“Hekkans” Norge

Her om dagen gikk jeg gjennom et kjøpesenter fullt av julelys og alt det som hører med. Midt i glitteret sto det et tre pyntet med små engler, og på hver av disse englene sto det et barns ønske til jul. Noen ønsket varme klær, andre ønsket en dukke, litt Lego eller en liten bil. Enkle, fine ting. Helt vanlige juleønsker.

Og det knyter seg litt i hjerte. Ikke fordi folk gir, for det gjør de, og det er nydelig. Men fordi vi i det hele tatt trenger slike trær i Norge nå i 2025.

Tenk at i rike Norge er det over 115 000 barn som lever i vedvarende lavinntekt. Disse tallene har doblet seg siden midten av 2000- tallet. Nesten hvert annet barn i aleneforelder familier vokser opp med stram økonomi. Hjelpeorganisasjoner melder om rekordstor pågang, også fra familier som aldri før har bedt om hjelp.

Når jeg da sto foran et fullt tre av små håndskrevne ønsker er det umulig å se dette som statistikk. Det er ekte barn, ekte liv, ekte behov.

Mange skoler har i høst valgt å be barn om å ikke snakke om pakkekalendere og gaver. Jeg skjønner intensjonen, de vil skjerme. Men et sted inni meg kjenner jeg at løsningen kanskje ikke ligger der.

Vi kan ikke pakke inn verden for barna. Men vi kan lære dem hvordan de møter den.

At forskjeller finnes. At noen får mer. At noen får mindre. At dette ikke skal definere verken verdiene vår eller fellesskapet vårt.

Og kanskje det aller viktigste: At vi kan glede oss på andres vegne. At raushet er styrke. Rett og slett at det å unne andre noe godt, er en gave i seg selv.

Dette læres ikke av forbud, dette lærer de av voksne.

Når et engletre må hjelpe barn med juleønske, og skoler må innføre forbud for å dempe forskjeller, skjønner vi at gapet ikke ligger hos barna, men hos oss voksne.

Det er ikke bare økonomien som skaper av avstand. Noe kommer av forventningene vi selv setter. Av hva vi viser frem. Av tempoet vi holder, sammenligningene vi gjør, ofte uten å tenke over det.

Og kanskje er det her vi må begynne hvis vi vil tette gapene. Hos oss selv. Hos måten vi snakker, deler og forventer.

Så når jeg da står foran disse englene, kjenner jeg både varme og frustrasjon. Varme fordi mennesker bryr seg. Frustrasjon fordi dette i det hele tatt må finnes.

For helt ærlig – hekkans Norge. Vi burde ikke trenge slike ønsketrær. Ikke her. Ikke nå. Ikke for helt vanlige barn som bare ønsker seg varme klær og en liten juleglede.

At vi likevel gjør det, sier noe om tiden vi lever i. Og kanskje er det nettopp derfor vi må løfte blikket litt, puste dypt og minne oss selv på noe:

Dette kan vi gjøre bedre.

Men hvordan?

 

 

 

 

Fra Skrekk til nytelse!

“Kem kom på dette? og koffor gjorde eg det?” Det var mine tanker i går når jeg satt på busstoppet og ventet på bussen.

Du skjønner jeg og ei venninne har det med å gi opplevelser i bursdagsgaver til hverandre. Merkelig nok har jeg som nesten er på nivå med å etter mye om og menn dupper tåa i sjøen om sommeren og kan trumfe med at jeg har badet, gitt to ganger på rad nå opplevelser som inneholder vann. Sjekk gjerne ut mitt innlegg om surfing HER.

Men gjort er gjort og dette måtte jo gjennomføres. Dagen var i går, og plassen var Pulpit Sauna i Jørpelandsvågen. Kan det bli mer eksotisk enn det?

Når vi ankommer Jørpelandsvågen, sier venninna mi at jeg hadde jammen meg og plassert oss veldig synlig med denne dampen. Var enig i det, selv om jeg sa at dette går fint. Må jo være positiv!

