Jeg er nok ikke så ofte innom deg Kokkejævel, men nå måtte jeg. Jeg fikk nemlig nyss om at du har begynt å publisere oppskriftene dine, og hvis vi bruker de skal vi vipse noen gryn. Klinger det ikke i kassa de etter at vi har brukt oppskriftene dine, ja da blir vi skurker. Sikkert litt humoristisk ment, men i alle dager.
Jeg må bare påpeke, jeg føler at denne måten virker mer som tigging. Tigger eller skurk, vel….
En merkelig vri som ikke jeg hadde kommet på men må man så må man som man på så fint sier.
Jeg kan garantere at jeg ikke skal bruke disse oppskriftene, jeg har mange gode selv som jeg sjonglerer med. Hadde jeg brukt de kan jeg garantere at jeg lett hadde levd med å være skurk. Hvem hadde oppdaget det liksom?
I dagens teknologiske verden så er det mange andre måter å gjøre det på hvis en har talent i noe og trenger gryn. Jeg bare nevner det, for jeg tror du har talent. En svært populær og brukt markedsstrategi i dag er å gi publikum sitt noe for å øke salget via de rette kanalene. Har du tenkt på det?
Så ingen kronerulling fra min lommebok. Sorry Kokkejævel. Men jeg har sett den ene oppskriften din, men heldigvis husker jeg ikke hva det var engang.
Tror jeg fortsetter som før jeg, ser litt på overskriftene og bildene dine på forsiden av Blogg.no, lar være å trykke inn for å være sikker på at jeg ikke legger igjen noen spor og blir kalt skurk for ingenting.
Med dette ønsker jeg deg en fantastisk dag og håper det kommer noen kroner rullende oppover til de som trenger det mest.
Jeg kom over denne videoen med Stavangerkammeratene, i grunnen for at her fremmet de Stavanger Regionen. Flotte området mitt og jeg måtte jo ta en titt.
Når jeg så videoen ga det meg en liten tid til ettertanke, og jeg tolket den på den måten at ens verste fiende er en selv og en må overvinne seg selv før en kan ta steget videre i verden, eller om det er deg selv du flykter fra? Mye sant i de ordene, for en selv stopper både utvikling, kreativitet og har lett for å stå på stedets hvil om en ikke tar stegene.
Det å gå i seg selv å finne mot til å stå opp, skinne og bli den beste utgaven for seg selv kan være tøft. Det er ofte at det er bedre å være i komfortsonen, tross om det ikke gir progresjon.
Det er lett å skylde på omgivelsene, tiden eller også andre for at en ikke kommer seg videre, men i grunnen er det kun opp til oss. Som regel, tross om det kan være noen som legger kjepper i hjulene, gjerne på grunn av at de ønsker ikke å se deg i suksess eller å skinne eller av sjalusi. Ikke la verken din egen usikkerhet eller de vinne, stå opp for deg selv og kjør på sier jeg.
Har du sett de som gjør det? Blir du misunnelig eller beundrer du de?
Hva er din tolkning. Og ja – det er en flott region jeg bor i – så her markedsfører jeg for det jeg har. Ser deg gjerne i nærmeste fremtid, og du er hjertelig velkommen.
I går var vi en liten svipptur innom Sandnes etter vi hadde vært på Ålgård på “Outletten”. Tross mye fint må jeg si at jeg klarte å holde meg i skinnet og kom ut med null etter handleturen. Men det var noen få ting som fristet.
Jeg har det med det når jeg er på slike runder. Enten er jeg i handlehumør eller så er jeg ikke. Og i går var jeg ikke, heldigvis for lommeboka kan du si.
På veien tilbake svippet vi innom Sandnes for en matbit. Vi valgte å gå på Hereford og når de får ei som elsker fisk til å drømme om biff etter besøket, ja da kan de biff. Mør, god og smeltet på tungen. Rett og slett nam.
Ved bestilling låg der en liten lapp som vi krysset av både hvordan vi ønsket biffen stekt og tilbehøret vi ønsket med. Tror nok vi krysset litt mye av så det ble nok mat. Men så og si alt gikk ned.
Så er du i Sandnes og har lyst å drømme om biff i noen dager anbefaler jeg virkelig Hereford. De har fantastisk mat, hyggelig betjening og en fin og lun atmosfære.
Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.
Hovedretten – helstekt indrefilet av storfe:
Forrett:
Et lite stemningsbilde fra Sandnes. Jul og fastelavn på samme tid.
Har du sittet igjen med den følelsen etter du har lagt på telefonen fra en telefonselger at du priser deg lykkelig for at du ikke sa ja?
