Fjøløy Fort

I går etter vårt lille “julemarked” tok vi turen til Fjøløy som ligger kun et steinkast fra Utstein Kloster på Mosterøy og Klosterøy. Fjøløy er i grunnen et nytt friluftsområdet med turstier og minner fra andre verdenskrig. Øya ligger mot Kvitsøyfjorden og en får med seg minner fra norsk krigs- og etterkrigshistorie kombinert med nydelig natur. I grunnen kan en kombinere både tur, fiske, bad, dykke, havkajakk samtidig som du kan studere installasjonene fra den militære perioden. Bunkere, løpegraver og deler av militær hinderløype er det som møter deg. Jeg må ikke glemme at på toppene er det fantastisk utsikt.

En annen attraksjon som og ligger på øya er Fjøløy Fyr som jeg hadde et innlegg om tidligere. Det kan du lese om HER.

Jeg legger ved noen bilder fra turen, og tross om solen tittet frem var det en kald vind, så godt og friskt på toppene.

 

Fantastisk utsikt og ikke minst solgløtt:

Anlegget er Tysk bygget i 1941 og bestod opprinnelig av 3-21 cm mobile/flyttbare kanoner av eldre type. Da krigen sluttet i 1945, overtok det norske forsvaret området på Fjøløy og i 1950 årene ble det hovedfort i Rogaland. Rennesøy Kommune overtok siden driften og omgjorde det til et friareal. Skipsleia mellom Stavanger og Karmøysundet ligger vest for fortsområdet. Det ligger sentralt i forhold til farvannet mellom Tungenes-Kvitsøy og Kvitsøy-Skudenes/Karmøy. Et farvann for skipstrafikk til Ryfylkebassenget inkludert Stavanger og Sandnes.

 

 

Noen stemningsbilder:

 

 

 

 

Turistforreningshytte som ligger flott til på toppen:

 

 

 

 

 

 

Fjøløy Fyr –

Fjøløy fyr ble bygget i 1849, og eies av Kystverket. Det ble automatisert i 1977. Det ligger ved Kvitsøyfjorden og det er utsikt nord til Karmøy, vest til Kvitsøy og sørover til Tungenes og Randaberg.

Det var sildefiskeriene på midten av 1800-tallet som gjorde at folk presset på for å få anlagt fyr. Fyret brant bare om nettene under sildefisket de første årene. Det var en bonde i nærheten som stod for driften. Litt etter litt ble driften utvidet og i 1866 ble det satt bolig for fyrvokteren.

Klostergårdens Juleutsalg

I år har jeg hatt et mål. Det er å gå på jule marked på Utstein Kloster, og jeg har sett at de har annonsert på Facebook. Som dere kanskje vet er jeg ikke så flink til å sjekke nøye så jeg tenkte jo at dette markedet var hver helg frem til jul, når det i grunnen kun var siste helgen i november.

Men en liten titt innom Klostergårdens Juleutsalg fikk jeg. Det har og vært på listen min, så jeg er glad og fornøyd.

Klostergården ligger like i nærheten av Utstein Kloster som jeg har tidligere hatt innlegg om HER og HER.

Klostergården eller Utstein Gard som den er et utspring fra er nærmeste nabo til Utstein Kloster. Utstein Kloster er Norges eneste bevarte middelalderkloster. Bygningene har opp gjennom tidene både vært høvdingsete, kongsgård, kloster, herregård og slektsgård. I dag drives garden av 11. generasjon, Inger Lise og Anders Schanche Rettedal. Gården har vært i slekten siden 1700-tallet. På gården finnes i dag omkring 600 sau, 1600 slaktegris, 15-30 utegående gris og 30 ammekyr. På gården er det også et stort kulturlandskap å holde ved like. På gården er det også et gardsutsalg som ligger like nedenfor klosteret, i sjøhuset som du ser på bilde her.

