjent topp i Sandnes Kommune som ligger mellom Lutsivassdraget og Høgsfjorden. På toppen ser en mot Ryfylke og Stavangerhalvøya. Det er ikke den lengste turen, men en er opp og ned på i underkant av 2 timer. Vi valgte denne gangen også rundturen med den bratteste veien opp, mens en litt mer slakkere vei nedover. Antar at turen er omlag 2-3 kilometer.

Det fine med disse Sandnes turene som kan vise til utrolig fine utsiktsposter over fjordene, er at en starter uten noe særlig utsikt. Oppover får en små glimt av fjord, nydelig landskap og litt etter litt åpner utsiktspostene seg at en blir helt stum av beundring. Ja det er nærmest som en må stoppe opp innimellom bare for å beundre, en føler seg heldig at en får oppleve det og rett og slett god følelsen.

På toppen av Vårlivarden ser en mot Lura i Sandnes og inn mot Østre Bydel i Stavanger. I neste vinkel ser en innover mot Ryfylke og skimter Forsand og starten av Lysefjorden.

Når turen blir avrundet med et herlig hyttebesøk i Hommersåk, ja da føler en seg fornøyd. Herlig med helg

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

På toppen av Vårlivarden. Inn mot venstre her er Lysefjorden:

 

Temmelig i starten av løypen på vei opp:

 

 

På vei oppover – litt stigning:

 

 

Nesten oppe og når dette landskapet åpner seg føler en seg heldig:

 

På toppen, og utsikt over veien ned. Her er det flere kulper som virker flotte å bare slenge seg ut i.

 

 

Litt vekster:

 

Synes denne skiltrekken er litt herlig og uryddig på en måte:

 

Flott natur på vei nedover:

 

Når avslutningen på turen avsluttes slik, ja da kan en ikke klage. Se denne flotte utsikten. Dette er på Hommersåk hvor mange Stavanger folk har landsted. Det er ca. 30 minutters kjøretur fra Stavanger, så her kan en bo hele sommeren.

 

Vika Gård i Lysefjorden – overnatt i eventyrlige omgivelser

I helgen når vi var innover Lysefjorden hadde vi et stopp på Vika Gård som ligger idyllisk til i Lysefjorden. Foruten at det bor en familie her er det og mulighet til å leie seg rom til overnatting helt nede ved brygga. Tenk deg den idyllen, våkne til et morgenbad eller nyte en kopp kaffe med skue utover Lysefjorden. Det kan vel ikke bli bedre?

Foruten overnatting er det og mulighet til å leie selskapslokale som ligger i samme bygning.

Ta gjerne en titt på mulighetene HER og/eller instagram kontoen HER.

Å komme seg her er enkelt, enten via sjøveien eller bil. Gården ligger ca. 4 – 4,5 kilometer fra tettstedet Forsand. Skal du opp til Prekestolen er dette et utmerket utgangspunkt.

Foruten ikonet Prekestolen, kan du også herfra gå til flotte utsiktsposter som jeg er sikker på at familien forteller deg om. Rett over fjorden har du den kjente toppen Hatten.

Men å være her betyr ikke at du må gå på topper, for her er det fult mulig å bare senke skuldrene og nyte også.

Jeg legger ved noen bilder av plassen og jeg tror nok du er temmelig enig med meg at dette er en skikkelig idyll.

 

Utleiedelen er den biten som ligger rett ved brygga. Gården bak bor familien som eier området.

 

 

Bryggekos:

 

Bilder av området:

 

 

Denne bygningen har vært en gammel treskofabrikk:

 

Tatt fra Brygga:

 

Kjøkken som kan benyttes av gjestene. Til høyre og inn døren ligger selskapslokalet:

 

Stemningsbilder:

 

 

 

 

 

 

Vika Gård har vært i familien til dagens eiere helt siden 1800 tallet, og de fikk skjøte på gården i 1805. Det antas at Vika lå øde etter svartedauden, men før reformasjonen var Vika kirkegods og tilhørte Apostelkirken i Bergen. Etter Reformasjonen ble Vika krongods og etter hvert overdratt til private eiere.

Så foruten en idyll, har Vika Gård en lang og spennende historie.

Private Cruise og god stemning på Lysefjorden

Når Private Cruise i Stavanger inviterer med på en hel dag på farten inn til Lysefjorden, kan en ikke takke nei.

Med på turen var meg, de ansatte i Private Cruise, film og fototeam og flotte damer fra klesbutikken Simone på Bryne. Så her ble det tatt bilder og film både av de flotte yachtene og sommerkolleksjonen til klesbutikken.

