Jeg har skrevet om vinterbading før. Kulden, mestringen, den rare roen som kommer etterpå.
Men i går var det annerledes.
Snø, hvit stillhet og nakne vintertrær. Og et hav som ikke akkurat inviterte men mer utfordret.
Jeg gikk ikke alene, med meg hadde jeg ei venninne som tilsynelatende tåler absolutt alt. Rolig, kontrollert, som om kroppen hennes og kulden har en slags gammel avtale. Hun svømmer, og bare ikke litt heller. 40+ svømmetak. Ja i dette vannet eller sjøen.
Jeg? Noen få.
Da jeg gikk ned stigen og vannet traff kroppen, forsvant nesten pusten. Ikke bare “kaldt”. Men mer som et lite sjokk og kroppen reagerte før hodet klarte å tenke.
“Pust, Sølvi. Få kontroll på pusten. Det er viktig.” fikk jeg beskjed om fra hun erfarne.
Og det er akkurat det. Først kaos. Så pust. Så…. ro.
Ikke komfort, men en slags aksept. Kroppen slutter å kjempe imot. Vannet er fortsatt iskaldt, men det er ikke lenger en fiende.
Et øyeblikk der ute kjente jeg faktisk at jeg nesten slappet av. Midt i kulden og midt i det ukjente.
Så var jeg raskt oppe igjen. Realistisk må man være synes jeg.
Jeg har aldri vært noen badenymfe. Ikke hun som elsker kaldt vann eller hun som svømmer lengst. Men jeg merker at jeg gjør dette av en grunn.
Jeg utfordrer meg selv, går litt utenfor det trygge og kjenner jeg lever.
Det handler ikke om å være tøffest, eller antall svømmetak for meg eller om å tåle mest.
Det handler om det lille møte med meg selv, når kroppen sier “nei”, men noe i meg sier “prøv likevel”.
Når pusten kommer tilbake og en står der etterpå, kald, litt skjelven men merkelig rolig.
Kan det være derfor jeg gjør det?
Ikke fordi jeg elsker kulden, men jeg liker den jeg er når jeg tør litt mer enn jeg trodde jeg kunne.
Så herlig og så bra skrevet. Håper jeg greier å gå rundt vinteren som kommer, denne gangen var jeg sist i sjøen i november.
Takk skal du ha. Det har litt med hva vinteren en har og da, som du skjønner er det nok kaldere andre plasser enn Stavanger, selv om det var nok for meg hehe. Ha en fin dag.
kjempe tøft at du er med🤩 det blir bedre og bedre for hver gang. Husk pusten ja som Kompani Lauritzen seie. Har vært der sjøl å kjent på at eg har lyst å hyperventilere. Men da har eg tenkt på Lauritzen , få kontroll på pusten, å eg har vinterbada i 2 år. Nå nyter eg mye mer, tenker alltid på pusten når jeg går uti. Puster du fort blir vannet mye kaldere.
det gledes til neste uke🤩🥰
Det er kjekt og litt stolt av meg sjøl og hehe. Men kunne nok ikke gjort det uten deg som roer meg ned:) Gleder meg og litt… og fryser litt med tanken :)))