Tidligere i uken hadde jeg et innlegg om Talgje Kirke. Som jeg bemerket da og som jeg har fundert på siden jeg var der er disse stolene som jeg følte ikke passet helt inn i omgivelsene. Jeg hadde nok forventet noen av de benkene som sikker du og kjenner til fra litt eldre kirker som gjør at baken og ryggen blir sår etter en liten stund. Eller rett og slett noe annet som passet bedre inn i omgivelsene.
Jeg googlet litt og kom over en utrolig spennende side fra Erling Jensen – ta gjerne en titt. Han har også en side som omhandlet kirken, så sendte jeg han en mail om det jeg lurte på.
Visste du at i middelalderen var det bare benker langs veggene for de gamle og skrøpelige. Etter reformasjonen ble kirkerommet fylt av benker og gallerier slik at menigheten kunne sitte i ro og lytte til prekenen..Her i Talgje kirke forsvant det i 1870 20 stoler og 2 kirkebenker laget av Lauritz Snekker i 1620.
I denne kirken har de da altså ikke erstattet med harde benker, men med litt kjedelige stoler. Men til forsvar er de sikker gode å sitte på. Tror du ikke?
Har du som meg lurt på og fundert på gamle hus sin historie? Ja du går forbi et hus som du ser er gammelt og lurer på hvem har bodd her og hvordan levde de?
Nå er det nettopp det du kan gjøre på enkelte hus i Pedersgata i Stavanger. Totalt 19 hus har til nå fått en Qr-kode på veggen, og du blir tatt til en side med historie om huset du står foran.
Nå skal jeg ikke røpe så mye om disse husene, men det er små hus som har hatt titalls beboere, et tidligere skomakerverksted som nå er omgjort til en av Michelin-restaurant, sjømenn og livet deres og mye mer.
Johanna som er omtalt som forteller på skiltene er en kjent figur fra Stavanger forfatterens Ajax sine historier om Stavanger.
Hvor er Pedersgata tenker du kanskje?
Vel denne gaten ligger bare et steinkast fra sentrums kjernen. Jeg må nevne at de senere årene har gaten fått et lite løft, og kan by på sjarmerende restauranter og spiseplasser, koselige butikker med mye rart og ikke minst en avslappet atmosfære. Ja jeg må jo og nevne at nettopp i denne gaten finner du og to av Stavangers Michelein restauranter.
Gaten har et urbant preg, og en del graffiti på husvegger og murer. Gaten ble innlemmet byen i 1848 og fikk navnet sitt i 1861. Det er totalt 143 husnummer i gaten.
Husene i gaten er en del av trehus bebyggelsen i byen og er bygget mellom 1820 til 1860 antas det.
Så absolutt en plass å besøke hvis du er i Stavanger.
Sjekk gjerne ut mine tidligere innlegg om gaten og området HER, og HER
Her i Stavanger, eller rettere sagt i Østre Bydel på en av Nord-Europas største kornsilo har det over en liten tid nå foregått litt “pøbel” streker av selveste kunstneren som kaller seg “Pøbel”. Har du hørt om han?
Det er en norsk kunstner fra Jæren som arbeider med malerier, bilder, skulpturer, stedsutvikling og steds-spesifikke prosjekter. Arbeidet hans har vært dokumentert i flere bøker og nyhetsmedier over flere år. Han ble av nasjonal interesse på midten av 2000- tallet da han dekorerte forlatte bygninger i Lofoten, og dermed tok gate kunsten ut i distriktene og naturen. Dette skapte debatt om meningen med gate kunst. Siden den gang har han vært involvert i flere kunstprosjekter i og utenfor gallerier.
Hans filosofi er at hans kunst må være tilgjengelig for alle.
Nå er det Kornsiloene som står for tur, og selv om han ikke er helt ferdig begynner det å ta form. Hva synes du?
Tidligere har jeg skrevet innlegg om Østre Bydel som du kan lese HER, HER , HER og HER.. Dette er en flott og urban bydel, som for tiden er under utbygging. Her finner du gammelt og nytt om en annen.