Så jeg sier bare: En fantastisk dag og kjekt å få være med denne flotte gjengen i disse fantastiske omgivelsene.

Turen startet i Stavanger sentrum i Vågen hvor begge yatchene til Private Cruise ligger. Herfra gikk turen strake veien til Lysefjorden, og det nydelige været gjorde at turen var en drøm. I Lysefjorden gikk vi innom “Fantahåla” før vi fortsatte inn til Vika Gård for litt vann aktiviteter og grilling, før vi satte nesen hjemover. Vi hadde flere stopp underveis til filming og foto “session”.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

 

Flotte omgivelser i Lysefjorden:

 

Før avreise i Stavanger Sentrum, Vågen:

 

Stemningsbilder:

 

 

Fantahålå: Båtreisende og romaniefolket (sigøynere) brukte denne plassen til å gjemme seg for myndighetene på 1700-1800 tallet. Innløpet er trangt, men bredt nok for at en mindre båt kan komme seg inn. Hvis du ser nøye etter ser du en sprekk I fjellet. Her kunne de gjemme seg, og hvis skattefuten kom klarte de å holde han vekke med steinkasting. Dette er en stor attraktsjon I Lysefjorden hvor turistbåtene går innom. En av filmteamet hadde en slik “outfit” at jeg kalte ham bare for turisten.

 

 

Her er de flotte modellene fra Simone

 

Av og til sier bilder mer enn ord. Denne nydelige plassen heter Vika Gård og ligger ca. 10 min. kjøretur fra Forsand sentrum

 

 

 

 

 

En matbit fikk vi også.

 

 

 

Og er en på fjorden så hører litt lek og moro til:

 

 

Private Cruise er Stavangers ledende luksuriøse private cruise- og charterselskap. De tilbyr cruise til familier og små grupper  på deres eksepsjonelle yachter. Det er gjerne ikke en hemmelighet at mange av turene går innover Lysefjorden, men du står fritt til å bestemme destinasjonen skreddersydd til deg. Sjekk gjerne ut sidene deres HER. De har to fantastiske yachter – en som tar opptil 12 personer og en som tar opptil 7, og disse leies ut til private eller til firma. Jeg må og si at de har foruten fantastiske yachter og et utrolig hyggelig personal som gjør sitt for at turen blir helt fantastisk.

Kverneland Agri Park i Time Kommune – Stavanger regionen

For noen få uker siden var vi en tur rundt Frøilandsvannet og det var på denne turen vi gikk forbi Kverneland Agri Park. Du kan lese om innlegget HER. Parken ligger fint ved vannet, og som pynt er det benyttet flere landbruksprodukter som er blitt produsert av hjørnesteinsbedriften i bygda “Kverneland Group“. Bedriften har sine røtter tilbake til 1879, og ble startet av Ole Gabriel Kverneland som bygget en liten smie. Den kalte han O. G. Kvernelands Fabrik, og det startet med produksjon av ljåer.

Fabrikken har også blitt kalt på munnet “Plog Fabrikken på Jæren” og det er nok det den er mest kjent for, plogene sine. Den første plogen ble laget her i 1882, og den mottar han diplom for.

Fra den lille smien, ble det senere dannet et aksjeselskap og de spesialiserte seg i tyngre landbruksredskaper for de større gårdene med hester, og den første traktorplogen ble utviklet i 1928.

Konsernet lever den dag i dag, og har inntatt Europa med fabrikker og er enda en stor arbeidsplass på Kverneland.

Tross om jeg har leitet har jeg ikke funnet mer om parken, hvem som har designet den og hva tid, men synes det var en flott og symbolsk park hvor noe som har hatt så stor betydning i bygda blir hedret. Jeg legger ved noen bilder. Kanskje kjenner du igjen noen av redskapene?

 

Fordson N Traktor:

 

Kverneland er et tettsted ved grensen mellom Time og Klepp kommuner i Rogaland. Tettstedet ligger ved nordenden av Frøylandsvannet og det bor i overkant av 7000 innbyggere.

 

 

Høyrive for hest:

 

 

 

melkespann:

 

Neperasper:

 

Skjerpeplog:

 

Brynepumpe:

 

 

Luksus i hverdagen på “Private Cruise” i Stavanger

Reklame | Private Cruise

Har du noen gang følt at, ja her hører jeg hjemme. Dette er meg?

Det var følelsen jeg satt igjen med i går når jeg og den flotte jentegjengen min var så heldig å få en kveld på “Private Cruise” i Stavanger.

Vi koste oss i luksus, bobler, fruktfat og herlig mat servert fra Déjà vu. Og ikke minst så fikk vi titte på sengen hvor selveste Justin Bieber hadde overnattet. Husker ikke om det var en natt eller to, men han hadde ligget der, det er jo det viktigste.

