Her om dagen fikk jeg en lapp i posten hvor det sto at dekoderene skal byttes ut.
Det burde i grunnen være en gledens dag, men som jeg har nevnt før fungerer meg og dubbe dingser ikke så godt sammen. Jeg får en litt slik dårlig følelse i magen, det knytter seg litt, og jeg ser med gru på å styre med ledninger og slik. Du kan lese et innlegg jeg har skrevet om det HER.
I dag er dagen.
Høres jo fint ut eller? Men siden jeg mer er på stadiet som “hva er en dekoder” byr det sikkert på litt problemer. Jeg tror hvert fall det.
Siden jeg fikk skrekken bare av å lese den første linjen, betydde ikke det andre så mye. Når jeg ser bedre etter vil det si at når den nye dekoderen er installert, da av meg, vil vi få følgende fordeler:
– TV overalt
– Se offline
Selvfølgelig står det da helt nederst. Tilleggstjenester må oppgraderes via TV-portal eller vårt kundesenter.
Jeg har da funnet frem de gamle, og kommer til å bytte de inn. De nye må nok bli installert ganske fort, men jeg gruer meg. Har jo helgen på meg da… eller at poden må trø til…. Ja jeg velger å tro at han gjør det….
Ja jeg har vært litt skral de siste dagene. Rett og slett influensa!
Jeg har holdt meg hjemme, men jeg må nok med hånden på hjerte si at jeg ikke er så flink til å være syk. Det går fint så lenge jeg sover, men resten er rett og slett forferdelig.
Ikke klarer jeg å krølle meg til i sofaen med dyna rundt meg, kikke på film eller bare ligge å surfe på nettet. Nei, jeg må gjøre noe slik at jeg glemmer ut at jeg er syk. Men til disse aktivitetene må jeg ha litt innabords av ibux eller paracet. Det hjelper litt.
Forskrekkelsen var stor da jeg i dag trodde at jeg hadde gått tom. Jeg er sikker på at jeg så ut som en som leita etter noe helt annet, litt vill i blikket på en måte. Lettelsen var stor da jeg under en bok fant en hel eske med Ibux. Den følelsen var bare helt ubeskrivelig. Dermed slapp jeg butikkbesøk.
Jeg vet ikke med dere, men når jeg vokste opp var det helt umulig å si at en var syk. Var en syk og hjemme, resulterte det i at en ikke fikk gå ut etter skolen. Hadde jo vært rene katastrofen. Tror ikke at en tenkte så mye på å gå ut etter endt skoledag, lengtet nok mest til senga, dyna og mor som tuslet rundt og stelte for meg. Men allikevel, det samme gjentok seg igjen og igjen.
Men nå har jeg blitt flinkere til å innse at det å gå på jobb og å være syk ikke er det beste. En får ikke gjort en god jobb, i tillegg er en jo en tikkende smittekilde.
Siden jeg alltid har troa, tror jeg at i morgen våkner jeg opp frisk og rask. Det kjennes hvert fall slik nå siden jeg har noen ibux innabords.
Nå tror jeg at jeg skal synke ned i sofaen og se på en romantisk komedie før jeg tar natta. Ønsker dere en flott kveld videre.
Prøver jo i disse stundene å redde verden, noe som ikke alltid lar seg gjøre.
Men tilbake til det som overskriften indikerer på. Hvorfor er det alltid mest fokus på de negative handlingene i media? Hvis en tar en opptelling på f.eks en avis. Hvordan balanserer den på negativitet kontra positivitet? Jeg tror førstnevnte er i flertall, så og si hver dag. Tenker her på saker som:
– ungdom og gjerninger, skoler og mobbing, krig, barnevern osv. osv.
Mange av disse orda er jo ikke så veldig positive. Men. De positive handlingene som blir gjort rundt i disse sakene blir ofte glemt. Ta for eksempel barnevern. Hvor mange saker har de pr. år kontra hvor mange saker som er negative eller feil behandla? Eller mobbing, hvor mange skoler tar alvorlig tak i mobbesaker kontra de som ikke gjør det?
Tror listen av eksempler kan bli uendelig lang.
Hvis jeg hadde vært isolert og kun lest aviser, media på nett og ikke fått impulser utenfra, tror jeg neimen jeg ikke hadde våget å beveget meg utenfor døra.
Kun noen tanker som har spunnet litt rundt i dag…….. ha en fortsatt fin dag.
Ny uke og nye muligheter. Uken som har gått har vært fantastisk. Hjemme hygge og kjekke opplevelser har preget uken. Tross om uken har vært litt travel har den vært veldig kjekk.
