På søndag fikk jeg meg en spontan tur til Julemarkedet på Ølberg. Julemagien var intakt, og det ble en vellykket visitt. En liten skuffelse var at traktor toget kun er på lørdagen, men stemningen vi fikk ved å gå rundt omkring i bodene som er i sjøhusene gjorde opp for det. Markedet er 2. søndag i advent, så merk av kalenderen til neste år. Er du i området garanterer jeg at du ikke angrer.
Jeg var her også i fjor, sjekk gjerne innlegget mitt HER.
Ølberg Havn og Ølberg stranden ligger i Sola Kommune og stranden er en av Jærstrendene. Stranden er ca. 400 meter lang sandstrand med sanddyner og fine badeplasser. Det ligger også en campingplass ved stranden, og restaurant og selskapslokale.
Tross om stranden ligger i Sola Kommune ble den i 1952 kjøpt av Sandnes Kommune.
Julemarkedet finner du i Ølberg Havn og det er gode parkeringsmuligheter enten nede ved havnen eller rett før du kjører ned. Det er parkeringsvakter som viser vei.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Selve havnen. Det ser ikke ut som det er mye folk siden det er et stort området. Men det var mange besøkende:
En tur for de minste:
Og noen som gjerne ville hilse på:
Nissene var og på plass her og der:
Noen stemningsbilder og boder:
Takk for oss Ølberg. Tipper dette er nå blitt en tradisjon. Vi koste oss masse.
Juhu, nå er jeg glad. Endelig har jeg også fått tatt en titt inne i selve klosteret på Utstein. Og det sto absolutt til forventingene. Har du vært der? Sjekk gjerne mine tidligere innlegg HER, HER og HER.
I helgen var det julemarked på denne fantastiske flotte plassen, tross regn gikk det sin gang, med masse folk og så ikke minst hadde de åpne dører til klosteret. Jeg var ikke sen å be.
Utstein Kloster har lang historie og er bygget i 1260, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og kan være fra Kongsården til Harald Hårfagre fra omlag 800-tallet. Den lå også her på området.
Det har bodd mellom 20-30 munker her, i tillegg til dobbelt så mange legfolk som stod for gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og kunne brødfø omlag 250 personer årlig.
Etter reformasjonen var klosteret ubebodd lenge, helt til Christopher Garman satte det i stand i 1750. Da ble klosteret brukt som våningshus til garden. I 1900 ble kirkens tårn og kor restaurert, og resten av anlegget i 1950-60 årene. I dag blir det benyttet som museum, kurs og konferansested, selskapslokale og til konserter. Ønsker du inderlig å bo som en munk, er det mulig også å leie rom, ja i munke standard, til en høy pris. (dette er ikke noe de går ut med – men kan bestilles på Utstein Kloster Hotel fikk jeg fortalt.)
Her står jeg i åpningen som fører til kapellet.
Her ser du Utstein Kloster hvordan det ser ut. De gamle bøketrea stammer trolig fra et hollandsk skip som i 1770 var på vei til den russiske tsar. Skipet kom fra Frankrike, og i lasterommet var det fullt av planter til tsaren. Skuta skal ha forlist ved Bokn, men lasten ble berget og auksjonert bort. En del av bøketrærne tilfalt biskopen og ble plantet ved Utstein kloster, noen på Ledaal, i Byparken og i Møllebukta. Også andre steder i byen.
Her er inngangen til Klosteret:
Og… så er vi inne.
Vårt første møte er denne “hagen” i midten. Tenker den er et fint skue når det står i blomst.
Kapellet. Her holdt de på å øve, så vi fikk høre klangen. Flott.
Og ganger, som var spennende å gå i. En visste aldri hvor en endte:
Tror jeg taler .. kanskje synger eller noe?
Maleri/bilde av hele gården:
og … lille speil på veggen der:
Tipper det har vært mye festlig lag her…
Falt litt for denne potte stolen….
Selskapslokaler som kan leies:
Og der var turen unnagjort:
Takk for meg. Endelig fikk jeg et innblikk i svunnen tid på Klosteret. Kommer gjerne igjen.
