Tenk, hele 900 år har Stavanger vært Stavanger. 1125 regnes som Stavangers grunnleggelse siden det er året Stavanger ble bispesete med egen kirke.
Domkirken som er Stavangers eldste bygg er omhyggelig pusset opp, samt mange andre tiltak er gjort for å klargjøre for jubileumsåret. Visste du forresten at Domkirken i Stavanger er den eldste stående domkirken som har beholdt sitt middelalder preg?
Bor du ikke i Stavanger eller i nærheten er dette året du absolutt bør besøke byen. Hele året er viet til fest med utstillinger, kultur, arrangementer, markeringer, konserter og mye annet. Lurer du på hva som skjer ta gjerne en titt på Stavanger Kommune sin oversikt HER eller facebook siden hvor mye blir lagt ut: HER.
Som hver en markering har også 900-års jubileet en åpning og dagen er 18. januar. Da starter det med lys festival i regi av Stavanger Glød – ta en titt HER. Det blir en opplevelse løype mellom Domkirkeplassen, Obstfelders plass, St. Petri og i hele Pedersgata. Her får du oppleve musikk, dans, teater og god mat.
Så hva venter du på? 2025 er absolutt året du bør besøke Stavanger – ser vi deg?
“Skomakernibbå” som ligger i Hjelmeland Kommune har lenge vært på listen over topper jeg har hatt lyst å bestige, og endelig har jeg fått den med meg.
Foruten at det er en fin tur, har navnet sin opprinnelse fra sagnet som forteller at en omvandrende skomaker var dømt til døden. Noen gode folk fikk ham benådet på betingelse av at han skulle sitte på fjellets ytterste spiss og sy ferdig et par sko. Han kravlet seg utover den smale eggen og begynte arbeidet.
Da han skulle ta hammeren og slå den siste nagle fikk han øye på et brudefølge som rodde utover fjorden under han. Han ble svimmel og mistet balansen og styrtet utenfor og forsvant i avgrunnen.
Derfor navnet. Og det sies at når 7 søstre gifter seg på samme dag, ror utover fjorden, ja da skal nibben ramle ut i fjorden.
Så har du planer om å ta turen og ønsker bilder av “nibbå” med deg eller andre utpå, ikke la det bli feil dag!
Skomakernibbå henger på sørsiden av Jøsenfjorden, og er 700 meter over fjorden. Turen starter ved Hagalid, og en må kjøre forbi Hjelmeland Sentrum, deretter tar du mot Vormedal og like etter brua står det et skilt mot Hagelid og Skomakernibbå. Helt i enden av veien er det en parkeringsplass. Da har en kommet opp til en høyde over havet på ca. 300 meter.
Vær litt obs på sauer i veien, men det virker som de er godt vant og hopper vekk når det kommer biler.
Selve turen er beskrevet som krevende, og det tar omlag 5 -6 timer tur/retur med pauser for bilde taking, en liten rast og noe å bite i.
En starter turen på en traktor vei for deretter videre gå over til en skogsti som fører mot fjellet.
Det er en fantastisk natur og når vi i tillegg får høstfargene, gikk vi bare og koste oss.
Det er en del myr, dermed vått. Så husk gode sko. En må hoppe litt fra tue til tue som kan være litt utfordrende hvis en ønsker å være tørr skodd hele veien.
Den siste biten før en kommer opp er det en del stigning og i enkelte tilfeller litt klatring. Turen sies å være krevende, og jeg tipper det er på grunn av stigningen med klatring som gjør dette.
Vi var der på en våt dag, dermed veldig glatt. Her ramlet jeg så lang som jeg var. Landet mellom stener på en myk mose eng, så ikke ei skramme. Men det satte mer støkk i de som var med enn meg:)
Er du heldig finner du også hjerte steinen som ligger i løypen på stigningene.