Her kommer mitt overblikk over uken som har vært:
Høydepunkt:
Klarer ikke helt å bestemme meg her. På torsdag var jeg på en kjekk kveld på Sola Strandhotell som du kan lese om HER. På lørdag var jeg i Stockholm med gode kollegaer og samarbeidspartnere som avsluttet med bankett.
Øyeblikk:
Har fått meg et bord som jeg skal pusse opp. Sønnen min var med og hjalp, og vi hadde en koselig stund med latter og prat. Du kan lese om det HER.
Nedtur:
Jeg hadde et uhell med bilen min som forårsaket et nytt dekk. Veldig irriterende siden det ikke var min skyld. Når jeg sjekket bilen ytterligere var det også kommet en skrape som jeg må fikse, og enda 3500,- fattigere. Du kan lese om det HER.
Flause:
Tror faktisk jeg har klart meg uten noen flauser denne uken. Igjen er det jo helt fantastisk.
Trening:
På treningsfronten har det vært vel labert. En kjekk tur i nabolaget og to spinningtimer.
Innkjøp:
Ikke de store innkjøpene. Sønnen min har fått nye joggesko, det er vel det eneste.
Personer som har gjort inntrykk på meg:
På flyet fra København til Stockholm overrasket kapteinen hele flyet. Du kan lese om det HER.
Håper dere har hatt en fin helg. Hos meg kom mandagen litt brått, og det hadde nok litt med at jeg har hatt en veldig trivelig helg med kjekke kollegaer I Stockholm. Må nevne at jeg ikke så noe av byen da vårt arrangement var på et av flyplasshotellene.
Lørdag morgen, eller natt til lørdag startet dagen min litt vel tidlig. Opp klokken 4, og selvfølgelig var jeg ikke helt klar for den oppvåkningen. Kom meg avgårde, og rakk flyet til København.
I København hadde jeg satt meg godt til rette i setet, og var klar for siste etappe. Jeg lukket øynene og var klar for å få en siste liten blund før dagen startet for fullt. Det var nå overraskelsen kom. Jeg fikk ikke helt med meg begynnelsen, men over høytaleren var det en mann som snakket. Regnet med at det var stuerten, men så feil kunne jeg ta.
Kapteinen sto fremme I midtgangen, med et smil og ønsket alle velkommen. Siden han likte best å snakke når han så folka sto han der. Med humor og et smil på lur presenterte han seg selv og resten av gjengen han hadde med seg. Som han sa: Dere er helt avhengig av meg, men jeg går ingen plass.
Tror ikke jeg har opplevd dette tidligere, og jeg tror faktisk at jeg sovnet med et lite smil rundt munnen. Synes det er fantastisk herlig når noen gjør noe overraskende og byr på seg selv 100 prosent. Tror både jeg og de andre passasjerene satte pris på opptrinnet. Så tusen takk:)
Mellom sanddynene på Sola Stranden finner du Sola Strandhotell, kun 15 minutter med bil fra Stavanger Sentrum.
Hotellet har en lang historie, helt tilbake til 1914, og med gjentatte påbygg rommer hotellet alt fra fantastiske konferansefasiliteter til spa avdeling.
De har et utsøkt kjøkken på hotellet, som tryller frem de herligste retter. Tenk, de har faktsik også sitt eget konditori. Det siste er at dette ligger slik til at når en går fra den gamle delen over til den nye får en via vinduer se inn på konditorene mens de tryller frem de herligste dessertene.
For meg har hotellet alltid vært litt spesielt. Jeg vet ikke hva det er, men når jeg kommer inn her får jeg en god følelse. Det er nok en kombinasjon med belligenheten, historien og at hotellet fremstår som et lite kråkeslott, I positive forstand.
Hver sommer inviterer hotellet kunder og samarbeidspartnere til fest, og hvem klarer vel å si nei til en slik invitasjon.
Plan A var å ha arrangementet ute på stranden, men på grunn av været måtte vi gå for plan B som var spennende aktiviteter inne på hotellet.
Dette resulterte til at vi blandt annet fikk innblikk I hotellets hemlighet, som ikke så mange kjenner til. Siden jeg stoler på at dere ikke forteller det videre velger jeg å dele det ekslusivt med dere.
Under krigen okkuperte tyskerne hotellet, og laget en del bunkerser I området. En av disse bunkersene befinner seg under hotellet og kan nås fra hotellet, gjennom en “hemmelig” gang. De har restaurert romma, og tilbyr kunder å bruke dette til blandt annet vinsmaking. Det er to rom, og hver av romma rommet sengeplass til 9 tyskere.