Hvordan kommer du deg dit?:
Utstein Kloster ligger på Mosterøy, en ca. 20-30 kjøretur fra Stavanger. Du kjører nordover mot Rennesøy og rett etter den første undervannstunnellen, rett over en bro svinger du til høyre inn mot Mosterøy. Herfra er det godt skiltet.
Julemarked på Utstein Kloster har jeg hatt på listen min noen år nå, og selv om jeg prøvde meg i fjor på et besøk, kom jeg liksom en uke for sent. Det kan du lese om HER.
Men i år du, ja da klarte jeg det på rett tid. Dagen var i går, altså lørdag. Vått og godt, ikke helt den store julestemningen så den måtte vi starte selv. Litt julemusikk i bilen gjorde susen, og vi la avgårde. Uansett vær må jeg si at de får til det utrolige, både arrangøren, utstillere og de som besøker, ja rett og slett oss. Det var mangefolk, ikke kaos og det var god lett stemning. Alle tok været for det det var og sprang rundt bodene i regntøy, paraplyer og det så ut som folk koset seg.
Jeg legger ved bilder av stemningen og håper du liker det. Jeg kan nevne at jeg også fikk en runde i klosteret som har stått på listen min lenge, så følg med hvis du ønsker en liten titt med meg, det kommer i eget innlegg. :
Ulstein Kloster ligger kun 30 minutters kjøring fra Stavanger Sentrum. Du kjører utover mot Rennesøy. Rett etter den første undervannstunnellen, samt over broa svinger du til høyre inn mot Mosterøy. Herfra er det godt skiltet.
Ulstein Kloster er bygget i 1260, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og kan være fra Kongsgården til Harald Hårfagre på om lag 800-tallet, siden den skal ha ligget her.
Kirken er enestående med tårnet plassert midt mellom kor og skip.
Det har bodd mellom 20-30 munker her, i tillegg til dobbelt så mange legfolk som stod for gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og kunne brødfø om lag 250 personer årlig.
Etter reformasjonen var klosteret ubebodd lenge, helt til Christopher Garman satte det i stand i 1750. Da ble klosteret brukt som våningshus til garden.
I 1900 ble kirkens tårn og kor restaurert, og resten av anlegget i 1950-60 åra. I dag blir det benyttet som museum, kurs og konferansested, selskapslokale og til konserter.
Klostergården sitt utsalg:
Stemning med utstillere og boder:
Johanna Warberg har laget plakaten for 900-årsjubileet. Sjekk gjerne ut Stavanger Kommune sine sider HER: PS. en slik en måtte jeg ha meg.
Tross vær var det veldig koselig. Så takk for oss. Vi koste oss masse og fikk litt forskjellig med oss hjem.
“Kem kom på dette? og koffor gjorde eg det?” Det var mine tanker i går når jeg satt på busstoppet og ventet på bussen.
Du skjønner jeg og ei venninne har det med å gi opplevelser i bursdagsgaver til hverandre. Merkelig nok har jeg som nesten er på nivå med å etter mye om og menn dupper tåa i sjøen om sommeren og kan trumfe med at jeg har badet, gitt to ganger på rad nå opplevelser som inneholder vann. Sjekk gjerne ut mitt innlegg om surfing HER.
Men gjort er gjort og dette måtte jo gjennomføres. Dagen var i går, og plassen var Pulpit Sauna i Jørpelandsvågen. Kan det bli mer eksotisk enn det?
Når vi ankommer Jørpelandsvågen, sier venninna mi at jeg hadde jammen meg og plassert oss veldig synlig med denne dampen. Var enig i det, selv om jeg sa at dette går fint. Må jo være positiv!
Vi fikk installert oss, og jeg tenkte – hopp i det. Vet at det å gå badetrappen, er pining for min del, så jeg valgte hopp. Få det gjort tenkte jeg og så kan jeg sitte inne og bare kose meg etterpå. Men det flere hopp, og siden jeg har fått litt Inside informasjon om at en må ta 20 svømmetak for å få godkjenning så fikk jeg også et godkjent bad. Bare for meg selv da, men det er en seier i seg selv.
