Hva velger du?

Hei dere.

Jeg gikk en liten tur i dag morges, og det var kaldt, litt snø i luften og utrolig glatt. Men med brodder på gikk det helt fint.

Som vanlig knipset jeg litt på veien, og når jeg kom hjem så jeg over bildene og ble litt forundret over kontrasten som disse to viser. Disse er tatt i samme retning og kun med noen få skritts og minutters mellomrom.

Så folkens, bildene er ikke alltid det som det gir seg ut for, men det er alltid et lysglimt på horisonten.

Ønsker dere en fortsatt fin kveld.

 

 

 

Alle burde hatt en venn som Lars

Hei dere.

I går, i dag og ja på torsdag og har jeg gått litt rundt her og vært så takknemlig over å ha en fantastisk venn. Ja han heter Lars. Og bedre venn og samtalepartnere tror jeg en skal lete lenge etter. Så det er grunn til takknemligheten min.

I grunnen ikke de store tingene, men å lage hverdagen til en liten fest, ja det er nesten det jeg kaller det.

Fikk en melding på torsdag, om jeg ville komme og spise på fredagen, jeg og poden. Tross ja i begynnelsen fra poden, måtte han jobbe så jeg vet ikke om det var jobben eller menyen som gjorde at han ikke var med, siden det var fiskegrateng på menyen. Og til min fortvilelse så liker han ikke så godt fisk.

Og fiskegrateng ble det av herlig selvfanga kveite, men å få to forretter i tillegg, ja jeg følte at jeg satt på en fem stjernes restaurant.

I tillegg til at han er en fantastisk kokk så er han en person som får personer rundt seg til å føle seg så vel, så Lars. Dette er til deg, og hadde det vært en julekurv tid nå skulle jeg sendt inn og nominert deg for at du sprer glede og gjør at de rundt deg føler seg så verdsatt. Så takk skal du ha.

 

Legger ved noe av menyen – og lurer du på hvor fiskegratengen er så hadde jeg ikke mer strøm på mobilen:

 

 

 

 

 

 

Bent Høie – du må være mer konkret!

Hei Bent.

Jeg skriver til deg for jeg oppdaget til min forferdelse en liten glipp eller en forglemmelse fra deg i går. Du har jo vært ganske så flink til å formidle oss om  reglene som gjelder til enhver tid. Holde meteren ute, munnbind i butikker, offentlig transport, hvor mange gjester vi kan ha, hvor mange vi kan være rundt bordet og så videre. Og alt dette du har sagt til oss har vi tatt til oss og prøver så godt vi kan, tross om vi har noen glipper og forglemmelser noen ganger.

I går kom jeg nemlig over dette klippet HER fra NRK Rogaland. Som du ser er dette fra Vanassen i Stavanger. Det er jo is, og nærmest hele Stavangers befolkning er her. Jeg må innrømme at jeg var der ikke for jeg måtte nok hatt vannet for meg selv for å holde meteren, men det går nok mer på mine ferdigheter på isen.

Så det jeg prøver å si er at jeg ikke har funnet noen plass at du har nevnt Vannassen, eller andre vann og innsjøer rundt omkring. Altså konkret hvor mange som kan være på isen samtidig, og ikke minst hvor mange som kan sitte rundt vannet. For det er jo vanlig i disse tider å ta med seg litt mat og drikke og kose seg.

Jeg regner jo med at dette er kun en liten glipp og at denne listen med mulige vann og innsjøer kommer i løpet av dagen. Og når vi vet, så da gjør vi som med resten av reglene, forholder oss til de og prøver så godt vi kan.

Hilsen ei som sårt lengter tilbake til en litt svunnet tid der vi kunne møtes, gå vanlig på skoler, alle arbeidsplasser går som det suser og kunne klemme hvem hun ville når hun ville.

 

Mads Hansen – en kaffe hadde gjort seg….

Ok, så følger jeg Mads Hansen på Instagram, og synes han er litt morsom og setter ting litt på kanten. Ja han mener mangt om mye og er nok ikke enig med ham i alt, men han klarer å håndtere den kritikken han får. Ellers hadde nok han ikke holdt på slik han gjør. Så Mads – jeg heier på deg.

Jeg kom over et Instagram innlegg fra ham i dag. Der hadde han fått en litt vel på kanten melding fra en som jeg tipper ikke er så særlig fan. Du kan lese om det HER. Og Mads, jeg forstår du reagerer.

Ja det var nok ikke de fineste formuleringene, og tror nok mange hadde fått bakoversveis av mindre, for så usaklig var innlegget. Men hva gjør vi i kommentar feltet? Jo vi er ikke bedre, og gyver løs på punktum, komma og skrivefeil. Hele innholdet som burde vært fokus kommer helt i bakevjen. Så folk: skjerpings.

