Ja vi som bor i Stavanger, både siddiser og andre folk har det godt. Som dere vet fikk vi gratis buss her for litt siden – selv om den nå med et skifte til Høyre henger i en tynn tråd. Men det med å få støtte til el-sykkel har vi enda mulighet til.
Så bor du i Stavanger, har tenkt å kjøpe deg en el-sykkel og vil spare litt penger? Da må du søke om støtte innen 9. oktober i år. Hvis du får innvilget får du opptil 5000 kr igjen på kjøpet ditt. Ikke nok med det, Kolumbus gir deg i tillegg en høykvalitets sykkellås.
Igjen vil jeg si veldig bra Stavanger, dette kommer godt med i disse tider, vi er på vei inn i en verden av micro mobility som det så fint heter. Grunnen for at kommunen gjør dette er at målet er å redusere antall biler på veiene og å legge til rette for at flere velger sykkelen som transportmiddel. Med å erstatte bilene er dette med på å redusere utslipp av klimagasser i Stavanger. Så hva synes du? Er det et bra tiltak?
Jeg vet at jeg viser ofte frem bydelen Gamle Stavanger, men det er en drøm å tusle rundt og bare være. Drømme litt om svunnet tid, og bare kjenne på atmosfæren. Det er til og med koselig en regnværsdag med de utrolig koselige husa, blomstene og de smale koselige gatene.
I forrige uke var jeg igjen på en liten visitt, og forundret over at det skulle være et foredrag på et møterom i Hermetikkmuseet som også kalles Iddis, ja det var litt spesielt synes jeg. Men det var før jeg oppdaget at de har faktisk bygget ut. Vet de har holdt på med renovering, og at de også var ferdig med det. Men at de bak bygget hadde koblet et nytt bygg til, og til og med hadde en herlig ute cafe, ja det har jeg ikke fått med meg. I tillegg har de også plasser Norsk Grafisk Museum her. Så nå har de Stavangers Industrihistorie på en plass. Lurt, ikke sant?
Den første hermetikkfabrikken i Norge ble grunnlagt i Drammen i 1841. Der ble det produsert kjøtthermetikk.
Senere spredte hermetikk industrien seg til andre steder i Norge. I Stavanger startet industrien i 1873 da Stavanger Pressering co ble stiftet. Denne fabrikken startet først med produsering av forskjellige middagshermetikker. Denne industrien varte til 1982.
Fra 1890-årene til 1960 var hermetikk produksjonen Stavangers største næring. Den skapte arbeidsplasser og store inntekter for ulike bedrifter. I disse årene bestod industrien av ca. 350 hermetikkfabrikker.
Stavanger er jo kjent i dag som Norges “Oljehovedstad”, men før oljeeventyret startet var faktisk byen landets “Hermetikkhovedstad”.
Hermetikkindustrien har hatt stor betydning for industrien i byen generelt. Den skapte flere arbeidsplasser, der flere industrigrener vokste frem nettopp på grunn av hermetikken. Blant annet grafisk industri, gummiring industri, mekaniske verksteder og byens infrastruktur som kaianlegg, jernbane, strøm- og gass tilførsel, bygge industri og telefonsystem.
Hermetikken ble etter hvert solgt over hele verden og dette krevde salgsapparat og kjennskap til markeder.
Men eventyret tok slutt, og nedbyggingen startet langsomt fra 1920 åra. Det var mange grunner til det som sterke valutasvingninger og fallende priser, brislingen trakk seg etter hvert nordover på Vestlandet for å nevne noen.
Mange hermetikkfabrikker klarte ikke dette, og gikk dermed konkurs. Noen få klarte seg og bygget nye produksjonsanlegg.
Ideen om hermetikkmuseum i Stavanger ble første gang reist rundt forrige århundreskifte, men det var ikke før i 1982 at ideen ble realisert.
I museet får en et innblikk i hva Stavanger ble bygget på fra slutten av 1800-tallet og til langt inn i 1900-tallet. Her får en skue en levendegjort utstilling og du kan bli kjent med produksjonsgangen ved fremstilling av brislingshermetikk og fiskeboller. Du får også innblikk i hvordan miljøet og arbeidsforholdene på fabrikkene artet seg.