Vi fikk installert oss, og jeg tenkte – hopp i det. Vet at det å gå badetrappen, er pining for min del, så jeg valgte hopp. Få det gjort tenkte jeg og så kan jeg sitte inne og bare kose meg etterpå. Men det flere hopp, og siden jeg har fått litt Inside informasjon om at en må ta 20 svømmetak for å få godkjenning så fikk jeg også et godkjent bad. Bare for meg selv da, men det er en seier i seg selv.

Timen vi hadde føyk avgårde, og vips måtte vi hjem.

Så min erfaring og følelse nå er at dette må jeg gjøre flere ganger. Kan jeg – så kan du! For jeg er ei skikkelig pingle når det kommer til å bade.

Tusen takk Pulpit Sauna for at dere tok i mot oss. Plutselig er vi der igjen.

 

 

Hu fornøyde etter et hopp, tenk i november:

 

Og her er Saunaen. Ligger den ikke fint til?

 

 

Her hopper jeg i det:

 

Ser litt ut som jeg går på vannet –

Og litt bobler fortjener vi jo:

 

Jørpelandsvågen.

 

Jørpeland er en by og ligger i Ryfylke i Strand Kommune. Byen er et viktig handels- og servicesentrum for det sørlige Ryfylke. Det bor litt over 7500 innbyggere her og Jørpeland har hatt bystatus siden 1998. Byen ligger rett øst for Stavanger, og en må kjøre gjennom Ryfast for å komme her på RV 13. Byen blir også kalt “The village of Prekestolen” . Så har du vært på Preikestolen har du trolig kjørt gjennom byen.

Siderfest i Pedersgata i Stavanger

Visste du at i Stavanger området har vi flere Sider produsenter som er anerkjent landet over?

Så hva er vel bedre enn å tilbringe fredagskvelden på Siderfest? Det gjorde vi og vi angrer ikke.

Siderfestivalen som var på Veranda i Pedersgata ga oss masse smaksprøver og innsikt i Siderens verden. Lokale produsenter som OmCider, Apal Sideri, Sandalen Gård og Eiane Gård var å treffe og de fortalte villig om gården, sine produkter og det du enn måtte lure på. Veldig innholdsrikt og interessant. Så dukker det opp flere muligheter, hiv deg på.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

Arrangementet var i lokalene på toppen, og Veranda kan også tilby plass på den herlige uteplassen hvor en får en fantastisk utsikt over byen.

 

Som velkomst fikk vi en herlig ispinne eller “Gelato” om du vil fra Jolanta Ulys i samarbeid med lokale siderprodusenter.

 

 

Inngangsdøren:

 

 

Sandalen Gård som ligger på Randaberg:

 

 

OmCider som ligger inne i Ryfylke:

 

 

Apal som ligger i Ryfylke:

 

 

Eiane Gård som ligger i Ryfylke:

 

Foredrag om Siderens opprinnelse :

 

Stemningsbilde når vi gikk:

 

 

Pedersgata ligger bare et steinkast fra sentrums kjernen. Jeg må nevne at de senere årene har gaten fått et lite løft, og kan by på sjarmerende restauranter og spiseplasser, koselige butikker med mye rart og ikke minst en avslappet atmosfære.

Gaten har et urbant preg, og en del graffiti  på husvegger og murer. Gaten ble innlemmet byen i 1848 og fikk navnet sitt i 1861. Det er totalt 143 husnummer i gaten,

Husene i gaten er en del av trehus bebyggelsen i byen og er bygget mellom 1820 til 1860 antas det.

Har du vært her?

Det “bromler” i Stavanger

Hei du og god morgen.

