Sola Flyplass i Stavanger har i år invitert ventende passasjerer til å bidra med noen masker mens de venter. Strikketøy og garn ligger klar. Her kan du sette deg ned, ta en runde eller to, for deretter legge det fint på plass til neste mann. Genialt eller?
Ønsker du å lese mer om Kirken Bymisjon og Orange skjerf aksjonen kan du gå inn HER.
Her om dagen fikk jeg prøve dette, litt ufrivillig selvfølgelig. Jeg skal i en bursdag på lørdag, og hva er vel en bedre anledning til å gå til innkjøp av noe nytt?
Jeg er i samme kategori som flere likesinnete. Aldri klær å ha på meg, og må bare derfor titt og ofte ty til innkjøp av nye ting. Hvis jeg får unnskyldninger for å gjøre innkjøp, letter det litt på samvittigheten.
Når jeg oppdaget at kort og penger var glemt på jobb, ble jeg enig med meg selv etter noen sekunders diskusjon å fortsette shoppingen allikevel. Bare se vel og merke. Dukket kjolen opp som jeg bare måtte ha, kunne jeg innom dagen etter for å plukke den opp.
Kjole ble ikke funnet, men på shoppingrunden glemte jeg ut innimellom at jeg ikke hadde penger. Sto i noen køer for å overraskende oppdage rett før det ble min tur at jeg ikke kunne gjøre innkjøpene. Måtte litt lutrygget vel og merke snu og legge varene fint på plass. Merkelig hvor fort jeg glemmer slike vesentlige ting. Jeg ble litt bedre etter hvert og klarte i slutten å kun tenke tanken på innkjøp, før jeg måtte slå det fra meg.
Is kunne jeg heller ikke kjøpe meg.
Tinga som jeg kikket på og som jeg tenkte at jeg kanskje trengte, virket i øyeblikket dødsviktig å ha der og da. Men merkelig nok har jeg ikke ofret de en tanke etterpå. Så kanskje var det ikke så dødsviktig allikevel?
Om dette kommer til å gjentas ofte, vet jeg ikke. Men økonomisk sett var det suksess. Selv om jeg gjerne skulle hatt den isen.
Den store “snakkisen” her i Stavanger området har den siste tiden vært bompenger og rushtidsavgift. De som er imot har demonstrert, og fått lov til det tross om det ikke har hatt så mye på utfallet å gjøre. Den kommer, og nå er det rett før. 1. oktober er det her i distriktet.
Siden jeg er en av de som jobber inni en av disse populære områdene, har bensinbil så blir jeg rammet hvis jeg beveger meg gjennom området mellom 7-9 eller 15-17.
Heldigvis kan du si for min del så starter arbeidsdagen min klokken 7, så dermed går jeg klar om morgenen. Jeg må bare finne nøkkelen til hvordan jeg kommer meg gjennom bommen før 7. Dette har jeg og en rekke andre bilister nå øvd oss på en hel måned. Det vil si at vi har lange køer før klokken syv. Vi har jo en uke på oss til å finpusse på denne beregningen, så kanskje går det bra.
Jeg og flere andre kunne nok benyttet offentlig transport på strekningen fra og til jobb, men for min del forlenger det transport tiden med en time hver dag. Det går, men det er en prioritering. Rutetilbudet er greit nok, og bussene går en gang pr. time.
Så alt i alt er jeg i en heldig situasjon. Jeg har ingen som jeg skal bringe og hente, jeg har et rutetilbud og jeg starter på jobb før den ekstra avgiften trer i kraft.
Bypakken som de kaller dette prosjektet har bestemt at før en bygger ut Bypakken innfører en avgiftene. Det vil si at den offentlige transporten er godt utbygd på strekninger til og fra de store hovedfartsårene, men bor du litt i utkanten av disse, kan du få en lang vei eller at frekvensen på transporten er sjelden.
En kjenning av meg som bor på litt utenfor, starter på jobb klokken 8 og har en god rute inn til arbeidsplassen. Ulempen er at bussen går en gang pr. time, og ankommer arbeidet 5-10 minutter etter 8. Når personen skal hjem går bussen 5 på 4. Dette går ikke når en ikke har fleksitid, eller ønsker å øke reisetiden fra og til jobb fra en time til tre.
Dermed blir det disse denne avgiften blir beregnet på. De som ikke har mulighet til fleksitid, hjemmekontor, har dårlig offentlig transport tilbud eller kjører bensin eller diesel bil. Må du i tillegg hente og bringe barn er det nesten en nødvendighet å kjøre i distriktet.
Rushtidsavgiften kommer, men jeg synes ikke den er særlig godt planlagt. Den økonomiske byrden ser ut til å ramme de som har minst, mens flere av de som i grunnen har råd til denne avgiften går klar.
Så hva kan denne avgiften føre til for noen? Kan det for eksempel føre til mer stress i hverdagen? mindre tid med familien? Kanskje den årlige ferien går tapt? for å nevne noen.
Jeg tror ikke jeg kommer på en positiv ting. Det eneste må være at om en del år så er den offentlige transportpakken utbygd. Men til hvilke pris? Jeg bare spør.
For en tid tilbake kjøpte jeg noen kjeks sjokolader på Europris. De hadde to sorter, og jeg kjøpte en av hver.
I pakkene skulle det være 4 stk i hver.
Den ene sorten var det 6 stk i, mens den andre holdt det den lovet. Altså 4.
Tenkte det kanskje var en tilfeldighet.
Her om dagen var jeg innom Europris igjen. Jeg husket at poden synes en av disse var fantastisk gode, men husket ikke helt hvilken. Dermed kjøpte jeg en av hver.
Og hvor mange var det i pakkene? Akkurat som sist. Den ene var det 4 i som lovet, og den andre 6 stk. i.
Jeg er ikke misfornøyd med at jeg får mer enn jeg blir lovet, men synes det er litt morsomt.
Så ønsker du å få litt mer enn du er lovet anbefaler jeg å gå på Europris og kjøpe denne sjokoladekjeksen. I tillegg er den visst veldig god i følge poden.
Innlegget er ikke sponset:) det er bare en observasjon.
Jeg leste et innlegg på Instagram her om dagen om sterke og svake mennesker. Jeg har gått og tenkt litt på dette innlegget, og jeg tror jeg og mange andre bruker denne betegnelsen feil.
Innlegget jeg leste handlet om ei som støttet opp om flykninger som kom fra Syria. Hun har hjulpet disse, og med på veien fikk hun mange lykkeønskninger. Det hun reagerte på var at vi omtalte disse personene som de svake i samfunnet.
Men er du svak når du for eksempel flykter fra krig og vold i hjemlandet, over landegrenser med dine barn? Beskytter dem så godt du klarer. Eller sliter og strever for å få endene til å møtes her hjemme? Du står opp for deg og dine, men du gjør det, og du er i førersetet.
Er det svake personer som gjør slikt?
Det er selvfølgelig mange andre eksempler. Men disse, med de andre krever mot!
I dag vil jeg berette en hyllest til dere som faller innunder kategorien som vi lett omtaler som de svake i samfunnet. Dere er tøffe. Det er ikke alle som hadde klart å gått veien dere går.
Ifølge nyheter har tak, trær og andre ting blitt røsket opp. Det kommer vel til å fortsette utover kvelden. Krysser fingrene for at det ikke blir noen menneske eller dyr som blir skadet.
Tidligere i dag følte jeg meg litt spesielt, da de to forsikringsselskapene jeg har sendte meg melding. De advarte meg om løse gjenstander som jeg burde sikre samt at hvor jeg kan rapportere inn hvis uhellet var ute.
Ja jeg vet jo at det ikke er personlig, men det føles litt slik når meldingene begynner med: Hei Sølvi.
Radio kanalene har anbefalt oss om å holde oss inne.
Men vet dere hva.
Tross om jeg absolutt burde følge råda, klarte jeg ikke det. Jeg sneik meg på en liten minitur ned til sjøen. Som de hadde lovet var det vilt og vakkert , og vinden røsket slik at sjøen brumlet. Sjøspruten sto opp mot land.
Kreftene gjorde at det var litt vanskelig å gå i motvind, og dette er bare begynnelsen.
Jeg legger ved noen bilder av litt ymse kvalitet – da det ikke var så lett å holde kameraet stille mens jeg tok bilde.
Ha en flott fredagskveld, med og uten han Knut på besøk. Var varsom, og ta kreftene som rår ute på alvor.
På veien hjem kom jeg over denne trampolinen som hadde hatt seg en luftetur.
Mine gamle joggesko har blitt pensjonert, og jeg har fått meg nye.
Jeg har på en måte innbilt meg selv om at hvis jeg skiftet ut de gamle og kjøpte nye, ja da gikk joggeprosjektet mitt “i dass” og at jeg sluttet å jogge. Dermed har jeg holdt på de gamle så lenge så mulig.
Som dere sikkert forstår er jeg ikke en ekspert på gode løpesko, siden innkjøpet av disse ikke blir gjort så ofte. Optimistisk kommer jeg til sportsbutikken, og ser sko på rekke og rad. Peiler meg inn på paller med sko til halv pris og kikker og kikker. Ser sikkert ganske så forvirret ut.
En ung ekspeditør kommer bort og spør om jeg trenger hjelp. Forteller ærende mitt, og da begynner spørsmålene. Hva jeg trenger, hvordan dempingen skal være osv. osv. Jeg trodde ikke en trengte å være rakettforsker for å gjøre disse innkjøpene, men tror nok det hadde hjulpet meg i dag.
Men ekspeditøren var tålmodig, og forklarte så godt han kunne. Han kjente sikker lunta, at her var det ei som hadde null peiling.
Det var en ting jeg fikk med meg, og det var alderen på sko. Demping og slike ting holdt i rundt halvannet år. Tror nok de gamle skoa mine er på lang vei inn i alderdommen, for å si det fint.
Så nå gleder jeg meg til i morgen for å se om jeg blir litt mer spretten med disse herlighetene. I følge prisen bør jeg springe dobbelt så fort med lange raske skritt som jeg alltid har drømt om.
Jeg kom over en artikkel i ill.vitenskap her om dagen som omhandlet fargen på himmelen. Visste du at tross om den ser blå ut så er den ikke det i utgangspunktet?
Himmelen ser blå ut, men det er ikke en farge i vanlig forstand. Fargen skyldes farger fra sollyset som blir spredt av molekyler i atmosfæren. Lys fra solen inneholder alle farger og blir derfor opplevd som hvitt.
Når solen beveger seg gjennom jordas atmosfære, treffer det oksygen- og nitrogenmolekyler som deler opp lyset.
Dette gjør at molekyler sprer blått lys på himmelen. Blå er en av fargene med kortest bølgelengde som øye kan oppfatte.
Ved solnedgang blir gul og rød synlig. Grønt lys reiser mer uforstyrret gjennom atmosføren, mens gult og rødt lys er langbølget og stort sett ikke spres.
Når sola holder på å gå ned i horisonten, må lyset passere mer av atmosfæren enn når den står høyt på himmelen.
Det innebærer at enda mer av det blå lyset spres.
Det som er igjen, er det røde, oransje og gule lyset, som vi ser ved solnedgang.
Om natten er det ikke noe sollys som molekylene i atmosfæren kan spre, dermed blir himmelen svart.
Nå har jeg trygd ankommet min egen stue. Jeg sitter med en god kopp kaffe, smiler for denne helgen har vært fantastisk. vi har vært på en villmarksblåtur i regi av jobben.
Vi har opplevd så mye. Turen ble tilbragt i vår region, altså Rogaland. På programmet var overnatting på Ryfylke Glamping, cruise på Lysefjorden, fottur på Flørli, besøk på Flor & Fjære for deretter ankre opp i Stavanger og avrunde lørdagskvelden på Clarion Hotell Energy.
Dette bildet ble tatt på toppen av Flørli. Fjorden du ser i bakgrunnen er Lysefjorden. Var det ikke flott? Kraftstasjonen på Flørli ligger helt i bunnen – og Flørlitrappene med 4444 trappetrinn har ført oss helt opp hit. Bratt og mange trapper kan du si. Vi gjennomførte turen på 1 time og 15 minutter.
Ryfylke Glamping i Rennesøy Kommune ankom vi fredag kveld etter det var blitt mørkt. Her overnattet vi i Lavoer og hadde et herlig måltid i drivhuset som er omlaget til festlokale. Denne plassen kan leies til f.eks bryllup, arrangementer og lignende. Jeg har aldri vært her før, men for en plass. Kan anbefales. Bildene ble litt mørke – men klikk på linken så får du se hvordan plassen ser ut.
Dette er oppdekningen til et bryllup som var på lørdag:
Lørdag morgen tuslet vi ned til kaien i Rennesøy. Litt tidlig, rundt halv syv. Her kommer båten som tar oss ut til vakre Lysefjorden. Turen ut til Flørli tok ca. 2-3 timer:
Lysefjorden. Jeg sier ikke mer enn at det er nydelig:
Helleren. Her er det også et selskapslokale. Omgivelsene er vakre, og hvis du ser nøye på knausen her ser du et hjerte. Det er mange som har bryllupsfesten her inne. Klarer du å se hjertet?
Omgivelsene rundt Helleren:
Flørli og årets tur. Dette er i starten. Helt nede, den hvite bygningen er den gamle kraftstasjonen:
Nå har vi kommet et stykke på vei. De bratteste partiene har vi lagt bak oss, men det er fortsatt stigninger:
4444 trappetrinn gjennomført med et gledeshyl:
Turen opp var vekslende med litt sol og en del regnbyger innimellom. Meg på toppen. Jeg er ikke så flink å posere men jeg hiver bildet med som et bevis på at jeg var med:
Litt natur nedover. Turen ned gikk vi Rallarveien. Det var vått og ganske sleipt. Denne ruten tok ca. 2 timer:
På vei inn til Stavanger var vi så heldige at vi hadde et lite stopp på Flor & Fjære – Palmeøya i Stavanger. Jeg har et innlegg som jeg har skrevet før om øya. Den finner du HER.
Så til slutt et bilde av den herlige byen min Stavanger:
Jeg håper du likte å være med oss på tur. Rogaland regionen kan by på så mye. Dette var jo bare en liten smakebit, men håper du likte det. Du er hjertelig velkommen til å besøke oss. Når som helst.
Så om vi havner øst, vest, nord eller sør i landet, det vil tiden vise. Dermed kan vi ikke helt se på værvarslene heller.
Første kveld er overnatting i lavvo. Håper jo ikke det blir altfor kaldt og vått. Lørdagen er tur, og så ender vi opp på et hotell i vårt vakre land hvor vi får en god middag og en bankett.
Så jeg er så klar som det lar seg gjøre. Sovepose, underlag, ull, turklær, lykt og diverse andre småting er nedpakket.
Det kribler jo litt ekstra med et slikt et opplegg. Men kjekt, det skal vi nok få det.
Ønsker deg en fantastisk helg. Om du skal tilbringer den på en fjelltopp, i sofaen, på tur eller noe annet kjekt. Kos deg.
Bildet er tatt fra Vårlivarden i Sandnes Kommune i vår.