Men når en kommer oppover, ja da forstår en at det er verdt det. Det ene utsiktspunktet etter det andre:
Først kommer en til en knaus som stikker ut som en lurer på om er Skomakernibbå, men fra der må en gå et lite stykke til for å komme til det virkelige punktet. Men måtte jo utpå her også:
og så selve Skomakernibbå.
Absolutt en tur jeg kan anbefale, men igjen – husk gode sko!
Hjelmeland ligger i indrefileten i Ryfylke og kommunen grenser i nord mot Suldal, øst mot Bykle, i sør mot Sandnes og Strand og i vest mot Stavanger. Det er ca. en og en halvtime og kjøre fra Stavanger Sentrum
Navnet har kommunen fått av den karakteristiske åsen Hjelmen som ligger like ved kommunesenteret.
I helgen var vi en herlig tur til Flørli som ligger i kjente Lysefjorden.
Flørli er kjent for trappene som har hele 4444 trappetrinn langs rørgaten opp Troppekosnuten, og trappa er faktisk verdens lengste tretrapp. Foruten tretrappen er bygda kjent for sin vasskrafthistorie helt tilbake til 1918. Det er en egen utstilling på den gamle kraftstasjonen som du har mulighet til å se som anbefales.
Før kraftstasjonen sies det at det allerede på 1600-tallet var fast bosetting på Flørli. De antar at bygda ble grunnlagt rundt sagen og sagbruket som gikk i Flørliåna. Men et steinras som gikk i 1708 gjorde at bygda lå øde i nesten hundre år, til rundt 1800 da Flørli ble skilt ut fra Kallali gård som egen gård. Gården ble drevet til 1915-1920, nærmest til vasskraftet kom.
Jeg har vært her noen ganger, som du kan lese om HER, HER, HER, og HER, . I år som før så leverte Flørli på alle punkter. Vertskapet med Hessel i spissen kan jeg ikke få rost nok. De klarer å få oss alle til å føle oss hjemme og lager en koselig og god atmosfære på sin unike måte.
Vi reiste inn med ferjen fra Lauvik på fredag kveld, entret halv syv på kvelden og startet trappe vandringen klokken syv. Med oss opp hadde vi utstyr til å overnatte i hengekøye og siden vi hadde været med oss ble det en helt fantastisk opplevelse selv for litt uerfarne hengekøye sovere. Fordelen med å gå opp på kveldingen er at du får med deg en herlig solnedgang, hvis været tillater det.
Lørdag morgen gikk vi nedover og entret bygda Flørli rundt klokken 12. Fra lørdag til søndag overnattet vi på Flørli Hostel som ligger rett nedenfor Stavanger Turistforening sin hytte.
Flørli har flere turmuligheter som klippevandring, fossvandring og Førneset opp hvor du får et godt skue over Flørli, men vi valgte heller aktivitet på fjorden på søndagen som kano tur på noen timer når vi ventet på båten hjem.
Så tusen takk for oss vertskap Hessel & Co, dere leverte og anbefales varmt videre. Plutselig er vi der igjen!
Ønsker du å booke et opphold her anbefaler jeg deg å besøke nettsiden HER. Her er også omtaler om plassen og vertskapet.
Jeg legger ved noen bilder som jeg tok på turen og håper du liker de:
Belønningen med å ta en ettermiddag/kvelds tur – herlig lys. Her er vi nesten på toppen, er det ikke flott?
Vi har nettopp startet turen, og nå i år var det et godt stykke merket hvert tiende trinn, når det stoppet var det et savn:
Stemningsbilder:
Ikke lenge igjen:
Det er en flott utsiktsplass nesten ved toppen. Her er det fantastisk skue utover Lysefjorden:
På toppen:
Her er starten på Rallarveien. Flott utsikt her også:
De har startet med litt stein trapper som gjorde det litt enklere å gå nedover:
Når vi hadde gått ned Rallarveien, krysset grusveien så fant vi en fin plass til overnatting ved elven:
På veijnedover søndag morgen:
Stavanger Turistforening sin hytte som ligger på veien ned: Flørlistølen. Du finner mer informasjon om hytten HER.