Gården ble i år medlem av Visit Region Stavanger, som har som mål å synliggjøre hva som gjøres i regionen innen mat, kultur og natur.

Utsalget har de plassert i et koselig båthus som ligger tett mot sjøen. Inne er det varmt og koselig med utrolig mye fint fra gården men også fra lokale produsenter. Her finner du bøker, julepynt, smykker, kalendere, kunst, håndlagede gaver og lokal mat og drikke.

 

Kan absolutt anbefale en titt hvis du er i området.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Sjøhuset som gardsutsalget er i:

 

 

 

Se denne utsikten. Føler nesten at en er på sjøen:

 

 

Og et sjøhus må romme en båt. Fint plassert med glass mellom utsalget og selve båthuset:

 

 

Litt av utvalget du finner:

 

Stemningsbilder:

 

På Utstein Kloster har en utsikt rett ned på Sjøhuset som du ser med sjøen.

Ulstein Kloster ligger kun 30 minutters kjøring fra Stavanger Sentrum. Du kjører utover mot Rennesøy. Rett etter den første undervannstunnellen svinger du til høyre inn mot Mosterøy. Herfra er det godt skiltet.

Ulstein Kloster er bygget i 1260, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og kan være fra Kongsgården til Harald Hårfagre på om lag 800-tallet, siden den skal ha ligget her.

Kirken er enestående med tårnet plassert midt mellom kor og skip.

Det har bodd mellom 20-30 munker her, i tillegg til dobbelt så mange legfolk som stod for gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og kunne brødfø om lag 250 personer årlig.

Etter reformasjonen var klosteret ubebodd lenge, helt til Christopher Garman satte det i stand i 1750. Da ble klosteret brukt som våningshus til garden.

I 1900 ble kirkens tårn og kor restaurert, og resten av anlegget i 1950-60 åra. I dag blir det benyttet som museum, kurs og konferansested, selskapslokale og til konserter.

Den jeg tror jeg ikke er

Hei og god morgen dere fininger.

Nå går det raskt mot jul, og jeg må innrømme at innspurten alltid er litt i høygir og i tanker. Ikke alle presanger er enda i boks, men jeg klarer forhåpentligvis å få de i havn nå de siste dagene. Jeg lever vel litt på prinsippet “Det blir jo jul lel”. Eller som mange vil si at jeg er en evig optimist.

Jeg kom over noen vise ord her om dagen, og synes det kan være til ettertanke de siste dagene i året. Jeg deler dem med dere og håper at de kan komme til nytte, og at dere som meg stopper litt opp og reflekterer.

 

Det er aldri den jeg ER som holder meg tilbake.
Det er den jeg tror jeg IKKE er.

 

Ha en fantastisk 4. søndag i advent, senk skuldrene og kos dere. Husk – “det blir jo jul lel”.

 

På jakt etter Julekonserten

Det å få med seg en julekonsert helt på tampen før nedstengingen i denne uken var gull verdt. Foruten en herlig stund med vakker musikk, kom jammen meg julestemningen også sigende. Og den sitter i enda og det er herlig.

Men å komme seg til konserten var ikke en enkel sak.. Ja jeg må jo si at billettene var kjøpt, fått og alt var klart til avspark. I grunnen hadde billettene ligget i gangen lenge, men når jeg sjekket de sent forrige uke så var det en som hadde stukket av. Ja rett og slett. Hvor den tok veien vet jeg ikke, men borte var den.

Heldigvis kjenner jeg de jeg kjøpte billetten av så jeg skulle bare dukke opp.  Så det var planen, når vi entret med den ene billetten skulle vi ringe.

Når vi ankommer antatt kirke, St. Petri, så står vi utenfor og er litt vel forundret over stengte dører. Ja jeg tenker jo at kulden kunne gjøre sitt for at de var lukket, men de var helt lukket og låst. Merkelig når de skulle ha konsert synes jeg, men tenkte at folk kom snart. Ringer til min allierte i forbindelse med billetten og forteller at jeg nå er utenfor. Snakkes snart får jeg til svar.