Det tidligere statlige beredskapslageret for korn i Stavanger som ble ble stiftet i 1965 av Stavanger Havnesilo AS var det største kornlageret i Nord-Europa. Ordningen ble avviklet i 1995. Det er nå Felleskjøpet som eier disse. Grunnen til at disse ligger i Stavanger er at kysten i sør er mest sentral i henhold til import av korn fra utlandet. I Norge foregår det meste av produksjonen av korn øst-landet og Trøndelag, så det diskuteres om disse skal omreguleres til boliger, men da må det bygges lagringskapasitet andre plasser. Så tiden vil vise hva som skjer med disse.
På søndag var vi på en liten oppdagelsestur på øya Talgje som ligger i Ryfylke, men hører til Stavanger Kommune. Innlegget kan du lese om her. Vi parkerte ved kirken, og jeg må si at for en kirke de har. Måtte ta en liten tusle tur rundt på tomten, for dette var flott. I tillegg var det mulig å gå inn i kirken, og du ba meg ikke to ganger om det.
Øya Talgje har en rik historie, tross om det er en liten øy. Det er gravd ut hus fra folkevandringstida på øya, samt at det er funn fra bronsealder. Det er også funnet en fallos-stein fra jernalderen som kan tyde på at øya har vært et religiøst senter i gammel tid.
Talgje kirke på Gard er en kirke i romansk stil og den er datert til ca. 1150. Til litt utpå 1800-tallet stod det ved denne kirken rester av en grunnmur til et stort hus som antas å være en glidehall i middelalderen. I middelalderen var Gard sete for en mektig adel sætt, og to av gårds herrene hadde rang som baron. Kjente personer fra denne ætten var baron Gaute Erlingsson (1200-1288), ridder og rikksråd Olav Nilsson. Sistnevnte ble drept i en konflikt med hanseatene i Bergen i 1455.
Legger ved noen bilder som jeg tok når jeg tittet litt rundt. Var det ikke flott der den ligger på en topp med denne utrolige utsikten?
Det er en liten kirke, jeg la merke til stolene som jeg i grunnen ikke synes passet så godt inn i møblementet:
Flotte detaljer:
Og så må en ikke glemme kirke klokkene – som var fullt mulig å “bjelle” med hvis du ønsket.
Det å oppdage nye perler i nærområdet er gøy. På søndag ble det Talgje. Vi skulle egentlig til Rennesøy å gå Rennesøyhodnet, men når vi var på vei kom tanken på at Finnøy var jo litt mer spennende siden den er ikke så kjent for oss enda. Men på veien og gjennom tunellen som fører oss til Finnøy er det en avstikker til Talgje og vips var vi heller på vei der.
Talgje og Finnøy fikk fastlandsforbindelse da den undersjøiske tunellen Finnfast mellom Rennesøy og Finnøy ble åpnet i 2009. De senere årene har denne også blitt gratis å ferdes i så det gjør at vi Stavanger folk lettere tar turen gjennom. Før tunellene gikk det ferjer.
Talgje ligger faktisk i Stavanger Kommune, og har et areal på kun 4 km². For å skille Talgje fra Nord-Talgje som er en av Sjernarøyene blir øyen også kalt Sør-Talgje. Øya er temmelig flat, og det er mye jordbruk og frodig vegetasjon. De har en del gartnervirksomhet med omfattende dyrking av tomater i drivhus. Til tross for at øya er oppdyrket finnes det en stor bestand av rådyr, og vi så ett dyr på vår tur. Må også nevne at det også er lakseoppdrett på øya.
Ut 2007 hadde Talgje barneskole, men nå reiser de til Finnøy for å gå på skole, men de har en barnehage.
Øya har en rik historie, og på gammelnorsk hette øya Tolga. Det er blitt gravd ut et hus fra folkevandringstiden og det er også kjent funn fra bronsealderen. Så tross om det er en liten øy, er det en spennende øy. Verdt å få med seg hvis du er i området.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de:
Vi parkerte med Talgje kirke og startet å gå. Det var noen tegn til turveier når en kjørte på hovedveien, men det var til samme rundturen. Kirken ligger på en høyde, og siden øya er kun 51 moh har en god utsikt.