Det hadde seg slik i går at telefonen ringte. Jeg har kombinert jobb og privat telefon så jeg må bare ta den. Litt irritert når jeg hørte at det var en selger, tross om det var en koselig mann fra Østlandet. For meg hørtes han ordentlig, kjekk og grei ut og ganske behagelig å høre på. Så jeg lyttet ferdig. Jeg husker ikke selskapet men han fortalte meg at jeg var en heldig vinner og de hadde plukket meg til å få noen fantastiske priser på strøm i seks måneder.
Nå har det seg slik at jeg har inngått en veldig grei avtale med et selskap som heter Tibber. Jeg er veldig fornøyd og tror ikke jeg noen gang har hatt lavere strømregning. En annen fordel er at en ikke har noen form for binding.
Så du forstår at jeg takket fint nei og sa jeg var fornøyd med det jeg hadde uten å utdype det mer. Jeg forventet at han da skulle si at det var jo dumt eller noe i den duren. Men det skjedde ikke. Han bare slang på røret uten å si en pip. Innrømmer jeg satt temmelig fortumlet og sjokket tilbake.
En hyggelig selger går fra å være så hyggelig til å oppføre seg slik. Jeg priset de øverste makter at jeg ikke i et svakt øyeblikk takket ja.
Jeg er jo klar over at disse jobber på provisjon, men synes nå at normal og høflig oppførsel kan de ha.
Tross om dette ikke er et reklameinnlegg fra Tibber, så har du ikke prøvd eller hørt om de så anbefaler jeg at du tar en titt. Du kan enten gå inn og titte på eget inaktiv eller at du gir meg en pip så kan jeg sende deg en link. Da får jeg 500,- kr å handle for i Tibber Store og det samme får du.
Av og til ser en noe som en ikke klarer helt å stedfeste hva er. Noe som ser rart ut, og så konkluderer en med en antagelse. Det skjedde med meg i morges. Jeg var på vei til et ærend jeg hadde og i skumringen kom dette synet.
Jeg var enda på parkeringsplassen og skulle snart svinge til venstre ut på veien. Da ser jeg det. Noe hvit som hopper frem og tilbake, litt opp og litt ned. To stykker som leker seg bortover veien. Jeg ble litt opptatt av disse og tanken som slo meg var katter. Det måtte være katter.
Det var et veldig fascinerende syn skal jeg si deg. Når lysene mine streifet, ser jeg at det dukker opp noe mørkt. Jeg tror jeg enda var i katteverdenen, så jeg ble jo enda mer frustrert. Og der, der ser jeg at disse dansede kattene de hadde både lange bein, kropp og hode. Rett og slett en ungdom, kledd i svart med skinnende hvite Sneakers. Selvfølgelig som ungdom flest, uten en eneste refleks. Vel utenom de hvite dansende kattene da. De lyste jo skikkelig opp.
I dag satt jeg og jobbet her hjemme og var jo sikkert i min egen lille verden. Plutselig tikker det inn en melding fra Stavanger Kommune der de forteller at de akutt kommer til å ta vanntilførselen til meg og resten av nabolaget i noen timer fra et bestemt klokkeslett. Liker ikke helt ordet akutt da jeg får litt dårlige vibber, men vanntilførsel er vel ikke det verste i disse tider tenker jeg.
Fortsette å jobbe, og nå hadde de grå begynt å våkne. Hva, fra hva tid da? Etter en liten kikk på meldingen hadde jeg fem minutter på meg. Så hva trengte jeg av vanntilførsel denne tiden?
Kanskje litt kaffe? Vannkokeren ble fylt med vann. Og hva mer? Jeg kom ikke på mer og satt meg ned igjen. Og jeg kan fortelle at de fem minuttene gikk fort. Utrolig fort, og gleden over at jeg hadde sikret kaffen varte ikke så lenge. Klokken hadde tikket over de fem minuttene og hva så? Jeg må jo på do tenkte jeg. Hm. Litt seint tenkt for tiden hadde runnet ut. Så den kaffen jeg hadde sikret meg ble nok aldri noe av kan jeg fortelle deg.
Så her sitter jeg da, temmelig trengt kan du si og jeg skal på tur.
Tror jeg gleder meg litt til å komme hjem jeg siden vannet skal etter planen være ok fra fire tiden. Krysser fingrene at det går fint.
Jeg er temmelig imponert over varslingssystemene som er i dag. Fantastisk må jeg si, tross om jeg kun hadde fem minutter på meg. Ikke slik at det bare forsvinner som før. Så teknologi er en fin ting. Enig?
Sola Strandhotell som ligger så nær Sola Stranden du kan komme har alltid vært litt spesiell for meg. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker dette “kråkeslottet” som jeg kaller det med mange krinkler og kroker, lang historie, herlig atmosfære og ikke minst beliggenheten som er en drøm.
