I helgen var vi en overnattingstur til Flørli som ligger i Lysefjorden. Kikk gjerne innom innlegget om denne turen HER.  For å komme ut dit inkluderer det et aldri så lite cruise på Lysefjorden. Dagen vi valgte kunne ikke vært bedre, heller ikke tidspunktet på dagen.

Formiddag med sol, og ganske rolig. Det blåste litt opp utover, men ikke verre enn at vi kunne sitte i shorts og kortermet.

Avgangen starter med Lauvik som ligger omlag 40 minutters kjøring fra Stavanger.

Flørli ligger ganske langt inne i Lysefjorden, så en får med seg en del severdigheter og sagn. Både ferjen til Kolumbus og turistferjen The Fjords går denne ruten. Forskjellen er at Kolumbus er adskillig billigere, de forteller om plassene over høytaler men går ikke innom for å kikke nærmere.

Vi tok turistferjen bort siden Kolumbus ikke går på lørdager, og ferjen til Kolombus hjemover.

 

Ved kaien i Lauvik. Se denne idyllen:

 

 

Når vi kom på ferja klarte vi å få plass på første rad. Veldig god utsikt:

 

 

Fantehola er en kjent plass i Lysefjorden. Historien forteller at et fantefølge på flukt fra lensmannen seilte inn her. De hadde ikke betalt skatt. Lensmannen fulgte etter, og fantene sprang i land og klatret opp i fjellsiden. Da lensmannen prøvde å nå dem igjen kastet de stein på lensmannen som fant det best å flykte. Fantene slapp unna.

 

 

Dette ikonet trenger kanskje ikke noe forklaring, men det er Prekestolen. Det første bilde har jeg zoomet inn, og bilde nr. to er slik det i virkeligheten ser ut. Den ser ikke så stor ut.

Prekestolen er på en høyde herfra på omlag 600 meter. Fjellplatået er 25×25 meter.

Prekestolen har og en historie som sier at når syv søstrer gifter seg med syv brødre fra samme distrikt, faller Prekestolen ned. Så da håper vi at dette aldri skjer.

 

 

 

Toppen som du ser på bildet heter Hengjaren. Dette er også en kjent og populær topp å gå til i Lysefjorden.

Fossen du ser på bildet kalles Wisky fossen – eller Hengjanefossen som den opprinnelig heter.Grunnen for navnet er at det fortelles om en bonde som laget hjemmebrygg, ulovlig selvfølgelig. Når han fikk besøk av lensmannen helte han hele brygget I fossen. Derfor fikk den navnet. Turistbåter kommer innom, og går tett til fossen. De som ønsker kan ta frem glassa å få seg en liten skvett av brygget.

 

Mellom attraksjonene og fortellingene fra forskjellige plasser er det bare å nyte. Jeg la merke til en spesiell fortelling fra Bratteli som ligger rett etter fossen. Her er det en går som ligger langt oppi lia som i dag er fraflyttet. Da den var bebodd pleide de å binde ungene med tau for at de ikke skulle falle ned. Litt spesielt.

 

 

Og så var det målet vårt. Flørli med sine 4444 trapper – rett opp.

 

Selv om du gjerne ikke vil bestige toppene kan du få med deg en spennende tur på fjorden.

 

I helgen var vi på en herlig tur til Flørli som ligger i Lysefjorden i Rogaland. Vi reiste inn på lørdag morgen og hjem søndag ettermiddag.

Har du noen dager til overs, er dette absolutt en plass jeg kan anbefale. Her får du senket skuldrene, du blir godt tatt imot av betjeningen og ikke minst kan du nyte fantastisk natur i form av både fjord og fjell.

Flørli er mest kjent for den lange tretrappen på 4444 trappetrinn, som  er og kommer til å være den største attraksjonen til plassen. Men foruten trappene er det flere løyper du kan gå, både kortere eller lengre.

Er du ikke personen som liker å gå, er det også muligheter til å leie utstyr til vannaktiviteter i den flotte Lysefjorden som er nærmeste nabo.

Hele dagen er det åpen kafeteria som serverer herlige retter. På kveldingen kan du ta deg en tur på pubben som ligger kun et steinkast unna i det gamle skolehuset.

Så tross om du lar klokke være klokke, er det masse å finne på. Jeg tror ikke du kommer til å kjede deg.

I sommerhalvåret når Flørli har åpent er det lurt å bestille plass hvis du vil overnatte. De kan gjeste omtrent 50 personer foruten en liten campingplass del.

I tillegg til de som velger å overnatte er Flørli gjestet av omtrent 200-300 dags turister pr. dag gjennom sommersesongen.

 

Når vi ankom Flørli på lørdag formiddag valgte vi å gå i trappene for deretter ta “Rallarveien” nedover igjen. Turen tok omlag halvannen time trappe gåing for deretter omlag 3 timer ned som også inkluderte en lang lunsj stopp.

Ettermiddagen og kvelden ble tilbragt med andre koselige gjester på plassen, og avsluttet på puben. Vi hadde i grunnen planlagt å gjeste kafeen for middag, men tiden gikk litt i fra oss. Dermed ble det alternativ middag denne dagen.

Søndag sto vi opp tidlig. Når vi hadde sjekket ut var det på tur igjen. Da tok vi turen Flørlineset opp som ligger forbi det gamle skolehuset og utover. På høyden fikk vi en fantastisk utsikt over Lysefjorden og Flørli. Dagen ble avsluttet med en herlig og velfortjent fiskesuppe fra kafeteria.

Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.

 

Dette bildet er tatt på toppen når vi så vidt hadde begynt på nedstigningen. Lysefjorden i all sin prakt.

 

Flørli sett fra fjorden. Den hvite store bygningen er kraftstasjonen som nå er laget om til kafeteria. Helt til høyre i bildet ser du et rødt hus. Dette er det gamle skolehuset som nå er pub. Husa er til dels privat eid og noen blir brukt til utleie. Vi bodde i det lange gule huset litt til høyre i bildet – på postrommet som de kalte det.

Flørli og 4444 trappetrinn hører jo alltid med. Noen bilder fra trappe turen:

Dette bildet er tatt ganske i starten.

Men det blir raskt mer stigning:

 

 

Måtte jo innom og skrive i boken:

 

Og selvfølgelig nyte utsikten underveis:

 

Trappene er merket for hver 500. Det er litt greit og gir en liten motivasjon når en kjenner det i beina. Her har vi kommet opp. Alltid litt kjekt.

 

Så skritta helt til topp går lett, så når jeg tenker meg om så er det litt flere enn 4444:

Når en kommer opp er det fullt mulig å ta seg en dukkert. Det var litt vind akkurat når vi var der, dermed gikk vi videre uten dukkerten:

Etter den første nedstigningen fant vi oss en flott plass og slappet av med noe godt. Vel fortjent.

Flotte farger. Turen nedover er ganske bratt så her kjenner en det i beina. Spesielt knærne.

Noen koselige sauer vi traff på. De ville ikke hilse på oss så de gikk en stor omvei:

 

Nesten nede:

 

Når ettermiddagen og kvelden senket seg var vi en tur innom pubben. Herlig stemning. Det var til og med et brudepar som hadde bryllupsfesten her. Bruden i brudekjole og brudgommen i smoking, men med tur sko. Fikk lov å ta bilder – så da gjorde vi det:

 

 

Kveldstemning:

 

Noen stemningsbilder søndag morgen:

 

 

 

Turen til Flørlineset tok oss først forbi den lille “hytta” som inneholder en seng med en fantastisk utsikt. I tillegg får du din egen strand hvis du leier denne:

 

 

Deretter begynte vi på turen:

 

Noen av stigningene var det laget trapper – så vi kom ikke unna de på denne turen heller.

 

På toppen fikk vi belønningen. En fantastisk utsikt over Flørli.

 

På vei nedover:

 

 

 

Dermed takker vi for oss. Vi har hatt noen herlige dager og kommer gjerne igjen. Vi avsluttet med en fantastisk fiskesuppe – med masse god fisk. Helt hjemmelaget.

 

 

Kort om Flørli:

Flørli (eller Fløyrli) er en bygd langs sørsiden av Lysefjorden med 13 bolighus. De som tidligere bodde på stedet var kraftverksarbeidere i Flørli kraftverk.Kraftstasjonen ble bygget privat i 1917-1921. Bak kraftstasjonen ser en ledningen som forsynte kraftstasjonen med vann, og på siden av ligger trappene.  I dag er Flørli et turiststed som en følge av nytt kraftverk i 1999. Bygda er sagt å ha verdens lengste tretrapp med 4444 trinn. Trappa følger røyrgata til Troppekosnuten, 740 m.o.h..

For å komme inn hit må en ta båt, hvis en ikke kommer gående. Båten går fra Lauvik som ligger ca. 40 minutters kjøretur fra Stavanger. Her går det ferjer til Flørli som tar omlag 50 minutter. Jeg anbefaler å bestille billetter på forhånd da det kan være fulle båter.  Det anbefales ikke å ta med bilen inn til Flørli siden du ikke kommer videre. Men er du på en rundtur kan du parkere på oppmerkede plasser.

Ønsker du mer informasjon om Flørli kan du gå inn på sidene deres HER. Og igjen – jeg anbefaler virkelig plassen.

I går var vi en tur til Bakernes Paradis som ligger på Lauvik ved Høgsfjorden. Det er rett før ferjen over til Forsand, og inngangen til Lysefjorden.Det er omtrent 40 minutter med bil fra Stavanger.

Jeg har hørt mye positivt om plassen, men aldri vært der. Og jeg kan fortelle at det svarte til forventningene.

Den gamle gården er laget om til en besøks gård med gammeldags landhandel og kafè med god kaffe og hjemmebakst.  Det er en flott plass å nyte dagen med fiske fra kaien, lekehus, stylter og masse andre kjekke aktiviteter.

Stedet har vært et gårdsbruk som bestod av hovedhus og løe. Hovedhuset er fra 1800-tallet. De som bodde her emigrerte til Amerika i 1909 og i 1920 overtok bakerne stedet. Bakersvennene bygde Reisehuset og Litlahuset som de kaller det som i dag står på tunet.

Mellom aktivitets øktene kan du også fordype deg i historien til plassen, for den har sin unike historie.

Hver søndag nå i sommer har du også mulighet til å være med Veteranskipet MS Riskafjord ut på en liten 2 timers tur i Lysefjorden. Så her kan du slå to fluer i ett smekk. Oppleve Lysefjorden som kan by på severdigheter på rekke og rad, samt den koselige gården.

Du må gjerne gå innom siden deres HER.

 

Bildet er tatt fra kaien. En kan ikke se hovedhuset – men det ligger bak trærne.

 

en liten oversikt over hva en finner på tunet:

 

Hovedhuset eller “Heimahuset” som de kaller det. Her er det kafè i første etasje og landhandel i andre.

Historie (hentet fra Ryfylkebassenget sine sider)

Heimahuset ble bygget tidlig på 1800 tallet og var husmannsplass til garden Selvig som på den tiden var en storgård med mange husmannsplasser tilknyttet.

Husmann på garden var Hans Thoresen Løvig. Han arvet plass og stilling etter sin far som også var husmann her.

Hans giftet seg med Anna Thormodsdatter Ims, som kom fra Ims. Sammen fikk de 7 barn, hvor minstegutten døde ved fødsel.  Anna døde i 1878, 41 år gammel og minstebarnet var da 4 år gammel.  Året etter Annas død giftet Hans seg på nytt med den 18 år yngre Berta Endresdatter Ådnøy. Hun kom fra Ådnøy. Sammen fikk de 5 barn, så totalt hadde Hans 11 levende barn i kosten. Hans døde i 1892 og veslejenta, Ingeborg er 1 år. Sønnen Hans Bartenius Løvig tar så med mor, Petra  og sine søsken og emigrerer til Amerika. De reiste med Amerikabåten fra Kristiansand og gikk i land i New York den 5 mai 1909. De bosatte seg i Ohio. Der bodde allerede 2 av de eldste brødrene, Rasmus og Reinert som emigrerte i 1886.

Hans gikk fra å være husmann i Norge til å bli farmer i Amerika. Var litt mer status i det. Mor kom tilbake til Norge i 1920. hun dør i 1940, og er gravlagt på Høle. Familien greide seg fint i Amerika. Etterkommere har vært tilbake i Norge flere ganger.  Etterkommerne vet mye om forfedrene og viser stor interesse for oppgraderingen av den gamle husmannsplassen.

Bakerlauget overtar i 1920. Bakerlauget i Stavanger kjøper eiendommen og stedet blir kalt Bakersvennenes feriested.

Bakerne bygget Litlahuset og Reisehuset mellom 1922 og 1926. De bygget om hus og fjøs, samt at de anla kaianlegget. De bygget om husene til små boenheter for familiene, og stedet kunne romme 11 familier samtidig. De kokte mat på primus og levde det gode og enkle sommerlivet. De fikk den gamle lokalbåten til å gå anløp til kaien mot en slant ekstra. Dette ble også benyttet av feriefolk på landstedene rundt. Bakerne hadde egne robåter som de brukte til fiske, turer og til å handle på Høle. Melk hentet de hos gårdene i området.

De hadde bærbusker og frukttrær som var ganske vanlig at byfolk hadde på landet.