Etter et innblikk I hemligheten, fikk vi lage vår egen drink, og opplæring på å lage iskrem helt fra bunnen av. Må bare si at begge smakte fortreffelig.
Kvelden ble avsluttet med en herlig 3-retters og en opptreden med herlig musikk.
Jeg tok noen bilder underveis, håper dere liker de. Under bildene har jeg lagt med historien om hotellet.
Hotellet sett fra veien. Solastranden ligger rett bak:
På vei inn i Bunkeren:
Inne i bunkeren:
Gallionsfiguren Mathilde Christiane fra en svensk bark med samme navn som havarerte på Jæren i 1822. Denne står i resepsjonsområdet:
Islaging:
Hovedretten:
Historien til Sola Strandhotell hentet fra Horecanytt og du finner siden HER.
Det hele startet i 1914 da restauratør Rasmus Christoffersen startet byggingen av Solastranden Nordsjøbad.
Han tok stedet i bruk som bevertningssted i 1914. Forretningen gikk dårlig de første 10-12 år. I 1927 ble anlegget kjøpt av Ellen og Axel Lund. Etter å ha satt stedet i stand, ble det i 1928 åpnet under navnet Sola Strandhytte.
I 1930 ble cruiseskipet Montroyal hugget opp ved Stavanger Skipsopphugging. Axel Lund kjøpte hele røkesalongen fra skipet og bygget den opp nøyaktig som den var om bord, som et tilbygg til Sola Strandhytte. Stedet skiftet samtidig navn til Sola Strand Hotel, og Montroyal-salen ble nå brukt som dansesal ved hotellet.
Montroyalsalen er bygget av den originale røkesalongen fra cruiseskipet ved samme navn. Skipet ble opprinnelig kalt Empress of Britain, men ble i 1924 omdøpt til Montroyal.
Skipet gikk i passasjertrafikk mellom England og Canada, senere også cruisetrafikk og ble også benyttet som troppetransport under 1. verdenskrig. Peisen i salen, blyglasstaket og vinduer som ikke går ut til fri luft, er også originale fra skipet. På begge sider av peisen står gamle illustrerte avisbøker, London News Telegraph og The Graphic helt tilbake til 1840. Salen blir benyttet til lukkede selskaper og som dansesal for selskapsavdelingen. Det kan her dekkes til 80 gjester.
Solasalen blir benyttet som hotellets frokostsal. Dette er hotellets opprinnelige bygg fra 1914 med tårnsuiten og lobbyområdet med peisen. På veggene henger forstørrede fotografier av akvareller malt for ca. 120 år siden av Ellen Lunds bestefar, skipsreder Mons Gabriel Monsen fra Tananger. Originalakvarellene er i dag oppbevart ved Stavanger Museum. I Solasalen kan det dekkes til 50 personer.
Nye Solasal er en utvidelse av Solasalen som stod ferdig i 2003. Totalt i de to salene kan vi dekke til 100 personer. Ved å ta i bruk alle fire salene er kapasiteten 300 gjester. Selskapsavdelingen ved hotellet består i dag foruten Den Glade Laks av Sverresalen, Montroyalsalen, Solasalen og Nye Solasalen.
Strandbar
Salenes historie, atmosfære og intimitet gjør dem til noen av Norges mest originale og fineste selskapslokaler.
Strandbaren med utsikt mot himmelen og sanddynene stod også ferdig i 2003. Strandbaren ble fort et populært sted å ta en kopp kaffe eller en varm skål hjemmelaget fiskesuppe, og måtte derfor utvides ytterligere i 2012.
Nordsjøsenteret
Nordsjøsenteret med sine seks grupperom og to møterom med panoramautsikt over Solastranden og Nordsjøen sto ferdig i desember 1998. I tilknytning til møterommet Ellens Utsikt i Nordsjøsenteret ligger Stormsalongen. Salongens vegger er fylt med malerier av den lokale marine-maleren Ivan Storm Juliussen.
Solasenteret
I 2010 åpnet Solasenteret, et treetasjes bygg som binder sammen Strandstuene med resten av hotellet. Solasenteret består av et konferansesenter med fire møterom, 11 soverom og Nordsjøbadet Spa. I Nordsjøbadet Spa tilbys fem behandlingsrom, basseng med motstrøm, tre badstuer, kaldtvannskulp, og herlige avslapningsområder.
Grundig renovering
Siden det første spadetaket i 1914 har hotellet gjennomgått store forandringer, men peisen som brenner i den originale bygningen fra 1914 er fremdeles hjertet av hotellet.