Med hermetikken vokste også den grafiske industrien frem med basis i grafisk utforming og produksjon av etiketter. De såkalte “iddisene”.
I det autentiske fabrikkmiljøet vises produksjonsgangen ved fremstilling av brislinghermetikk og fiskeboller. Produksjonsutstyret og maskinene er godt bevart, og det er grunnen til at det er mulig å vise utstyret som ble brukt fra perioden 1880 – 1925.
Hermetikk var Stavangers viktigste næring fra 1880 – 1960.
Norsk Grafisk Museum og Norsk Hermetikkmuseum deler en felles historie med hermetikkindustrien i Stavanger. Det vokste et stort behov for trykksaker, og det var den litografiske metoden som la grunnlaget for den sterke grafiske industrien. I utstillingen kan du blant annet se den tyske dramatikeren Alois Senefelder som oppfant litografier (dette er det de tror).
Historien om Gamle Stavanger:
Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.
Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.
På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.
I går hadde jeg et blogg post som omhandlet litt av historien til Stavanger med “iddis” og da fikk jeg spørsmålet om det er det som er grunnen til at folk fra Stavanger heter Siddis eller Siddiser som vi sier. Skulle nesten tro det siden det er temmelig like ord, men det er faktisk ikke det selv om noen enda tror det.
Grunnen til at vi her Sør-Vest har fått Siddis navnet er at det faktisk kommer fra det engelske ordet “citizen”. Helt tilbake til 1924 ble også ordet Stavanger-Cittissen brukt i samme betydning som siddis. Ja jeg vet at vi må endre litt da, slik at vi får det inn i den vokale Stavanger vokalen, så det har vi gjort her også.
Det er mange forklaringer på hvorfor, men det sies at ordet ble brukt av sjømenn fra Stavanger blant annet når de var i USA. Dette helt tilbake til 1904. Men det ble ikke vanlig før på 1950 tallet.
Andreas Jacobsen som har skrevet Stavanger bøkene Ajax har en betegnelse på en ekte Siddis: “Ein ekta siddis e den så e med å tjene Stavanger i gavne. Hvis någen blir høye på det, fortjener di ikkje navne.
Når det er sagt så er det visse kriterier for å være en ekte Siddis. Det er en person fra Stavanger Sentrum, altså innenfor bygrensen som var i 1965. Det er seks krav for å kalle seg Siddis. En må være født innenfor den gamle bygrensen, oppholdt seg i Stavanger det meste av livet, finnes i alle samfunnslag, mestre byens dialekt, være usnobbet og liketil og ha hjertelag.
En liten morsom ting er jo det at Stavanger Universitetssykehus der det ligger nå og der det nye sykehuset kommer til å bli plassert ligger utenfor disse gamle grensene, så med andre ord blir nærmest ingen betegnet som Siddis lenger – vel hvis du ikke har hjemmefødsel da.
Siden jeg er fra Randaberg er jeg altså ikke en ekte Siddis, selv om jeg betegner meg som det av og til.
Er du fra Stavanger er jeg nesten sikker på at du vet hva en “iddis” er, enten fra egen erfaring eller at du har hørt om det. Men en “iddis” er et gammelt Stavanger utrykk for etikettene på hermetikkbokser. Det stammer fra den tiden som hermetikk var Stavangers viktigste næring fra 1880 – 1960.
Ordet etikett ble på lokal dialekt til “iddikett” som siden ble forenklet til “iddis”.
På det meste var det over 70 hermetikkfabrikker som produserte flere tusen hermetikkbokser hver dag, og alle boksene var utstyrt med etiketter.
“Iddisene” som er et tydelig minne fra hermetikkindustriens glansperiode ble også brukt som samleobjekt av både barn og voksne. Det ble også i 1987 opprettet “Iddisklubben” “Norway Brand” som har hovedmålsetting å innhente og ta vare på informasjon og kunnskap om hermetikkindustrien, “iddisane” og kulturen rundt disse.
Som du sikker forstår så er det sikkert en del som sitter på en del store samlinger. Helt tilbake i 1910 sto det i Stavangeravisen at det var en ærends gutt som var blitt frastjålet 8000 ettertraktede etiketter da han skulle levere etikettene fra et trykkeri til en hermetikkfabrikk. Det kan jo hende at de er i samlingen til en eller annen i dag?
