Nå har vi alle mann nærmest levd i dvale i et år. Er vi i starten (forhåpentligvis ikke) midten eller er slutten i sikte på pandemien, det vet vi ikke. Men vi håper, vi har drømmer og fantaserer på det livet vi egentlig skulle ha levd nå. Dette gjelder uansett alder, gammel eller ung.
Jeg skal ikke hevde at noen aldersgrupper har det bedre enn andre, men jeg tror at de fleste av oss har ofret mye eller i hvert fall noe.
SoME ansvarlig i TV2 nyhetene kom med et litt tankevekkende innlegg her til oss, ja oss som er litt oppi årene – altså 40 +. Det handler om god folkeskikk og ikke hetse med andre. Hun antyder unge da, men jeg regner med at det gjelder generelt selv om hun har fokuset på de unge i denne artikkelen. Du bør lese den for den er god og en virkelig tankevekker.
Du kan lese innlegget HER. Godt og reflektert skrevet.
Den fikk meg og til å tenke på meg selv i den alderen. Ung og lovende og følelsen av å ha verden for mine føtter. Vel, sikker litt usikker, snublende til tider men full av pågangsmot. Og så stopper verden opp. Hva hadde jeg gjort, hva hadde jeg følt?
Nærmest isolert, restriksjoner på alt jeg i grunnen setter høyt og kanskje ingen mulighet til å ha kontakt med familien som er en trygg havn.
Jeg må innrømme at jeg synes de unge i dag har vært fantastiske når det gjelder fellesskapet og ofret mye av en tid de ikke får igjen. Du sier kanskje ja men det har vi alle, og ja det har vi. Men som litt oppi årene så har jeg fått litt mer ro, jeg har prosjekter her hjemme og kan gjøre nesten som før utenom noen få ting. Vel, reiser og slik må jeg nok bare drømme om, men det er mulighet med alternativer for meg som liker både å reise og naturen her hjemme.
Så med dette sier jeg bare, hatten av for oss alle. Vi er gode, om vi er gammel eller ung. Men la oss vise medmenneskelighet og godhet istedenfor å hetse og dunke noen ned. Vi sliter alle med vårt.