Landskapet på øya er frodig, og det minner litt om Irland sitt landskap.
Nede ved sjøen er det flere koselige plasser, private men og offentlige.
Litt av landskapet. Enkelt å velge, høyre eller venstre.
Vandring gjennom kratt og skog.
Stemningsbilde ved sjøen
….. og sauene må med:)
Håper du likte turen. Kan anbefales hvis du er på disse trakter.
Ja vi som bor i Stavanger, både siddiser og andre folk har det godt. Som dere vet fikk vi gratis buss her for litt siden – selv om den nå med et skifte til Høyre henger i en tynn tråd. Men det med å få støtte til el-sykkel har vi enda mulighet til.
Så bor du i Stavanger, har tenkt å kjøpe deg en el-sykkel og vil spare litt penger? Da må du søke om støtte innen 9. oktober i år. Hvis du får innvilget får du opptil 5000 kr igjen på kjøpet ditt. Ikke nok med det, Kolumbus gir deg i tillegg en høykvalitets sykkellås.
Igjen vil jeg si veldig bra Stavanger, dette kommer godt med i disse tider, vi er på vei inn i en verden av micro mobility som det så fint heter. Grunnen for at kommunen gjør dette er at målet er å redusere antall biler på veiene og å legge til rette for at flere velger sykkelen som transportmiddel. Med å erstatte bilene er dette med på å redusere utslipp av klimagasser i Stavanger. Så hva synes du? Er det et bra tiltak?
Jeg vet at jeg viser ofte frem bydelen Gamle Stavanger, men det er en drøm å tusle rundt og bare være. Drømme litt om svunnet tid, og bare kjenne på atmosfæren. Det er til og med koselig en regnværsdag med de utrolig koselige husa, blomstene og de smale koselige gatene.
I forrige uke var jeg igjen på en liten visitt, og forundret over at det skulle være et foredrag på et møterom i Hermetikkmuseet som også kalles Iddis, ja det var litt spesielt synes jeg. Men det var før jeg oppdaget at de har faktisk bygget ut. Vet de har holdt på med renovering, og at de også var ferdig med det. Men at de bak bygget hadde koblet et nytt bygg til, og til og med hadde en herlig ute cafe, ja det har jeg ikke fått med meg. I tillegg har de også plasser Norsk Grafisk Museum her. Så nå har de Stavangers Industrihistorie på en plass. Lurt, ikke sant?
Den første hermetikkfabrikken i Norge ble grunnlagt i Drammen i 1841. Der ble det produsert kjøtthermetikk.
Senere spredte hermetikk industrien seg til andre steder i Norge. I Stavanger startet industrien i 1873 da Stavanger Pressering co ble stiftet. Denne fabrikken startet først med produsering av forskjellige middagshermetikker. Denne industrien varte til 1982.
Fra 1890-årene til 1960 var hermetikk produksjonen Stavangers største næring. Den skapte arbeidsplasser og store inntekter for ulike bedrifter. I disse årene bestod industrien av ca. 350 hermetikkfabrikker.
Stavanger er jo kjent i dag som Norges “Oljehovedstad”, men før oljeeventyret startet var faktisk byen landets “Hermetikkhovedstad”.
Hermetikkindustrien har hatt stor betydning for industrien i byen generelt. Den skapte flere arbeidsplasser, der flere industrigrener vokste frem nettopp på grunn av hermetikken. Blant annet grafisk industri, gummiring industri, mekaniske verksteder og byens infrastruktur som kaianlegg, jernbane, strøm- og gass tilførsel, bygge industri og telefonsystem.
Hermetikken ble etter hvert solgt over hele verden og dette krevde salgsapparat og kjennskap til markeder.
Men eventyret tok slutt, og nedbyggingen startet langsomt fra 1920 åra. Det var mange grunner til det som sterke valutasvingninger og fallende priser, brislingen trakk seg etter hvert nordover på Vestlandet for å nevne noen.