Timen vi hadde føyk avgårde, og vips måtte vi hjem.
Så min erfaring og følelse nå er at dette må jeg gjøre flere ganger. Kan jeg – så kan du! For jeg er ei skikkelig pingle når det kommer til å bade.
Tusen takk Pulpit Sauna for at dere tok i mot oss. Plutselig er vi der igjen.
Hu fornøyde etter et hopp, tenk i november:
Og her er Saunaen. Ligger den ikke fint til?
Her hopper jeg i det:
Ser litt ut som jeg går på vannet –
Og litt bobler fortjener vi jo:
Jørpelandsvågen.
Jørpeland er en by og ligger i Ryfylke i Strand Kommune. Byen er et viktig handels- og servicesentrum for det sørlige Ryfylke. Det bor litt over 7500 innbyggere her og Jørpeland har hatt bystatus siden 1998. Byen ligger rett øst for Stavanger, og en må kjøre gjennom Ryfast for å komme her på RV 13. Byen blir også kalt “The village of Prekestolen” . Så har du vært på Preikestolen har du trolig kjørt gjennom byen.
Når solen uventet tittet frem i dag, så var jeg ikke sen om å finne frem turskoa. Etter litt frem og tilbake falt valget på Ryfylke og fjelltoppen Hesten.
Hesten har samme startpunkt eller parkeringsplass som Hatten, men en starter turen på motsatt side av veien. Sjekk gjerne ut innlegget mitt om Hatten HER, som også er en flott tur.
Lengden på turen er ca. 6,6 kilometer t/r og den ligger 423 moh., og en går 278 høydemeter. Det er godt skiltet oppover, og vanskelighetsgraden er satt til middels. Vi brukte omkring 3 timer t/r.
Første delen av turen går en på en grusvei som munner ut i en sti på mark. Her kan du treffe på sauer på beite, men i dag var det ingen dyr.
I enden av stien starter skiltingen samt de røde velkjente Tène og en går gjennom en grind og inn i furuskogen. Det stiger jevnt her, og etter en stund er vi oppe ved Mjåvatn som vi går forbi og vender mot venstre til Hesten. Etter et lite stykke kommer en til et skilt som viser vei til en sti, og det er her stigningen begynner. Det er til dels bratte partier, men overkommelig.
Etter en stund åpner terrenget seg og stien dreier i retning av Hesten. Her er det mer lett gått da en går på fjell. Det er bare å følge merkingen rett frem. Det første en ser er utsikten til Jørpeland. Deretter kommer varden som symboliserer at en har ankommet Hesten. Og wow – for en utsikt. Vi hadde utsikt mot Idse, inn mot Stavanger, Viddasfjellet og Djupavatnet.
Så er du i området, er dette absolutt en tur jeg vil anbefale.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
På toppen, som du ser var vi heldig med været. Nydelig sol, varmt og godt – tross november.
Hvordan kommer du deg hit?
Kjører du fra Stavanger ville jeg tatt Ryfylketunnelen som går til Solbakk i Strand Kommune. Når du kommer ut av tunnelen ta til høyre mot Jørpeland og Preikestolen. Denne veien RV13 – Ryfylkeveien følger du helt til Botsheia. Rett etter tunellen ligger det først en avstengt privat parkering (det er her turen starter) på høyre siden. Kjør litt til og du kommer til en større parkeringsplass på venstre side hvor du kan parkere.
Det er samme parkeringsplassen som en kan stå på hvis en skal til Hatten.
På bilde under har jeg tatt bilde av begge parkeringsplassene. Det er den lengst vekke du skal parkere på. De har P-avgift.
Porten du må gjennom for å komme til den merkede stien.
Meg på stien i Furuskogen:
Dette er Rogalands største naturreservat. Her finnes en stor furuskog som skal være naturlig – dvs. at den ikke er plantet. Det er en gammel skog, og den er vernet.
Etter dette skiltet begynner stigningen:
Og ja. Du har utsikt underveis.
