Håper dere har en fin søndag, og kanskje som meg nyter morgenkaffen?
I går kom jeg over en oppskrift på Gressløkblomst som jeg har lyst å dele med dere. Jeg synes disse blomstene er så fine, og det har irritert meg litt at jeg ikke har kunnet bruke dem til noe. Ja det var det jeg trodde. Men de har visst mange bruksområder har jeg funnet ut. De kan tørkes, de kan syltes og flere andre ting.
Jeg testet ut det å sylte de, og plukket inn de fra busken min som enda var fine. Det var ikke så mange så men de var noen få. Jeg kokte opp 2 skjeer med eddik, 4 skjeer med sukker og 6 skjeer med vann.
Smaken er litt lik syltet rødløk, men litt rundere. Kan brukes til tilbehør til kjøtt og masse annet.
Når nysgjerrigheten overtar, ja da er det nok bare å kjøre på. Denne gangen var det popcorn gress som jeg har fått nyss i på flere innlegg på facebook.
Er du som meg som liker å se resultater med en gang og ikke har helt grønne fingre? Vel, da kan jeg virkelig anbefale at du prøver dette. Det er dekorativt, vokser super raskt og lette å få til.
Og en pose med upoppa popcorn er helt overkommelig i pris – de koster omkring 20 kroner.
Bare se på bildene. Denne første er sådd for halvannet uke siden inne. Slik ser den ut nå.
Så hva gjør du? Du kjøper upoppet popcorn. Jeg kjøpte de som ikke skal i microen, vet ikke om det fungerer med de andre. Fylte denne skålen med jord, og la et tynt lag med upoppet popcorn på jorden. Vannet godt og dekket til med et tynt lag med jord på toppen. Deretter har jeg vannet ca. en gang til dagen. Og vips har du popcorn gress.
Jeg plantet en ute også, men den tar litt lenger tid. Den har så vidt begynt å spire, men den kommer seg litt og litt hver dag.
Om en dag eller to kommer jeg nok til å sette denne ut også.
Siden jeg er litt av den nysgjerrige sorten, ja så må jo ting prøves. Gressløken som jeg sådde fra en innkjøpt plante på Kiwi, eller var det Prix har bredt seg utover, og bugner. Rett og slett mer enn jeg klarer å fortære, så hva gjør man. Gjerne det jeg gjorde. Tenkte litt, googlet litt og vips så kom det opp. Gressløksalt. Jeg har jo ikke hørt om dette før, men med godt mot satte jeg i gang.
Det var ikke en så nøyaktig oppskrift, men jeg klippet av en stor dusk av Gressløken. En raskt runde under vann og så lot jeg dem luft tørke til de så noenlunde tørre ut. Deretter tok jeg frem stav mikseren og med den har jeg en beholder som rommer omtrent en liter. Gressløken blandet jeg med ca. 2 dl. salt (her brukte jeg Himalaya salt). Når massen var mikset var denne en liters beholderen nærmest full.
Dette la jeg på en rist i ovnen, og bredde den utover bakepapiret, som du ser på bilde under her. Ovnen satte jeg på 60 grader med varmluft, og slik sto det omtrent i 8 timer. Ca. en gang i timen åpnet jeg døren for å få ut fuktigheten. Du ser på massen når den er tørr. Er den litt fuktig enda, så lar du den bare stå litt til. Jeg lot massen bli stående i ovnen til dagen etter for å tørke skikkelig ut, uten at ovnen var på.
Deretter delte jeg den opp og plasserte den igjen i beholderen og brukte stav mikseren slik at det ble som bilde under. Det er også mulig å bruke blender istedenfor stav mikser.
Istedenfor å ha dette i ovn kan du også la massen luft tørke, men da tar det noen døgn, men en sparer strøm.
Jeg har oppbevart dem i små glass krukker som er tette og dette gjør at det er lang holdbarhet på dem.
Jeg var veldig spent på smaken, og det som overrasket meg var at det ikke smakte som jeg hadde forventet. Det fikk en litt tare lignende smak. Det skal passe til mye, men er veldig godt til sjømat etter som jeg har forstått.
Så har du som meg masse gressløk? Så prøv – jeg kan virkelig anbefale dette. Og ikke minst? En slipper at veksten går til spille.
I går var vi på Julemarked i Perlehagen som ligger på Tjenvoll i Stavanger. Et koselig Sveitserhus fra 1907 med en stor tomt som omkranser hagen som for anledningen var omdannet til et Julemarked. Vår og høst har eieren hagebutikk her samtidig som hun driver med hageplanlegging og stauder.
