En ettermiddagstur til øya Rott

Når jeg blir spurt om jeg ønsker å være med til Rott, ja da er jeg ikke vanskelig å be. Jeg har vært der en gang før, og det kan du lese om HER.

Rott er øya som ligger rett utenfor Tananger, som har 3 fastboende og som er bilfritt. (I mitt forrige innlegg fikk jeg beskjed om at det kun var en med postadresse her, men har fått fortalt siden at det er 3) Bilene du ser på bilde er kun her for vei/kai arbeid og ikke noe som en normalt ser på øya.

Rott består av to øyer som er bundet sammen av en landtunge. På den ene er det bebyggelse og den andre er hjemsted for utallige måker. Den sistnevnte er fredet på sommerhalvåret på grunn av fuglelivet.

Rundt 1920 hadde de rundt 50 som bodde her og det var omkring 9 gårdsbruk på øya. Da var det egen skole, butikk og de hadde også postnummer og hadde en egen valg krets.

Fraflyttingen startet etter 2.verdenskrig, og i 1964 var det bare en elev igjen på skolen. Da bodde det 15 stykk her. En liten oppblomstring på folketallet kom på 70-tallet, men fra da  har innbyggertallet sunket fra år til år.

Bygningene som i dag står blir brukt til ferieboliger og øya kan også skimte med egen pub, arrangement lokale og flere utleie enheter.

For å komme seg til dette øyparadiset må du ankomme i egen båt. Fra Tananger tar det om lag en halvtime, men fra Stavanger går det nok om lag en time. Blåser det kraftig kan det være en tøff tur.

 Så har du en egen båt, tilgang til båt eller blir spurt om å være med hit, kommer du ikke til å angre om du tar turen eller takker ja. La mas og tjas ligge, senk skuldrene og bare nyt. Det gjorde vi.

Et annet alternativ er at Hummeren Hotel har guidede turer hit som du finner mer informasjon om HER.

Legger ved noen bilder og så håper jeg du liker de.

 

Bilde er fra innseilingen. Bilene du ser i bildet er på grunn av noe arbeid som de holder på med rundt kai området.

 

 

Denne minen er fint plassert på et berg og har utsikt over innseilingen.

 

Og hva er en øy uten veiskilt?

 

 

 

Fint og frodig :

 

Vi stoppet opp her og hadde en liten rast. Tross om ikke eierne av dette flotte feriehuset var hjemme tok vi oss litt til rette som du ser – siden vi kjenner eierne.

 

Noen koselige detaljer:

 

Huset du ser er det gamle skolehuset. Det brukes i dag til arrangementer, og ikke minst hovedsete for den årlige Rockefestivalen “Rott Rock” som finner sted hvert år i august. Ta gjerne en titt inn på web siden HER.

Skolehuset ble bygget i 1875 men har blitt rehabilitert de senere årene og satt tilbake i slik det var når det var nytt.

 

 

 

 

 

Igjen må vi takke for et herlig besøk Rott. Håper det ikke er lenge til neste gang.

Den jeg tror jeg ikke er

Hei og god morgen dere fininger.

Nå går det raskt mot jul, og jeg må innrømme at innspurten alltid er litt i høygir og i tanker. Ikke alle presanger er enda i boks, men jeg klarer forhåpentligvis å få de i havn nå de siste dagene. Jeg lever vel litt på prinsippet “Det blir jo jul lel”. Eller som mange vil si at jeg er en evig optimist.

Jeg kom over noen vise ord her om dagen, og synes det kan være til ettertanke de siste dagene i året. Jeg deler dem med dere og håper at de kan komme til nytte, og at dere som meg stopper litt opp og reflekterer.

 

Det er aldri den jeg ER som holder meg tilbake.
Det er den jeg tror jeg IKKE er.

 

Ha en fantastisk 4. søndag i advent, senk skuldrene og kos dere. Husk – “det blir jo jul lel”.

 

Jeg får epler…….

Gleden er stor her i heimen. Vet du at epletrærne som jeg plantet for to år siden bærer i år. Ja du hørte riktig.