Der kan vi endelig se Flørli, men et lite stykke igjen.
Dette er Flørli Hostel som vi bodde på:
Rommet – Kjøkken rommet som det kalles.
Stuene:
Utsikt fra stue vinduet:
Nede ved Flørli og ved flagget er resepsjonen, inngangen til museet, butikk og restaurant:
Fiske suppen måtte prøves, og den smakte også i år fantastisk:
Og blåbær pai med ingefær sirup. Alltid godt med noe søtt:
En liten kano tur på søndag. Vi var innom Kallali, som ligger litt sør for Flørli. Det er heller ikke her noen bilvei, så en må inn med private båter.
Lysefjorden er faktisk meisla ut og forma av isbreer under istiden. Mange steder kan en se spor etter menneskelig aktivitet og eroring av den ville naturen. Kjente attraksjoner som ligger i Lysefjorden er Prekestolen og Kjeragbolten. Innlegg om disse kan du lese om HER og HER.
Helgen gikk nok altfor fort, og vips var vi klar for hjemturen:
Som du forstår er jeg veldig glad i Flørli. Utrolig bygd og vertskap, en får testet trappe kunsten og formen, samt herlig natur. Så ønsker du en koselig tur, i trapper eller ei, kjenne roen senke seg og bare være. Ja da er Flørli plassen!
Nå har du en utrolig mulighet på jærstrendene. Tenk at Surfschool.no holder “dropin” kurs hver dag i sommer som du har mulighet til å delta på. Det er bare å møte opp.
Vi måtte jo teste dette og møtte opp søndag spente, litt skremte men mest forventningsfulle. Vel, tanken på hva hadde vi gitt oss ut på streifet vel oss litt innimellom fra beslutningstidspunktet til vi prøvde å “catche” bølgene, men jeg kan forsikre deg at det ikke var skremmende i det hele tatt.
Vi hadde en utrolig flink og kunnskapsrik instruktør som viste og forklarte oss alt vi trengte å vite før vi gikk ut i vannet. Han hjalp oss med å finne bølgene, og hvordan vi skulle gjøre det. Først liggende på brettet, og deretter hvordan vi skulle reise oss opp.
Det var små bølger denne dagen, men vi fikk innføring i hvordan de grunnleggende tingene, slik at når vi neste gang låner et brett og det er mer bølger så tipper jeg at jeg også å ri bølgende stående. Jeg klarte kun å komme meg opp på huk denne gangen, før jeg seilte av brettet. Øvelse gjør mester, så jeg kommer absolutt til å prøve igjen.
Surfschool.no opererer slik at de forflytter kursene og utlånet etter bølgene. De sjekker forholdene dagen før for endelig å bestemme seg hvor de beste forholdene er. Vi endte på Hellestøstranden som er en strand i Sola Kommune og ligger sørvest for Stavanger Lufthavn. Den er litt mindre enn Solastranden, men utrolig fin. Sjekk gjerne innlegget mitt HER og HER om stranden. Ellers ser jeg at de ofte også er på Bore stranden.
Hver dag om sommeren har du mulighet til å delta på kurs, og de starter normalt klokken 10. og er drop inn kurs. For 390,- får du være med på et to timers kurs, låne utstyr og så kan du ha utstyret resten av dagen hvis det frister. Fantastisk tilbud må jeg si. Er du ikke enig?
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Oss spente og forventningsfulle:
Et stemningsbilde
Etter kurset:
De holder til ved nedgangen til Hellestø stranden, og enkle og se.
Det å oppdage nye perler i nærområdet er gøy. På søndag ble det Talgje. Vi skulle egentlig til Rennesøy å gå Rennesøyhodnet, men når vi var på vei kom tanken på at Finnøy var jo litt mer spennende siden den er ikke så kjent for oss enda. Men på veien og gjennom tunellen som fører oss til Finnøy er det en avstikker til Talgje og vips var vi heller på vei der.