Boder med de utroligste ting og masse folk møtte oss. Så dette var absolutt en overraskelse må jeg si, en positiv sådan. Været viste seg fra beste “julestemingsvær”, sol og isende kaldt, så her kom julestemningen sigende.
Ja, kikker du nøye når du går og tusler rundt i Stavanger kan du finne de utroligste ting. Og det gjorde jo vi.
Her om dagen var vi en liten tur fra Pedersgaten til Østre Bydel.
For å komme oss til bydelen som var målet gikk vi gjennom St. Johannes kirke og den frodige og herlige hagen, og det var der biene dukket opp. Helt nederst i hjørnet av tomten sto de, inngjerdet og litt skjult av gjerdet. Siden nysgjerrigheten vår tok overhånd måtte vi jo nedom og kikke, og hva finner vi? Bikuber og et skilt som forteller oss at nå har vi kommet til Honningbakken demostrasjonsbigård.
Denne bigården er rettet mot barn og unge, slik at de skal få lære mer om bier og se hvordan bikuber fungerer. Så her er det ofte skoleklasser og barnehager innom.
Den er innrammet med to meter høy konstruksjon, som vil tvinge biene til å fly opp i luften, slik at de ikke skal bli til seanse for for forbipasserende. Innhengningen er også utformet som skjelett konstruksjon, inspirert av honning celler.
Det har blitt nøye utvalgt dronning, for det skal være “snille” bier sies det. Vel, så lenge du ikke plager dem da.
Så er du interessert i bier og slikt, er i Stavanger, ta gjerne turen innom.
I går var vi en herlig tur som startet på Solastranden, veien langs sjøen til Ølberg og tilbake igjen. Været var nydelig, og lurte du på om det ble en is på meg på Ølberg, så ble det det.
Når vi kjørte for å parkere ser vi denne lille fargeklatten som ligger i på veien til stranden på Sola. Før vi satte snuten hjemover ble det en liten visitt, og vi ble ikke skuffet.
Her fant vi Solsikker i lange baner og forskjellig kunst som var til salgs. Det som var spesielt utenom kunsten var at det var ikke betjening i går. Ville en ha noe så vippset en eller la pengene i en boks.
Jeg kunne ikke gå derfra uten å plukke med meg noe, så nå lyser noen herlige Solsikker opp stuebordet mitt.
Dette utsalget drives av ekteparet Bjørn Sola og konen Elisabet Nessler. Han står for åkrene med solsikker mens fruen som er blomsterdekoratør tar seg av den kreative biten. De bor her og har en herlig åker med Solsikker som du ser bak på bildet her.
Farger og kunst – er det ikke flott?
Som enhver kunstner – så må en ha et verksted:
Er du i området anbefaler jeg virkelig at du tar turen innom. Garanterer at du får en god følelse og kanskje finner du noe fint du kan ta med deg hjem, akkurat som meg.
Innlegget er ikke sponset, bare en observasjon og en gest fra en fornøyd kunde.
Gleden er stor her i heimen. Vet du at epletrærne som jeg plantet for to år siden bærer i år. Ja du hørte riktig.
Om det er mine grønne fingre, humler og slike ting eller rett og slett bare skjebnen, det vet jeg ikke men trærne er fulle av kart og små epler. Det ser jammen ut som jeg kommer til å bake hele høsten nå, men det spørs jo hvor mange som overlever sommeren. Det er jeg spent på.
I fjor klarte jeg nesten å lage en eplekake, året før to. Så hvor mange i år?
Her en kveld var jeg så heldig å få komme inn og titte litt på de fine hagene i Egenes Kolonihage.
For meg som drømmer om grønne fingre er det helt fantastisk å gå rundt å se på alt det fine som blir laget til.
Ja jeg drømmer, og jeg funderer.
Jeg innrømmer gjerne også at jeg er litt misunnelig, men slår det fort vekk for en kan jo ikke være flink på alt. Jeg har jo sikkert noe jeg og. Tror du ikke?
Så da bruker jeg heller tiden godt til å gå rundt å beundre og føle meg heldig som får lov til det.
Det var første gang jeg har vært i en kolonihage. Jeg har hørt om det mang en gang, og har en del venner og bekjente som har sin lille flekk. Etter denne turen forstår jeg godt hvorfor de koser seg her.
Når jeg tok bilder kunne jeg ikke ta av hver enkel flekk, selv om det fristet. Følte vel mer at det ble litt for personlig for de som eier hagene. Men noen oversiktsbilder kan dere få.
