Jeg vet ikke helt hva det er men jeg må ha min dose av Solastranden innimellom. Bare må. Har du noen områder som du har det slik med? Og i dag var dagen. Planla turen litt senere enn en vanlig søndagstur, vel må nok innrømme at jeg tenkte på magien. Og den kom. ‘
Legger ved noen bilder så kan du jo se selv. Kaldt og bare deilig var det.
Ønsker deg en fantastisk kveld. Jeg har funnet frem litt chips, kakao i koppen og nå kommer nok Farmen på skjermen. Stor klem fra meg.
I starten sto solen litt høyere på himmelen, og sank etter hvert som vi trasket utover. Når vi gikk ned med hotellet gikk vi i dag til høyre.
Solastranden er en 2300 meter lang sandstrand som ligger i Sola Kommune i Rogaland. Den er en av de populære Jærstrendene og er en langgrunn strand og blant brettseilere. Femina.no har kåret stranden til Norges vakreste og Sunday Times har kåret den til verdens 6.beste strand. Så skal du til Stavanger område må denne absolutt være på lista for plass å besøke. Flott i allslags vær.
På vestsiden av Vågen i Stavanger Sentrum finner du Gamle Stavanger med sine 173 trehus som er fra 1700-1800 tallet. Noen av husa ligge i hovedgaten mens andre står litt slik som de på bilde, litt her og litt der.
De fleste av husene er hvitmalte, og den fargen passer utmerket på disse husene. Men visste du at i den tiden, altså 1700-1800 tallet var hvitmaling så kostbart at det var kun et fåtall som hadde råd til å male husene sine i den fargen? De fleste husene var enten røde eller gule.
Med andre ord vil det si at de som hadde hvitmalte hus kom fra litt bedre kår. Visste du det?
I går var vi en tur over til Jørpeland, og målet var i grunnen Jørpelandsholmen som vi hadde sett noen bilder av. Etter en svipptur til Prekestolen som du kan lese om her, svingte vi innom. Og vi ble ikke skuffet.
Jørpeland er et tettsted som fra 1998 fikk by betegnelse, og ligger i Strand kommune i Ryfylke. For omlag et år siden ble det landfast med Stavanger med en undersjøisk tunell. Fra Stavanger tar det omlag 20 minutter å kjøre nå.
Jørpelandsholmen ligger rett ved sentrum og i 2017 ble det laget en rød betongbru som er 140 meter lang som binder den sammen med fastlandet.
Holmen er benyttet som friluftsområdet og har helt siden 2009 har tilrettelegging av området pågått. Det er fjernet fjell og i dag går det villsau i området. De treffer du på litt her og der. Det er tursti rundt hele øya og mange sitteplasser for grilling. Store lekeområder og bane for frisbee-golf finner du også. Det er også laget trefigurer i motorsag, og disse er et syn. De er laget av mestere i carving.
Flere plasser var det påbegynt arbeid med samlingssteder og annet, så de arbeider videre og det blir spennende og se ferdig produkt.
Her kan både store og små kose seg, leke og ha en fantastisk stund. Anbefales virkelig hvis du er i området.
Utsikt mot Jørpeland sentrum:
Lekeplass så langt øye kunne se. Det var så masse folk ute at det var kun et lite folketomt område:
En vet aldri hva dagene bringer, og i dag stemte det ordtaket på en prikk. Dagen i dag var egentlig tiltenkt på Jørpeland. Når vi kjørte forbi skilte som forteller at en har kommet til Jørpeland – the “village of Prekestolen”, da var tanken sådd. Og spørsmålet som kom opp var: Skal vi til Prekestolen? Og klart vi skulle det! Så tenkt så gjort.
Vi ankommer parkeringsplassen og får orientert oss litt rundt. Ikke så mange biler, men litt. Før vi tok fatt på turen var det en hyggelig kar som fortalte oss at det var temmelig iset på toppen, og anbefalte å leie brodder. Vi ble litt i tvil om vi hadde tatt på oss for mye, for hvem vil vel komme skøytende til platået, men bestemte oss for å få med oss hvert sitt par og prøve.
Litt isete oppover på enkelte plasser men i grunnen helt greit. Vi fikk ikke brukt for broddene men greit å ha med seg som en sikkerhet.
Jeg legger ved noen bilder fra turen og håper dere liker de.
Se det nydelige været vi hadde. Idyll og for en utsikt. På toppen av Prekestolen:
Skiltet som gjorde at vi tok valget om å gå turen:
Helt i starten. Tøft og fint føre, og det var rundt 2 minus:
Lenger oppover viser det seg at det blir et snø og isdekket. Ikke verre enn at det var ok å gå med gode sko:
Utsikt underveis med Stavanger i det fjerne:
Det er satt opp noen hytter som ikke helt er ferdig. Sto ikke hva de skulle brukes til men tipper det har noe med Sikkerhet:
Når vi nærmer oss:
Litt koselig på et gjerde rett før platået:
Og så. Prekestolen i all sin pakt og ikke minst i strålende sol:
.
