Jeg er litt bekymret……

Hei dere. Håper dere har det fint. Her er det litt grått og trist, men ikke mer enn at det fortjener en liten tur ut i dag også.

Jeg kom over en persons innlegg i går på facebook hvor han fortalte at han hadde brudd litt av restriksjonene vi har hatt de siste dagene, ukene og månedene med meteren. Han hadde rett og slett gitt noen venninner en skikkelig god klem. Dette gjorde så godt som han sa at han var skikkelig redd for seg selv når meteren ikke var et tale emne engang. Hvordan kom han til å oppføre seg da liksom?

Tror ikke han tenkte noe på  “MEETO” fare eller noe slik, men om han kom til å klemme i hytt og pine.

Dette innlegget fikk meg til å tenke. Tenk når dette er over. Kommer vi til å fyke rundt som noen zombier, helt utsultet på nærhet og kjærlighet?

Jeg føler meg og ganske preget av denne merkelige situasjonen vi er i selv. Er jeg en plass, i en butikk eller noe og noen kommer litt for tett på så hopper jeg til siden. Kan til og med bli litt irritert. Hver gang dette skjer tar jeg meg i det og får litt dårlig samvittighet siden det virker jo som personen på siden min er spedalsk eller om jeg rett og slett ikke liker personen. Noe som absolutt ikke er tilfelle.

Håper jo at denne tilstanden jeg har tilvendt meg ikke vedvarer når alt dette er over. Kanskje jeg må øve meg på å klemme igjen? Eller går det av seg selv?

Hvordan er dere?

Naturlig Hudpleie – en anbefaling

 

Jeg må nok innrømme at i denne tiden vi er inne i har også jeg gått mer og mer over til å finne spennende ting på nettet, som vips er på døren. Som den litt over 50 åringen jeg er drømmer jeg om en hud som en 20 åring, og selv om jeg innerst inne vet at det skal mye til at det skjer, så blir det å teste ut noe innimellom.

For noen uker siden fikk jeg en anbefaling fra ei venninnen som hadde kjøpt noen herlige kremer på nettet, og hun var så fornøyd. Tørr hud var nå byttet ut med mer fuktighet som hun sa og hun hadde aldri opplevd maken til kremer. Disse kremene og produktene var laget av ei dame fra Skudeneshavn, og jeg fikk linken til nettstedet over.

Noen dager gikk nok før jeg tittet inn på siden, og jeg må si at det jeg leste og så gjorde meg nysgjerrig. Jeg sendte inn en bestilling, for det gikk jo an å prøve siden prisene var overkommelige. Det var jo fristende å teste alt på en gang, men jeg klarte å beherske meg til noen få produkter for å teste.

For en uke siden kom forsendelsen på det jeg hadde kjøpt i posten. En rens, en ansiktskrem til dag og en til natt, et serum og en kroppskrem.

Etter en ukes bruk sitter jeg igjen med samme oppfatning som venninna mi. Gufsen og tørr hud er byttet ut med mykere og mer mettet hud. Jeg sier ikke at den er perfekt som en 20 åring, men bra nok til min alder. Så kanskje har jeg funnet drømmekremene for meg?

Det som også gjør disse kremene eller serien helt unik er at det er ei dame fra Skudeneshavn (en fantastisk plass sør for Haugesund) som har laget de, og de skal være laget med naturlige råvarer.  Sjekk gjerne ut Facebooksiden til Naturlig Hud Johansen. Jeg måtte og spørre om noe når jeg holdt på med bestillingen, og her fikk jeg første klasses hjelp og anbefalinger med en gang.

Litt om historien for at produktene ble til:

Vibeke Johansen er litt over 50 år og startet med disse produktene da hun var lei av at mye av det hun hadde kjøpt ikke holdt det de lovet. Hun opplevde at av produktene hun testet ut var tørr hud, kløe, eksem, uren og sår hud ble et problem selv om hun kjøpte førsteklasses produkter. Hun kunne ikke finne de riktige produktene for henne, og det var få naturlige produkter på markedet. Så ble det var grunnlaget for ideen med å lage noe selv. Hun startet med ringblomstsalven for å teste, og deretter kom oljerens og oljeserumet. Etter hvert fulgte flere produkter som hun testet på seg selv, og fikk og mange forespørsler som hun enten ga vekk eller solgte av overskuddslageret, og fikk opparbeidet seg mange fornøyde kunder. I 2020 startet hun prosessen med godkjenninger for å kunne selge produktene lovlig. Så i dag er alle produktene hennes godkjent.