Talgje og Finnøy fikk fastlandsforbindelse da den undersjøiske tunellen Finnfast mellom Rennesøy og Finnøy ble åpnet i 2009. De senere årene har denne også blitt gratis å ferdes i så det gjør at vi Stavanger folk lettere tar turen gjennom. Før tunellene gikk det ferjer.
Talgje ligger faktisk i Stavanger Kommune, og har et areal på kun 4 km². For å skille Talgje fra Nord-Talgje som er en av Sjernarøyene blir øyen også kalt Sør-Talgje. Øya er temmelig flat, og det er mye jordbruk og frodig vegetasjon. De har en del gartnervirksomhet med omfattende dyrking av tomater i drivhus. Til tross for at øya er oppdyrket finnes det en stor bestand av rådyr, og vi så ett dyr på vår tur. Må også nevne at det også er lakseoppdrett på øya.
Ut 2007 hadde Talgje barneskole, men nå reiser de til Finnøy for å gå på skole, men de har en barnehage.
Øya har en rik historie, og på gammelnorsk hette øya Tolga. Det er blitt gravd ut et hus fra folkevandringstiden og det er også kjent funn fra bronsealderen. Så tross om det er en liten øy, er det en spennende øy. Verdt å få med seg hvis du er i området.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de:
Vi parkerte med Talgje kirke og startet å gå. Det var noen tegn til turveier når en kjørte på hovedveien, men det var til samme rundturen. Kirken ligger på en høyde, og siden øya er kun 51 moh har en god utsikt.
Landskapet på øya er frodig, og det minner litt om Irland sitt landskap.
Nede ved sjøen er det flere koselige plasser, private men og offentlige.
Litt av landskapet. Enkelt å velge, høyre eller venstre.
Vandring gjennom kratt og skog.
Stemningsbilde ved sjøen
….. og sauene må med:)
Håper du likte turen. Kan anbefales hvis du er på disse trakter.
Vet du at nå har alle “siddiser”, ja de som bor i Stavanger fått et utrolig tilbud. Gratis buss og gratis ferjetransport rundt omkring i regionen. Og ikke nok med det men du kan også kombinere det med bysykler, ja de er også gratis i 15 minutter i kombinasjon med gratis billetten.
Vi ble nesten tatt på sengen her for noen få måneder siden med denne beslutningen, men tross mange reaksjoner både positive og negative så er det nå faktisk blitt slik. Ordningen startet på mandag som var, altså 3. juli og er en ordning som er på ubestemt tid, men det snakkes om år. Er du i tvil om hvordan du får disse billettene sjekk kommunens hjemmeside HER
Så bor du i Stavanger, for det er kriteriet for disse gratis billettene, og ikke har så mye på panelet i ferien kan du faktisk fyke litt rundt på øyene gratis. Og her er det mange alternativer på alt du kan tenke deg. Her er det turmuligheter, besøke historiske plasser eller bare å være. Bor du ikke i Stavanger kan du selvfølgelig og dra på øyhopping, men da må du nok belage deg på å betale. Sjekk mulighetene her på Kolumbus.
Et annet lite tips jeg vil dele med dere er at hvis du ikke har alt utstyr du trenger anbefaler jeg deg virkelig til å sjekke ut Frilageret som er et samarbeid for kommunene i regionen. Her kan du få mye flott utstyr til leie for en utrolig billig penge.
Jeg er utrolig stolt over kommunen min som håper at med dette tiltaket gjør at folk tenker litt grønnere og endrer reisevanene sine. For det er ganske komfortabelt blitt å ta buss. Har du prøvd?
Når jeg blir spurt om jeg ønsker å være med til Rott, ja da er jeg ikke vanskelig å be. Jeg har vært der en gang før, og det kan du lese om HER.
