I dag før jeg kom hjem, hadde min sønn hatt en mann på døren som tigget penger. Han hadde hatt en lapp hvor det sto at han trengte penger til sønnen sin som var så syk og låg på sykehus. Siden vi som regel pleier å gi litt til de som kommer innom,ga han denne mannen penger.
Sønnen min synes så synd på denne mannen og barnet hans, og har i kveld nevnt ham ved flere anledninger.
Jeg er vel i utgangspunktet ikke begeistret for de som kommer for å tigge penger, men blir litt betenkt når de ikke bryr seg om de henvender seg til barn og kjører på følelser. Er dette greit?
Advent ble litt forsinket for oss i år. Men omsider er advent staken, julestjerna og julegardiner på plass,. Førjulskosen kan begynne mens julen inntar hjemmet vårt litt etter litt…..
Ja, dette er et nytt prosjekt som som skoler i Stavanger distriktet kan melde seg på. Min sønns skole var den første skolen som tok del i prosjektet. Det går ut på at det på en måte er tøft å være snill. Hvor kult er nå ikke det?
Dette er et samarbeid mellom Stavanger Håndball og Sparebank Vest.
Alle elevene har hatt en dag med teori, og Stavanger Håndball er de som har vært med på å formidle ut til elevene. I tillegg fikk de i oppdrag å hjelpe og gjøre noe fint for andre 3-4 timer en dag. De har vært i nærområdet på eldresenter, gamlehjem, barnehager, delt ut fine sitater på kjøpesenter…. ja kreativiteten har blomstret.
Bra prosjekt – og bra tiltak. Har det effekt? Det tror jeg. Det virker som det har blitt formidlet på deres språk, av unge helter og forbilder. De som har utalt seg har sagt at det gjorde godt å få gjort noe godt for andre. Godfølelse med andre ord. Det er jo den vi alle er ute etter.
Uttrykket som svirrer i nabolaget her er…… det er så sykt uego altså:)
Sitat fra Prosjektet.
Ordet ? Uego? stammer fra Stavanger og betyr det motsatte av ego(isme). Lokale legender begynte å ta ordet i bruk i omkring år 2016 da den lokale ungdomen var gått lei av datidens mobbing og diskriminering. Ungdommen (ref. lokale historier) tok saken i egne hender og gjennom flere (mytiske) handlinger lykkes de å fjerne ordene ?mobbing? og ?diskriminering? fra folkemunne. Dette tar vi heldigvis for gitt i dag.
For en del år tilbake tok jeg en personlighets test i forbindelse med et jobbintervju. På denne testen var det ramset opp en del nøkkelord om meg hvor blant annet det ene var “rar”. På en hel A4 side ganske så tettskrevet, var det dette ordet som lyste mot meg. I mine øyne hadde dette ordet kun en negativ klang, og tankene rundt det har blitt tatt frem titt og ofte.
Her om dagen tuslet jeg tilfeldigvis innom Lendeparken. Denne lille parken ligger helt i begynnelsen av Gamle Stavanger og er oppkalt etter “Lenden”. Han var en kjent person i Stavanger før i tiden.
Han er vel det en kan kalles en “fargeklatt” med egen vilje, og som sto opp for det han brant for. Det var mange som så på ham som litt “rar” da han ikke brydde seg om hva andre mente om ham. Men han hadde et hjerte av gull, og barn og ungdom bare elsket ham. Jeg må få nevne at han ble innkalt til kongen ved to anledninger, så han gjorde seg bemerket, ikke bare i Stavanger.
Etter dette besøket klarte jeg å dra frem tankene på denne personlighets testen min igjen. Tygget litt på ordet, og ble faktisk ganske så fortrolig med det.Stolt at det hadde kommet frem. I hvor stor grad dette gjelder for meg vet jeg ikke helt, men håper det er over middels stor grad. Jo mer jo bedre. Når jeg klarte å fokusere på andre enn meg selv så må jeg jo innrømme at jeg beundrer de som ikke er helt A4. De trenger ikke være lik meg i det hele tatt, ha andre meninger, kanskje også virke litt rare på sin herlige måte. Av meg får disse personene en fortjent beundring. Å være seg selv kan være tøft i dagens samfunn. En skal ikke skille seg ut, heller ei tro at en er noe. Men så herlig det er når noen tørr.
