Egenes Kolonihage – spennende vandring

Her en kveld var jeg så heldig å få komme inn og titte litt på de fine hagene i Egenes Kolonihage.

For meg som drømmer om grønne fingre er det helt fantastisk å gå rundt å se på alt det fine som blir laget til.

Ja jeg drømmer, og jeg funderer.

Jeg innrømmer gjerne også at jeg er litt misunnelig, men slår det fort vekk for en kan jo ikke være flink på alt. Jeg har jo sikkert noe jeg og. Tror du ikke?

Så da  bruker jeg heller tiden godt til å gå rundt å beundre og føle meg heldig som får lov til det.

Det var første gang jeg har vært i en kolonihage. Jeg har hørt om det mang en gang, og har en del venner og bekjente som har sin lille flekk. Etter denne turen forstår jeg godt hvorfor de koser seg her.

Når jeg tok bilder kunne jeg ikke ta av hver enkel flekk, selv om det fristet. Følte vel mer at det ble litt for personlig for de som eier hagene.  Men noen oversiktsbilder kan dere få.

Egenes Kolonihage som jeg besøkte er over 100 år, så her har det vært hager lenge. Det ligger fint til på Egenes eller som noen vil kalle det Eiganes. Kjært barn har mange navn. Dette er en bydel i Stavanger som har masse historie og som ligger nært til byen.

 

 

Egenes Kolonihage startet helt tilbake i 1916 (jeg ser at det står 1917 på grinden inn til hagen), og dette er en av de første hagene som ble anlagt. Hagen har 180 parseller og de er ca. 250 kvm hver. Før hagen ble anlagt sto det to gårdsbruk på dette området.

Når dette startet var det status å eie en parsell, og de kalte det etter hvert landsted. Her dyrket de sin egen avling og i krigsårene ga det et bidrag til husholdningen.

Det er nok endret i dag og er nå kanskje mer rekreasjon og glede som skaper engasjementet.

På søndager er hagen åpen og da kan en rusle rundt og nyte de forskjellige hagene. Dette anbefales, og der er også en kafe som en kan få litt å bite i. Sikkert kaffe også.

Er du i området en søndag, lyst på en liten titt og kanskje en kaffekopp er det virkelig verdt et besøk. Sjekk gjerne ut siden HER.

 

 

For å bli eier av en slik flekk sender en inn en søknad, betaler et gebyr på kr. 250,- og står på en venteliste. En kan velge om en ønsker med eller uten hytte. All informasjon om det finner du på siden deres HER.

Selv om det ser veldig fristende ut, så må jeg nok nøye meg med å se inntil jeg klarer å holde min egen flekk slik noenlunde. Så kan jeg kanskje tenke i de baner etterpå. Men det er jo kjekt å se også.

 

Munker må også gå på do!

Når vi først er en runde på øyene rett utenfor Stavanger, så er det fort gjort å ta turen innom Ulstein Kloster som ligger på Mosterøy. Jeg tipper det er om lag 30 minutters kjøring fra Stavanger.  Du kjører utover mot Rennesøy og rett etter den første undervannstunellen svinger du til høyre inn mot Mosterøy. Herfra er det godt skiltet.

Ulstein Kloster er bygget i 1260, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og kan være fra Kongsgården til Harald Hårfagre på om lag 800-tallet, siden den skal ha ligget her.

Kirken er enestående med tårnet plassert midt mellom kor og skip.

Det har bodd mellom 20-30 munker her, i tillegg til dobbelt så mange legfolk som stod for gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og kunne brødfø omlag 250 personer årlig.

Etter reformasjonen var klosteret ubebodd lenge, helt til Christopher Garman satte det i stand i 1750. Da ble klosteret brukt som våningshus til garden.

I 1900 ble kirkens tårn og kor restaurert, og resten av anlegget i 1950-60 åra. I dag blir det benyttet som museum, kurs og konferansested, selskapslokale og til konserter.

Jeg legger ved noen bilder fra utsiden og håper dere liker det. Jeg håper jo enda at jeg en gang får anledning til å ta turen inn, og da lover jeg at dere skal få være med på ferden.

