Tenk, hele 900 år har Stavanger vært Stavanger. 1125 regnes som Stavangers grunnleggelse siden det er året Stavanger ble bispesete med egen kirke.
Domkirken som er Stavangers eldste bygg er omhyggelig pusset opp, samt mange andre tiltak er gjort for å klargjøre for jubileumsåret. Visste du forresten at Domkirken i Stavanger er den eldste stående domkirken som har beholdt sitt middelalder preg?
Bor du ikke i Stavanger eller i nærheten er dette året du absolutt bør besøke byen. Hele året er viet til fest med utstillinger, kultur, arrangementer, markeringer, konserter og mye annet. Lurer du på hva som skjer ta gjerne en titt på Stavanger Kommune sin oversikt HER eller facebook siden hvor mye blir lagt ut: HER.
Som hver en markering har også 900-års jubileet en åpning og dagen er 18. januar. Da starter det med lys festival i regi av Stavanger Glød – ta en titt HER. Det blir en opplevelse løype mellom Domkirkeplassen, Obstfelders plass, St. Petri og i hele Pedersgata. Her får du oppleve musikk, dans, teater og god mat.
Så hva venter du på? 2025 er absolutt året du bør besøke Stavanger – ser vi deg?
Det skal godt gjøres å målbinde 10 snakkesalige damer, men det var det som var tilfelle i går. Vel, ikke hele kvelden da, men innimellom var det helt tyst, og det var når maten var blitt servert. Vi var nemlig og gjestet restauranten Kød Stavanger, som absolutt får full pott fra meg.
Vi stilte alle med godt humør, raushet – for det er slik vi er, men når dere i Kød Stavanger toppet det hele med utrolig herlig mat, god service og herlig atmosfære kan det nærmest ikke bli bedre.
Kød Stavanger ligger i Kongsbergbakken 3, veldig sentralt siden det er rett ved torget i Stavanger. Lokalene er innbydende og varme. Absolutt en plass jeg anbefaler hvis dere er i Stavanger.
På torsdag var jeg så heldig at jeg fikk være med på Førpremieren på 3. sesong av Lykkeland på Oljemuseet i Stavanger. Olje eventyr, høyt hår, festing og høy sigar føring er det som går igjen da denne sesongen tar for seg olje eventyret på slutten av 80 – tallet.
Midt i glamouren, “det sorte gullet” som renner i gatene er det også tragedier. På slutten 80- tallet kom de første tegnene på senskadene på dykkerne som hadde foretatt dype dykk, og dette får en et innblikk i her.
Nå skal jeg ikke fortelle alt hva denne episoden handler om, men den er verdt å få med seg. En kommer bak fasadene, ser det harde arbeidet som ligger bak, og ikke minst hvor kynisk og uvitende en var, mens andre tenkte mer på menneskeverd enn profitt. Litt i grunnen som verden er i dag også.
Og ikke minst – visste du at sesongen ble sluppet i dag tidlig på NRK – så har du tid. Få den med deg. Det er 8 episoder.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de:
Vi fikk en smakebit av to episoder, og etterpå var to av skuespillerne, Ole Christoffer Ertvaag og Per Kjerstad i salen og fortalte litt fra innspillingen, tanker og “oljå” som vi på fint kaller det på Stavangersk. Dette var ledet av Museumsdirektør Bjørn Lindberg.
Og som det var sagt… dette er hvordan det var, altså fortid. I dagens arbeid er det på de fleste arenaer, også i oljå utrolig mye fokus på HMS og sikkerhet.
Et lite glimt fra sesongen:
og ikke minst Oljemuseet i Stavanger som jeg anbefaler deg å ta en titt på når du gjester byen. Du kan lese et innlegg jeg har laget fra Museet her.
På lørdag var jeg så heldig og fikk besøke Det lilla Galleri som ligger i Fargegaten i Stavanger. Jeg har tidligere vært innom for å beundre de flott bildene, vært på Paint and Sip og også vært med på noen flotte utstillinger fra Kjersti Dirdal som du kan lese om her. Hun har også sin egen hjemmeside som du finner HER.
Selv om formålet med besøket var litt skravling, litt godt i glasset kommer en ikke forbi å beundre de flotte mesterverkene Kjersti lager.