Og før nedturen er det godt med noe varmt i koppen:
Prekestolen er en meget spesiell fjellformasjon som ble oppdaget omkring 1900. Den er Rogalands og Ryfylkes mest besøkte attraksjon og naturopplevelse, den har loddrette fjellsider som stuper ned i Lysefjorden ca. 600 meter ned. Toppen er nesten helt plan og er ca. 25×25 meter i areal. Det er en sprekk mellom selve Prekestolen og fjellet, og lenge var man redd for at den en dag ville falle ned og forårsake en enorm flodbølge. Sprekken har blitt undersøkt og Prekestolen henger sikkert nok. Fra Stavanger kan en nå kjøre gjennom to undersjøiske tuneller og er turen tar omkring 40 minutter. Det er godt skiltet. Det er ca. 2 timers tur på en flott tilrettelagt sti opp til Prekestolen. Stien er steinsatt og over myrene er det kavla med store stokker som kan minne om flotte broer. På det mest luftigste langs stien er det satt opp gjerder. I feriene er det så mange som tar turen hit at man kan risikere og gå i kø. På engelsk heter Prekestolen “Pulpit rock”.
Tekst hentet fra Forsand Kommune sine hjemmesider.
Drømmer du som meg om sand mellom tærne, skue et nytt land eller rett og slett fly til ukjente plasser i eget land?
Da passer det jo utmerket at Widerøe kommer med en konkurranse som kun krever noen enkle svar. De ønsker å vite planene dine for i sommer, om du tror vi er til normalen og dine tanker rundt det å reise. Temmelig enkelt å svare på. Som belønning blir du med i konkurransen om å vinne billetter.
Fristende – ikke sant?
Så hvis du ble like fristet som meg – klikk deg inn her , fortell og drøm i vei – og vips er du med. kanskje blir du vinneren?
Miljødepartementet tildelte både Preikestolen og Kjerag som ligger i Lysefjorden tittelen som en av Norges Nasjonale Turstiene i november. Dette er en populær tittel å ha med seg og bevitner at de har stor attraksjonskraft, bærekraftig, svært mange besøkende og en stor andel av internasjonale gjester.
Kombinasjon med at stiene skal tåle det høye besøkstallet skal det og legge til rette for bred lokal verdiskapning og utvikling av lokalsamfunnet. Den høye ferdselen skal dermed ikke forringe kvaliteten eller sikkerheten på stedene.
Det som også er en glede er at disse nasjonale turstiene også får en tilskuddsordning som skal gå til å forberede naturperlene og ivareta sikkerheten med innkjøp av redningsutstyr, fjellvakt tjenester og lignende.
Så jeg vil gratulere begge naturperlene. Det er vel fortjent.
Vil du lese mer gå gjerne inn på siden til Miljødirektoratet HER.
Jeg har tidligere hatt innlegg om Preikestolen og Kjerag. Besøk de gjerne.
Preikestolen er et kjent populært internasjonalt reisemål og har over 300 000 besøkende hvert år. Det er en 8 km lang tur tur/retur, men den har noen bratte partier.
Kjerag er mer krevende, en tur på 11 kilometer tur – retur med en stigning på 780 meter.
Stavanger og området rundt har mye å by på. Sommer som vinter.
Jeg kom over en side hvor det var litt “inside” tips fra noen ekte siddiser med varierende bakgrunn. Kultur, naturopplevelser, kunst, gatekunst, historie, mat og byliv, ja det kan du faktisk få oppleve på en helg. Så her er det bare å pakke sekken og sette nesen mot siddis land. Du er hjertelig velkommen.
I helgen var vi på jentetur til Skånevik. Ei i foreningen bor der så selvfølgelig må hun få besøk.
Skånevik er et lite tettsted som ligger i Etne Kommune i Vestland, ca. en 3 timers tur nordover fra Stavanger. Det ligger innerst i Skåneviksfjorden, nær innløpet til Åkrafjorden. I dag teller det 571 fastboende, men det er mange som har feriehus her i tillegg. Rett og slett en idyll å besøke. Så folkens – en ny bygd som anbefales på det varmeste.
Vi hadde en fantastisk helg med mye jabbing, gåturer i “bygater” og i naturen og ikke minst god mat.