Rott er øya som ligger rett utenfor Tananger, som har 3 fastboende og som er bilfritt. (I mitt forrige innlegg fikk jeg beskjed om at det kun var en med postadresse her, men har fått fortalt siden at det er 3) Bilene du ser på bilde er kun her for vei/kai arbeid og ikke noe som en normalt ser på øya.
Rott består av to øyer som er bundet sammen av en landtunge. På den ene er det bebyggelse og den andre er hjemsted for utallige måker. Den sistnevnte er fredet på sommerhalvåret på grunn av fuglelivet.
Rundt 1920 hadde de rundt 50 som bodde her og det var omkring 9 gårdsbruk på øya. Da var det egen skole, butikk og de hadde også postnummer og hadde en egen valg krets.
Fraflyttingen startet etter 2.verdenskrig, og i 1964 var det bare en elev igjen på skolen. Da bodde det 15 stykk her. En liten oppblomstring på folketallet kom på 70-tallet, men fra da har innbyggertallet sunket fra år til år.
Bygningene som i dag står blir brukt til ferieboliger og øya kan også skimte med egen pub, arrangement lokale og flere utleie enheter.
For å komme seg til dette øyparadiset må du ankomme i egen båt. Fra Tananger tar det om lag en halvtime, men fra Stavanger går det nok om lag en time. Blåser det kraftig kan det være en tøff tur.
Så har du en egen båt, tilgang til båt eller blir spurt om å være med hit, kommer du ikke til å angre om du tar turen eller takker ja. La mas og tjas ligge, senk skuldrene og bare nyt. Det gjorde vi.
Et annet alternativ er at Hummeren Hotel har guidede turer hit som du finner mer informasjon om HER.
Legger ved noen bilder og så håper jeg du liker de.
Bilde er fra innseilingen. Bilene du ser i bildet er på grunn av noe arbeid som de holder på med rundt kai området.
Denne minen er fint plassert på et berg og har utsikt over innseilingen.
Og hva er en øy uten veiskilt?
Fint og frodig :
Vi stoppet opp her og hadde en liten rast. Tross om ikke eierne av dette flotte feriehuset var hjemme tok vi oss litt til rette som du ser – siden vi kjenner eierne.
Noen koselige detaljer:
Huset du ser er det gamle skolehuset. Det brukes i dag til arrangementer, og ikke minst hovedsete for den årlige Rockefestivalen “Rott Rock” som finner sted hvert år i august. Ta gjerne en titt inn på web siden HER.
Skolehuset ble bygget i 1875 men har blitt rehabilitert de senere årene og satt tilbake i slik det var når det var nytt.
Igjen må vi takke for et herlig besøk Rott. Håper det ikke er lenge til neste gang.
Befinner du deg i Haugesund og ønsker en litt annerledes opplevelse anbefaler jeg virkelig at du tar turen til Røvær. Dette øysamfunnet ligger en kaffekopp unna (ca. 20 min.) Haugesund sentrum hvis du hopper på Rutebåten som går direkte flere ganger daglig.
På Røvær har du alt du kan drømme om. Museer, strand, turer med ribb båt, volleyballbane, hotell, vandrerhjem, lekeplass, ballbinge og masse flott natur. Det er merket løyper som en kan følge, som tar deg til øyas høyeste punkt eller om du ønsker litt historie og tar turen til Viking tuftene som er en fin gåtur unna. Ellers er det trange flotte kanaler som gjør øya lun og spennende.
I dag bor det i underkant av 100 fastboende, og øy befolkningen ønsker deg hjertelig velkommen hvis du ønsker å bosette deg her. Her på øya har de skole, egen døgnåpen butikk, vakker natur, god atmosfære og ingen bil støy da øyriket er bilfritt.
I dag er havbruk en viktig næring for øysamfunnet. Røvær Fiskefarm startet med kveite i 1997, og i 2002 fikk de konsesjon for oppdrett av laks. De endret da navn til Røvær Fjordbruk. I dag produseres det 4-5000 tonn laks hvert år, og de har 5 ansatte og 1 lærling.