Om det er mine grønne fingre, humler og slike ting eller rett og slett bare skjebnen, det vet jeg ikke men trærne er fulle av kart og små epler. Det ser jammen ut som jeg kommer til å bake hele høsten nå, men det spørs jo hvor mange som overlever sommeren. Det er jeg spent på.

I fjor klarte jeg nesten å lage en eplekake, året før to. Så hvor mange i år?

Når sant skal sies forsvant et eple i fjor, og jeg har og hadde mine mistanker på at naboen hadde vært borti det, men nekter selvfølgelig.

I år derimot kan de ta et par, slik det ser ut nå, uten at jeg merker det.

Og som ikke det er nok, jeg oppdaget også at den lille jordbærplanten som jeg fikk i fjor også har noen røde herlige villmarksbær på seg.

Livet er herlig du, og det er de små hverdagsgledene som er viktig å ta vare på.

Hva gleder deg?

 

Legger med bevisa slik at dere ikke tror at jeg tuller:)

 

Er det et tegn?

Hei og god morgen dere.

Jeg satt her og tenkte på tiden, og ja hvordan ting forandrer seg. Og det gjør den jo hele tiden.

For noen år tilbake hadde jeg en periode som vedvarte mange år. Hvor enn jeg beveget meg, enten i Norge eller utlandet dukket det bryllup og bruder opp i alle anledninger og ja i alle fasonger for å si det slik. Jeg dumpet borti bryllup og disse brudene hvor enn jeg gikk. I Aberdeen, en liten landsby i Bourdeaux, her hjemme og til og med en gang på Flørli med de 4444 trappene. Flotte var de og det var artig å få være litt med, selv om jeg ikke var med i selve bryllupene.

Jeg tror nok at noen ga meg opp på det området en plass på veien, for den tiden er over. Tror det er lenge siden jeg har sett en brud for å si det slik.

Nå er disse brudene byttet ut med sauer. De florerer over alt, og som brudene i de mest tenkelige fasonger. Så jeg lurer jo litt på hva universet vil si til meg nå? Som brudene synes jeg disse er noen flotte skapninger og jeg har til og med fått en klem og to av de.

Men jeg lurer jo på – hva er budskapet? Noen ideer til meg?

 

 

Skrekk og gru ….

Hei der.

Ja der kom regnet, litt i bøtter og spann, men helt overkommelig. Jeg har vært på en liten tur, men for det meste inne og i bilen. Når jeg har slike rolige dager har jeg som regel radioen på, og med jevnlige, ja hver halvtime en oppdatert nyhetssending. De samme nyhetene ruller og går helt til det sikkert kommer nye som opptar plassen.

En av disse nyhetene beit jeg meg spesielt merke til i dag var når Norge åpner opp igjen. Hva skjer og hvilke skade har vi fått som samfunn i denne pandemien. Jeg er klar over at noen har fått hodene snudd på hodet og mistet sine kjære i denne tragiske tiden og det synes jeg er trist og forferdelig å tenke på. Flere har vært mer eller mindre isolert, noe som ikke er godt for dem i det hele tatt, hva skjer med dem?

Men den gruppen som jeg synes var litt avskrekkende å høre om var de som det var forsket på som mer ble omtalt som voldtektsmenn. Her var det en studie som viste at disse hadde fått mange nye ideer til “oppdragene” sine fra nettet i denne perioden. Tenk når disse slippes fri. Skrekk og gru sier jeg.

Så tross om vi gjerne skimter lysglimt i det fjerne med gjenåpning, vekk med meteren og munnbind så er det en litt skummel tid og synes jeg. Hva venter oss?

Noen litt dystre tanker gjerne fra meg en søndags ettermiddag, og et sukk.

 

 

 

Bilde er tatt på Hommersåk i Sandnes Kommune på fredag:

 

Jeg er litt bekymret……

Hei dere. Håper dere har det fint. Her er det litt grått og trist, men ikke mer enn at det fortjener en liten tur ut i dag også.

Jeg kom over en persons innlegg i går på facebook hvor han fortalte at han hadde brudd litt av restriksjonene vi har hatt de siste dagene, ukene og månedene med meteren. Han hadde rett og slett gitt noen venninner en skikkelig god klem. Dette gjorde så godt som han sa at han var skikkelig redd for seg selv når meteren ikke var et tale emne engang. Hvordan kom han til å oppføre seg da liksom?