Nå er vi nesten oppe. Det er Jørpeland du ser her:
Varden på Hesten:
Stemningsbilder.
Ryfylke er et distrikt i den nordøstlige delen av Rogaland. Kommunene som hører til Ryfylke er: Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. En del av Sandnes – Forsand – hører også til.
Landskapet er variert og representerer Norge i miniatyr med øyer og skjærgård, tradisjonelt kystlandskap, lavland, fjorder, vidder og høye fjelltopper. Det er også her Lysefjorden ligger, Preikestolen og Kjerag.
Navnet Ryfylke kommer av ry som betyr rug, og fylke som kommer av ordet folk.
Hva skjer når en jærbu er på bytur til Stavanger og ser noe han liker. Jo han drar det hjem til gårds som det sies. Det er Steinkjerringa, eller “Mor Norge” et bevis på. Midt ute på flate Jæren er denne statuen plassert, mer bestemt Hå Kommune rett ved Vigrestad, fraktet helt fra Stavanger.
Det er en stund siden – omlag 100 år, men som Jærbuer flest, med stahet, vilje og løsningsorientert tankegang får han det til. Ja du kjenner gjerne til noen Jærbuer som Haaland og Arvid Mæland for å nevne noen. De gjør det de liker og får det jammen meg til. Jeg selv er fra Randaberg som blir omtalt som Nord Jæren, noe jeg er veldig stolt av når det kommer til disse egenskapene.
Det tok 2 år å få fraktet statuen, og klikk gjerne inn på innlegget mitt for hele historien HER. I den tiden var det ikke et helikopter som “poff” plasserte det på plassen, en måtte nok finne andre metoder.
Som du forstår har jeg vært her før, men hvem kan vel unnvære å like fine ting i naturen? Så vi tok turen igjen. Det var en fin tur, litt opp og ned, men på Jæren er det flatt så det er en overkommelig tur for de fleste. Det er fine stier og merkinger hele veien. Statuen ligger omlag 261 meter over havet, og kystlinjen vises flere steder på turen.
Turen fra parkeringsplassen ved Holmavatn Misjonsenter er 3 kilometer lang.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de:
Statuen fint plassert som speider over horistonten:
Av og til når du bestiger et fjell eller en topp om du vil føler du deg utrolig heldig. Denne følelsen satt jeg igjen med på toppen av Topphøna. Ikke bare var det en fantastisk utsikt, men tenk å ha en “kvile” stol på toppen for slitne bein og konger?
Topphøna som ligger i Strand Kommune i Ryfylke er absolutt en plass jeg anbefaler deg å besøke hvis du er i området. Det er ikke den lengste turen men den tar deg inn i Ryfylke heiene med fantastisk landskap og ikke minst utsikt. Hvis du tar rundturen som jeg gjorde, fikk med Minnesmerket og Bjødnatona er det ca. 4-5 kilometer langt. (den siste toppen er ikke inkludert i rundturen, men jeg tok en avstikker). Det tok meg i underkant av 3 timer. Du går rundt 311 høydemeter og Topphøna ligger 480 moh.
På denne tiden av året kan det være litt bløtt, og siden vi har hatt litt nedbør nå gikk en litt i bekker som sildret. Så gode sko er et must. Jeg legger ved noen bilder og veibeskrivelse på hvordan du kommer hit helt nederst.
Se denne utsikten med Kongestolen. Dette er på toppen av Topphøna:
Selv på parkeringsplassen har en utsikt.
Hvordan kommer du deg hit? Holtaheia som Topphøna ligger i er et populært turområde ovenfor Bjørheimsbygd i Strand Kommune. Fra Stavanger kjører du gjennom Ryfast tunellen og deretter mot Tau.Så tar du av på RV 13 mot Årdal og Hjelmeland. Følg veien til Bjørheimbygd og se etter skilt til Holta. Denne veien kjører du oppover, og når du kommer opp på topp eller det flater ut kommer det et skilt inn til høyre til Holtaheia. Ta inn her og kjør denne til du kommer til en parkeringsplass. Du må gjennom en grind som du må åpne og lukke, samt noen ferister på veien. Vær litt obs for det kan være sauer i veien.