Normalt er jeg ikke på slike flotte besøk, men jeg var så heldig før jul og vinne en helaften på “Yachten”. Jeg kalte det båt i går og fikk litt kjeft fra ei i følge. Så nå har jeg lært.

Så jeg legger ved noen bilder, og sier på fint Stavangersk: “Yes, det er her eg høre til! ”

 

Private Cruise er Stavangers ledende luksuriøse private cruise- og charterselskap. De tilbyr cruise til familier og små grupper  på deres eksepsjonelle yachter. Det er gjerne ikke en hemmelighet at mange av turene går innover Lysefjorden, men du står fritt til å bestemme destinasjonen skreddersydd til deg. Sjekk gjerne ut sidene deres HER. De har to fantastiske yachter – en som tar opptil 12 personer og en som tar opptil 7.

 

Av og til sier bilder mer enn ord:

 

 

 

Herlig mat servert av Déjà vu

 

 

Stemningsbilder:

 

 

Og så den berømte sengen som Justin Bieber har overnattet. Dette er et av tre soverom på denne Yachten (Den største av de to)

 

Selveste kapteinen som tar noen bilder. Det var en fantastisk himmel.

 

Så litt reklame for turene. Se etter denne, og vips så er du ombord.

 

Tusen takk Private Cruise. Vi jenter hadde en fantastisk kveld, og plutselig er vi der igjen. Fantastisk yacht, ypperlig service, nydelig mat og utrolig hyggelig mannskap. Virkelig tommel opp fra oss og dere får terningkast 6 +++ !

Fra Bø til Knott – Rennesøy

Den siste tiden har jeg fått utforsket Rennesøy, og lite visste jeg at de har så mange flotte turer. Rennesøy er i dag, fra 2020 innlemmet i Stavanger Kommune og er ei øy i Boknafjorden. Øya huser i underkant av 3000.

Ei i foreningen har lenge snakket om Knott, og jeg har sett noen nydelige bilder. Når hun spurte om vi ville være med, var det umulig å si nei, både på grunn av turen og selskapet.

Turen går fra Bø på Rennesøy, som ligger helt vest på øya. En svinger av mort Sørbø fra veien som fører deg til Mortavika, og kjører frem til Sørbø Grendahus hvor du kan parkere. I sensong kan en kjøre helt opp til tunet på den siste gården hvor det er laget til en parkeringsplass for turgåere.

Vi gikk først til  Knott som har en fantastisk utsikt, en liten avstikker til Hesthammeren som ligger sørvestvendt, og tilbake til utgangspunktet. Rundturen tar ikke mer enn halvannet time.

Løypa er merket og en finner lett frem. Når en står med starten kan en velge om en vil følge nedre trase frem til Hesthammeren først, for så å gå opp til Knott, eller som vi gjorde, gå over beitemakene og langs den særpregete brattkanten.

Landskapet er helt fantastisk, og en forstår fort hvorfor øyene kalles “de grønne øyene”, som og kan minne om irsk inspirert. Flott landskap og en utrolig flott utsikt, og en må ikke glemme alle de koselige sauene og lamma som vi passerte.

Utsikten en ser er til Mosterøy og Klosterøy, og en kan skimte Utstein Kloster Hotell, mens selve klosteret ligger skjult bak Ramnafjellet.

 

På toppen av Knott:

 

Her parkerte vi:

 

I starten av løypen, når vi begir oss inn på dyrket mark. En føler en går litt i en drøm, grønt og frodig.

 

 

Den siste knausen er Knott:

 

 

 

 

Når vi har gått ned, siden vi tok rundturen, tar vi  her til venstre for å besøke også Hesthammeren:

 

Hesthammeren ligger sørvendt, og ligger flott til i terrenget. Sjøen er like nedenfor. Her har det vært to huser, hvor det ene lå opp under fjellet inn mot et lite v-formet skar. Huset var 26 meter langt, sju meter bredt og hadde fire rom. Det andre huset lå lenger mot sørøst, og var 24 meter og bare delt i to rom. Til sammen var det her bebygd 350 kvm. En kan skimte åkrene i terrasser oppover og en rekke steingjerder, innhengninger og rydningsrester.

I dette området er det også fire gravlunder, hvor den største har et tverrmål på åtte meter. Det er ikke gjort utgravninger her så en kan ikke datere bosetningen mer enn det. Men det vitner til førkristen tid, kanskje folkevandringstiden omkring 500 e Kr. Hustuftene tyder også på bosetning også i middelalder.