Bilder tatt fra Peparholmen som er en liten holme med nydelig strand, stupebrett og friluftsområdet som er bundet med Skånevik med en liten gangbro. Her er det utsikt mot tettstedet som rommer noen få butikker, bakeri, diverse kontorer og ferjeanlegg.
Dette bilde er tatt på en høyde hvor en fikk utrolig utsikt over Skånevik:
Noen små sprell måtte til.
Rundt i nærområdet var det flotte turområder som vi benyttet oss av både lørdagen og søndagen:
Villmarksenter hvor grupper, foreninger, bedrifter og de som ønsker kan leie for å knytte bånd og teste ut ferdighetene. Ikke minst inneholdt den en fantastisk utsikt:
Landskapet som består av marker og skogsstier før en kommer skikkelig opp i høyden:
Vi ble så fasinert av disse lys stolpene som ble brukt. Skikkelig kortreist:
Nede i sentrum går det en hovedgate parallelt med sjøen. Her finner du noen få butikker, bakeri og rett og slett det du trenger. Tross om jeg selv har shoppingforbud klarte jeg å sno meg unna det og kan love at jeg kom hjem med noen skatter:
Koselige gamle hus og bygninger:
Her er det arrangert en del konserter og arrangementer:
Og etter en rusle og shopping tur, ja da er det vel fortjent med noe søtt:
Her om dagen kom jeg over en tur Stavanger Turistforening reklamerer for. Vel, en ungdoms tur. Og hvem er ikke på bildet? Jo meg!
Ble litt forundret, og tenkte hva hadde skjedd her. Men tror jeg har sendt det inn til en konkurranse og at de har klarert at de kan bruke bildet. Så de har lov. Selv om jeg hadde glemt det.
Så hvis du har kommet over turen og bildet og lurt på om det er meg. Så stemmer nok det. Er litt stolt over denne. Og turen som går fra Flørli til Månefossen kan jeg tenke meg er helt magisk. Tror jeg må sette den på listen over turer jeg har lyst å ta. Kanskje får jeg være med ungdommene?
Bildet er tatt fra en fantastisk tur vi hadde i fjor sommer, og på toppen av Flørli trappene kommer du til denne belønningen. Sjekk gjerne ut turen HER.
Som du sikkert forstår hadde jeg en herlig båt tur i går som endte opp på Kvitsøy. Lite visste jeg om idyllen som møtte meg.
Innseilingen gjorde at jeg måtte hoppe opp på baugen for å få hedersplassen til å beundre den vakre øya. Små hus, brygger, hytter og masse folk. Folk som badet, padlet eller bare hadde en koselig stund på brygga.
Været var overskyet når vi kom, men etterhvert tittet solen frem. Varmt og godt var det. En nydelig dag.
Kvitsøy er en øy, og en egen kommune i Rogaland. Den omgis av de ytre delene av Boknafjorden, og mot nord ligger Karmøy og Bokn mens Randaberg og Rennesøy ligger mot øst.
Dette er også landets minste kommune målt i areal, hele 6,17 kvadrat kilometer.
Øya har litt over 500 fastboende, i tillegg til at mange har ferieboliger her. I dag kommer en til øya med ferje fra Mekjarvik som ligger i Randaberg Kommune, ca. en mil utenfor Stavanger.
Når en er på øya kan en heller ikke unngå å få øye på sauene som går og beiter over alt. Øya er kjent for sine gode “kvitsøylam”.
Tettstedet heter Ydstebø, og det er her vi la til kai. Her finnes det en butikk, kommunesenter, fotballbane, gjestehavn og skole.
Kommunen har en rik historie og en finner blant annet et 3,9 meters steinkors fra kristendommens første dager i Norge. Ved korset ligger også ruiner av St. Clementskirken. Den ble revet i 1270. Døpefonten er funnet og fungerer i dag som døpefont i dagens kirke som ble bygget på 1600 tallet.
Kommunen har og et tusenårssted, en modell av vippefyr som står ved siden av det nåværende fyret. Modellen som vises nedenfor på bildet er av vippefyret som bl reist i år 1700.
Et godt kjennemerke på øya er fyret som rager og vises nesten hvor en er. Dette er fra innseilingen.
Stemningsbilder ved innseilingen:
Litt gatelangs:
Tenk egen badestrand:
Og hvem trenger ikke en liten strekk etter litt trasking:
Og ikke minst. Noen sannhets ord på veien:
Det er også populært å ta med seg sykkelen ut hit. Da kan øya glimte til med en herlig plass til campere. Bål panner står på plassen, og egen strand får du med. Her hadde vi en herlig lunsj/picknik.:
Etter et herlig måltid tuslet vi ned til kaien og satte snuten hjemover, vel viten om at det ikke blir lenge til neste besøk:
