Her om dagen var vi en tur nedover mot Egersund, og Eigerøy var hovedmålet. Eigerøy ligger i Egersund kommune og en kjører over Eigerøy bru for å komme her.
Øya er nærmest delt i to av en stor bukt, så det er Nordre Eigerøy og Søre Eigerøy. Vi hadde en fin tur til Eigerøy på den nordre delen, og på jakt etter en spesiell hjerte jettegryte på den søre delen. Den sistnevnte fant vi ikke, men vi fikk se mange jettegryter som låg på rekke og rad.
Jeg har aldri vært på Eigerøy før, men må si at jeg ble imponert. Kystlandskapet, idylliske viker, havet som slo inn, ja det er absolutt en fin plass å besøke hvis du er i området. Ønsker du deg en dukkert kan øya også tilby både strender som ligger fint til.
Her er jeg med en av de utallige jettegrytene vi fant, og dette er nok den som var mest hjerteformet. Det var en liten nedtur at vi ikke fant den vi lette etter. Dette er på sørsiden av øya.
Ved parkeringsplassen fant vi dette skiltet men fikk beskjed at målet vårt lå andre veien enn pilene viste. Så det gjorde vi. Vi skulle gå på en sti, som førte oss direkte til plassen, men den mistet vi på veien, men vi kom til bestemmelses stedet, eller området rundt siden vi ikke fant det vi lette etter.
Og her er jettegryten vi fant:)
På nordre delen av øyen finner du Eigerøy fyr, så vi tok turen innom her. Det er godt skiltet til fyret, så det var lett å finne frem til parkeringsplass, og så gikk vi den siste biten:
Eigerøy fyr ble opprettet i 1854, og var i sin tid en nyvinning innen fyrtårn siden denne er bygget i støpejern. Flere av modulene ble laget på Bærums Verk og fraktet hittil.
LItt av landskapet på turen, som var litt på fin grus sti, og litt i ulent terreng:
Så er du i Egersunds området, vil jeg virkelig anbefale deg til å ta turen innom Eigerøy. Dette er en skikkelig idyll.,
Du vet, du kommer kjørende og skal parkere og det er null ledige plasser til deg. Hvor irriterende er ikke det? Kjenner du følelsen?
Vel, da har jeg testet ut noe som fungerer som bare det, og jeg deler det gjerne. Må sies at det var litt ubevisst, men fungerer det så har ikke det noe å si. Har det?
Jeg benyttet meg av disse store blomsterpottene som du ser under, jeg vet ikke om det var fargen eller størrelsen som gjorde susen, men jeg er sikker på at du kan bruke det du har for hånden.
Finn den perfekte plassen du ønsker å stå, så plasserer du disse helt i enden av den hvite stripen, litt innpå parkeringsplassen. Så lar du de stå der. Tross helt full parkeringsplass opplevde jeg at denne plassen sto ledig litt over et døgn til jeg fjernet de. Det er litt som håndkle mafiaen på hoteller når vi er i Syden, irriterende for andre, men genialt for den som gjør det.
Vær sikker på at folk legger merke til de, tenker på de, men de kommenterer ikke, helt til du tar det opp selv.
Det skjedde med meg. Jeg hadde fått disse to pottene på jobb for jeg trengte de til hagen hjemme, og gjenbruk er jo bra. Når jeg mottok disse hadde jeg ikke nøklene til bilen tilgjengelig, så jeg plasserte de foran bilen min for å ta de med meg når jeg kjørte hjem. I farten glemte jeg dem, så da sto de der godt synlig helt til langt utpå dagen neste dag. Og ingen parkerte på plassen, selv om det var helt fult.
Jeg nevnte dette i lunsjen, og da åpnet det seg opp en diskusjon om at det var noen som trodde det var plassert der for å holde av plassen, og flere hadde gitt det en del tanker, men ikke parkert der. Høflig hadde de latt plassen stå ledig.
Genialt for den som gjør det, men sikkert temmelig irriterende hvis en er høflig og det er eneste plassen tilgjengelig. Men det fungerer!
I helgen var vi en herlig tur til Flørli som ligger i kjente Lysefjorden.
Flørli er kjent for trappene som har hele 4444 trappetrinn langs rørgaten opp Troppekosnuten, og trappa er faktisk verdens lengste tretrapp. Foruten tretrappen er bygda kjent for sin vasskrafthistorie helt tilbake til 1918. Det er en egen utstilling på den gamle kraftstasjonen som du har mulighet til å se som anbefales.
