Jeg får epler…….

Gleden er stor her i heimen. Vet du at epletrærne som jeg plantet for to år siden bærer i år. Ja du hørte riktig.

Om det er mine grønne fingre, humler og slike ting eller rett og slett bare skjebnen, det vet jeg ikke men trærne er fulle av kart og små epler. Det ser jammen ut som jeg kommer til å bake hele høsten nå, men det spørs jo hvor mange som overlever sommeren. Det er jeg spent på.

I fjor klarte jeg nesten å lage en eplekake, året før to. Så hvor mange i år?

Når sant skal sies forsvant et eple i fjor, og jeg har og hadde mine mistanker på at naboen hadde vært borti det, men nekter selvfølgelig.

I år derimot kan de ta et par, slik det ser ut nå, uten at jeg merker det.

Og som ikke det er nok, jeg oppdaget også at den lille jordbærplanten som jeg fikk i fjor også har noen røde herlige villmarksbær på seg.

Livet er herlig du, og det er de små hverdagsgledene som er viktig å ta vare på.

Hva gleder deg?

 

Legger med bevisa slik at dere ikke tror at jeg tuller:)

 

Er det et tegn?

Hei og god morgen dere.

Jeg satt her og tenkte på tiden, og ja hvordan ting forandrer seg. Og det gjør den jo hele tiden.

For noen år tilbake hadde jeg en periode som vedvarte mange år. Hvor enn jeg beveget meg, enten i Norge eller utlandet dukket det bryllup og bruder opp i alle anledninger og ja i alle fasonger for å si det slik. Jeg dumpet borti bryllup og disse brudene hvor enn jeg gikk. I Aberdeen, en liten landsby i Bourdeaux, her hjemme og til og med en gang på Flørli med de 4444 trappene. Flotte var de og det var artig å få være litt med, selv om jeg ikke var med i selve bryllupene.

Jeg tror nok at noen ga meg opp på det området en plass på veien, for den tiden er over. Tror det er lenge siden jeg har sett en brud for å si det slik.

Nå er disse brudene byttet ut med sauer. De florerer over alt, og som brudene i de mest tenkelige fasonger. Så jeg lurer jo litt på hva universet vil si til meg nå? Som brudene synes jeg disse er noen flotte skapninger og jeg har til og med fått en klem og to av de.

Men jeg lurer jo på – hva er budskapet? Noen ideer til meg?

 

 

Skrekk og gru ….

Hei der.

Ja der kom regnet, litt i bøtter og spann, men helt overkommelig. Jeg har vært på en liten tur, men for det meste inne og i bilen. Når jeg har slike rolige dager har jeg som regel radioen på, og med jevnlige, ja hver halvtime en oppdatert nyhetssending. De samme nyhetene ruller og går helt til det sikkert kommer nye som opptar plassen.

En av disse nyhetene beit jeg meg spesielt merke til i dag var når Norge åpner opp igjen. Hva skjer og hvilke skade har vi fått som samfunn i denne pandemien. Jeg er klar over at noen har fått hodene snudd på hodet og mistet sine kjære i denne tragiske tiden og det synes jeg er trist og forferdelig å tenke på. Flere har vært mer eller mindre isolert, noe som ikke er godt for dem i det hele tatt, hva skjer med dem?

Men den gruppen som jeg synes var litt avskrekkende å høre om var de som det var forsket på som mer ble omtalt som voldtektsmenn. Her var det en studie som viste at disse hadde fått mange nye ideer til “oppdragene” sine fra nettet i denne perioden. Tenk når disse slippes fri. Skrekk og gru sier jeg.

Så tross om vi gjerne skimter lysglimt i det fjerne med gjenåpning, vekk med meteren og munnbind så er det en litt skummel tid og synes jeg. Hva venter oss?

Noen litt dystre tanker gjerne fra meg en søndags ettermiddag, og et sukk.

 

 

 

Bilde er tatt på Hommersåk i Sandnes Kommune på fredag:

 

Jeg er litt bekymret……

Hei dere. Håper dere har det fint. Her er det litt grått og trist, men ikke mer enn at det fortjener en liten tur ut i dag også.

Jeg kom over en persons innlegg i går på facebook hvor han fortalte at han hadde brudd litt av restriksjonene vi har hatt de siste dagene, ukene og månedene med meteren. Han hadde rett og slett gitt noen venninner en skikkelig god klem. Dette gjorde så godt som han sa at han var skikkelig redd for seg selv når meteren ikke var et tale emne engang. Hvordan kom han til å oppføre seg da liksom?

Tror ikke han tenkte noe på  “MEETO” fare eller noe slik, men om han kom til å klemme i hytt og pine.