Ja her i Stavanger har vi hatt et skikkelig “bromle” vær i går kveld og natt. Vind og regn om en annen og jeg tipper at det er noen som har fått forflyttet på ting utenfor. Her hos meg har jeg ikke de store forflytningene, men noen planter i potter hadde fått noen andre plasser enn de hadde i går. Men inne er det godt og varmt, og kaffen er intakt mens jeg hører det suser rundt dørene.

Stavanger Kommune gikk går ut i medier med en liten humoristisk melding til befolkningen, eller en advarsel om været om du vil. Jeg synes det er forfriskende at de kan formidle budskap, også litt mer alvorlige budskap, på en lett og enkel måte. Hva synes du?

Er det innafor eller burde det vært som før mer konservativt og tungt? Ja som før?

Jeg lurer jo litt på hvem som sitter bak tastene jeg, er det de unge håpefulle som har fått fritt spillerom eller er det 50+ med glimt i øyet som meg som koser seg og endelig får anledning til å uttrykke seg? Kanskje både og?

 

 

Takk for at du bryr deg – et lite spørsmål som kan bety alt

En sommerkveld ved sjøen ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Jeg dro dit for ro og stillhet – men fikk noe helt annet. Et enkelt spørsmål fra en fremmed ble sittende i meg lenge. Kanskje det kan minne oss alle på noe viktig?

 

Det var en av de varmeste sommerkveldene vi her i Stavanger distriktet har hatt i år. Du vet, en sånn kveld der luften står stille, både ute og inne og en lengter etter en bris fra nord. Jeg tok meg en rusletur – mest for å lufte tankene – og endte nede ved den lille bade viken vi har her i nabolaget.

Solen var på hell, luften mild og god, og det var noe nesten arktisk fredelig over det hele. Noen måker, noen svake krusninger på vannet og ikke minst tankene mine. Det er noe med kombinasjonen sjø og stillhet – det gjør noe godt med hodet. Jeg satt meg på en av svabergene, lente meg tilbake og lot tankene fly.

Så kom de.

Først en, så flere. Badegjester som skulle ha sin daglige dukkert. Med håndklær, latter og plasking. Midt i min meditasjon, tenkte jeg først småmuggen. De skal sikkert bare duppe seg raskt og gå, trøstet jeg meg med. Men nei da – det ble svømming og prating, og flere kom til.

En av mennene som enda ikke hadde kommet seg uti, kastet flere blikk i min retning. Jeg tenkte at kanskje så jeg litt alvorlig ut der jeg satt og myste mot horisonten, eller kanskje han bare lurte på om jeg skulle hoppe uti selv. Men så skjedde det noe uventet.

Han kom bort.

“Går det bra med deg?” spurte han.

Jeg ble satt ut. Altså – jeg var jo bare litt irritert fordi jeg ikke fikk ha stillheten for meg selv. Skulle jeg si det? Neppe. Jeg smilte og sa det gikk fint, og takket ham for han spurte.

Men denne setningen, det spørsmålet – det har sittet i meg siden.

For hva om det faktisk ikke hadde gått så bra? Hva om jeg hadde sittet der og kjempet en indre kamp, følt meg alene i verden eller vært på kanten av noe mørkt? Den ene setningen kunne kanskje vært det som vippet det hele over til noe bedre.

Det fikk meg til å tenke på hvor lite som skal til. Et blikk. Et spørsmål av omtanke fra en fremmed. Og hvor stor forskjell det faktisk kan gjøre.

 

Så til deg badegjest – og til alle  dere som tør å bry dere litt mer enn bare med dere selv:

Takk for at du bryr deg!

Verden trenger flere som deg.

 

Førpremiere på “Lykkeland”

På torsdag var jeg så heldig at jeg fikk være med på Førpremieren på 3. sesong av Lykkeland på Oljemuseet i Stavanger. Olje eventyr, høyt hår, festing og høy sigar føring er det som går igjen da denne sesongen tar for seg olje eventyret på slutten av 80 – tallet.

Midt i glamouren, “det sorte gullet” som renner i gatene er det også tragedier. På slutten  80- tallet kom de første tegnene på senskadene på dykkerne som hadde foretatt dype dykk, og dette får en et innblikk i her.

