Hei på deg og god dag

Jeg vet at jeg viser ofte frem bydelen Gamle Stavanger, men det er en drøm å tusle rundt og bare være. Drømme litt om svunnet tid, og bare kjenne på atmosfæren.  Det er til og med koselig en regnværsdag med de utrolig koselige husa, blomstene og de smale koselige gatene.

I forrige uke var jeg igjen på en liten visitt, og forundret over at det skulle være et foredrag på et møterom i Hermetikkmuseet som også kalles Iddis, ja det var litt spesielt synes jeg. Men det var før jeg oppdaget at de har faktisk bygget ut. Vet de har holdt på med renovering, og at de også var ferdig med det. Men at de bak bygget hadde koblet et nytt bygg til, og til og med hadde en herlig ute cafe, ja det har jeg ikke fått med meg. I tillegg har de også plasser Norsk Grafisk Museum her. Så nå har de Stavangers Industrihistorie på en plass. Lurt, ikke sant?

 

 

Historien om Stavanger og hermetikken:

Den første hermetikkfabrikken i Norge ble grunnlagt i Drammen i 1841. Der ble det produsert kjøtthermetikk.

Senere spredte hermetikk industrien seg til andre steder i Norge. I Stavanger startet industrien i 1873 da Stavanger Pressering co ble stiftet. Denne fabrikken startet først med produsering av forskjellige middagshermetikker. Denne industrien varte til 1982.

Fra 1890-årene til 1960 var hermetikk produksjonen Stavangers største næring. Den skapte arbeidsplasser og store inntekter for ulike bedrifter. I disse årene bestod industrien av ca. 350 hermetikkfabrikker.

Stavanger er jo kjent i dag som Norges “Oljehovedstad”, men før oljeeventyret startet var faktisk byen landets “Hermetikkhovedstad”.

Hermetikkindustrien har hatt stor betydning for industrien i byen generelt. Den skapte flere arbeidsplasser, der flere industrigrener vokste frem nettopp på grunn av hermetikken. Blant annet grafisk industri, gummiring industri, mekaniske verksteder og byens infrastruktur som kaianlegg, jernbane, strøm- og gass tilførsel, bygge industri og telefonsystem.

Hermetikken ble etter hvert solgt over hele verden og dette krevde salgsapparat og kjennskap til markeder.

Men eventyret tok slutt, og nedbyggingen startet langsomt fra 1920 åra. Det var mange grunner til det som  sterke valutasvingninger og fallende priser, brislingen trakk seg etter hvert nordover på Vestlandet for å nevne noen.

Mange hermetikkfabrikker klarte ikke dette, og gikk dermed konkurs. Noen få klarte seg og bygget nye produksjonsanlegg.

 

Ideen om hermetikkmuseum i Stavanger ble første gang reist rundt forrige århundreskifte, men det var ikke før i 1982 at ideen ble realisert.

I museet får en et innblikk i hva Stavanger ble bygget på fra slutten av 1800-tallet og til langt inn i 1900-tallet. Her får en skue en levendegjort utstilling og du kan bli kjent med produksjonsgangen ved fremstilling av brislingshermetikk og fiskeboller. Du får også innblikk i hvordan miljøet og arbeidsforholdene på fabrikkene artet seg.

Med hermetikken vokste også den grafiske industrien frem med basis i grafisk utforming og produksjon av etiketter. De såkalte “iddisene”.

I det autentiske fabrikkmiljøet vises produksjonsgangen ved fremstilling av brislinghermetikk og fiskeboller. Produksjonsutstyret og maskinene er godt bevart, og det er grunnen til at det er mulig å vise utstyret som ble brukt fra perioden 1880 – 1925.

Hermetikk  var Stavangers viktigste næring fra 1880 – 1960.

Norsk Grafisk Museum og Norsk Hermetikkmuseum deler en felles historie med hermetikkindustrien i Stavanger. Det vokste et stort behov for trykksaker, og det var den litografiske metoden som la grunnlaget for den sterke grafiske industrien. I utstillingen kan du blant annet se den tyske dramatikeren Alois Senefelder som oppfant litografier (dette er det de tror).

 

 

 

 

 

Historien om Gamle Stavanger:

Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.

Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.

På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.