Dette innlegget fikk meg til å tenke. Tenk når dette er over. Kommer vi til å fyke rundt som noen zombier, helt utsultet på nærhet og kjærlighet?

Jeg føler meg og ganske preget av denne merkelige situasjonen vi er i selv. Er jeg en plass, i en butikk eller noe og noen kommer litt for tett på så hopper jeg til siden. Kan til og med bli litt irritert. Hver gang dette skjer tar jeg meg i det og får litt dårlig samvittighet siden det virker jo som personen på siden min er spedalsk eller om jeg rett og slett ikke liker personen. Noe som absolutt ikke er tilfelle.

Håper jo at denne tilstanden jeg har tilvendt meg ikke vedvarer når alt dette er over. Kanskje jeg må øve meg på å klemme igjen? Eller går det av seg selv?

Hvordan er dere?

Fotspor i sanden…

Når jeg går og tusler på en strand, som kan til tide være ofte, er jeg så fasinert og av og til irritert over fotspora noen har lagt igjen. Irritasjonen går nok mer på at det ødelegger bilder, så den sitter ikke så veldig dypt.

Tankene går mer over på hva fotspor ønsker jeg å legge igjen her på jorda. En liten bølge, og vips er jeg glemt? Og ikke minst hva følelse sitter folk igjen med når de tenker på meg?

På mine eldre dager har jeg nok funnet ut at det viktigste er nok at jeg liker meg selv, for jeg tror vi er vår verste kritiker. Tror du ikke?

Så med disse ord ønsker jeg deg en fantastisk dag.

 

 

 

Utgått på dato?

Hei og god morgen til deg.

En flott helg er forbi, og det er vår. Herlig og det kribler i hele kroppen kjenner jeg. Faktisk er det min favoritt tid. Ting spirer og gror og når været vises fra sin fineste side er det bare å nyte.

Som dere sikkert vet er jeg passert 50, tross om jeg føler meg temmelig ung i hodet enda. Jeg har engasjement, elsker utfordringer og klarer til tide ikke å sitte stille, men tankene har vært innom, hva tid er jeg utgått på dato når det gjelder arbeidslivet? Ikke det at jeg føler det selv, men hva tid mener andre at jeg er?

Jeg tipper når jeg har vært i søken etter nye utfordringer er dette noe som har gjort at jeg har blitt forbigått enkelte ganger. Ikke fordi jeg tror det er bevisst av de som sitter i andre enden, men mer ubevisst. Jeg kan tippe at de gjerne ikke vet det selv. Vi er jo litt slik vi mennesker.

Når jeg da leser om noen som tenker litt annerledes og ansetter folk litt oppi åra som meg, ja da blir jeg glad og imponert. Som Arne på 85 som har fått jobb i et Nors it-selskap som Rådgiver. Ja du hørte riktig, du kan lese det i denne artikkelen HER. Og vet dere hva? Han har ingen erfaring innen IT, men firma mener at de har bruk for ham.

Så folkens, nå håper jeg at flere der ute som ansetter ser nytten og kunnskapen som vi “litt eldre” sitter med og ser at mangfold og ulik erfaring kan skape noe fantastisk.

Ønsker deg en flott mandag – lag dagen din god.

 

 

Er du stolt som en okse?

Jeg vet at dette ikke er det rette ordtaket, men når jeg var på tur her om dagen så traff jeg på en skikkelig stolt okse. Den sto og speidet over flokken sin og hadde det helt fint så det ut som. Ja den ser jo litt kry ut og, og jeg tipper den har all grunn til det.

Grunnen til tankespinnet mitt i dag er at jeg så på Senkveld i går der ei herlige Kamara på 23 som inspirerte meg. Selvtilliten struttet, sterk og helt klar på sine talenter. Hun er i  musikkbransjen og selv om jeg ikke har hørt om henne før ble jeg fasinert. Tenk å leve livet uten “Janteloven”. Det er sterkt.

Som hun bemerket: Jeg har talent så hvorfor skal jeg ikke være kry av det?

Usikkerhet hemmer og det gjør at vi ikke klarer å få det beste ut av oss selv som hun så fint sa. Tviler du på talentet ditt, unnskylder det og ikke har troa på deg selv? Ja hvem har troa på deg da?

Så folkens, vær kry av det du er flink på, finn det frem, fortell om det og ikke la deg bli hemmet av usikkerhet, andres misunnelse eller at andre ikke har troa på deg. Rop det ut, og vær kry.

Med disse orda ønsker jeg deg en fortreffelig lørdag og helg.

Og husk. Du har lov til å skinne.

Av 65000 Tanker

Hei og god morgen.

En ny dag og en ny mulighet. Er det ikke flott?

Jeg leste her om dagen at et menneske har 65 000 tanker hver dag. Høres veldig mange ut, men tipper jo at det er nok gjennomsnittet.