Nå skal jeg ikke fortelle alt hva denne episoden handler om, men den er verdt å få med seg. En kommer bak fasadene, ser det harde arbeidet som ligger bak, og ikke minst hvor kynisk og uvitende en var, mens andre tenkte mer på menneskeverd enn profitt. Litt i grunnen som verden er i dag også.

Og ikke minst – visste du at sesongen ble sluppet i dag tidlig på NRK – så har du tid. Få den med deg. Det er 8 episoder.

 

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de:

 

Vi fikk en smakebit av to episoder, og etterpå var to av skuespillerne, Ole Christoffer Ertvaag og Per Kjerstad  i salen og fortalte litt fra innspillingen, tanker og “oljå” som vi på fint kaller det på Stavangersk. Dette var ledet av Museumsdirektør Bjørn Lindberg.

Og som det var sagt… dette er hvordan det var, altså fortid. I dagens arbeid er det på de fleste arenaer, også i oljå utrolig mye fokus på HMS og sikkerhet.

 

Et lite glimt fra sesongen:

 

og ikke minst Oljemuseet i Stavanger som jeg anbefaler deg å ta en titt på når du gjester byen. Du kan lese et innlegg jeg har laget fra Museet her.

Meg på Hummerfiske

Det må være første gang for alt, og nå når hummerfiske er i gang klarte jeg å snike meg med på en tur. Jeg må innrømme at jeg er nok ikke den som gjør alt jobben her, men jeg må si at jeg forstår at det er en spennende hobby. Foruten herlig mat er det også spenning forbundet med hvor mange eller om en får noe oppi teinene.

Her i Norge er det strenge regler når det gjelder hummerfiske. Sesongen for hummerfiske starter i hele landet 1. oktober klokken 8.00. Fra svenske grensa til og med Vestland kan du fange til og med 30. november og resten av landet kan du fange til og med 31. desember.

Utenom denne tiden er hummeren total fredet i hele landet.

Visste du forresten at den europeiske hummeren kan bli opptil 70 år? Det er hunnene som lever lengst. Hannene blir kun rundt 40 år. Den største som er blitt fanget er 9,3 kilo. Tenk det du.

Vi var heldig med fangsten. Vi fikk hele 7 stk. i teinene, men 3 måtte vi hive på sjøen igjen siden de hadde utvendig rogn. Så vi fikk med oss 4 stk. hjem.

Utenom tiden du kan fiske, er det regler som må holdes. Noen av disse er at hvis du er en hobby fisker får du ikke ha mer enn 10 tegner i sjøen på samme tid, det er minimum størrelse på hummeren du kan ta med deg (25 cm) , hunner med utvendig rogn må også hives i sjøen igjen og størrelse på rømningsvei er viktig å holde seg innenfor reglene. Blir du tatt for å bryte noen av reglene får du en bot på 10 000,- pr. hummer.

De fleste fiskere er jo nøye med reglene og det er bra, for det er jo for å bevare bestanden og til alles beste.

Foruten spenningen med fiskingen hadde vi en herlig dag på sjøen. Det var fint vær, strålende sol og så og si blikkstille.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

Meg med en av de uheldige:

 

Vi måtte sette på strikk på klørne for ellers hadde de sloss når de ligger sammen i bøtten:

 

Her er plassen for den ene teinen:

 

Så er det å heise opp:

 

og her kommer fangsten:

 

Dette er rømningsveiene som settes på teinene:

 

Her har vi fått en hunn og en hann. Klarer du og se hvem som er hvem? Ps. hunnen er breiere på halepartiet.

 

En av de vi måtte hive uti på grunn av utvendig rogn.

 

Og ikke minst, litt stemningsbilder av været, sjøen og hele idyllen.

 

Takk for følge. Håper du likte innlegget mitt og legg gjerne igjen en kommentar.