Og til deg kjære Mads. Jeg tror tilhengeren din trenger en kopp kaffe jeg, spandert av deg. Så kan dere prate om vaksiner og det som verre er. En vet aldri hva en kaffekopp kan løse vet du.

Gleder meg til å høre om kaffebesøket.

En kråke på isen……

Hei og god morgen.

Ny dag og nye muligheter. Her er det igjen kaldt, iset og solen kommer nok til å titte frem i dag og. Herlig, men farlig.

De senere dagene har jeg tuslet mye rundt her og der, og det som slår meg er at jeg glemmer meg ut innimellom, og hopper rundt som bare det. Helt til, ja jeg får en liten skli variant. Da kommer kråkegangen i takt. Og jeg fortsetter på den helt til den er glemt.

Vi har ikke snø her, men frost. Så det er vanskelig å se innimellom at det er glatt. Heldigvis, sikkert på grunn av denne gangen min har jeg klart å holde meg på beina.

Og du, har du sett de andre i samme situasjon?

Ønsker deg en flott dag. Gjør den bra, husk. Smil og verden smiler til deg.

Året som vi helst vil glemme går mot slutten….

På årets siste dag vil jeg kommer med noen få refleksjoner over året som har gått. Det har vært et følelsesladet år som har gitt meg mye på både godt og vondt.

Jeg har fått kjenne på redsel, ydmykhet, hjelpeløshet men og takknemlighet og glede. Jeg har “gått på hodet”  flere ganger inn i ukjent farvann, og jeg har tross av redsel kommet meg helskinnet gjennom.

Jeg har gått fra å være ansatt som jeg trodde var en sikker jobb, til å bli delvis permittert, til å si opp jobben og å stå i køen med andre til å søke nye jobber.

Tatt valg som jeg ikke trodde jeg skulle ta og ikke minst forlate en bransje  jeg elsker over alt på jord – Reiselivet.  Bare det i seg selv var vondt, sårt og uvirkelig.

Alt gjort for å overleve, men igjen på usikkert grunnlag.

Når dette er sagt så har jeg lært mye om meg selv dette året. Hva som er viktig for meg, hvor godt det er å hive seg på utfordringer og ikke minst hvor godt det er å senke skuldrene innimellom og ikke la livet gå i 100. Jeg har skolert meg, testet mine evner på arenaer som jeg ikke hadde drømt om og ikke minst jeg har fått så mange klemmer jeg bare ønsket i desember. Ene og alene for jeg tok sjansen på å bruke desember på å jobbe i en barnehage.

I all dette surret rundt meg og mitt, har jeg nok ikke vært den beste vennen i året som har gått. Men jeg har prøvd så godt jeg kunne. Takk alle dere som har holdt ut med meg. Jeg vet dere vet hvem dere er. Uten deres oppbakking, oppmuntring og tro på meg vet jeg ikke hvor jeg hadde endt. Så jeg er evig takknemlig. Jeg føler meg heldig.

Jeg vet at jeg ikke er alene om å hatt et slikt 2020, og det er mange andre som har hatt det, og har det verre enn meg. Men jeg er nok ydmyk til å si takk 2020. Tross motgang har jeg lært utrolig mye, men jeg håper ikke du kommer igjen.

Det nye året bringer nye spennende utfordringer for meg, og jeg er klar. Let`s Rock.

 

Og med dette ønsker jeg dere en flott Nyttår og et godt år som kommer. Året som Covic-19 forsvinner.

Takk igjen til alle som har heiet på meg.

Legger med et bilde jeg tok av Scandic Forum i Stavanger. Der det er hjerterom får en litt annen betydning i disse dager.

 

 

Har du råd til å miste Per som kunde?

Et underlig år er snart forbi, og det er mange der ute som kommer til å være som min fiktive Per. Banke på dører og prøve å komme inn på jobbmarkedet. Driver du liten eller stor virksomhet, kommer du nok til å merke det av de som ønsker å komme inn til nettopp deg og din bedrift.

Så hvordan tar du imot de som banker? Viser du de en kald skulder eller viser du hjertevarme og forståelse?

Det er forståelig at ikke alle kan få jobb hos deg, men visste du hvor god markedsføring det er å behandle disse som banker på med respekt?

Før sommeren i år Hadde jeg en opplevelse med min sønn og tre av hans kompiser. De var alle rett under 18 og klare for sommerens jobbing. Vel, de som hadde fått seg jobb da. Felles for de alle var at de hadde banket på, sendt søknader og til og med levert søknader personlig. Skikkelig stått på alle mann.  Men det var et fåtall som hadde svart, og svara kunne telles på en hånd.

Alle er oppegående gutter som jeg tipper kommer til å nå langt, men hva har de med i bagasjen fra jobbsøking? At det ikke er normalt å få svar. Er ikke det skremmende synes du? Kan det være deg og din bedrift som har glemt å svare noen av disse? Og hvor mange har dere ikke svart?