Før kraftstasjonen sies det at det allerede på 1600-tallet var fast bosetting på Flørli. De antar at bygda ble grunnlagt rundt sagen og sagbruket som gikk i Flørliåna. Men et steinras som gikk i 1708 gjorde at bygda lå øde i nesten hundre år, til rundt 1800 da Flørli ble skilt ut fra Kallali gård som egen gård. Gården ble drevet til 1915-1920, nærmest til vasskraftet kom.
Jeg har vært her noen ganger, som du kan lese om HER, HER, HER, og HER, . I år som før så leverte Flørli på alle punkter. Vertskapet med Hessel i spissen kan jeg ikke få rost nok. De klarer å få oss alle til å føle oss hjemme og lager en koselig og god atmosfære på sin unike måte.
Vi reiste inn med ferjen fra Lauvik på fredag kveld, entret halv syv på kvelden og startet trappe vandringen klokken syv. Med oss opp hadde vi utstyr til å overnatte i hengekøye og siden vi hadde været med oss ble det en helt fantastisk opplevelse selv for litt uerfarne hengekøye sovere. Fordelen med å gå opp på kveldingen er at du får med deg en herlig solnedgang, hvis været tillater det.
Lørdag morgen gikk vi nedover og entret bygda Flørli rundt klokken 12. Fra lørdag til søndag overnattet vi på Flørli Hostel som ligger rett nedenfor Stavanger Turistforening sin hytte.
Flørli har flere turmuligheter som klippevandring, fossvandring og Førneset opp hvor du får et godt skue over Flørli, men vi valgte heller aktivitet på fjorden på søndagen som kano tur på noen timer når vi ventet på båten hjem.
Så tusen takk for oss vertskap Hessel & Co, dere leverte og anbefales varmt videre. Plutselig er vi der igjen!
Ønsker du å booke et opphold her anbefaler jeg deg å besøke nettsiden HER. Her er også omtaler om plassen og vertskapet.
Jeg legger ved noen bilder som jeg tok på turen og håper du liker de:
Belønningen med å ta en ettermiddag/kvelds tur – herlig lys. Her er vi nesten på toppen, er det ikke flott?
Vi har nettopp startet turen, og nå i år var det et godt stykke merket hvert tiende trinn, når det stoppet var det et savn:
Stemningsbilder:
Ikke lenge igjen:
Det er en flott utsiktsplass nesten ved toppen. Her er det fantastisk skue utover Lysefjorden:
På toppen:
Her er starten på Rallarveien. Flott utsikt her også:
De har startet med litt stein trapper som gjorde det litt enklere å gå nedover:
Når vi hadde gått ned Rallarveien, krysset grusveien så fant vi en fin plass til overnatting ved elven:
På veijnedover søndag morgen:
Stavanger Turistforening sin hytte som ligger på veien ned: Flørlistølen. Du finner mer informasjon om hytten HER.
Der kan vi endelig se Flørli, men et lite stykke igjen.
Dette er Flørli Hostel som vi bodde på:
Rommet – Kjøkken rommet som det kalles.
Stuene:
Utsikt fra stue vinduet:
Nede ved Flørli og ved flagget er resepsjonen, inngangen til museet, butikk og restaurant:
Fiske suppen måtte prøves, og den smakte også i år fantastisk:
Og blåbær pai med ingefær sirup. Alltid godt med noe søtt:
En liten kano tur på søndag. Vi var innom Kallali, som ligger litt sør for Flørli. Det er heller ikke her noen bilvei, så en må inn med private båter.
Lysefjorden er faktisk meisla ut og forma av isbreer under istiden. Mange steder kan en se spor etter menneskelig aktivitet og eroring av den ville naturen. Kjente attraksjoner som ligger i Lysefjorden er Prekestolen og Kjeragbolten. Innlegg om disse kan du lese om HER og HER.
Helgen gikk nok altfor fort, og vips var vi klar for hjemturen:
Som du forstår er jeg veldig glad i Flørli. Utrolig bygd og vertskap, en får testet trappe kunsten og formen, samt herlig natur. Så ønsker du en koselig tur, i trapper eller ei, kjenne roen senke seg og bare være. Ja da er Flørli plassen!