For henne handler det om å gi huden de beste forutsetningene for å fungere optimalt, og å slippe tilsetningsstoffer som gir hudplager. Og som hun sa i meldingen til meg er dette som en liten baby for henne, altså produkter laget med kjærlighet.

 

 

Det fine med produktene, er at jeg som er en litt “dummy” på å huske hva og hvordan en skal gjøre med forskjellige kremer, får bruksanvisning på krukkene. Dette passer meg utmerket. Hun hadde og lagt oppi et skriv med brukerveiledning på produktene jeg kjøpte. Helt genialt. Så jeg har min egen lille mal.

Serumet som du ser kan blandet i alle kremene og er helt fantastisk. Det er nok min favoritt.

 

 

og som jeg nevnte i teksten jeg skrev over, var at produktene er ikke bare laget med kjærlighet, også pakket. Slik kommer de, og når jeg mottok de måtte jeg jo spørre om dette var standard. Og ja det var det. Var det ikke koselig?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er ikke et sponset innlegg – bare at jeg er en fornøyd kunde – så langt:)

Luksus i hverdagen på “Private Cruise” i Stavanger

Reklame | Private Cruise

Har du noen gang følt at, ja her hører jeg hjemme. Dette er meg?

Det var følelsen jeg satt igjen med i går når jeg og den flotte jentegjengen min var så heldig å få en kveld på “Private Cruise” i Stavanger.

Vi koste oss i luksus, bobler, fruktfat og herlig mat servert fra Déjà vu. Og ikke minst så fikk vi titte på sengen hvor selveste Justin Bieber hadde overnattet. Husker ikke om det var en natt eller to, men han hadde ligget der, det er jo det viktigste.

Normalt er jeg ikke på slike flotte besøk, men jeg var så heldig før jul og vinne en helaften på “Yachten”. Jeg kalte det båt i går og fikk litt kjeft fra ei i følge. Så nå har jeg lært.

Så jeg legger ved noen bilder, og sier på fint Stavangersk: “Yes, det er her eg høre til! ”

 

Private Cruise er Stavangers ledende luksuriøse private cruise- og charterselskap. De tilbyr cruise til familier og små grupper  på deres eksepsjonelle yachter. Det er gjerne ikke en hemmelighet at mange av turene går innover Lysefjorden, men du står fritt til å bestemme destinasjonen skreddersydd til deg. Sjekk gjerne ut sidene deres HER. De har to fantastiske yachter – en som tar opptil 12 personer og en som tar opptil 7.

 

Av og til sier bilder mer enn ord:

 

 

 

Herlig mat servert av Déjà vu

 

 

Stemningsbilder:

 

 

Og så den berømte sengen som Justin Bieber har overnattet. Dette er et av tre soverom på denne Yachten (Den største av de to)

 

Selveste kapteinen som tar noen bilder. Det var en fantastisk himmel.

 

Så litt reklame for turene. Se etter denne, og vips så er du ombord.

 

Tusen takk Private Cruise. Vi jenter hadde en fantastisk kveld, og plutselig er vi der igjen. Fantastisk yacht, ypperlig service, nydelig mat og utrolig hyggelig mannskap. Virkelig tommel opp fra oss og dere får terningkast 6 +++ !

Fra Bø til Knott – Rennesøy

Den siste tiden har jeg fått utforsket Rennesøy, og lite visste jeg at de har så mange flotte turer. Rennesøy er i dag, fra 2020 innlemmet i Stavanger Kommune og er ei øy i Boknafjorden. Øya huser i underkant av 3000.

Ei i foreningen har lenge snakket om Knott, og jeg har sett noen nydelige bilder. Når hun spurte om vi ville være med, var det umulig å si nei, både på grunn av turen og selskapet.