Men er du som oss som kun ønsker en titt og følelse av å bare være, kan en enkelt dra på en dagstur til øya. Jeg garanterer at du kommer til å stortrives og at dagen går fort.
Jeg legger ved noen bilder fra turen vår og håper du liker de.
Så langt tilbake som Steinalderen har det vært bosetting her, og dette vites da det er funnet rester fra boplasser, grav røyser stein legging, rydnings røyser, hellere og offerfunn fra den tiden. I Grønavikjo ble det funnet rester av et forhistorisk fiskevær med 14 hustufter, og de eldste er fra yngre jernalderen. Dette vises også at det har eksistert et organisert sesong fiske langs kysten. Øya har lune viker og er i nærheten av gode fiskeplasser og det er dette som har gjort øya attraktiv for bosetting.
På 1800-tallet, da det var et kraftig økning i folketallet i Norge, var folk stadig på flyttefot og på jakt på det utkomme. Røvær med sin korte vei til fiskeplassene samt en ypperlig havn gjorde at folk slo seg til her, i tiden når det var rikt sildefiske i distriktet.
En dato som gjorde øya kjent landet rundt og som har satt dype spor i befolkningen på øya er 13. oktober 1899. Av øyas da 130 innbyggere, omkom 30 på vei hjem fra en begravelse på Udland kirkegård i Skåre Kommune (nå Haugesund). 12 enker med 36 farløse barn satt igjen. Nesten alle på øya mistet noen av sine.
Befolkningen nådde en topp på 1950, da bodde det ca. 170 på øya. Men når sildefiske minket, ble båter ble solgt og familier flyttet. Nå bor det i underkant av 100 på øya, og flere pendler blant annet til Haugesund daglig på jobb.
Trange viker gjør at de største Hurtigbåtene akkurat kommer seg klar gjennom kanalene:
Her er det ikke mye å gå på.
Rett frem ser du butikken på øya. Denne er åpen 24-timer i døgnet. Er det ikke betjening, åpnes døren med kortet. Finn det som du skal ha, og betal. Genialt på en slik liten plass.
Litt stemningsbilder på øya:
Tross om øya er bilfri så har de Røvær Taxi. Genialt for slitne ben:
Øyas Restaurant, og her får du kjøpt øyas Komler. Enten en enkel Komle eller en hel middag. Prøvde meg på den enkle Komlen med Bacon, og kan anbefales:
Røvik Havbruks senter er en av øyas hovedattraksjoner. De senere årene har det drevet havbruk på øya, så her får en innblikk i næringen. Her lærer barn og voksne om hvordan Norge har blitt en verdensledende produsent av laks. Det er aktivitets pakker med spill, film og besøk i akvariene. Det hele kan avsluttes med en rib-tur ut til anleggene.
Vi måtte på en Rib-tur – og anbefaler virkelig å være med på en av turene når du først er her ute. Det er en farts full tur, med et stopp underveis med litt informasjon om øya og Havbruksnæringen.
Stemningsbilder:
Hva er en øy uten buss stopp?
På vandring til Viking tuftene:
Koselig kar vi traff på:
Takk for oss Røvær. Utrolig koselig tur som jeg anbefaler alle som er i nærheten av Haugesund til å stoppe innom. Husk – det tar kun en 20 minutters båttur.
I helgen hadde Hafsfjordkaupangen årets Vikingmarked ved Hafrsfjord i Stavanger for å feire at det er 1150 år siden slaget ved Hafrsfjord sto.
Harald Hårfagre vant slaget og det gjorde ham til den første Kongen over Norge i 872. Så dette er jo absolutt noe å feire.
Denne feiringen ble markert på ekte Viking vis. De tok oss med 1000 år tilbake i tid med “ekte” vikingmarked hvor en fikk både lyder, lukt og andre sanseinntrykk inspirert av Vikingetiden. Her traff vi på den vanlige Vikingen i vakre klesdrakter, krigere i kamp, håndverkere som stilte ut hjemmelaget og hjemmesnekret ting som du bare kan drømme om. Så jeg sier bare, dette var bare helt fantastisk.