Alle hotellrom har gjennomgått renovering, siste fase var ferdig i 2012, men på et historisk hotell er renovering en vedvarende prosess.
I 2012 åpnet Erling Skjalgssonsenteret med et stort konferansesenter som inkluderer fem møterom med en total plenumskapasitet på 300 personer og 56 nye værelser.
Jeg har lenge gått og fundert på om jeg skal bytte ut stuebordet mitt. Det jeg har nå er i grunnen litt for stort.
Da jeg kom over et eldre bord på Finn tenkte jeg at med litt maling måtte jo dette bli perfekt. Dermed startet prosjektet.
I går kveld, etter middagen, spurte jeg poden om han kunne tenke seg å være med på å male. Det passet ikke var det første svaret hans, og jeg tenkte at det var jo jeg som hadde startet dette så….
Overraskelsen var stor da han plutselig satte seg ned og begynte malingen. Jeg var rask til å være med, og dermed fikk vi en koselig stund sammen. Pratet, lo og koste oss.
Hvordan bordet blir til slutt vet jeg ikke, men med litt sparkel og litt mer maling så blir det nok bra. Poden er litt i tvil, siden han synes at beina ser ut som eikenøtter, men han blir nok vant til det.
Legger ved et bilde av bordet med kun et strøk maling, og ja det ser merkelig ut….. men bare vent.
Jeg kom over en artikkel i ill.vitenskap her om dagen og den satte i gang noen minner.
Når jeg var en del yngre, snakket vi innimellom om å grave oss ned til Kina. Tror og at vi var såpass overbevist på at det var der vi kom, og det var aldri noen protester om at det ikke kunne stemme.
Nå er det laget et interaktivt kart, og da får du svar på akkurat dette.
Hvis du for eksempel graver rett nedover fra Oslo, dukker du opp i Stillehavet like ved New Zealand, fra Tromsø kommer du nærme Antarkis osv.
Nesten overalt i Europa vil tunnelen føre ut i havet, unntatt i Spania. Der kan du treffe toppen av New Zealand.
Så det viser jo at min barnetro på området ikke helt stemmer. Det er Argentinerene som kommer til Kina.
Når dette er sagt er det nok ikke den letteste oppgaven å ta på seg, det å grave mener jeg. En støter på en rekke utfordringer. Den første jordskorpen kan bli helt opp til 75 kilometer tykk. Deretter kommer mantelen som strekker seg over 2900 kilometer, og noen steder har en temperaturer på 4000 grader.
Etter mantelen begynner jordas kjerne av flytene jern, som er like varm som solens overflate. Og enda har du ikke kommet til den indre kjerne.
I den indre kjerne er trykket 3,6 millioner ganger høyere enn ved overflaten. Temperaturen når opp på over 6000 grader.
Så en kan vel si at det i grunnen er et litt håpløst prosjekt. Men igjen, kjekt å vite.
Wow sier jeg bare. For en fantastisk uke jeg har hatt. Skulle ønske at tiden innimellom kunne stått stille, men det fungerer visst ikke helt slik.
Her kommer mitt overblikk over uken som har vært:
Høydepunkt:
Det må absolutt være turen jeg hadde til Newcastle. For en by som bydde på mange overraskelser. Absolutt en by jeg vil besøke igjen, og jeg håper at det lar seg gjøre om ikke så lenge. Du kan lese om turen min HER, HER og HER.
Øyeblikk:
På onsdag hadde jeg en herlig tur rundt Store Stokkavannet. Lenge siden jeg har gått her, og siden været var det mange ute, ja det var en herlig tur. Godfølelsen kom frem.
Nedtur:
Har i grunnen ikke hatt noen nedturer denne uken. Hvor herlig er nå ikke det?
Flause:
Tror faktisk jeg har klart meg uten noen flauser denne uken. Igjen er det jo helt fantastisk.
Trening:
Jeg føler at jeg har kommet godt i gang etter ferien. 3 spinning timer, 1 styrketime og en herlig spasertur på om lag en mil på onsdag. Helgen travet jeg rundt i Newcastle, så jeg putter dette også på trening.
Innkjøp:
Siden jeg har vært i Newcastle fikk jeg gjort noen få innkjøp der. Et nydelig smykke på markedet og en jakke. Selvfølgelig litt taxfree også.
Personer som har gjort inntrykk på meg:
Nina på BMI Regional som var vertskap for oss i Newcastle. For en herlig og sprelsk dame. Å få en hel gruppe til å føle seg spesiell – ja det er en kunst.