Helt i starten av turen. Som du ser er det mye vann i stien, men en klarer å hoppe over.
Oversiktskart:
Minnesmerket:
Utsikt fra Bjødnatoå – min avstikker:
Er litt usikker på hvor dette er – men synes bilde var litt dramatisk:
Og her dukker Topphøna frem:
Se den utsikten:
Og en liten velkomstkomite når en kommer til parkeringsplassen igjen:
Strand er en kommune i Ryfylke som grenser til Hjelmeland og Sandnes. Kommunen har to hovedsentre, Jørpeland og Tau. Jørpeland fikk bystatus i 1998.
I kommunen er det et eldorado for turgåere og Stavanger Turistforening har merket mange kjekke turer her. Så sjekk de ut om du liker deg i naturen.
Når du går gatelangs i Stavanger, er litt nysgjerrig som meg kan du dumpe innom det utenkelige. Som jeg gjorde her om dagen. Jeg hadde parkert slik at jeg måtte gjennom Gamle Stavanger på vei til byen.
Når jeg går mot byen og har kommet nesten ned til vågen, ser jeg et skilt med Stranden Colonial i gammel stil og med døren åpen. Jeg måtte jo bare innom, og hva møter meg?
Jo – jeg trer inn i en helt annen tid og jeg kjenner lukten av kvernet kaffe og får en god følelse. Her kan du få godbiter og nykvernet kaffe og hvis du vil kan du nyte det innkjøpte i den lille te-salongen som de også har.
Stavanger Museum har prøvd å gjenskape en ekte kolonial fra om lag 100 år siden, og det har de jammen klart. På denne tiden importerte Stavanger eksotiske varer fra utlandet som kaffe, te, tobakk, kardemomme, sirup, kanel, sukker og vin ble seilt inn på skip fra fjerne land, veid opp og solgt i butikker i sentrum.
Plasseringen i Nedre Strandgaten, på baksiden av handelsgården som rommer i dag Stavanger Maritime Museum var en av byens travle handels gater med mange kolonialbutikker, forretninger med både lokale og eksotiske varer og det var ofte også møtested hvor folk delte siste nytt.
Så er du i Stavanger i sommersesongen så er det verdt et besøk innom. Sjekk gjerne ut siden her for åpningstider. Den ligger gjerne litt gjemt, men kun et steinkast fra Vågen i Stavanger, på siden med Gamle Stavanger.
Butikken i seg selv er veldig koselig – og super hyggelig betjening:
Utsiden:
Te Salongen. Denne er smykket med møbler fra denne tiden, og det var snakk om at denne gruppen kostet mer enn et vanlig arbeider hus, så det var stor forskjell på fattig og rik – også da.
Så husk denne lille god biten hvis du er i Stavanger. Verdt å få med seg.
Visste du at i Stavanger området har vi flere Sider produsenter som er anerkjent landet over?
Så hva er vel bedre enn å tilbringe fredagskvelden på Siderfest? Det gjorde vi og vi angrer ikke.
Siderfestivalen som var på Veranda i Pedersgata ga oss masse smaksprøver og innsikt i Siderens verden. Lokale produsenter som OmCider, Apal Sideri, Sandalen Gård og Eiane Gård var å treffe og de fortalte villig om gården, sine produkter og det du enn måtte lure på. Veldig innholdsrikt og interessant. Så dukker det opp flere muligheter, hiv deg på.
Arrangementet var i lokalene på toppen, og Veranda kan også tilby plass på den herlige uteplassen hvor en får en fantastisk utsikt over byen.
Som velkomst fikk vi en herlig ispinne eller “Gelato” om du vil fra Jolanta Ulys i samarbeid med lokale siderprodusenter.