Så er du i Stavanger, hører utrykket så vet du hva det er. Det er også fult mulig å få mer innblikk i både silde historien og “iddiser” hvis du besøker Hermetikkmuseet som ligger i Gamle Stavanger. Sjekk gjerne siden deres HER:
Den siste tiden har det jo som resten av landet vært valg som har stått på agendaen, men innimellom har det gått litt varmt også om de urettferdige strømprisene som vi i Rogaland, Agder, deler av Vestland og deler av Vestfold og Telemark har måtte slite med. Ja det er jo slik at hvis en bor i disse områdene har vi hatt en del høyere priser enn resten av landet.
Her i distriktet har vi litt vanskelig med å forså at siden vi produserer mest i landet skal måtte betale mest. Sant nok, men jeg synes nok at det burde vært likt over hele landet som en standard. Men slik fungerer det nå ikke.
Det burde vært nye kraftlinjer som utjevner prisforskjellene, men for å bygge disse tar det mellom 7-14 år, så kan vi vente så lenge?
Nå må det nevnes at Østlandet og deler av Nord- Vestlandet har for tiden fulle magasiner på grunn av “Hans”, så det er grunnen til at prisene holder seg lave i de områdene av landet. De må rett og slett frigjøre plass til eventuelle store mengder høstregn til magasinene. Men man kan jo liksom ikke håpe på ekstrem vær for å få lave priser på strøm? Det blir jo litt dumt. Synes du ikke?
På grunnlag av dette er vi jo her i Stavanger distriktet bekymret for hva effekten gjør for produksjonsbedriftene her i området, og selvfølgelig på husholdningene. Men litt humor er jo lov, selv om det går litt på bekostning av Oslo. Næringsforeningen laget denne parodien i samarbeid med Preben Jr., og derfor spør jeg også om det er slik at pris og kvalitet henger sammen?
Sjekk ut Stavanger humoren fra Pål Magnor Kvammen HER. Dette er en filmsnutt på Linkedin så jeg håper du får tilgang.
I går var vi på Bondens Marked på Jernalder gården i Stavanger. Foruten gode smaker som en kunne både smake og å kjøpe fra lokale produsenter var gården også åpen som en kunne ta en titt på husa samt at det var litt aktiviteter for barn. Det var koselig bare å gå rundt og siden det ikke var de store folkemengdene fikk vi en koselig prat med alle produsentene og ikke minst masse smaksprøver. Ja må innrømme at det ble litt i posen med oss hjem også.
Bondens marked finnes i hele landet, sjekk gjerne ut siden deres for å se om de har noen aktiviteter i ditt distrikt på siden HER. For å være med er det strenge krav til produsentene, så de som er med her er skikkelig kvalitet. Produktene du kan få kjøpt vil variere gjennom sesongen og fra marked til marked. Som oftest vil du finne ost, økologisk kjøtt, fisk og vilt, bakervarer, honning, frukt, bær og grønnsaker.
Jeg legger ved noen bilder jeg og håper du liker de:
Jernalder gården ligger på Ullandhaug i Stavanger og er verdt et besøk om du gjester byen. Dette er et rekonstruert gårdsanlegg fra ca. 350-550 e.Kr. Ullandhaug er ca. 3 km. fra Stavanger Sentrum med en fantastisk utsikt over Nord-Jæren og Hafrsfjord.
I folkevandringstiden låg der en gård på dette stedet, og allerede i ca. 1900 ble tuftene undersøkt og kartlagt.
Det rekonstruerte gårdsanlegget er bygget på tuftene fra den opprinnelige gården. Den nye gården består av 3 innredede hus, og en kan delta på ulike arrangementer hvor gården blir “bebodd” og ulike aktiviteter fra den tiden blir fremstilt. Virkelig spennende å være med på.
I januar åpnet også et nytt besøkssenter på gården. Bygget ligger helt i enden av marken, og rommer hele 840 kvadratmeter over to etasjer. Det har torvtak og store glassvegger mot gården.