 

 

 

 

Noen stemningsbilder på vei tilbake:

 

 

Og så måtte vi plukke litt Ramsløk, som det sto på et skilt at var lov å ta litt, men at de brukte det til å selge eller produsere ting med:

 

 

Jeg avslutter med et lite sauebilde siden de var så søte, og de var overalt.

 

En absolutt tur jeg vil anbefale, med en grei vanskelighetsgrad, vakker natur og utrolig utsikt.

 

En liten tur rundt Frøylandsvannet…

På søndag var vi en flott tur rundt halve Frøylandsvannet, og vi fikk gå over den populære Midgarsormen. Dette er en bro som ble bygget i 2016 og er 230 m lang, og som gjør turen rundt vannet overkommelig. Hver del blir da ca. 10 kilometer og den binder sammen Sandtangen og Njåskogen som er to viktige turområder på hver sin side av vannet.

Frøylandsvannet grenser til  Bryne, Kverneland og Kleppe i Rogalandfylke.

Jeg har gått fra Bryne før, men nå valgte vi å gå fra Klepp Stasjon som ligger ved Kverneland ute på Jæren, dermed fikk jeg se andre halvdel av vannet.

Klepp Stasjon ligger om lag 20-30 minutters kjøretur fra Stavanger, så det er ikke så langt å kjøre.

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

Dan fantastiske broa:

 

 

 

Dette er tatt før vi kom til broa, nærme Klepp Stasjon:

 

 

 

Når vi kom over kom vi til varierende terreng, store områder hvor de hadde felt en del trær:

 

 

 

 

Noen kreative sjeler hadde laget denne fine som sto midt i hoggsten:

 

Synes denne grinda var litt morsom:

 

På Kverneland måtte vi opp på veien og gå denne et stykke. Her er det rett etter vi har kommet ned til vannet igjen og vi gikk inn i et aktivitetsområdet:

 

Et kreativt hus:

 

Håper du likte bildene og kan absolutt anbefale turen.

Jærstrendene – fra strand til strand

I går bestemte vi oss for å gå fra strand til strand på Jæren. Vi parkerte på Hellestø, og hadde i grunnen ingen mål, uten å være på stranda. Så vi gikk fra Hellestø og sørover til Sele og rett over til Bore stranden. Der snudde vi og gikk tilbake. En fin tur som tok et par timer.

Hellestø stranden er i grunnen en liten strand, men veldig populær både til soling og vannsport. Hvis du ønsker kan du låne deg brett og surfe på bølgene. Og bølger kan jeg love deg at du finner her. Bore stranden er også en fin sandstrand og et eldorado for surfere mens Sele er mer stener og mer kupert.

Været var strålende, men er en på kysten med Nordsjøen rett inn er det alltid en frisk bris om vi kan kalle det det.

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

Dette er i starten av Hellestø stranden. Ved redningsbøylen har de og denne kroken. Er det for å dra opp surfere?

 

 

 

Feistein fyr ble opprettet i 1859 og automatisert og avfolket i 1989. Nå er det fredet og inngår som kulturminne.

 

På veien mot Sele stranden – her gikk vi fra Sola Kommune over til Klepp Kommune

 

 

 

 

 

Her på disse sjøhusene er det toaletter og normalt selges det vafler, men ikke når vi var der. Måtte nok bare leve med tanken. Disse ligger på Sele og her er det en liten småbåthavn. Moloen er innrammet av mange rullestein.

 

Stranden du ser her er Bore Stranden.

 

 

 

Denne hytta har blant annet blitt gjestet av Kong Olav og Kong Harald når den tidligere tilhørte Christian Bjelland. Den ligger helt ytterst på Selestranden, nærmest på grensen til Bore Stranden. Elven som renner ut her er Figgjo Elven som er en populær elv å fiske i.

 

Bro over Figgjo elven fra Sele til Bore. Bore Stranden er et eldorado for surfere.

Jærstrendene er et langstrakt strandområde langs kysten av Jæren i Rogaland som er hele 70 kilometer langt. Området strekker seg fra Sør-Jæren,  helt til nordspissen som er Randaberg. Her ligger strendene på rekke og rad, og er en variasjon av sand eller morenestein som har blitt fraktet med isen under istiden og vasket reine for sand av havet.

Der hvor havet står rett inn vil du kunne se store samlinger av rullesteiner.

Store deler av strendene er vernet området, og har et rikt fugle- og planteliv.

Det sies at strendene på Jæren er blant de vakreste i landet. Kritthvit sand, «turkisfarget» hav, det helt spesielle lyset og de voldsomme bølgene fra havet som aldri blir stille.