Her for noen uker siden fikk jeg høre at nå var det solgt. Var inne og sjekket, og det har nå gått fra å være eiet av Axel Lund stiftelsen til Gladstad Holding/Team Hotels. Ut fra det jeg kan lese om Team Hotels har de unike hotell i sin portefølje som de tar godt vare på med det unike hotellet og beliggenheten kan tilby. Vel, de var stolt av kjøkkenene på sine hoteller, og deres visjon er at maten de serverer skal vekke følelser.
Jeg tror at Sola Strandhotell kan passe godt inn her i deres portefølje og jeg gleder meg til å følge med.
For tiden er hotellet stengt og jeg har hørt at det skal også være pusset opp eller holder på å pusse opp. Jeg gleder meg til å snike meg inn på en titt når det er mulig. Men nysgjerrig, det er jeg. Jeg håper virkelig ikke de tar vekk det unike som jeg liker så godt med hotellet.
Historien til Sola Strandhotell hentet fra Horecanytt.
Det hele startet i 1914 da restauratør Rasmus Christoffersen startet byggingen av Solastranden Nordsjøba
Han tok stedet i bruk som bevertningssted i 1914. Forretningen gikk dårlig de første 10-12 år. I 1927 ble anlegget kjøpt av Ellen og Axel Lund. Etter å ha satt stedet i stand, ble det i 1928 åpnet under navnet Sola Strandhytt
I 1930 ble cruiseskipet Montroyal hugget opp ved Stavanger Skipsopphugging. Axel Lund kjøpte hele røkesalongen fra skipet og bygget den opp nøyaktig som den var om bord, som et tilbygg til Sola Strandhytte. Stedet skiftet samtidig navn til Sola Strand Hotel, og Montroyal-salen ble nå brukt som dansesal ved hotelle
Montroyalsalen er bygget av den originale røkesalongen fra cruiseskipet ved samme navn. Skipet ble opprinnelig kalt Empress of Britain, men ble i 1924 omdøpt til Montroya
Skipet gikk i passasjertrafikk mellom England og Canada, senere også cruisetrafikk og ble også benyttet som troppetransport under 1. verdenskrig. Peisen i salen, blyglasstaket og vinduer som ikke går ut til fri luft, er også originale fra skipet. På begge sider av peisen står gamle illustrerte avisbøker, London News Telegraph og The Graphic helt tilbake til 1840. Salen blir benyttet til lukkede selskaper og som dansesal for selskapsavdelingen. Det kan her dekkes til 80 gjeste
Solasalen blir benyttet som hotellets frokostsal. Dette er hotellets opprinnelige bygg fra 1914 med tårnsuiten og lobbyområdet med peisen. På veggene henger forstørrede fotografier av akvareller malt for ca. 120 år siden av Ellen Lunds bestefar, skipsreder Mons Gabriel Monsen fra Tananger. Originalakvarellene er i dag oppbevart ved Stavanger Museum. I Solasalen kan det dekkes til 50 personer.
Nye Solasal er en utvidelse av Solasalen som stod ferdig i 2003. Totalt i de to salene kan vi dekke til 100 personer. Ved å ta i bruk alle fire salene er kapasiteten 300 gjester. Selskapsavdelingen ved hotellet består i dag foruten Den Glade Laks av Sverresalen, Montroyalsalen, Solasalen og Nye Solasalen
Strandbaren
Salenes historie, atmosfære og intimitet gjør dem til noen av Norges mest originale og fineste selskapslokale
Strandbaren med utsikt mot himmelen og sanddynene stod også ferdig i 2003. Strandbaren ble fort et populært sted å ta en kopp kaffe eller en varm skål hjemmelaget fiskesuppe, og måtte derfor utvides ytterligere i 2012
Nordsjøsenter
Nordsjøsenteret med sine seks grupperom og to møterom med panoramautsikt over Solastranden og Nordsjøen sto ferdig i desember 1998. I tilknytning til møterommet Ellens Utsikt i Nordsjøsenteret ligger Stormsalongen. Salongens vegger er fylt med malerier av den lokale marine-maleren Ivan Storm Juliusse
Solasenter
I 2010 åpnet Solasenteret, et treetasjes bygg som binder sammen Strandstuene med resten av hotellet. Solasenteret består av et konferansesenter med fire møterom, 11 soverom og Nordsjøbadet Spa. I Nordsjøbadet Spa tilbys fem behandlingsrom, basseng med motstrøm, tre badstuer, kaldtvannskulp, og herlige avslapningsområde
Grundig renovering
Siden det første spadetaket i 1914 har hotellet gjennomgått store forandringer, men peisen som brenner i den originale bygningen fra 1914 er fremdeles hjertet av hotelle
Alle hotellrom har gjennomgått renovering, siste fase var ferdig i 2012, men på et historisk hotell er renovering en vedvarende proses
I 2012 åpnet Erling Skjalgssonsenteret med et stort konferansesenter som inkluderer fem møterom med en total plenumskapasitet på 300 personer og 56 nye værelse
Dette er historien frem til nå, og jeg er spent på hva fremtiden bringer for dette fantastiske hotellet.