Den opprinnelige gården brant ned og ble forlatt en gang på midten av 500-tallet. den lå øde i over 1500 år til den ble undersøkt i 1967 og 1968. Det rekonstruerte anlegget sto ferdig i 1975.
På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. De fleste har sett ut slik som denne gården. Alle husene hadde jord gulv, men var ellers bygget av tre med ytre murer av stein. På taket var det trolig torv.
Ønsker du å lese mer om gården og åpningstider kan du gå inn HER.
Ja har du den kjappeste tomaten kan du teste ut her på Finnøy under Tomat festivalen som arrangeres hver år i august. Du er nok litt for sent ute i år, men dette kan du være med på neste år, så sett av datoen.
Tomater i lange baner det er det du opplever når du gjester Finnøy som ligger i Ryfylke under tomat festivalen . Det har blitt en tradisjon som har vedvart i 20 år, og ingenting sies at dette kommer til å endres med det første.
Festivalen samler barn i alle aldre, det lokale næringslivet og politikere til å se eller å vise seg frem på dagene. Og som navnet sier står tomater høyt på listen. Foruten tomater er det ulike aktiviteter, lokale råvarer og rett og slett som en bør gjøre på en festival, treffe folk.
For å teste ut om du har den kjappeste tomaten må du kjøpe et lodd, får tildelt en tomat som merkes med lodd nummeret ditt – ja så er du i gang. Sjekk ut her og gjør deg klar for racet neste år.
I går gjestet vi festivalen og hadde en fin vandring rundt. Veldig koselig og mange kjekke ting og se og ikke minst mye godt å smake på.
Legger ved noen bilder slik at dere kan få se. Er det ikke flott?
Og visste du at minst 50 % av tomatene som blir produsert i Norge kommer fra Ryfylke øynene?
Langbord med de forskjellige godbitene lager et fint skue, og ikke minst smaker de godt. Her ved siden av står det smakebiter som de som ønsker kan forsyne seg av.
Inngangen til festivalen – kreativt må jeg si.
Folkemengden
Vi hang oss opp i denne retten. Surdeigsrundstykke med tomatsuppe.
Litt fra bodene:
Rundt omkring på festivalen sto det slike bord hvor du kunne komme med dine utsagt eller sitat. Kreativt forslag, og som du ser noen har skriblet ned.
Litt stemningsbilder fra Finnøy, Judaberg.
Her var det Kunstutstilling:
Bomsterbutikk:
Fra en cafe på havna:
Og ikke minst avslutter jeg igjen med tomater. Det er jo det festivalen handler om og er grunnen til at vi er der. De smaker fortreffelig.
Takk for titten Finnøybu, og vi kommer gjerne igjen.
Finnøy er en øy i Ryfylke i Stavanger regionen som fra 2020 ble sammen med Rennesøy slått sammen med Stavanger Kommune. Tidligere Finnøy Kommune grenser til Hjelmeland, Tysvær, Suldal, Strand, Rennesøy og Bokn.
Den tidligere kommunen besto av 16 bebodde øyer, men halvparten av folket bor på øya Finnøy. Det er ferjefritt å reise til Finnøy, og en kommer til øya via Rennesøy og da videre med en undersjøiske Finnøytunnelen. Hovednæringen på øya er jordbruk, havbruk og turisme. Øya er særlig kjent for tomatproduksjon.
Det er funnet mange forminner fra tidligere Finnøy Kommune. Det eldste funnet er et isbjørnskjelett datert 10600 år tilbake. Det finnes også to middelalderkirker i den tidligere kommunen. Hesby kirke fra ca. 1200 og Talgje kirke fra ca 1140.
Så er du i Stavanger området er dette absolutt en øy jeg vil anbefale å besøke. Den har flott og frodig natur, historie, noen turområder og rett en plass hvor du bare kan kose deg.
Hei dere. Nå har jeg vært noen dager nede i Stavanger Sentrum. Og ja her har vi skikkelig julestemning, både på vann og på land kan du si. Det er ikke hverdagskost for oss vestlendinger å ha det så hvitt rundt jul, så dette gledes. Tross om det er bitende kaldt. Ja vi kommer ikke unna fuktigheten som ligger i luften.
Jeg legger ved noen bilder jeg og håper dere liker dem.