Lite visste jeg at det var helt feil kirke. Saumfarer billetten og ser at det er jo jammen meg St. Johannes kirke vi skulle til. Jeg hadde jo fått med meg St. da, må humre av det vi kan. Google viste oss veien, og vi la på sprang. Kirken vi nå står utenfor er i samme fatning. Lukket og låst. Temmelig forundret og igjen opp med lappen. Nå sto vi nemlig foran Johannes Kirke, altså uten St.

Så er det samme prosedyre igjen, google men passe på at St. er med. Og der får vi retning. Bare 700 meter ifra. Litt stresset og litt svett gjør at vi velger snarveien gjennom kirkegården. Dermed må vi hoppe over et gjerde via en el.bil lader, og labbe av gårde. Når vi ankommer rett kirke, med både St. og Johannes må vi jo se det positive i at vi kommer direkte til inngangen og slipper å springe rundt hele kirkegården igjen.

Så tross en litt turbulent vei til Julekonsert ankommer vi endelig. Hun vi snakket med på telefonen synes jo at vi hadde brukt litt lang tid til å gå gjennom inngangsdøren, men måtte flire når vi fortalte historien.

Julekonserten ble holdt av Kor på Randen og Mannskoret Chess, og de fylte St. Johannes Kirke med utrolig flott julemusikk og stemningen var fantastisk. Det var bare å lene seg tilbake og nyte, og litt etter litt kom roen og julestemningen snikende. Utrolige stemmer, godt samspill og en veldig behagelig og fin atmosfære. Så tusen takk for en flott konsert som vi kunne nyte til det fulle når vi endelig kom frem.

 

 

St. Johannes Kirke i Stavanger ligger på Storhaug i Stavanger og er fra årstallet 1909. Arkitekten av kirken var Hans Jacob Sparre fra Kristiania. Kirken er bygget i pusset tegl, med utstrakt bruk av huggen granitt i solle, i dør- og vindusfatninger og som hjørnekvadre. Dette er en langkirke, og har en nyromansk stilutrykk med form- og flatebehandling preget av jugdenstil. Altertavlen er utført av Valentin Kjelland.

Her er bilde tatt av kirken en fin dag i oktober.

Når jeg vil holde på tanken…

Hei der.

 

Søndag, morgen og vel rett og slett fri. Det er herlig det.

Jeg må si at jeg enda lever på en litt “falsk” hendelse fra i går. Ja du vet når en bikker 50, da tar en alt som har med alder for god fisk. Hvis en blir tippet eller som meg liksom tippet på yngre enn jeg er.

Var en tur til butikken i går, og utenfor hang en liten gjeng med unger, tipper i pluss/minus ti års alderen. Når jeg gikk inn, spurte eller ropte de etter ei som gikk ut hvor gammel hun var. Tipper at hun var rundt 20 eller noe, fikk ikke helt med meg svaret. De fikk svaret, og virket veldig så fornøyd.

Når jeg entrer butikken var det min tur, og det var jeg som skulle til pers. Jeg ble “tatt litt på sengen”, og i de få sekundene før jeg avga svaret mitt surret alderen min i hodet. Det var litt for gammelt følte jeg å rope ut. Dermed ble svaret mitt, hva tror du? Med et smil rundt munnen.

Sa du 22, ropte de tilbake. Litt forskrekket av tallet, og at jeg var litt i farten ble bare svaret mitt, ja noe slikt. Så at han ene ble litt skeptisk, men svarte ok. Ja en ser det på øynene at her var det noe som ikke stemte liksom, men jeg tenkte, vel sakt er sakt og så humret jeg litt og gikk videre.

Så da legger jeg veldig godviljen til, glemmer det litt undrende blikket og soler meg i glansen at noen “tippet” meg på 22. Det er jo lov eller?

Ha en fortreffelig søndag.

