Innimellom jobber jeg litt ekstra i et bofellesskap. På nyttårsaften var jeg på vakt og for å gjøre det litt ekstra koselig tenkte jeg at jeg kunne lage desserten. Eller gelèen da.
Jeg tenkte at det kunne være litt gøy å være litt kreativ, noe som var litt mer enn gelè i en skål.
I noen fine glass laget jeg lag på lag med forskjellige farger samt at jeg la glassene litt på skjeve når de skulle stivne. Litt 3D effekt ble det, altså nesten som små kunstverk i glass. For å toppe, dryppet jeg kanten av glassene med sitron og lagde frosting av gelè pulver. Selvfølgelig med litt party effekter på toppen.
Dette tok litt mer tid, litt mer planlegging mellom lagene og litt mer søl på kjøkkenet mitt. Men det ble fint, skikkelig fint synes nå jeg.
Responsen kom. Å så god gele. En hadde problemer med å få den fort nok ned og noen så jeg etterpå hadde slikket frosty kanten.
Ingen nevnte hvordan de så ut, kun smaken.
Dette gjorde at jeg har begynt å tenke på det med det lille ekstra. Ja de tingene som ikke blir lagt merke til. Jeg er sikker på at alle som har barn, også kanskje barnebarn vet akkurat hva jeg snakker om. De små tingene som ingen klapper for, ingen kvitterer ut, ingen ser egentlig. Men som likevel betyr alt for noen.
Det kan være matpakker, ekstra lag med klær, små overraskelser, tålmodighet, trygghet eller tilstedeværelse. Det lille ekstra som noen gjør og som bare er der.
Jeg tror at mye av det mest verdifulle skjer litt i det stille. Uten applaus, uten publikum og uten at noen egentlig legger merke til innsatsen bak.
Men det betyr ikke at det ikke betyr noe.
Jeg tror faktisk det “lille ekstra”, som ingen ser ofte er det som betyr mest.


















