 

 

 

 

I gjerdet mot marka fant vi dette, og lurte fælt på hva det kunne være. Det sto ikke noen skilter, og vi konkluderte at det på en måte ligner litt på et toalett, tross om det er litt merkelig med jerngitter foran.

 

Klosteret i sin helhet:

 

 

 

Detaljer:

 

 

Når en sitter i hagen får en en indre ro.

 

Og så dansebilde som jeg måtte ta til utfordringen til Frodith.

 

Taket som du ser på det øverste bilde er gardsutsalg fra Kloster gården som du finner når du går gjennom porten som du ser nederst på bilde. Kloster Gården er kjent for sitt lammekjøtt som kalles KlosterLam. Siden det var stengt når vi var der vet jeg ikke hva annet du finner på utsalget.

 

 

 

 

 

 

 

Hagesesongen offisielt åpnet

Hei og god morgen til deg. Håper du har en fin en og ikke glem det er fredag.

I går var jeg litt heldig. Du skjønner at siden en venn av meg skulle hente skjellsand som han gjør hvert år kjørte forbi, resulterte det at vips har jeg på en måte startet hagesesongen. Tross litt snø og frost i bakken så begynner jeg allerede å bli spent på plenen min. Blir den bedre i år?

Har du fulgt meg litt vet du at det er mitt prosjekt hvert år, tross om den på en måte ikke blir bedre. Så med iherdig kunnskapsinnhenting har jeg fått dette tipset. Da er det greit med venner som kjører forbi.

Jeg fikk streng beskjed om å ikke gjøre noe, selv om det kribler i hele meg til å jevne det ut. Det kunne skade plenen fikk jeg beskjed om. Så det er grunnen til at det ser litt rotet ut.

Så blir det mitt hageår i år? Jeg er temmelig spent.

 

 

 

Ønsker du å lese mer om mine hageprosjekter kan du gå inn Skandalerips, Nysende katter, Jeg ønsker min egen Roberto, Det ble ikke en Roberto, Drømmen om epler og nytt gjerde, Prosjekt Hage,

Skandale Rips!

Jeg prøver meg på litt av hvert i hagen, og har også fått meg en rips busk. Ja jeg har den enda, og nå henger bæra røde og fine, og jeg burde jo være den stolte eieren.

Men tingen er den. Tross bæra, så har det skjedd en liten merkelig ting i hagen min med denne busken de siste ukene. Noen har rett og slett spist opp bladene. Ikke bæra, men bare bladene.

Jeg pleier jo ikke spise bladene selv, så forsåvidt kunne det jo være greit. Men hvem spiser disse. Ja det er det som er mysteriet her. Og de røde bæra som henger her – kan de spises?

Jeg kommer nok ikke til å spise de, ei heller servere de til noen. Så jeg får nok være rips løs i år.

Så er det noen gartnere her, eller andre for den saks skyld som har løsningen på mysteriet mitt, så hører jeg gjerne. Alt mottas med takk.

 

Som du ser er bæra røde og fine:

 

 

Litt spesielt uten det grønne rundt:

 

 

Og her er busken i sin helhet.

Nysende katter

Nå har jeg endelig funnet løsningen. Tror jeg. Så ser du en nysende katt i nabolaget mitt, ja da kan det rett og slett være jeg som er synderen til nysa.

Du skjønner. Jeg har funnet ut at hagen min har vært et fristed for alle katter som ferdes i området til å legge i fra seg ting som jeg ikke synes er det kjekkeste å ha i hagen min. Og jeg kan fortelle deg det at disse tinga, vel de lukter. Skikkelig. Og så er det ikke dekorativt heller. Tvert i mot.

I tillegg drar de med seg snegler som jeg ikke har i hagen min nå etter et vidundermiddel som jeg ikke får lov å kjøpe har kjøpt

Så ja, jeg har gått lei. Så nå går jeg min daglige runde med pepperbørsa mi. Kjøpt en egen til formålet – og drysser i alle jordflekkene jeg har i hagen.

Til nå har det virket.

Både tinga og sneglene er vekke. Og ikke minst. Jeg er happy.

Så det var mitt lille morgentips til deg. Hvis det hender du også får slike stinkende ting i hagen din.

Ha en fin dag.