Egenes Kolonihage som jeg besøkte er over 100 år, så her har det vært hager lenge. Det ligger fint til på Egenes eller som noen vil kalle det Eiganes. Kjært barn har mange navn. Dette er en bydel i Stavanger som har masse historie og som ligger nært til byen.
Egenes Kolonihage startet helt tilbake i 1916 (jeg ser at det står 1917 på grinden inn til hagen), og dette er en av de første hagene som ble anlagt. Hagen har 180 parseller og de er ca. 250 kvm hver. Før hagen ble anlagt sto det to gårdsbruk på dette området.
Når dette startet var det status å eie en parsell, og de kalte det etter hvert landsted. Her dyrket de sin egen avling og i krigsårene ga det et bidrag til husholdningen.
Det er nok endret i dag og er nå kanskje mer rekreasjon og glede som skaper engasjementet.
På søndager er hagen åpen og da kan en rusle rundt og nyte de forskjellige hagene. Dette anbefales, og der er også en kafe som en kan få litt å bite i. Sikkert kaffe også.
Er du i området en søndag, lyst på en liten titt og kanskje en kaffekopp er det virkelig verdt et besøk. Sjekk gjerne ut siden HER.
For å bli eier av en slik flekk sender en inn en søknad, betaler et gebyr på kr. 250,- og står på en venteliste. En kan velge om en ønsker med eller uten hytte. All informasjon om det finner du på siden deres HER.
Selv om det ser veldig fristende ut, så må jeg nok nøye meg med å se inntil jeg klarer å holde min egen flekk slik noenlunde. Så kan jeg kanskje tenke i de baner etterpå. Men det er jo kjekt å se også.
Når vi først er en runde på øyene rett utenfor Stavanger, så er det fort gjort å ta turen innom Ulstein Kloster som ligger på Mosterøy. Jeg tipper det er om lag 30 minutters kjøring fra Stavanger. Du kjører utover mot Rennesøy og rett etter den første undervannstunellen svinger du til høyre inn mot Mosterøy. Herfra er det godt skiltet.
Ulstein Kloster er bygget i 1260, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og kan være fra Kongsgården til Harald Hårfagre på om lag 800-tallet, siden den skal ha ligget her.
Kirken er enestående med tårnet plassert midt mellom kor og skip.
Det har bodd mellom 20-30 munker her, i tillegg til dobbelt så mange legfolk som stod for gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og kunne brødfø omlag 250 personer årlig.
Etter reformasjonen var klosteret ubebodd lenge, helt til Christopher Garman satte det i stand i 1750. Da ble klosteret brukt som våningshus til garden.
I 1900 ble kirkens tårn og kor restaurert, og resten av anlegget i 1950-60 åra. I dag blir det benyttet som museum, kurs og konferansested, selskapslokale og til konserter.
Jeg legger ved noen bilder fra utsiden og håper dere liker det. Jeg håper jo enda at jeg en gang får anledning til å ta turen inn, og da lover jeg at dere skal få være med på ferden.
I gjerdet mot marka fant vi dette, og lurte fælt på hva det kunne være. Det sto ikke noen skilter, og vi konkluderte at det på en måte ligner litt på et toalett, tross om det er litt merkelig med jerngitter foran.
Klosteret i sin helhet:
Detaljer:
Når en sitter i hagen får en en indre ro.
Og så dansebilde som jeg måtte ta til utfordringen til Frodith.
Taket som du ser på det øverste bilde er gardsutsalg fra Kloster gården som du finner når du går gjennom porten som du ser nederst på bilde. Kloster Gården er kjent for sitt lammekjøtt som kalles KlosterLam. Siden det var stengt når vi var der vet jeg ikke hva annet du finner på utsalget.
Hei og god morgen til deg. Håper du har en fin en og ikke glem det er fredag.
I går var jeg litt heldig. Du skjønner at siden en venn av meg skulle hente skjellsand som han gjør hvert år kjørte forbi, resulterte det at vips har jeg på en måte startet hagesesongen. Tross litt snø og frost i bakken så begynner jeg allerede å bli spent på plenen min. Blir den bedre i år?
Har du fulgt meg litt vet du at det er mitt prosjekt hvert år, tross om den på en måte ikke blir bedre. Så med iherdig kunnskapsinnhenting har jeg fått dette tipset. Da er det greit med venner som kjører forbi.
Jeg fikk streng beskjed om å ikke gjøre noe, selv om det kribler i hele meg til å jevne det ut. Det kunne skade plenen fikk jeg beskjed om. Så det er grunnen til at det ser litt rotet ut.
Så blir det mitt hageår i år? Jeg er temmelig spent.