Turen går fra Bø på Rennesøy, som ligger helt vest på øya. En svinger av mort Sørbø fra veien som fører deg til Mortavika, og kjører frem til Sørbø Grendahus hvor du kan parkere. I sensong kan en kjøre helt opp til tunet på den siste gården hvor det er laget til en parkeringsplass for turgåere.

Vi gikk først til  Knott som har en fantastisk utsikt, en liten avstikker til Hesthammeren som ligger sørvestvendt, og tilbake til utgangspunktet. Rundturen tar ikke mer enn halvannet time.

Løypa er merket og en finner lett frem. Når en står med starten kan en velge om en vil følge nedre trase frem til Hesthammeren først, for så å gå opp til Knott, eller som vi gjorde, gå over beitemakene og langs den særpregete brattkanten.

Landskapet er helt fantastisk, og en forstår fort hvorfor øyene kalles “de grønne øyene”, som og kan minne om irsk inspirert. Flott landskap og en utrolig flott utsikt, og en må ikke glemme alle de koselige sauene og lamma som vi passerte.

Utsikten en ser er til Mosterøy og Klosterøy, og en kan skimte Utstein Kloster Hotell, mens selve klosteret ligger skjult bak Ramnafjellet.

 

På toppen av Knott:

 

Her parkerte vi:

 

I starten av løypen, når vi begir oss inn på dyrket mark. En føler en går litt i en drøm, grønt og frodig.

 

 

Den siste knausen er Knott:

 

 

 

 

Når vi har gått ned, siden vi tok rundturen, tar vi  her til venstre for å besøke også Hesthammeren:

 

Hesthammeren ligger sørvendt, og ligger flott til i terrenget. Sjøen er like nedenfor. Her har det vært to huser, hvor det ene lå opp under fjellet inn mot et lite v-formet skar. Huset var 26 meter langt, sju meter bredt og hadde fire rom. Det andre huset lå lenger mot sørøst, og var 24 meter og bare delt i to rom. Til sammen var det her bebygd 350 kvm. En kan skimte åkrene i terrasser oppover og en rekke steingjerder, innhengninger og rydningsrester.

I dette området er det også fire gravlunder, hvor den største har et tverrmål på åtte meter. Det er ikke gjort utgravninger her så en kan ikke datere bosetningen mer enn det. Men det vitner til førkristen tid, kanskje folkevandringstiden omkring 500 e Kr. Hustuftene tyder også på bosetning også i middelalder.

 

 

 

 

Noen stemningsbilder på vei tilbake:

 

 

Og så måtte vi plukke litt Ramsløk, som det sto på et skilt at var lov å ta litt, men at de brukte det til å selge eller produsere ting med:

 

 

Jeg avslutter med et lite sauebilde siden de var så søte, og de var overalt.

 

En absolutt tur jeg vil anbefale, med en grei vanskelighetsgrad, vakker natur og utrolig utsikt.

 

Bør de “misunnelige” få hjelp?

I dag vil jeg rette blikket på oss og “misunnelse”. Ikke det at alle i hele verden trenger hjelp, tross om jeg tror nok at følelsen av å være misunnelig har streifet innom de fleste av oss til tider, ja til og med meg.

I disse dager må jeg innrømme at jeg er litt misunnelig på de med de “Super Grønne fingrene”. Jeg ser at det begynner å ta form, det spirer og gror  og det er mange som er utrolig flinke. Jeg skuer på min lille hageflekk og ser at jeg skulle trengt både de fingrene og entusiasmen, tiden og evnene til å lage den lille flekken om til rene oasen. Men den misunnelsen jeg føler her lar jeg være og jeg går ikke og saboterer i alle disse flotte hagene for det. Trekker et sukk, og ja så tenker jeg nok, en dag….

Det er nok de som gjør denne misunnelsen til noe mer enn det som jeg synes er litt skummelt og disse burde få hjelp. For denne form for misunnelse bør være et varsku. Enten at det spiser en opp innvendig, saboterer for å unngå at andre får suksess og ikke klarer å håndtere at andre får annerkjennelse. Usikkerhet kanskje? Kan det være grunnen? Jeg tror nok ikke de  er ondskapsfulle, men når det gnager som mest tror jeg at de fleste kan gjøre det meste, som også kan være uforklarlig for de og den det gjelder.

