Hei dere.
Tenk i morgen er det 1.desember. Vi er i julemåneden, hvor herlig er nå ikke det?
På tampen ønsker å komme med en liten søt julehistorie fra min egen barndom. Tror ikke jeg var mer enn 5 år, hvis jeg ikke var yngre.
I førjulstiden, var vi titt og ofte på julekjøpshandel. Vi fikk som regel være med siden mor gikk hjemme. Denne gangen, ikke et unntak. I en butikk fant jeg de mest nydelige fargestiftene du kan tenke deg. De toppet lett på listen min, og jeg husker at jeg drømte om alt jeg kunne gjøre med de.
En uke eller to før jul ble presanger omhyggelig pakket inn og lapper satt på. Vi hadde de inne på et rom innenfor stuen. Vi fikk beskjed om å ikke røre, men som i alle familier er det en som ikke klarer å styre nysgjerrigheten sin. Hos oss var det meg.
Jeg sneik meg inn en dag i et ubevoktet øyeblikk. Saumfar pakkene, og der kom det til syne to pakker som minte om disse fargeblyantene. En til meg og en til bror min. Med å kjenne å trykke på de var jeg nærmest sikker på at jo det var fargestiftene. Men helt sikker kan en jo ikke være.
Dette året, som mange andre skulle vi innover til mormor og morfar. Pakket bilen, med oss, og med julepakkene, og la avgårde. Siden vi var ganske mange var det aldri pakker under treet, men ble plassert på romma. Dette året låg presangene på en enkeltseng som var inne på rommet til mor og far. For sikkerhet skyld måtte jeg sjekke om presangene som kunne være min drøm var med, og det var de.
Jeg husker at jeg ikke kunne bli fort nok ferdig med middag og nøtt og slikt, siden fargestiftene var så nær.
Julenissen kom og spenningen sto i taket. Han begynte å dra opp presanger og lese opp. Det varte og rakk, og der kom den ene frem. Selvfølgelig til min bror, men nå var det rett før. Jeg ventet og ventet, men presangen min kom aldri. Julenissen tømte sekken, og jeg måtte og bort for å sjekke for sikkert skyld. Min presang var borte vekk. Tror du jeg var skuffet eller?
Hva hadde skjedd?
Jeg måtte bortom til mor å hviske henne i øret om hun var sikker på at hun hadde fått med alle presangene. Jada sa hun, men jeg ga meg ikke. Kunne jo ikke si hva presang det var, men jeg tror nok hun var ganske så oppgitt på meg at hun ble nå med opp på rommet for å sjekke.
Vi lette og lette. Men nei, presangen var ingen plasser. Tror jeg var ganske så sta, for vi ble der oppe en ganske god stund. Plutselig så vi noe med julepapir som var kilt mellom sengen og veggen. Den følelsen, og det øyeblikket sitter plentet fast i meg. For meg var det en ganske så dramatisk hendelse.
Så dere foreldre som handler inn julegaver. Pass på at alt blir med, enten under treet hjemme, i sekken til julenissen eller der dere skal feire jul. Det kan sette spor i en liten sjel…….
Med dette ønsker jeg dere en fortsatt fin kveld. Det er jo snart jul.
#julepresang #jul #familieogbarn #familie #bar