Kjersti sine bilder skaper undring. Hun har en visjon om at det finnes et indre landskap som enda er uoppdaget. Dette bunner i en ny nysgjerrighet for hennes medmennesker og tiden vi lever i. Dette gjenspeiles i kunstverkene hennes.
En kan gå runde på runde, og en blir ikke lei. Nye ting dukker opp i nesten hvert et bilde, som om det ligger litt gjemt ved første øyekast. Så titter du innom, noe jeg anbefaler, ta deg god tid. Du finner Det lilla Galleri i Nedre Holmegaten (Fargegaten) 25, 2. etasje i Stavanger.
Så tusen takk for en koselig kveld Kjersti!
Jeg legger ved noen bilder jeg av galleriet, noen av kunstverkene og stemningen. Håper du liker de.
Som du ser er mange av verkene konsentrert om mennesker, altså det å se mennesker. Det er hennes store lidenskap. Men hun har også landskapsbilder både fra Jæren, fjelltopper og Prekestolen. Så her får du litt av hvert.
Og ikke minst – når du entrer døren kan du ta deg en lapp. Her er min:
Stemningsbilde fra inngangsdøren til Galleriet, ned mot Fargegaten.
Når en i dag tenker på Stavanger, så er det oljebyen som kommer opp hos de fleste. Noen forbinder også byen med silden som var hovednæringen før oljen. Men visste du at Stavanger faktisk kom på kartet i 1843 da Misjonshøyskolen ble grunnlagt av Det norske misjonsselskapet?
Formålet med høyskolen var å utdanne prester og lærere for misjonærstillinger i andre deler av verden på vegne av den norske kirke. Dette medførte også til at skolen var den første norske høyskolen med fokus på verden utenfor Europa. Så tidlig som på 1860 tallet hadde den afrikanske studenter og den ga også muligheter for presteutdanning for ungdom fra fattige lag i befolkningen.
Skolen er også den tredje eldste for selvstendige institusjonen for høyre utdanning i Norge, og den kommer etter Krigsskolen fra 1750 og Universitetet i Oslo fra 1811.
I dag er skolen en del av VID, altså vitenskapelige høyskole som har et tilbud innen teologi, religion, kultur og samfunn.
Du finner skolen på Misjonsmarken, et steinkast fra Stavanger sentrum. Her ruver de eldre bygningene majestetisk og en føler en er på en spesiell plass. I bakgrunnen av disse bygningene er det nå bygget et fint nybygg som i dag er skolens kjerne.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Utenfor hovedbygningen er det en statue av John Haugvaldstad som var en norsk legpraktikant. Han ble også kalt en biskop for de troende haugianerne i distriktet. Han var født på Rennesøy men flyttet senere til Stavanger. Haugvaldstad reiste omkring som legpredikant på Vestlandet og Sørlandet. I 1814 slo han seg ned som farger i Stavanger, der han blant annet startet flere fabrikker. I 1834 opprettet han oppdragelsesanstalten Josephines stiftelse i Stavanger. Haugvaldstad var en av initiativtagerne da Det Norske Misjonsselskap ble stiftet (1842).
Er du i Stavanger område de neste dagene anbefaler jeg virkelig at du tar turen innom Gladmat festivalen som starter i morgen, altså onsdag. Dette er landets største Gladmat festival, og absolutt verdt å få med seg.
Hvert år er det nærmere 250 000 personer som besøker festivalen fordelt på onsdag til søndag, og omlag 150 utstillere viser deg hva de kan tilby, og du kan selvfølgelig få smake. Det er også en del aktiviteter som en kan melde seg på.
Festivalen startet for 26 år siden, og har lang og tro tradisjon her i byen. Det jobbes året rundt for å gi publikum en fantastisk opplevelse. Så igjen oppfordres det til en visitt hvis du er i området.
Passer det ikke i år, fortvil ikke. Festivalen avholdes hvert år i samme tidsrom.
I tradisjonens tro er det liv og røre i Stavanger sentrum en del onsdager i sommer med gratis konsert til de som måtte ønske. Dette er i Vågen, og en har god orkesterplass på en av de rekke uteserveringene som finnes langs Vågen.
Her kan du kose deg med “live” musikk med kjente og ukjente band. Arrangementet har fått navnet “Fjåge i Vågen”. Lurer du på hva Fjåge betyr, så betyr det glad og livlig. Så med andre ord så er det eneste de ber deg om å ta med, godt humør. Ikke så mye forlangt, synes du?
Nå på onsdag kunne de flagge med underholdning som Ingenting, June Kommune, Reidar Larsen og Wragh. Det var god stemning, flott musikk og masse folk.
Det legges ut arrangementene på facebook, så er du i Stavanger en onsdag må du gjerne sjekke det ut. Her er link til arrangementet denne onsdagen: https://www.facebook.com/events/453032203993466
Arrangementet kom i gang i 2019, og har hatt stor oppslutning blant publikum som du kan se. Det er Øyvind Egeland som er “grunderen” bak, og det er restauranter og barer langs Vågen i Stavanger som sponser arrangementet. Grunnlaget var å få liv og røre til sentrum når det ikke var annet på agendaen. Og det har de klart med glans.
Litt stemningsbilder:
Som du ser er scenen plassert godt synlig mot uteserveringen:
Når en blir invitert på Sola Airshow var vel min første tanke om dette var noe for meg? Så det var nok et skeptisk ja fra meg som verken er fly interessert eller har den største tålmodigheten i verden. Så tross mine handikap her, så var det absolutt verdt det “jaet”.
Yrene folkeliv var det absolutt, og fly i alle størrelser og fasonger. Noen av de største var det og mulighet til å titte innom, og det er jo alltid litt kjekt selv om køene for å skue de var meter lange. Men alt går når en har godt humør og ikke minst tenker at det er verdt det. For det var det.
Sola Flyshow er en årlig begivenhet på Sola, ved Sola Flyplass. Det er en to-dagers begivenhet hvor en får se historiske luftfartøyer til fly show, med tilhørende brøl fra jetmotorer som river gjennom luften. Som alltid er det spekket med folk i alle alder, enten som vandrer rundt eller har med seg fluktstoler og sitter rundt omkring for å få med seg det som skjer i luften.
Er du i området neste år, er det virkelig verdt å ta turen innom.
Jeg tipper at bilder sier mer enn ord her, så jeg legger med noen bilder og håper du liker dem.
Litt å se på:
Før en kommer til arrangement området:
Som du ser er det litt folk, og enda mer er inne:
Det første som møtte oss var show i luften, ikke så lett å fange med kamera, men prøvde:
Her kunne publikum komme inn og ta en titt:
Utrolig å gå inni og se hvor stort det er:
Litt stemningsbilder:
Rundt på området og i hangaren var det en del utstillere, her er en fly motor:
små modell fly:
Håper du likte titten, og husk. Dette arrangeres hvert år! Kanskje ses vi neste år?
For en del år tilbake tok jeg en personlighets test i forbindelse med et jobbintervju. På denne testen var det ramset opp en del nøkkelord om meg hvor blant annet det ene var “rar”. På en hel A4 side ganske så tettskrevet, var det dette ordet som lyste mot meg. I mine øyne hadde dette ordet kun en negativ klang, og tankene rundt det har blitt tatt frem titt og ofte.
Her om dagen tuslet jeg tilfeldigvis innom Lendeparken. Denne lille parken ligger helt i begynnelsen av Gamle Stavanger og er oppkalt etter “Lenden”. Han var en kjent person i Stavanger før i tiden.
Han er vel det en kan kalles en “fargeklatt” med egen vilje, og som sto opp for det han brant for. Det var mange som så på ham som litt “rar” da han ikke brydde seg om hva andre mente om ham. Men han hadde et hjerte av gull, og barn og ungdom bare elsket ham. Jeg må få nevne at han ble innkalt til kongen ved to anledninger, så han gjorde seg bemerket, ikke bare i Stavanger.
Etter dette besøket klarte jeg å dra frem tankene på denne personlighets testen min igjen. Tygget litt på ordet, og ble faktisk ganske så fortrolig med det.Stolt at det hadde kommet frem. I hvor stor grad dette gjelder for meg vet jeg ikke helt, men håper det er over middels stor grad. Jo mer jo bedre. Når jeg klarte å fokusere på andre enn meg selv så må jeg jo innrømme at jeg beundrer de som ikke går helt etter boken og tør. De trenger ikke være lik meg i det hele tatt, kan ha andre meninger, kanskje også virke litt rare på sin herlige måte. Av meg får disse personene en fortjent beundring. Å være seg selv kan være tøft i dagens samfunn. En skal ikke skille seg ut, heller ei tro at en er noe. Men så herlig det er når noen tørr.