Dette er ved Sola Stranden, rett nedenfor hotellet.
Innlegger fra meg om hotellet, før salget kan du lese HER og HER
Du er kanskje som meg som har en liten skuff med strømper som ikke matcher. De venter liksom på sin make som sjelden kommer.
I dag fant jeg nemlig to slike ensomme strømper, og dermed er det to mindre i skuffen. Til glede må jeg vel innrømme, men og til litt vemod for jeg må si at jeg tross kraftige protester i november klarte å trumfe gjennom min tro og overbevisning til poden. Han hevdet at boxerene hans bare forsvant. Men jeg hadde jo svar på det siden han er jo hos faren av og til. Så vi konkluderte med at de var sikkert der.
For å bøte på disse manglende boxerene hans var det mange slike i pakkekalenderen til jul.
I dag skiftet jeg på sengen og la på et trekk som ikke så ofte blir brukt. Og hva dukket opp inni dynetrekket? Joda, de to strømpene og en boxer. Så jeg lurer på om det er noen andre av disse “forsvunnet” boxerene som også ligger i noen andre dynetrekk.
Jeg har bare lagt den inn i skapet, og jeg tror ikke at jeg skal nevne det. Og det blir jo spennende å se om det dukker opp flere opp etter hvert. En vet aldri.
Jeg våknet i dag og var litt forundret. Været vi har hatt den siste tiden er plutselig borte og ute er det surt, blåser litt og jeg tipper det blir en overskyet dag. Ja jeg visste det i grunn, men har glemt litt ut at det er mulig at den herlige solen bare kan forsvinne slik rett over natten.
Om jeg vier nesetippen min utenfor døren i dag er jeg litt usikker på nå i skrivende stund. Det var litt godt å bare sitte her under pleddet mitt.
Og så er det jo morsdag i dag. I den anledning vil jeg gratulere alle de fantastiske mødrene der ute. Håper dere får en fantastisk dag, mange klemmer og noen fine ting. Og ikke minst mange varme tanker.
I går når vi skulle hjemover tok vi turen innom Høle. Når vi kom her måtte vi bare stoppe opp da det var en magisk stemning. Solen holdt på å gå ned som laget et fantastisk skinn over isen. Det var helt tomt for folk utenom en mann som kom tuslende fra isen som hadde vært på isfiske. Han kunne fortelle at det var lite napp, men non småtorsk hadde han fått. Nok til en fiskesuppe som han sa.
Legger ved noen bilder fra den fantastiske stunden og ønsker dere en heidundrande fin dag.
Her synes jeg det var litt spesielt siden sjøen nærmest hadde fryst når den var i bevegelse.
Jeg fortalte tidligere at jeg ikke visste helt hvor dagens tur skulle gå, men jeg visste det var rundt Sandnes. Og jeg kan fortelle at turen til Bukkaknuten ikke skuffet. Vakker natur, flott solskinn og jeg må jo bemerke at utsikten hadde en absolutt “wow” effekt.
Bukkanuten ligger mellom Ims og Høle i Sandnes og har en fantastisk utsikt mot Lysefjorden og Høgsfjorden. Den ligger 472 moh.
Turen tar omkring 3-4 timer sies det, og jeg fikk beskjed at min stopping med bilde taking gjorde at vi var litt sene. Men jeg antar vi brukte 4 timer med en god pause rett nedenfor toppen.
Vi parkerte på Veraland hvor det er en stor parkeringsplass. Det første stykket er veldig mye opp men så flater det ut. Tross mye is i løypa gikk det fint å snirkle seg rundt uten de store utfordringene.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Dette bilde er tatt på vei opp og steinen bare inviterte meg opp. Er det ikke flott? Bak ligger inngangen til Lysefjorden. Jeg står rett foran brua ved Forsand.
Her nede ved parkeringsplassen.
På veien opp – her er den mest krevende delen av turen for det er bare opp.
Når vi har gått litt og kommet til toppen ser vi denne utsikten på Nonsnuten.
Utsikt mot Stavanger. Du ser den helt i det fjerne. Ikke så godt å få med seg på bilde.
Og der…. ja her er vi på toppen. Belønningen – ja det er utsikten. Magisk.
Litt mat må man ha.
På vei nedover, og her er vi nesten nede.
For dere som liker en liten utfordring med litt opp i starten kan jeg absolutt anbefale turen. Helt grei, og belønningen med flere utsiktspunkt underveis.