Inngangsdøren:
Sandalen Gård som ligger på Randaberg:
OmCider som ligger inne i Ryfylke:
Apal som ligger i Ryfylke:
Eiane Gård som ligger i Ryfylke:
Foredrag om Siderens opprinnelse :
Stemningsbilde når vi gikk:
Pedersgata ligger bare et steinkast fra sentrums kjernen. Jeg må nevne at de senere årene har gaten fått et lite løft, og kan by på sjarmerende restauranter og spiseplasser, koselige butikker med mye rart og ikke minst en avslappet atmosfære.
Gaten har et urbant preg, og en del graffiti på husvegger og murer. Gaten ble innlemmet byen i 1848 og fikk navnet sitt i 1861. Det er totalt 143 husnummer i gaten,
Husene i gaten er en del av trehus bebyggelsen i byen og er bygget mellom 1820 til 1860 antas det.
Noen plasser må bare oppleves, og slik er Flørli. Ønsker du å senke skuldrene, bare være og kjenne at hverdagens stress forsvinner er Flørli plassen. Det er grunnen til at jeg aldri blir lei. Atmosfæren gjør noe med meg. Derfor må jeg bare innom innimellom. Mine tidligere innlegg om Flørli, både med overnatting og dagsturer finner du: HER, HER, HER, HER, HER
Vi reiste inn med ferjen fra Lauvik på torsdag morgen klokken 9.00 og tilbake samme dag klokken 18.30. Vi var inne rett rundt 11.00 og startet trappe vandringen ca. klokken 12.00. Vi tok rundturen og brukte 1 – 1,5 time opp og inkludert lunsj ca. 2,5 time ned igjen. Dette inkluderte også en liten avstikker for å få utsikt over fossefallet.
Flørli er kjent for trappene som har hele 4444 trappetrinn langs rørgaten opp Troppekosnuten, og trappa er faktisk verdens lengste tretrapp. Foruten tretrappen er bygda kjent for sin vasskraft historie helt tilbake til 1918. Det er en egen utstilling på den gamle kraftstasjonen som du har mulighet til å se som anbefales. Eller du kan kjøpe boken som kom ut i fjor HER.
Før kraftstasjonen sies det at det allerede på 1600-tallet var fast bosetting på Flørli. De antar at bygda ble grunnlagt rundt sagen og sagbruket som gikk i Flørliåna. Men et steinras som gikk i 1708 gjorde at bygda lå øde i nesten hundre år, til rundt 1800 da Flørli ble skilt ut fra Kallali gård som egen gård. Gården ble drevet til 1915-1920, nærmest til vasskraften kom. Så bygda er rik på historie.
Flørli har flere turmuligheter som klippevandring, fossvandring og Førneset opp hvor du får et godt skue over Flørli. Du kan også leie kano eller kajakk og få en herlig dag på fjorden. Og ikke minst er det badestamp.
Fløri har også sin egen nettside som du kan kikke på og booke overnatting hvis du vil – og den finner du HER. Rutetabeller og bestilling av billetter finner du HER. Jeg anbefaler å booke via Kolumbus hvis du ikke ønsker guidet tur siden det er mye billigere. Billetter t/r koster under 100 kroner.
Jeg legger med noen bilder, og håper du liker de.
Her er vi nesten på toppen. Flott? Har du vært her?
Vi venter på ferjen på Lauvik. Som jeg nevnte over så anbefaler jeg ferjene fra Kolumbus til en billig penge og bruk heller litt penger inne på Flørli hos vertskapet:
Her ankommer vi Flørli:
Og trappe traskingen begynner:
Lov med litt pauser innimellom. Det er godt merket på hvor langt en har kommet underveis:
Utsikt samt mulig å ta seg en liten pause:
Utsikten er det ingenting å si på:
Her har vi ankommet trappen med 4444 trinn. Lov å kvile litt da:
På vei nedover:
Og litt å bite i når vi venter på ferjen hjem. Jeg anbefaler fiskesuppen som var utsolgt, men denne var god også.
Som du forstår er jeg veldig glad i Flørli. Utrolig bygd og vertskap, en får testet trappe kunsten og formen, samt herlig natur. Så ønsker du en koselig tur, i trapper eller ei, kjenne roen senke seg og bare være. Ja da er Flørli plassen! Velkommen!