Så hva retning tar disse tankene? Er det positive? Negative?

De fleste er nok nøytrale tenker jeg, men har du tenkt på hvor lite eller få tanker enten på den positive eller negative veien som kan ha stor innvirkning på dagen?

En kan nesten sammenligne det med at et positivt ord kan gjøre en forskjell, og det samme tipper jeg med tanker.

Så folkens, la dagen i dag få flest mulig positive tanker.

Ønsker deg en fantastisk tirsdag.

 

Og jula varer helt til jula – Kjøp Juletre nå!

Reklame | Håland Hagesenter

I disse tider kommer det opp flere spennende konsepter, og jeg synes jo dette var et av disse. Jeg var en runde rundt Hålandsvannet, og jeg har nok enten ikke gått denne runden på en stund, tilbudet har nettopp kommet eller at jeg har oversett det. Jeg er jammen meg ikke sikker. Men i dag så jeg det.

Må innrømme at jeg først trodde at det var noen som hadde glemt å pakke sammen etter jul. En diger julenisse som peker mot en eng full av juletre.  Med nærmere ettersyn ser jeg at nei, dette er meningen. Her skal det være julenisse hele året, og et tilbud.

Og det er som følger. Velg juletreet ditt nå, vipps over og heng på en lapp. Så har du alt klart til jul. Regner med at du må ta i betraktning at det kan vokse noen millimeter eller cm. , litt usikker på disse vekstene, men du ser jo ca hvordan de kommer til å se ut.

Min første tanke var litt negativ, må innrømme det. Hvem tenker på jul nå liksom? Men med nærmere ettertanke er jo dette en mulighet for å få hele familien, liten som stor på tur året rundt. Når en har kjøpt treet, ja da er det jo ditt eget. Så kan en jo arrangere pynting til hver minste anledning året rundt helt til hogst. Tipper det kan være en gulrot til å få de fleste med på tur. For her måtte en gå litt for å komme til plassen.

(tipper det er en kjørevei til gården, men vi glemmer det en stund. )

Så dagens oppfordring til alle i nærheten av Stavanger som føler at de har sittet litt mye på rumpen, sliter med å komme seg ut og skulle ønske at andre i familien også blir med på tur. Ikke tenk, gå til Hålandsvannet og kjøp et juletre.

Tenner du på ideen og lurer på hvor Hålandsvannet er ligger dette vannet på Madla i Stavanger og i Randaberg Kommune v/ Goa/Leikvoll og har et areal på 1,2 km².

 

 

Innlegget er ikke sponset, bare en observasjon og en god ide.

Nå må vi skjerpe oss!

Nå har vi alle mann nærmest levd i dvale i et år. Er vi i starten (forhåpentligvis ikke) midten eller er slutten i sikte på pandemien, det vet vi ikke. Men vi håper, vi har drømmer og fantaserer på det livet vi egentlig skulle ha levd nå. Dette gjelder uansett alder, gammel eller ung.

Jeg skal ikke hevde at noen aldersgrupper har det bedre enn andre, men jeg tror at de fleste av oss har ofret mye eller i hvert fall noe.

SoME ansvarlig i TV2 nyhetene kom med et litt tankevekkende innlegg her til oss, ja oss som er litt oppi årene – altså 40 +. Det handler om god folkeskikk og ikke hetse med andre. Hun antyder unge da, men jeg regner med at det gjelder generelt selv om hun har fokuset på de unge i denne artikkelen. Du bør lese den for den er god og en virkelig tankevekker.

Du kan lese innlegget HER. Godt og reflektert skrevet.

Den fikk meg og til å tenke på meg selv i den alderen. Ung og lovende og følelsen av å ha verden for mine føtter. Vel, sikker litt usikker, snublende til tider men full av pågangsmot. Og så stopper verden opp. Hva hadde jeg gjort, hva hadde jeg følt?

Nærmest isolert, restriksjoner på alt jeg i grunnen setter høyt og kanskje ingen mulighet til å ha kontakt med familien som er en trygg havn.

Jeg må innrømme at jeg synes de unge i dag har vært fantastiske når det gjelder fellesskapet og ofret mye av en tid de ikke får igjen. Du sier kanskje ja men det har vi alle, og ja det har vi. Men som litt oppi årene så har jeg fått litt mer ro, jeg har prosjekter her hjemme og kan gjøre nesten som før utenom noen få ting. Vel, reiser og slik må jeg nok bare drømme om, men det er mulighet med alternativer for meg som liker både å reise og naturen her hjemme.

Så med dette sier jeg bare, hatten av for oss alle. Vi er gode, om vi er gammel eller ung. Men la oss vise medmenneskelighet og godhet istedenfor å hetse og dunke noen ned. Vi sliter alle med vårt.