Ja det har vært en fantastisk dag i dag. Det bobler litt over kan du si. Hva jeg har gjort? Tja – vært på jobb, og nå står jeg på hodet nedi vaskebalja. Vel – har vært en rundt med støvsugeren først, på jakt etter alle “knotter”. Alle som har fotballbarn vet hva jeg snakker om tror jeg. Svarte små “knotter” du aldri blir kvitt. Fordelen er vel bare at du har kontroll over hvor støvsugeren har vært.
Av og til får en bare lykkefølelsen, uten egentlig å vite grunnen. Energien er på topp – og det er opp til oss hva vi gjør ut av det.
Ha en flott kveld alle mann. Nå står snart sofaen for tur her………
Ja det er faktisk sant. Det må søkes, komme gjennom nåløyet samt kunne avse 4 uker av sin tid.
Jeg kom faktisk over en annonse på facebook hvor de søkte til det første prosjektet. Det startet opp denne uken. 100 personer er i Stavanger nå, hvor de “kanskje” kan oppnå sin drøm. De blir på forhånd satt i grupper, deretter forteller investorer sine behov. Det er opp til gruppene å komme med en forretningside og løsning på det de “brenner” for innenfor valgte kategorier.
Høres kanskje ut som for godt til å være sant, ikke sant? Men her er tunge aktører inne. Kommuner, Fylkeskommuner og store foretak.
Denne meldingen ramlet inn på chatten til min sønn i går. Sterke ord, men jeg er så skyldig. Hvem ønsker vel å ha med mor på juleball når en er 14? Denne jenta må!
Min jobb dette året som klassekontakt var å finne vakter til skolens juleball. Så da skjønner dere sikkert.
Før jeg går videre vil jeg si at sønnen min og denne jenta er venner, så det var ikke et uttrykk i “stygt” æren. Hun måtte vel bare få ut det hun følte. Noen ungdommer i den alderen kan jammen uttrykke seg.
Dette opptrinnet ga meg noe å tenke på. Tenk nå er de så store, og selvfølgelig ønsker de ikke å ha med oss overalt. Jeg har dog vært heldig. Jeg har fått vært med både i skolesammenheng og i idrett oppgjennom alle år. Det har gitt meg veldig mye, samtidig som jeg har blitt kjent med flott barn/ungdom og ikke minst foreldre.
Mens disse tankene svirret kommer sønnen min opp. På en fin måte spør han om jeg hadde tenkt på et verv i fotballen hans. Njaj sier jeg, hva mener du? Ikke gjør det sier han, jeg tror ikke du har tid…..
Jeg tok hintet! Så nå blir det ikke flere verv på meg. Men jeg kommer fortsatt til å stå på sidelinjen å heie… hele veien.
Hvordan kunne dette hende funderer jeg litt på når vi kun er i november. Stavanger, hvor snøen glimter med sitt fravær, litt regn og vind som er ganske vanlig på denne tiden. Normalt må en bikke desember før denne følelsen er der for min del.
Julestemningen kom snikende på onsdag. 35 damer, julemiddag på Clarion Stavanger etterfulgt av Carola sin julekonsert. For en stemme, og for et herlig vesen. Det var bare lene seg tilbake og nyte.
Men som dere vet, stemningen er vanskelig å opprettholde hvis den ikke får påfyll. På fredag kom jeg over kanal med kun julemusikk på radio – P7 Klem Jul. Hører dere at det ljomer julemusikk enten fra en bil eller et hus kan det være meg som prøver å opprettholde stemningen……
Dette er “ordtaket” til Kirkens Bymisjon denne julen. For et engasjement. Flotte mennesker som gjør så mye for andre. 1.november florerte det av Orange skjerf i sentrum. Ble de ikke hengt på personer, ble de plassert på statuer, gjerder, stolper til de som trang å varme seg.
For meg har dette i mitt indre blitt en liten hjertesak. Fundert på hva kan nå lille meg gjøre for at verden skal bli et litt varmere sted å være i. I første omgang tror jeg at å være bevisst på mine handlinger mot andre er første skrittet. Så mitt budskap ut til dere i dag er: Gled en som gruer seg til jul……