Mange hermetikkfabrikker klarte ikke dette, og gikk dermed konkurs. Noen få klarte seg og bygget nye produksjonsanlegg.
Ideen om hermetikkmuseum i Stavanger ble første gang reist rundt forrige århundreskifte, men det var ikke før i 1982 at ideen ble realisert.
I museet får en et innblikk i hva Stavanger ble bygget på fra slutten av 1800-tallet og til langt inn i 1900-tallet. Her får en skue en levendegjort utstilling og du kan bli kjent med produksjonsgangen ved fremstilling av brislingshermetikk og fiskeboller. Du får også innblikk i hvordan miljøet og arbeidsforholdene på fabrikkene artet seg.
Med hermetikken vokste også den grafiske industrien frem med basis i grafisk utforming og produksjon av etiketter. De såkalte “iddisene”.
I det autentiske fabrikkmiljøet vises produksjonsgangen ved fremstilling av brislinghermetikk og fiskeboller. Produksjonsutstyret og maskinene er godt bevart, og det er grunnen til at det er mulig å vise utstyret som ble brukt fra perioden 1880 – 1925.
Hermetikk var Stavangers viktigste næring fra 1880 – 1960.
Norsk Grafisk Museum og Norsk Hermetikkmuseum deler en felles historie med hermetikkindustrien i Stavanger. Det vokste et stort behov for trykksaker, og det var den litografiske metoden som la grunnlaget for den sterke grafiske industrien. I utstillingen kan du blant annet se den tyske dramatikeren Alois Senefelder som oppfant litografier (dette er det de tror).
Historien om Gamle Stavanger:
Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.
Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.
På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.
I dag vil jeg dele en herlig og enkel oppskrift med dere. Jeg vil vel egentlig ikke kalle det Sushi, men det er inspirert fra den verdenen som du kan se. Rett og slett en deilig snack oppskrift, om det er til en enkel lunsj, på et tapas bord eller rett og slett kvelds snack
Ja dette var det jeg brukte, men du kan putte i de smakene du liker best. Bruk fantasien og kjær på.
Her er det du trenger – vel utenom soya sausen
Du skjærer opp agurken i lange strimler, legger dem på et tørkepapir for å få ut en del fuktighet. De er veldig våte, så få ut en del ellers blir de veldig vasne.
Deretter legger du agurk skivene utover på et bakepapir, litt oppå hverandre. slik at det ikke er avstand mellom de. Legg så det du ønkser som vist. Her startet jeg først med ris, deretter laks så mangoen.
Så ruller du. Pass på at det er stramt.
Når du har rullet ferdig ser den slik ut. Da kutter du den i biter – og vips er du nesten ferdig.
Jeg elsker å gå i bursdager, men derimot å finne den perfekte gaven, det kan være vanskelig. Spesielt i disse dager hvor alle har alt. Så hva gjør en?
Som jeg har skrevet tidligere så har jeg vært litt aktiv på sylte fronten i år og laget geler av både det ene og det andre. Utrolig mange gode, og så passer de godt til både os og kjekt, kjøtt og mye annet. Fant ut at de som gjerne ikke er mest vanlig kunne jeg gi vekk. Synes selv jeg var veldig kreativ, og siden hun også er en ivrig turgåer får en jo heller ikke nok av pannebånd. Gjør en?
Jeg fant en fin eske jeg hadde liggende, kjøpte litt silkepapir kort og litt bånd, og vips hadde jeg også den perfekte innpakningen.
I går fikk jeg æren å være med på krabbe fiske. Vel, det var nok ikke mer enn å trekke tegner, men for meg er jo det temmelig så eksotisk, for det er jo ikke det jeg gjør hver dag.
Sjøen bugner av krabbe, og det å ha to teiner uti ga veldig godt resultat.
Været var litt ustabilt, men vi klarte å komme oss gjennom tokten uten en dråpe, så vi følte oss veldig heldig.