Lars Serverin Hovland Lende ble født 11. oktober 1882 og døde i 1971.
Lars kjempet for å gi arbeidsledige ungdommer praktisk fagopplæring og mulighet for fast arbeid. Alt for barna var hans slagord. På sin herlige måte brukte han utradisjonelle metoder for å nå ut med sitt alvorlige budskap. Fantasifulle kostymer og påfunn vekket han oppsyn. Han ga også ut avisen Fagamatøren og arrangerte folkemøter der samfunnspolitiske og religiøse temaer på en kritisk men underholdende måte. Selv om han kunne oppfattes som en “klovn” av mange og ble ledd av var det ikke tvil om at han hadde et gjennomtenkt og alvorlig budskap. Han sa om seg selv: “Eg e litt løyen utenpå, men heilt rektige inni”.
Han var en stor dyrevenn, og er kjent med ponniene sine. Men han hadde også hatt geiter i sitt eie. Han hadde et hjerte av gull og det var mange institusjoner og barnehjem som fikk ponnier av Lenden.
To ganger fikk han audiens hos kongen og økonomisk støtte til sitt sosiale arbeid, og til sammen fikk han 1200 kroner.
I 1951 fikk han også tak i en stor motorbåt som han døpte Samfunnsbåten. Han anskaffet denne for at de unge skulle for at de skulle lære seg arbeid ombord samtidig som de kunne bli kjent med fjordene rundt Stavanger. Og ikke minst at de kom seg bort fra gatene. Et annet prosjekt han hadde var at han bygget opp et mekanisk verksted hvor han lærte opp ungdom også i denne kunsten.
Så alt i alt kan en vel si at Lenden var forut sin tid når det gjalt barne og ungdomsarbeid.
Så at han har fått sin egen park i Stavanger – ja det skulle bare mangle.
Det må være første gang for alt, og nå når hummerfiske er i gang klarte jeg å snike meg med på en tur. Jeg må innrømme at jeg er nok ikke den som gjør alt jobben her, men jeg må si at jeg forstår at det er en spennende hobby. Foruten herlig mat er det også spenning forbundet med hvor mange eller om en får noe oppi teinene.
Her i Norge er det strenge regler når det gjelder hummerfiske. Sesongen for hummerfiske starter i hele landet 1. oktober klokken 8.00. Fra svenske grensa til og med Vestland kan du fange til og med 30. november og resten av landet kan du fange til og med 31. desember.
Utenom denne tiden er hummeren total fredet i hele landet.
Visste du forresten at den europeiske hummeren kan bli opptil 70 år? Det er hunnene som lever lengst. Hannene blir kun rundt 40 år. Den største som er blitt fanget er 9,3 kilo. Tenk det du.
Vi var heldig med fangsten. Vi fikk hele 7 stk. i teinene, men 3 måtte vi hive på sjøen igjen siden de hadde utvendig rogn. Så vi fikk med oss 4 stk. hjem.
Utenom tiden du kan fiske, er det regler som må holdes. Noen av disse er at hvis du er en hobby fisker får du ikke ha mer enn 10 tegner i sjøen på samme tid, det er minimum størrelse på hummeren du kan ta med deg (25 cm) , hunner med utvendig rogn må også hives i sjøen igjen og størrelse på rømningsvei er viktig å holde seg innenfor reglene. Blir du tatt for å bryte noen av reglene får du en bot på 10 000,- pr. hummer.
De fleste fiskere er jo nøye med reglene og det er bra, for det er jo for å bevare bestanden og til alles beste.
Foruten spenningen med fiskingen hadde vi en herlig dag på sjøen. Det var fint vær, strålende sol og så og si blikkstille.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Meg med en av de uheldige:
Vi måtte sette på strikk på klørne for ellers hadde de sloss når de ligger sammen i bøtten:
Her er plassen for den ene teinen:
Så er det å heise opp:
og her kommer fangsten:
Dette er rømningsveiene som settes på teinene:
Her har vi fått en hunn og en hann. Klarer du og se hvem som er hvem? Ps. hunnen er breiere på halepartiet.
En av de vi måtte hive uti på grunn av utvendig rogn.
Og ikke minst, litt stemningsbilder av været, sjøen og hele idyllen.
Takk for følge. Håper du likte innlegget mitt og legg gjerne igjen en kommentar.