En butikk til å bli glad i – På Solastranden

I går var vi en herlig tur som startet på Solastranden, veien langs sjøen til Ølberg og tilbake igjen. Været var nydelig, og lurte du på om det ble en is på meg på Ølberg, så ble det det.

Når vi kjørte for å parkere ser vi denne lille fargeklatten som ligger i på veien til stranden på Sola. Før vi satte snuten hjemover ble det en liten visitt, og vi ble ikke skuffet.

Her fant vi Solsikker i lange baner og forskjellig kunst som var til salgs. Det som var spesielt utenom kunsten var at det var ikke betjening i går. Ville en ha noe så vippset en eller la pengene i en boks.

Jeg kunne ikke gå derfra uten å plukke med meg noe, så nå lyser noen herlige Solsikker opp stuebordet mitt.

Dette utsalget drives av ekteparet Bjørn Sola og konen Elisabet Nessler. Han står for åkrene med solsikker mens fruen som er blomsterdekoratør tar seg av den kreative biten. De bor her og har en herlig åker med Solsikker som du ser bak på bildet her.

 

 

Farger og kunst – er det ikke flott?

 

 

 

 

 

Som enhver kunstner – så må en ha et verksted:

 

 

Er du i området anbefaler jeg virkelig at du tar turen innom. Garanterer at du får en god følelse og kanskje finner du noe fint du kan ta med deg hjem, akkurat som meg.

Innlegget er ikke sponset, bare en observasjon og en gest fra en fornøyd kunde.

Bru Kultursti – som ikke var kultursti

Vi fortsetter å utforske Rennesøy, som jeg har hatt noen tidligere innlegg om. Du kan lese om de her:  Bø til Knott ,Ulstein Kloster, Pilå og Rennesøyhodnet.

For å finne nye turområder så bruker vi enkelt google, og det var der denne turen dukket opp på anbefalinger.  Her fikk en alt ser det ut som. Natur og kultur i en herlig forening – på Bru. Enstemmig vedtatt og vi legger av gårde.

Bru Kultursti var laget i forbindelse med kulturåret 2008 i Stavanger og de omliggende kommunene. Og slik ble denne turen til, og omtalt som noe av det mest spesielle som ble laget. Det står også at den eksisterer i dag, men i dag var i 2012 så vi etterpå. Frem til 2012 og sikkert litt lenger  var det lokalfolk i området som holdt stedet ved like.

Det har vært en del elementer eller kunst plassert ute i naturen, som en bru, en ufo, en stol og mye annet. Vi hang oss litt opp i stolen for dette var sikkert et flott utsiktspunkt tenkte vi. Så da var vi på jakt etter stolen og tenkte at vi kunne se på de andre innslagene som dukket opp etter hvert.

For å komme til Bru fra Stavanger kjører en gjennom den første undersjøiske tunellen i retning Rennesøy på E-18. Ta av ved den gamle bomstasjonen på Sokn, skiltet Bru. Følg veien helt ned til kaien på Bru og hold mot høyre. Det siste stykket er skiltet. Turen fra Stavanger tar omlag 20 minutter. Helt i enden er det en parkeringsplass. Og fra der er det skiltet med kun Tursti og piler. Turen skal ta omlag halvannen time.

Og som dere ser – vi fant stolen omsider.

Når en starter fra parkeringsplassen går en på en grusvei i starten. Veien deler seg og en kan da velge øvre eller nedre del og begge veiene er merket med Tursti. For å komme til stolen må en velge veien til høyre, altså den nedre veien mot sjøen, noe ikke vi gjorde da vi antok at stolen sto på den høyeste toppen i området.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

 

Tross om vi fikk en litt lengre tur, vandret vi i flott natur. Vi traff et på noen som hadde vært i området noen ganger, og de kunne fortelle at nå hadde de tatt vekk en del av elementene for de hadde blitt ødelagt. Men stolen i sten besto. Den kunne vi finne hvis vi fortsatte på stien og gikk opp til fjellet. Fjellet kan jo være så mangt så vi antok igjen at det ville være den høyeste toppen, så vi gikk stien, og satte av gårde til den høyeste toppen vi så. Ikke på sti men ulent terreng. Hoppet over noen myrer og tross om ikke stolen kom til syne så fikk vi noen herlige utsiktspunkter underveis. Blant annet til innseilingen til Stavanger.