Årets marked var det største noen sinne med rundt 100 telt og nesten 300 Vikinger i landsbyen. Av disse var det ca. 30 krigere som viste sine ferdigheter i kamparenaen og det var flere bueskyttere.
På fjorden seilte ikke mindre enn 10 flotte Vikingskip som publikum kunne få en tur med.
Så tross om Hafrsfjordkaupangen normalt har marked her hvert år, så var det ekstra feiring i år.
Litt stemningsbilde av Vikingskip som prydet fjorden ved Hafrsfjord:
Dette markedet har nå blitt en tradisjon den tredje helgen i juni. Verdt å merke seg datoene til neste år. Dette er en opplevelse
En ekte kriger som presenterer sine “krigere” for folkemengden:
En håndverker ved dreiebenken. Denne overlot han til publikum for å teste ut :
En Viking som viser triks til publikum:
Stemningsbilder – rett etter klokken 11 da dørene åpnet:
Noen som vil være med på moroa:
Fortellinger, og Tre Sverd i Bakgrunnen:
Litt av håndverket:
Piler
Garn som var naturlig farget:
Forskjellige kniver:
Kjekke ting til barna:
Historie:
«Sverd i fjell» er et monument innerst i Hafrsfjord. Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røedd fra Bryne og ble avduket av Kong Olav i 1983. Det er tre store sverd er satt ned i svaberget til minne om slaget i Hafrsfjord i 872, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.
Det største sverdet representerer den seirende kongen, mens de to andre symboliserer de tapende småkongene. Minnesmerket er også et freds symbol. Sverdene er satt ned i fjellet for at de aldri mer skal brukes. Sverdene er opptil 9,2 m høye, og er utformet over tre typer vikingtidssverd som er temmelig vanlige å finne over hele landet.
Nå står jo sommeren for tur, og jeg tipper du skal tross om begrensede bevegeligheter ut på en aldri så liten tur. Spør du meg er jo min anbefaling Stavanger siden vi har alt det du kan drømme om.
Før du reiser hit tenker jeg det er greit å vite noen få ting. Ja, vi har våre uttrykk som ikke alltid er så lett å forstå, men “Byas” hadde en liten oppramsing av noen ord og utrykk som jeg deler med deg, samt noen flere. Det er jo viktig å være forberedt og greit å forstå hva vi mener hvis vi snakker litt for “Stavangersk” – for vi glemmer oss stadig vekk.
“Totlas” – eller Totlepinne – betegnelse for en litt forvirret person eller en som er glemsom.
“Tåsje” – er når noe er tåpelig eller tullete
“Reddpysa” – reddhare
“Dustemikkel” – kalles de som har gjort noe tåpelig eller sagt noe tåpelig
“Vannari” eller “drid i” – det har ikke så mye å si eller glem det
“Gillt” – kjekt
“Kvessen” – har lyst på noe god mat, gotteri ol
“Maktaskje” – orker ikke
“Ei halve kalde” – en halvliter med øl
“Ka e u? – Hva er klokken?
“ei me alt” – Pølse i brød med ketchup, sennep og løk
“denga deg” – at en person skal slå deg
“Javel” – Stavanger folk sin måte å hilse på, da er samtalen startet
“Helledussen” – gjerne i sammenheng med at noe eller noen er søte
“Jysla” – Veldig
“Slikkepinne” – Kjærlighet på pinne
“badla” – rulletobakk
Dette er jo bare noen av uttrykkene eller orda som blir brukt, men det er jo mye annet også¨. Treffer du noen fra Stavangers gamle dagers “upper class” kan du og komme ut for ord som:
“gottene” som betyr guttene
“bossene” som betyr bussene
Så da tenker jeg du er klar for en tur til Herlige Stavanger. Gleder oss til å se deg. Du kommer til å få det “jysla gillt” – det er jeg sikker på.