 

Støtte til el-sykkel – kjør på!

Ja vi som bor i Stavanger, både siddiser og andre folk har det godt. Som dere vet fikk vi gratis buss her for litt siden – selv om den nå med et skifte til Høyre henger i en tynn tråd. Men det med å få støtte til el-sykkel har vi enda mulighet til.

Så bor du i Stavanger, har tenkt å kjøpe deg en el-sykkel og vil spare litt penger? Da må du søke om støtte innen 9. oktober i år. Hvis du får innvilget får du opptil 5000 kr igjen på kjøpet ditt. Ikke nok med det, Kolumbus gir deg i tillegg en høykvalitets sykkellås.

Igjen vil jeg si veldig bra Stavanger, dette kommer godt med i disse tider, vi er på vei inn i en verden av micro mobility som det så fint heter. Grunnen for at kommunen gjør dette er at målet er å redusere antall biler på veiene og å legge til rette for at flere velger sykkelen som transportmiddel. Med å erstatte bilene er dette med på å redusere utslipp av klimagasser i Stavanger.  Så hva synes du? Er det et bra tiltak?

Sjekk gjerne ut Stavanger Kommune og hvordan du søker HER

 

Stavangers hyggeligste kontorbygg? FOMO

Hei der.

I dag tror jeg at jeg faktisk har vært i Stavanger sitt mest hjemmekoselige kontor bygg. Farger, utrolig atmosfære og hippt. Jeg forstår godt at så mange små og mellomstore bedrifter ønsker å kapre seg eller har kapret seg en liten eller stor plass her. Det kan romme over 200 leietakere, og er du en eller flere så er du hjertelig velkommen i kontorlandskapet på Forus. Sjekk ut hjemmesiden deres HER.

Når bygget ble omgjort ønsket de å lage det som en innendørs gate, med et preg av utendørs sitteplasser, litt gate festival aktig og fargerikt, og det er nettopp det de har gjort. Tross et enormt areal fordelt på to bygg så føles det ikke slik når du går inn. Her føler du deg hjemme, tross om du ikke sitter på hjemmekontor.

Foruten kontorer har de også en egen kantine som du ser på bildene, treningsstudio, frisør,, muligheter for eventer og for ikke å glemme at du har mulighet til å få sightseeing. Se skiltet lenger nede.

De arrangerer også åpent hus som de kaller “after work” hvor alle som ønsker kan kjøpe billetter. Dette er veldig populær mingle plass for både kos og forretninger.

Jeg legger ved noen “snikbilder” jeg tok, så hva synes du? Er det ikke flott?

 

 

 

 

 

 

 

Takk for besøket Fomo, jeg kommer gjerne igjen.

Årets beste Strømsparetips….

Fikk du med deg årets beste sparetips på Nyhetene i dag? Ja jeg synes det var så godt at jeg rett og slett må dele det med dere, hvis det gikk deg hus forbi.

Uttalelsen kom fra en professor i ett eller annet, og er så viktig at det måtte opplyses på Nyhetene.

Nå skal jeg ikke holde dere på pinebenken så mye lenger så her kommer det: Skru ned temperaturen hjemme. Vi har det alt for varmt, så noen grader mindre gjør susen for strømforbruket.

En ting er jo rett her at det å bruke mindre strøm, om det er på varme eller andre ting gjør jo at strømbruken går ned. Men har hun fått med seg hvordan mange har det?

Her leser vi om barn og folk som fryser fra morgen til kveld, folk som nesten ikke kan lage mat på komfyr eller stekeovnen og at folk dusjer så raskt at de nesten ikke får vanndråper på seg. Så  anbefales det å skru ned varmen?

Jeg synes nå det er greit å få tips, men når det kommer slike uttalelser, blir jeg litt forundret må jeg si. Jeg tenker jo også på hvor mange forskningskroner har vi brukt på dette tipset og/eller oppdagelsen? Vet du?