Jeg spurte hva dette gjorde med dem? Og de svarte som ungdommer flest. Det går fint. Men de hadde gitt opp. De fikk jo ikke jobb likevel.

Vel, nysgjerrig som jeg var så måtte jeg spørre ytterligere. Og her må dere få med dere svaret dere som ikke svarer disse jobbsøkerne. Jeg spurte om de kom til å benytte seg av disse bedriftene fremover? Gå i butikkene? Gjøre handel med de på en eller annen måte. Og svaret var enstemmig. NEI. Finnes det andre alternativer kom de heller til å benytte seg av disse, selv om det kostet mer.

Gjerne Per ikke betyr så mye for dere nå, men han kommer nok til å ha dette i bagasjen resten av livet. Kanskje han sitter på andre siden av forhandlingsbordet en gang dere virkelig ønsker ham som kunde. Tror du at dere har gode kort på hånden da? Eller hvor mange tror du Per kjenner som han forteller om sine opplevelser til, venner, familie og bekjente.

Så kjære dere som ansetter, tenk litt på dette når dere viser de som søker en kald skulder og ikke svarer. For jeg antar at uansett hvor mye markedsføringskroner dere bruker for å få Per til å komme som kunde skal det mye til for at han viser dere interesse. Kun for at dere ikke viste hjertevarme og behandlet ham med respekt når han trengte det.

Jeg må bemerke at det er mange som svarer, men det er en oppfordring til de som ikke gjør det. Om svaret er et avslag er det bedre enn taushet.

 

 

 

 

“Julestjernen” synlig i morgen!

Har du anledning til å titte opp på himmelen i morgen rundt klokken fem på ettermiddagen er det mulig du får med deg “julestjernen” som ikke har vist seg på himmelen på 800 år.

Det er Jupiter og Saturn som er så nær hverandre at de ser ut som en julestjerne.

Så tross epidemi er det et lite julemirakel i seg selv. Disse to planetene former noe som kommer til å ligne en dobbelplanet, og har nærmet seg hverandre siden i sommer.

Når dette er sagt er det vi i sør i landet som får best sikt fra Norge, hvis vi har fri sikt mot vest. Men den kan være vanskeligere å få øye på her enn i andre plasser i verden.

Har du ikke anledning til å se den i morgen, kan du i følge de lærde allerede se den om omlag 60 år.

Ønsker dere en flott kveld.

 

 

 

 

Julegaveønsker

Hei og god søndag.

Håper dere har en fin dag, og noen tenker jeg har vridd hjernen på de siste vanskelige julegavene. Prøver å finne ut hva folk og fe ønsker seg, og det er ikke alltid lett. Skulle tatt en kikk oppi julegave ønske boksen til de enkelte for å være helt sikker.

Er dere som meg så synes jeg det er kjekt med planleggingen av julegaver. Slik at hver enkel får noe som passer dem og noe som er personlig på samme tid. Jeg er ikke noen fan av julegave lister, for jeg synes det er litt for upersonlig. Litt av gnisten min forsvinner , og det blir litt for enkelt tenker jeg. Men det er nå meg.

Jeg tror jo også at jeg liker å overraske, kanskje finne noe helt spesielt. Så jeg er jo like spent som de som får gavene om det faller i smak. Når jeg tenker meg om kan det være at det er en litt egoistisk tanke. For det er jo ikke sikkert de ønsker seg det.

Jeg har nok tatt en liten vri i år. For å støtte opp om det lokale, så er det her jeg har handlet. Og et lite tips til dere som vegrer seg for å gå i butikker nå om dagen. Mange av de lokale har og nettbutikker og leveringer. Genialt synes jeg. Tross om det er koselig å gå innom butikkene. Så det var mitt tips.

Ønsker dere en fantastisk søndag, på shopping eller ei.

 

 

Et lite velt i heimen….

Det er jammen meg mye mystisk som kan skje i løpet av en natt. Her hjemme har det vært noen skikkelige rampenisser på besøk.

Overraskelsen var stor da jeg i morges fant treet ligge strak ut på stuegulvet. Og jeg kan forsikre deg om at når jeg skulle ta det i nærmere øyesyn så har jeg ikke glemt å vanne det. Så det er jo en bra ting tross alt.

Tankene mine gikk et lite øyeblikk til poden, en takknemlig tanke må jeg innrømme. Han skal være med å pynte treet og siden han har det så travelt med skole, jobb og å slappe av har vi ikke kommet så langt enda. Tanken er å gjøre det i dag.

Så dette var min morgengymnastikk i dag, få treet på plass. Og det er ingen lett øvelse det kan jeg skrive under på.

Men nå står det så fint og bare venter igjen på pynt. Håper det holder seg på beina til etter jul nå, for har nærmest tjora det fast i foten.

 

 

Tross nedfall er det enda en del granbar igjen heldigvis.