Her i huset er vi midt oppi Russetiden. Ikke det at den ligner så mye på vanlig Russetid i tiden vi har hatt. Men poden har vært med på en Russebuss. Tross om det har kostet så har han og resten av gjengen hatt et samhold nå gjennom to år. De har hatt arrangementer før corona med hele gjengen, og redusert antall etter gjeldene regler. Dugnader har de vært på, organisert både aktiviteter og ikke minst holdt styr på økonomien. Jeg synes tross om jeg var skepsis til å betale så mye penger at lærekurven de har vært med på har vært fantastisk. Så kanskje kan det være verdt pengene? Har ikke helt blitt enig med meg selv her. Men han har betalt selv av egne penger som han har tjent på ulike jobber, og det vet jeg at det er flere av de som har gjort.

Forrige fredag var bussen klar, og den skulle på “rulling” som de fint kaller det. Stemningen sto i taket, Stavanger Aftenblad var til stede for å dekke “slippet” på bussen og det var høy stemning. Som dere forstår er denne bussen i “toppskikte” når det gjelder busser i området, og ligger an til å vinne pris i år. Så ja den kan gjøre noe med alle som ikke er med på bussen.

Det er jo det som skjer også. Ikke nok med at hele russen er i karantene etter den helgen, men og bussen. Noen skal ha  matet bensintanken med noe den absolutt ikke skal ha og ødelagt motoren. Ny motor må på plass og selvfølgelig en ekstra kostnad for gjengen. Skal en se litt lyst på det var det rett tid da flesteparten er i karantene, men likevel.

Hvem og hvorfor får vi nok aldri vite, selv om det er politianmeldt, men jeg tipper det er en eller noen som burde hatt litt hjelp her.

Denne hendelsen, tross om den er irriterende er nok ikke det verste en kommer ut for og jeg må si at de involverte har taklet dette veldig bra og lært masse til og med her. Men de som innehar denne sjalusien synes jeg at en må ha mer søkelys på. Hva kan vi gjøre som samfunn for å unngå det?

Hvem har skylden her? Samfunnet? Foreldrene?

Tror nok ikke noen er syndebukker, men at en forebygger selvfølelsen og fanger opp dette og å være litt på vakt på signaler. For den som har det verst er nok “den eller de misunnelige”.

Fotspor i sanden…

Når jeg går og tusler på en strand, som kan til tide være ofte, er jeg så fasinert og av og til irritert over fotspora noen har lagt igjen. Irritasjonen går nok mer på at det ødelegger bilder, så den sitter ikke så veldig dypt.

Tankene går mer over på hva fotspor ønsker jeg å legge igjen her på jorda. En liten bølge, og vips er jeg glemt? Og ikke minst hva følelse sitter folk igjen med når de tenker på meg?

På mine eldre dager har jeg nok funnet ut at det viktigste er nok at jeg liker meg selv, for jeg tror vi er vår verste kritiker. Tror du ikke?

Så med disse ord ønsker jeg deg en fantastisk dag.

 

 

 

Utgått på dato?

Hei og god morgen til deg.

En flott helg er forbi, og det er vår. Herlig og det kribler i hele kroppen kjenner jeg. Faktisk er det min favoritt tid. Ting spirer og gror og når været vises fra sin fineste side er det bare å nyte.

Som dere sikkert vet er jeg passert 50, tross om jeg føler meg temmelig ung i hodet enda. Jeg har engasjement, elsker utfordringer og klarer til tide ikke å sitte stille, men tankene har vært innom, hva tid er jeg utgått på dato når det gjelder arbeidslivet? Ikke det at jeg føler det selv, men hva tid mener andre at jeg er?

Jeg tipper når jeg har vært i søken etter nye utfordringer er dette noe som har gjort at jeg har blitt forbigått enkelte ganger. Ikke fordi jeg tror det er bevisst av de som sitter i andre enden, men mer ubevisst. Jeg kan tippe at de gjerne ikke vet det selv. Vi er jo litt slik vi mennesker.

Når jeg da leser om noen som tenker litt annerledes og ansetter folk litt oppi åra som meg, ja da blir jeg glad og imponert. Som Arne på 85 som har fått jobb i et Nors it-selskap som Rådgiver. Ja du hørte riktig, du kan lese det i denne artikkelen HER. Og vet dere hva? Han har ingen erfaring innen IT, men firma mener at de har bruk for ham.