Litt skuffet over at vi ikke fant stolen kom vi oss ned på stien igjen, og gikk denne helt til vi kom til et området hvor det florerte av kyr. Da snudde vi. I det fjerne helt nede ved sjøen så vi en liten fjellknaus hvor det var noe på toppen. Kunne det være stolen og varden som var omtalt?

Vi gikk tilbake og tok den nedre veien utover. Heldigvis kom det en mann som kunne fortelle at vi var på rett vei til stolen, og gleden var stor. Så vi fant jo skatten til slutt.

 

Her er starten på ruten – med parkeringsplassen. Som du ser så heter det Bruhalsen.

 

Grusveien i starten:

 

Landskapet:

 

På hele veien var det sauer, og noen plasser kyr. Det ser ut som de går litt om en annen, alt ettersom dag. Vi er litt skeptisk til kyr, så vi valgte å snu når vi kom til deres beiter.

 

På en av toppene når vi var på leit etter stolen. Stolen finner du på den siste holmen som de vi traff omtalte som fjell. Du ser noen forhøyninger på bilde som er en varde, og lenger ute var stolen.

 

Utsikt fra en av toppene:

 

Dagens sau som beiter på toppen:

 

Utsikt over innseilingen til Stavanger:

 

Se dette lille området. Var det ikke koselig? Litt usikker på hva det er – sjøhus, hytte?

 

Detaljbilder – en hjertestein?

 

Lurt. Blåbær på stolpe.

 

Litt hopp og sprett. Vi er jo nære nå.

 

Her ser en “fjellet” med stolen og varden:

 

Rett før oppstigningen fant vi denne koselige og herlige stranden. Være her helt alene?

 

Nesten oppe:

 

 

og der:

 

 

Bru er en liten øy i Stavanger Kommune, nord for Stavanger by. Arealet er ikke mer enn 3 kvadratkilometer. Den østlige delen er veldyrket, mens den vestlige består av lyngheier. Navnet kommer fra norrønt brun, og sikter til at øya ender bratt mot vest. Det høyeste punktet er Brufjellet og er 92 moh. Bru grenser også til Soknasundet, hvor flere kamper ble utkjempet i Vikingtiden. Bru har egen barnehage, et skolekorps og et bedehus som fungerer som øyas forsamlingshus. Bru var tidligere en del av Rennesøy Kommune, men nå er også Rennesøy Kommune innlemmet i Stavanger Kommune.

Jeg får epler…….

Gleden er stor her i heimen. Vet du at epletrærne som jeg plantet for to år siden bærer i år. Ja du hørte riktig.

Om det er mine grønne fingre, humler og slike ting eller rett og slett bare skjebnen, det vet jeg ikke men trærne er fulle av kart og små epler. Det ser jammen ut som jeg kommer til å bake hele høsten nå, men det spørs jo hvor mange som overlever sommeren. Det er jeg spent på.

I fjor klarte jeg nesten å lage en eplekake, året før to. Så hvor mange i år?

Når sant skal sies forsvant et eple i fjor, og jeg har og hadde mine mistanker på at naboen hadde vært borti det, men nekter selvfølgelig.

I år derimot kan de ta et par, slik det ser ut nå, uten at jeg merker det.

Og som ikke det er nok, jeg oppdaget også at den lille jordbærplanten som jeg fikk i fjor også har noen røde herlige villmarksbær på seg.

Livet er herlig du, og det er de små hverdagsgledene som er viktig å ta vare på.