Historiene er mange om det gode liv, samhold, gleder, intriger, forelskelse og lek. Det er ofte barnets historie som kommer fram i samtaler med mennesker som har opplevde ferieminner fra plassen. Opplevelsene er mange og varierte, men så strekker de også nesten 100 år i tid. Felles for alle tider er at barna på nabogårdene og landstedene trakk til Bakernes feriested. Her var det alltid liv og røre, og spennende å være. Bakerne holdt bingo på låven og hadde dans på tunet innimellom. Da kom gjerne lokalbefolkningen og feriefolket innom.

Krigen kommer til Stavanger. De fleste bakerne hadde sitt virke på bakeriet, Samhold som lå i Østre bydel i Stavanger. Mange bodde også i området rundt Storhaug.

Den 9 april 1940 ble Stavanger okkupert av tyske tropper, og byen fyltes med tanks og soldater. 2 dager etter, den 11 april ble et engelsk bombefly skutt ned og sneiet Storhaug skole og bygninger rundt. Skolen brant ned sammen med 6 bolighus i nærheten. Heldigvis var der ingen barn på skolen, men 3 mennesker omkom og mange ble alvorlig såret. De 6 engelskmennene i flyet døde momentant. Krigen var blitt alvor og radiobiler kjørte rundt i byen med beskjed om at folket burde dra på landet pga. sikkerheten.

Bakerne samlet sine barn og familier og dro til Lauvvik.det bodde i denne perioden over 60 mennesker på stedet. Der var uro og usikkerhet da krigens kamper også foregikk i fjorden inn mot Dirdal. Det var mye bombing i havet fra Helle og innover, og ryktet gikk om at en ubåt lå gjemt der. Kampene toppet seg mot hendelsene i Gloppedalsura den 22 april 1940. Igjen får vi barnets historie, men denne gang om engstelse og redsel. Folk i Selvikvåg kunne  opplevde at vinduer sprakk av bombingen, og det satte spor i barnesinnet. Barna senset og at de voksne drev med hemmeligheter som ikke kunne snakkes høyt om. Ingen sa noe, men de visste at noe foregikk. Det var slik at alle måtte oppgi hvor mange frukt trær de hadde og hvor stor avlingen ble. Dette skulle leveres til tyskerne. Byfolket på Lauvvik smuglet derfor frukt i robåter vekk om natten for å sikre mat til familien.

I dag er det Kronen gruppen som eier den idylliske plassen. Det er gruppen som blant annet eier Kronen Gaard Hotell, Jæren Hotell, Gamlaverket, St.Svithun Hotell, Matværket, Thon Sandnes og Hotell Sverre.

 

MS Riskafjord:

Her ligger MS Riskafjord som er Veteranskipet som tar deg med til vakre Lysefjorden. En kan enten sitte ute på dekk eller benytte den gamle salongen inne. Skipet har historie tilbake fra 1864.

 

 

 

 

 

Fra Landhandelen. Blant varene fant en noen historiske ting. Denne vognen for eksempel synes jeg var spesiell.

 

Synes også denne var litt morsom:

 

 

 

I skogkanten ligger denne hånden. Litt skummel.

 

Når vi er på et slikt besøk hører litt godt med.

 

 

Vi avsluttet besøket med en tur i området. Flere flotte hytter dukket opp og vi forelsket oss helt i denne eiendommen:

I går var vi på Tungenes fyr og de hadde en utstilling med foto fra ulike fyr her på vestlandet. Utstillingen ble helt komplett etter gaven som de har fått av Ranso, stolene du ser på bildet. Var de ikke fine?

Ranso er en bedrift som er en tilrettelagt arbeidsplass for mennesker i Sola og Randaberg Kommune. De har også elever på arbeidstrening.

De har en snekkeravdeling hvor de lager alt innen tre både til private og til næringslivet. Foruten snekkeravdelingen har de pakking og montering, lagerdrift og utkjøring av varer, logo trykk på klær, gartnertjenester og lysdypperi.

Tungenes Fyr ligger i Randaberg Kommune som er nabokommunen til Stavanger. Når du ser på kartet og finner Stavanger, er Randaberg helt ytterst på tuppen, helt nord med hav på alle sider. Her ligger strender på rekke og rad. Nordsjøen står rett inn, så er det rette vindretningene kan det være ganske så værhardt. Kommunen  kalles “Den Grønne Landsby”, og er absolutt verdt et besøk hvis du er i Stavanger området.

 

 

 

 

 

 

Tungenes Fyr`s historie hentet fra Randaberg Kommune sin hjemmeside.

Tungenes utgjør den nordlige enden av Jæren, og er begynnelsen på innseilingen til Stavanger. Et fyr ble etablert her i 1828, etter initiativ frå både byborgerer og sildefiskerer. I dag er fyret kulturarena og museum  i samarbeid med Jærmuseet.

