Håper dere har hatt noen fine dager så langt. Her stråler solen og jeg skal bare pakke siste rest før jeg fyker ut dørene. Jeg skal nemlig til fjells.
I går var jeg på min første grillings i år, hjemme hos ei venninne. Foruten god mat fikk jeg også en titt på de nydelige valpene som nå er 4 uker. Når jeg ser slike vidunder er det rett før jeg begynner å lengte etter å ta de med hjem.
Jeg tror jeg er litt besatt av el-sykler, eller hvertfall litt fasinert. Jeg skrev et innlegg om en morsom opplevelse jeg hadde for omlag ett år. Mor suste forbi en syklist som strevde oppover bakkene. Du kan lese innlegget HER.
I Sverige derimot har de tatt disse syklene til ett annet nivå. Vel, hvertfall en person. Politiet observerte en syklist i en fart på opp mot 100 km/t. Syklisten ble selvfølgelig stoppet, tross om det ble en liten jakt. Jeg kan jo nesten se for meg hvordan han suste avgårde der han var på vei til jobb.
Tanken på jakten gjør jo at jeg trekker litt på smilebåndet, men jeg tenker skrekk og gru hvis det er flere som fikser syklene slik at de suser bortover. Det kan jo være livsfarlig både for syklister, gående og biltrafikken. Jeg synes de kommer overraskende fort allerede.
El-sykler har jo kommet for å bli. Jeg synes personlig det er en fin ting. Den får flere til å ty til sykkelen og å komme seg ut. Altså en genial oppfinnelse hvis det ikke er flere som tukler med farten…… Forhåpentligvis skjer dette bare i Sverige…..
Når jeg tenker tilbake til påsken når jeg var liten kan jeg ikke huske at vi involverte påskeharen noe mer enn en pyntegjenstand eller to. Påske eggene hadde vi, men jeg har aldri forbundet de med påskeharen. Mitt første skikkelige møte med påskeharen var nok når jeg bodde i USA ett år i min ungdom.
På grunn av dette måtte jeg sjekke litte grann opp, for å få sammenhengen med hvor påskeharen hadde sin opprinnelse fra. Så her kommer historien:
Påskeharen dukket første gang opp i Heidelberg i Tyskland på slutten av 1600-tallet. Men harer og kaniner var symboler på fruktbarhet og spirende liv i hedenske vårfester, lenge før kristendommen ble innført. Tyske utvandrere til USA tok med seg tradisjonen, og den fikk stor suksess på midten av 1800- tallet. Etter hvert kom den også med søtsaker til barna, og det å legge egg. Tross om det er en litt uvanlig egenskap for en gnager.
På grunn av at harer og kaniner ble betegnet som skadedyr i Skandinavia kom ikke tradisjonen til oss før i begynnelsen av 1900-tallet. Danmark var første land ut, og deretter så smått til Norge. Det er mer i de senere årene det har blitt mer og mer vanlig her.
Australia har holdt påskeharen litt på avstand siden bestanden er så stor og utgjør en trussel mot økosystemet. Dermed er påskeharen byttet ut med punggrevlingen (easter bilby) som kommer med eggene.
Det blir nok ikke så mye morsomme påske egg her hos meg, men oppigjennom oppveksten til sønnen min har vi hatt en liten tradisjon med å koke påske egga i diverse for å få forskjellige farger. Det er like spennende hver gang. Det beste er jo at det fungerer.
Så ønsker du å få litt farge på egga legger jeg ved dette bildet som jeg fant på nettet. Jeg kan si såpass at jeg vet at løk fungerer, persille, blåbær og kaffe.
Det har sakte og sikkert gått opp for meg. Jeg har mistet kontrollen.
Kontrollen på hva vi har i skuffer og skap på kjøkken. Vel, ikke kjørler, tallerkener og slike ting, men matvarer. Vel, jeg kan jo glemme ut at noe er skittent, men da finner jeg det som regel i oppvaskmaskinen.
Jeg har følt meg veldig beæret lenge. Hadde full kontroll, og var det noe som ble fjernet fikk jeg en telefon eller melding. Men nå har de opphørt.
Tinga blir bare borte uten disse beskjedene. Det er ganske så fortvilet.
Middager planlegges, og det er jo en kunst bare det. Men hva skjer? Joda, det er alltid en ting som mangler. Det kan være grønnsaker, melk samt andre indigrenser. Og jeg er sikker på at jeg hadde det i går.
Å ringe hjem i forkant, slik at jeg kan “berge” den planlegge middagen fungerer ikke heller. Når poden snakker med meg har han glemt det som han sier.
I tillegg til disse middagsendringene er det en annen ting som jeg forundrer meg over. På kveldene vet han akkurat hva vi har i skuffer og skap. Til og med de tinga jeg har gjemt og glemt.
Så ja, jeg har fullstendig mistet kontrollen på hva vi har av matvarer her hjemme. Mens en annen har full kontroll. Kanskje det hadde vært en ide og overlatt både handling og matlaging til ham?
I dag var vi en flott tur på Hellestøstranden. Denne stranden er en av Jærstrendene og ligger i Sola Kommune på grensen til Klepp Kommune. En går litt på sandstrand og litt på rullesteiner.
Å gå og tusle, kjenne den litt skarpe vinden i ansiktet mens bølgene skvulper inn mot land er balsam for sjelen. Jeg føler meg fri og det er fantastisk å se og høre hvordan naturkreftene rår.
Jeg skal ikke berøre den siste tiden “snakkis” som omhandler maktkampen i vårt lands politikk. Jeg refererer her til et veldig godt innlegg skrevet av Myriam.