Her om dagen var jeg og tuslet i Stavanger sentrum kom jeg forbi litt Historie om “Torgterrassen” som feirer 50 års jubileum. Dette er et kjøpesenter som ligger rett ved Torget i Stavanger.
Tenk at med i denne historien til Torget hører også en rampestrek utført av selveste komikeren Per Inge Torkelsen når han var 15 år.
Hendelsen skjedde på slutten av 1960 tallet da Stavanger Kretsfengsel og noen andre bygninger på torget ble revet, og arkeologer drev med utgravinger. Unge Torkelsen sammen med noen venner klarte å plante fem gamle kinesiske mynter i utgravings feltet, og de ble selvfølgelig funnet. Funnet var en slik en nyhet at det fundertes på om historien måtte omskrives. Den ble selvsagt skrevet om i Stavanger, men nasjonalt og internasjonalt vekket det også interesse da de synes det var et utrolig historisk funn.
Heldigvis tok far til Torkelsen kontakt med pressen og fortalte sannheten.
Så ja – en vet aldri med disse rampestrekene……
Per IngeTorkelsen er kjent for sine spissformuleringer og for bøker som Den store stygge idrettsboka og Den store, stygge eldreboka. Siden 1981 har han vært en sentral figur i revygruppen Løgnaslaget i Stavanger. Han døde i 2021.
Ja jeg har i mange år nå hatt lyst til å være med Guidecompaniet på denne spesielle by vandringen som er i Stavanger, Stavangers Mørke Side. Andre år har det ikke passet, eller som under pandemien så var jeg for sent ute med påmelding. Men ikke i år. Denne vandringen er som regel i oktober, tett opp mot Halloween.
På torsdag var dagen, og Stavangers Mørke Side sto på programmet for Guidecompaniet med meg som deltaker. Og Guidecompaniet skuffet ikke.
Halvannet time ledet Guiden oss gjennom Stavanger og fortalte om Stavangers historie, mer den uhyggelige varianten som på en måte kan være litt ufattelig. Hekser, halshogging, gledespiker og bøddeler. Ja alt i en ren og sann blanding.
Når jeg tenker på Gamle dager så får jeg en litt slik en romantisk forestilling av de dagene, men jeg kan fortelle deg etter denne turen så tenker jeg vi er heldig som lever i tiden vi er i. Noen av historiene er tøffe og temmelig brutale, og ja jeg må nok innrømme at jeg har et litt annet syn nå. For hverdagen kunne være brutal for noen.
Visste du forresten at Søregaten som i den tid hette Værvergaden var Stavangers svar på Soho, med kneiper, buler, horehus, dansesaler, kafeer, folkeliv, fyll og spetakkel?
Nygata ble til da det tiltenkte Bedehuset ikke passet å ha i den lystige gaten Søregaten? På dette grunnlaget laget de en ny gate med butikker på den ene siden og Bedehuset på den andre. Dette var i 1846, og Bedehuset er den dag i drift, faktisk Norges eldste. Og hva kaller vi en Ny Gate? Joda – Nygaten, enkelt og greit.
Vandringens halvannen time gikk veldig fort, og jeg sender en stor takk til Guidecompaniet og Guiden vår som fikk alt til å virke så levende. Har du ikke fått med deg at Guidecompaniet har Byvandringer anbefaler jeg deg til å gå inn her på Facebook for å holde deg oppdatert. Kan virkelig anbefales.
Jeg legger noen få bilder, og håper du liker de.
Det å bli betegnet som heks i gamle dager var ingen spøk. Årsaken kunne være så mangt, men som regel bare småting som for eksempel at noen hadde snakket med henne og så blitt syke. Så det å være kvinne på den tiden var ingen spøk.
Vår fantastiske Guide.
Bøddelen var nederst på rangstigen og tidligere straffedømt. Han hadde oppdraget med halshugging for de som var dømt til døden. Her kunne det også være småting som forårsaket å bli dømt til døden, banning for eksempel. Både for hekser og for de som ble dømt til døden for handlinger måtte de bekoste “seansen” selv. De kunne betale for å få bedre og skarpere øks for eksempel.
I Søregaten, Stavangers lystige gate traff vi på en Gledespike og en mann som var ute i lystig lag.