 

 

 

 

Jeg har nevnt før at jeg er veldig glad i hunder, men føler at slik det er nå har vi ikke tid. Men en liten lengsel er der for det. I forfjor  bestemte jeg og sønnen min for at vi ville melde oss inn i Hjemmekennel her i området.

Det varte og rakk, og vi hadde nesten glemt ut hele greiene. Men når sommeren kom, fikk vi vår første henvendelse. Litt skremmende å takke ja, men etter en liten runde her hjemme ble vi enige at vi prøvde. Da hadde vi besøk av ei herlig tispe i litt over to uker. Det ble mye kos, og mange turer. Sønnen min synes det var så trist når perioden var over, og har snakket mang en gang om dette.

Etter det har vi takket ja til noen opphold innimellom når det har passet. Vi har hatt besøk av både små og store hunder.

Er du som meg, glad i hunder, men føler ikke at tiden strekker til i hverdagen? Da er dette en glimrende anledning. Tross om en får forespørsler, kan en fint takke nei. Blir du litt nysgjerrig sjekk gjerne ut siden deres her: http://www.hjemmekennel.no/hjem   Byer som er mulig er: Stavanger, Oslo og Bergen.

Denne uken har vi besøk av en herlig tispe på et år. Leken og elsker turer. Passer jo oss i grunnen perfekt. Vi har hatt mange turer i området pluss en topp tur til Dalsnuten.

Jeg vet at det er ikke de lengste turene, men været har vært så vekslende denne uken at vi har valgt å ikke ta ut på de lengste utfluktene. Blir været litt bedre kan det hende at det blir flere topper. Jeg må jo og bemerke at hunden vi har på besøk denne uken ikke liker noe særlig regn. Stopper opp og vil hjem.

Ønsker deg en fantastisk torsdag, i regn eller ei.

Dette bilde er tatt på Dalsnuten som er et fjell som ligger i Sandnes Kommune. Det ligger øst for Gandsfjorden ovenfor Dale. Fjellet har en høyde på 323 meter over havet og er et populært turmål i Sandnes. I forbindelse med Sandnes Kommune sitt 150-års jubileum fikk kommunen en kikkert av kommunene Klepp, Time, Hå, Gjesdal og Randaberg. Denne har de plassert på toppen.

Fra toppen er det en fantastisk utsikt over Sandnes og Jæren.

 

 

 

Hei dere.

Jeg må bare dele med dere et innlegg jeg kom over på facebook i dag hvor du rett og slett kan vinne et opphold i den flotte regionen min.

Hva hadde du sagt til 2 gratis overnattinger på Sola Strandhotell samt inngang til Nordsjøbadet sitt spa anlegg, 2 dagers inngang i Kongeparken samt bil i hele perioden? Fantastisk ikke sant?

Har du lyst å prøve deg på å vinne anbefaler jeg deg til å gå inn HER.

Innlegget er ikke sponset, kun en oppfordring til alle som kunne tenkt seg å oppleve den herlige regionen min, kjenne sand mellom tærne og bare ha en fantastisk stund.

bildet er tatt på Sola Stranden rett nedenfor Sola Strandhotell.

Av og til tror jeg at jeg selv tror at jeg bor i litt mer sydligere breddegrader. At når det er sommer, er det sommer for eksempel. På de breddegradene hvor en slipper å se på værvarslene time for time for å vite hva en skal finne på. Litt mer stabilt enn vi har her på vestlandet kan du si.

Siden jeg og har startet ferien, sommerferien altså, så tenkte jeg at å grille det er en fin ting. Det var i grunnen planen i dag, og når sant skal sies skjer ikke det hver dag selv om det er sommer.

Hva våkner jeg til? Joda – styrtregn.

Jeg vet, værvarsel er en fin ting selv om jeg har en vane å glemme det ut.

Som den evig optimist jeg er venter jeg på at det blir litt bedre utpå dagen. Så helt skrinlagt er ikke grillingen enda.

Tross regn og regnbyger kan jeg si at morgenturen i dag gikk mellom bygene. Så i grunnen føler jeg meg veldig heldig. Når jeg tenker meg om kan det hende at jeg kjente en dråpe eller to.

Jeg regner jo med at været skal bli mer sommerlig etter hvert som feriedagene mine går, slik at vi kan ta oss en fjelltur eller to. Poden har nemlig lovet meg å være med, så fingre og tær er krysset.

Ønsker dere en flott mandag, om dere har regnvær eller sol.