Som dere ser kan det være litt i det meste laget. (ble pyntet 1.søndag i advent så jeg er litt sent ute med denne)
Beverly er som et lite “ikon” i Stavanger. Det er byens mest kjente uteplass/bar som årlig ligger på salgstoppen i Stavanger når det gjelder salg av øl.
For en del år tilbake tok jeg en personlighets test i forbindelse med et jobbintervju. På denne testen var det ramset opp en del nøkkelord om meg hvor blant annet det ene var “rar”. På en hel A4 side ganske så tettskrevet, var det dette ordet som lyste mot meg. I mine øyne hadde dette ordet kun en negativ klang, og tankene rundt det har blitt tatt frem titt og ofte.
Her om dagen tuslet jeg tilfeldigvis innom Lendeparken. Denne lille parken ligger helt i begynnelsen av Gamle Stavanger og er oppkalt etter “Lenden”. Han var en kjent person i Stavanger før i tiden.
Han er vel det en kan kalles en “fargeklatt” med egen vilje, og som sto opp for det han brant for. Det var mange som så på ham som litt “rar” da han ikke brydde seg om hva andre mente om ham. Men han hadde et hjerte av gull, og barn og ungdom bare elsket ham. Jeg må få nevne at han ble innkalt til kongen ved to anledninger, så han gjorde seg bemerket, ikke bare i Stavanger.
Etter dette besøket klarte jeg å dra frem tankene på denne personlighets testen min igjen. Tygget litt på ordet, og ble faktisk ganske så fortrolig med det.Stolt at det hadde kommet frem. I hvor stor grad dette gjelder for meg vet jeg ikke helt, men håper det er over middels stor grad. Jo mer jo bedre. Når jeg klarte å fokusere på andre enn meg selv så må jeg jo innrømme at jeg beundrer de som ikke er helt A4. De trenger ikke være lik meg i det hele tatt, ha andre meninger, kanskje også virke litt rare på sin herlige måte. Av meg får disse personene en fortjent beundring. Å være seg selv kan være tøft i dagens samfunn. En skal ikke skille seg ut, heller ei tro at en er noe. Men så herlig det er når noen tørr.