Men når det er sagt er jeg meget bekymret for våre barns fremtid, og hvordan vi bør oppdra dem. Det er hele tiden snakk om at en skal oppdra våre barn til å være høflige, ha empati, å ta ansvar for egne handlinger, ja rett og slett bli gode borgere.
Når jeg ser på det som skjer nå, ikke bare i Norge men resten av verden så lurer jeg hvor virkelig på hvor langt kommer barna våre da? Med de egenskapene over kommer de til å bli overkjørt, rett og slett. Klarer de å takle alle utfordringene med personer som er det stikk motsatte, som det er noen av på toppene. Spisse albuer, brøytene, egoistiske og null empati. Ja rett og slett personer som heller litt på kanten av det som kan være personlighetsforstyrrelser. Uten at jeg skal gå inn på det.
Altså i dag kan vi bruke ordtaket: Snille personer kommer til himmelen, vi andre kommer hvor vi vil!
Vi snakker alle om å være gode eksempler, og jeg tror jo mesteparten av oss er det. Til og med i de politiske toppene og i næringslivet. Jeg tror heller ikke at det er flesteparten av typene over. Men de kommer seg opp. Det er vi som velger å stemme de frem. Hvorfor det? Er det disse personene vi ser opp til? Blir de “tatt” eller “pirket på” har de allikevel en “haug” av tilhengere.
Jeg blir bekymret. Er det dette vi vil?
Til mer vi er med på å stemme disse personene med personlighetstrekk som vi ikke ønsker å oppdra våre barn etter frem, til verre blir det for våre barn i fremtiden. Så vi har et ansvar til å vise at vi belønner de med de gode verdiene i bunn og at det er disse vi ser opp til.
La oss ta tilbake at det lønner seg å være snill og grei!
Når jeg kom til vaskemidler kom jeg på at jeg burde ha en flaske til gulvvasken i helgen. Fant frem til en Jiff, som faktisk hadde mer enn halvert i størrelse, og var i grunnen ganske så fornøyd med det. Puttet den i korgen, og suste videre.
Når jeg endelig kom frem til kassen gjorde jeg igjen som jeg pleier. Puttet varene på samlebåndet, og det fungerte fint helt til at jeg merket at noen varer var litt vel våte. Lukten var ikke til å ta feil av. Jiff. Korken var visst ikke helt tett eller på.
Noen av varene som var våte var jo allerede på rullebåndet, så det var frem med tørkerull. Det ble i grunnen et styr uten like. Varene som var våte og ubrukelige som f.eks brød og slike ting måtte byttes ut. Så jeg sprang litt frem og tilbake. Kassedamen hun vasket, eller tørket opp. Kanskje begge deler siden det var Jiff.
En tålmodig herre sto bak meg og blei faktisk ikke irritert en gang, bare sendte meg noen forståelsesfulle blikk. Blei veldig takknemlig for det.
Så var det å betale, og selvfølgelig ymte med et unnskyld til kassedamen. Som en ekstra bemerkning måtte jeg bare si at det ikke helt var min skyld siden det var noe feil med flasken. Jeg hadde jo bare plukket den fra hyllen. Tror ikke helt hun mente det samme siden hun da sa: å skal vi skylle på hyllen da? Ble litt forundret over svaret hennes, og mannen bak himlet med øynene og hadde et flir rundt munnen. Tror han var ganske så enig med meg. Vel, jeg innbiller meg det hvertfall.
Fordelen er jo at jeg kom hjem med ny Jiff flaske, så nå blir det nok litt vasking i helgen. Har jo testet lukten, og den var bra.
I dag hadde vi en litt spesiell opplevelse på jobb. Det var vel ikke den beste dagen dette hendte, siden vi hadde mye besøk innom kontoret.
Rett før lunsjtider begynte det. En leverandør var innom, og i det de skulle gå, begynte en eim å sige inn i lokalet. Du enset den så vidt, men du vet. Når du kjenner den som et blaff innimellom.
Når en står og snakker med noen så kan en ikke helt stå å snuse rundt heller, men det var mer slik at en lurer på om det er en selv som lukter. Lukten var en svak kloakk lignende lukt.
Etter de var gått var det nærmest å ta en liten sjekk på seg selv. Er det jeg som lukter? Eimen forfulgte meg på en måte.
Lukten kom og gikk. Det som er spesielt er at ingen snakker om lukten som alle kjenner, men går rundt og snuser og undrer.
Vel, etter noen timer var det ei som hadde en tur ut. Når hun kom inn igjen kunne hun fortelle om løsningen som ingen hadde turd å snakke om. Bøndene har startet med vår gjødslingen. Tenk det – det var kun lukten av vår vi hadde snust rundt på hele formiddagen.
Så folkens – det er snart vår. Når jeg tenker meg om så var det jo vårjevndøgn her om dagen. Så et sikkert tegn her i Stavanger når våren står ved døren er lukten…….. Glemte å nevne at i natt snødde det…..
Så med dette ønsker jeg våren hjertelig velkommen. Lukt eller ikke….
Jeg fikk mitt livs store sjokk her for noen dager siden. Jeg har jo kost meg godt i disse 40 årene, og tanken om å tre ut av dette tiåret har dermed vært helt borte fra mine tanker.
Helt til, ja noen var borti og kommenterte. Jeg sier hva har man ikke gode kollegaer til?
Vi hadde en samtale, og jeg solte meg i glansen om at hun var helt uforstående med at jeg var hele 48. Men det varte ikke lenge. Plutselig, etter hun hadde et litt tankefullt blikk sier hun: Oi Sølvi – i år entrer du det siste året i 40.