Så folkens, nå håper jeg at flere der ute som ansetter ser nytten og kunnskapen som vi “litt eldre” sitter med og ser at mangfold og ulik erfaring kan skape noe fantastisk.

Ønsker deg en flott mandag – lag dagen din god.

 

 

Tips! Det enkle er ofte det beste

Når jeg så dette så tenkte jeg. Hvorfor ikke? Hvorfor må det alltid gjøres på min måte liksom?

Denne geniale ideen kommer fra poden. Enkelt, og helt genialt med mange fordeler. Når en skal tilberede så deler du bare melonen i to, bruker en bolle slik at melonen passer inni, en skje i melonen så er den klar til servering. Fordelen er jo at det er like fargesprakende som oppskåret og en kommer garantert ikke til å søle.

Andre fordeler er at istedenfor å hive skallet kan en gjenbruke det. Ja, da blir du plutselig miljøbevisst også.

Tenk deg at du serverer denne herligheten til forrett og skal ha suppe etterpå. Vips så har du skål til gjestene.  Gjenbruk, og mindre oppvask. Tipper at gjestene blir imponert.

Andre bruksområder er jo hjelm, skål og ja det er sikker mye annet også. Her er det bare å bruke fantasien.

Så hva sier du? Genialt?

En pakke kommer sjeldent alene….

Reklame | Aime

Det er ikke ofte jeg bestiller noe på nettet, jeg er nok ikke av den mest moderne der, til og med nå i corona tiden. Men innimellom bestiller jeg noe fra  Aimè på noen faste produkter som jeg bruker eller litt andre godsaker. Det jeg har oppdaget er at når jeg venter på pakkene min så får jeg “remindere” på at de ikke kan levere pakken og jeg må betale rundt 20-30 kroner for å få den utlevert. Klikke på en link og vips så er den på rett spor igjen på en måte.

Jeg vet jo at dette ikke er reelt siden det er ikke denne måten en gjør det på her i Norge, men hvordan kan de liksom vite at jeg venter på en pakke? Det forundrer meg. Dette er konsekvent på alt jeg bestiller på nettet. Er det noen andre som har det slik?

Lurer du på hva  Aimè er gå gjerne inn og sjekk utvalget, og de herlige bodylotionene som jeg har prøvd kommer med herlige dufter. Det er bare å finne din favoritt.

Skulle du ønske å prøve en, eller noe annet så bruk rabattkoden SOLVI. Den gir deg 50% rabatt på ordinær pris på hele nettbutikken eller favoritten min på hårpleie, Den heter Green Philosophy og klikker dere på denne linken HER vil dere kunne bestille en prøvepakke, og kun betale porto.

Er du stolt som en okse?

Jeg vet at dette ikke er det rette ordtaket, men når jeg var på tur her om dagen så traff jeg på en skikkelig stolt okse. Den sto og speidet over flokken sin og hadde det helt fint så det ut som. Ja den ser jo litt kry ut og, og jeg tipper den har all grunn til det.

Grunnen til tankespinnet mitt i dag er at jeg så på Senkveld i går der ei herlige Kamara på 23 som inspirerte meg. Selvtilliten struttet, sterk og helt klar på sine talenter. Hun er i  musikkbransjen og selv om jeg ikke har hørt om henne før ble jeg fasinert. Tenk å leve livet uten “Janteloven”. Det er sterkt.

Som hun bemerket: Jeg har talent så hvorfor skal jeg ikke være kry av det?

Usikkerhet hemmer og det gjør at vi ikke klarer å få det beste ut av oss selv som hun så fint sa. Tviler du på talentet ditt, unnskylder det og ikke har troa på deg selv? Ja hvem har troa på deg da?

Så folkens, vær kry av det du er flink på, finn det frem, fortell om det og ikke la deg bli hemmet av usikkerhet, andres misunnelse eller at andre ikke har troa på deg. Rop det ut, og vær kry.

Med disse orda ønsker jeg deg en fortreffelig lørdag og helg.

Og husk. Du har lov til å skinne.