Hva gleder deg?

 

Legger med bevisa slik at dere ikke tror at jeg tuller:)

 

Og vinneren er…..

Reklame | Naturlig Hud Johansen

Hei dere og god morgen.

På onsdag hadde jeg et innlegg om en “Give Away” fra Naturlig Hud Johansen.  Og vet dere? Nå har jeg trukket vinneren.

Den heldige som kan nyte sommeren med dette fantastiske produktet er: Damen bak bloggen : Fruens Vilje.  Har du ikke vært innom bloggen hennes anbefaler jeg å ta en titt.  Gratulerer så masse.

 

Mango Body Butter som Fruens Vilje  kan nyte er en 100% naturlig og dufter fantastisk. Den trekker fort inn i huden og etterlater huden myk og mettet lenge. Den er også super å bruke etter barbering og voksing.

 

 

Ønsker du å lese mer om produktene kan du gå inn på siden HER,

Dette utvalget har jeg prøvd og er så fornøyd. Jeg er spesielt glad i det eksklusive serumet da det blandes i kremer, og dermed kan du regulere hvor mye fuktighet du trenger.

 

Litt om historien for at produktene ble til:

Vibeke Johansen er litt over 50 år og startet med disse produktene da hun var lei av at mye av det hun hadde kjøpt ikke holdt det de lovet. Hun opplevde at av produktene hun testet ut var tørr hud, kløe, eksem, uren og sår hud ble et problem selv om hun kjøpte førsteklasses produkter. Hun kunne ikke finne de riktige produktene for henne, og det var få naturlige produkter på markedet. Så ble det var grunnlaget for ideen med å lage noe selv. Hun startet med ringblomstsalven for å teste, og deretter kom oljerens og oljeserumet. Etter hvert fulgte flere produkter som hun testet på seg selv, og fikk og mange forespørsler som hun enten ga vekk eller solgte av overskuddslageret, og fikk opparbeidet seg mange fornøyde kunder. I 2020 startet hun prosessen med godkjenninger for å kunne selge produktene lovlig. Så i dag er alle produktene hennes godkjent.

For henne handler det om å gi huden de beste forutsetningene for å fungere optimalt, og å slippe tilsetningsstoffer som gir hudplager. Og som hun sa i meldingen til meg er dette som en liten baby for henne, altså produkter laget med kjærlighet.

Det fine med produktene, er at jeg som er en litt “dummy” på å huske hva og hvordan en skal gjøre med forskjellige kremer, får bruksanvisning på krukkene. Dette passer meg utmerket. Hun hadde og lagt oppi et skriv med brukerveiledning på produktene jeg kjøpte. Helt genialt. Så jeg har min egen lille mal.

Er det et tegn?

Hei og god morgen dere.

Jeg satt her og tenkte på tiden, og ja hvordan ting forandrer seg. Og det gjør den jo hele tiden.

For noen år tilbake hadde jeg en periode som vedvarte mange år. Hvor enn jeg beveget meg, enten i Norge eller utlandet dukket det bryllup og bruder opp i alle anledninger og ja i alle fasonger for å si det slik. Jeg dumpet borti bryllup og disse brudene hvor enn jeg gikk. I Aberdeen, en liten landsby i Bourdeaux, her hjemme og til og med en gang på Flørli med de 4444 trappene. Flotte var de og det var artig å få være litt med, selv om jeg ikke var med i selve bryllupene.

Jeg tror nok at noen ga meg opp på det området en plass på veien, for den tiden er over. Tror det er lenge siden jeg har sett en brud for å si det slik.

Nå er disse brudene byttet ut med sauer. De florerer over alt, og som brudene i de mest tenkelige fasonger. Så jeg lurer jo litt på hva universet vil si til meg nå? Som brudene synes jeg disse er noen flotte skapninger og jeg har til og med fått en klem og to av de.

Men jeg lurer jo på – hva er budskapet? Noen ideer til meg?