Tror ikke han tenkte noe på  “MEETO” fare eller noe slik, men om han kom til å klemme i hytt og pine.

Dette innlegget fikk meg til å tenke. Tenk når dette er over. Kommer vi til å fyke rundt som noen zombier, helt utsultet på nærhet og kjærlighet?

Jeg føler meg og ganske preget av denne merkelige situasjonen vi er i selv. Er jeg en plass, i en butikk eller noe og noen kommer litt for tett på så hopper jeg til siden. Kan til og med bli litt irritert. Hver gang dette skjer tar jeg meg i det og får litt dårlig samvittighet siden det virker jo som personen på siden min er spedalsk eller om jeg rett og slett ikke liker personen. Noe som absolutt ikke er tilfelle.

Håper jo at denne tilstanden jeg har tilvendt meg ikke vedvarer når alt dette er over. Kanskje jeg må øve meg på å klemme igjen? Eller går det av seg selv?

Hvordan er dere?

Fotspor i sanden…

Når jeg går og tusler på en strand, som kan til tide være ofte, er jeg så fasinert og av og til irritert over fotspora noen har lagt igjen. Irritasjonen går nok mer på at det ødelegger bilder, så den sitter ikke så veldig dypt.

Tankene går mer over på hva fotspor ønsker jeg å legge igjen her på jorda. En liten bølge, og vips er jeg glemt? Og ikke minst hva følelse sitter folk igjen med når de tenker på meg?

På mine eldre dager har jeg nok funnet ut at det viktigste er nok at jeg liker meg selv, for jeg tror vi er vår verste kritiker. Tror du ikke?

Så med disse ord ønsker jeg deg en fantastisk dag.

 

 

 

Utgått på dato?

Hei og god morgen til deg.

En flott helg er forbi, og det er vår. Herlig og det kribler i hele kroppen kjenner jeg. Faktisk er det min favoritt tid. Ting spirer og gror og når været vises fra sin fineste side er det bare å nyte.

Som dere sikkert vet er jeg passert 50, tross om jeg føler meg temmelig ung i hodet enda. Jeg har engasjement, elsker utfordringer og klarer til tide ikke å sitte stille, men tankene har vært innom, hva tid er jeg utgått på dato når det gjelder arbeidslivet? Ikke det at jeg føler det selv, men hva tid mener andre at jeg er?

Jeg tipper når jeg har vært i søken etter nye utfordringer er dette noe som har gjort at jeg har blitt forbigått enkelte ganger. Ikke fordi jeg tror det er bevisst av de som sitter i andre enden, men mer ubevisst. Jeg kan tippe at de gjerne ikke vet det selv. Vi er jo litt slik vi mennesker.

Når jeg da leser om noen som tenker litt annerledes og ansetter folk litt oppi åra som meg, ja da blir jeg glad og imponert. Som Arne på 85 som har fått jobb i et Nors it-selskap som Rådgiver. Ja du hørte riktig, du kan lese det i denne artikkelen HER. Og vet dere hva? Han har ingen erfaring innen IT, men firma mener at de har bruk for ham.

Så folkens, nå håper jeg at flere der ute som ansetter ser nytten og kunnskapen som vi “litt eldre” sitter med og ser at mangfold og ulik erfaring kan skape noe fantastisk.

Ønsker deg en flott mandag – lag dagen din god.

 

 

Er du stolt som en okse?

Jeg vet at dette ikke er det rette ordtaket, men når jeg var på tur her om dagen så traff jeg på en skikkelig stolt okse. Den sto og speidet over flokken sin og hadde det helt fint så det ut som. Ja den ser jo litt kry ut og, og jeg tipper den har all grunn til det.

Grunnen til tankespinnet mitt i dag er at jeg så på Senkveld i går der ei herlige Kamara på 23 som inspirerte meg. Selvtilliten struttet, sterk og helt klar på sine talenter. Hun er i  musikkbransjen og selv om jeg ikke har hørt om henne før ble jeg fasinert. Tenk å leve livet uten “Janteloven”. Det er sterkt.

Som hun bemerket: Jeg har talent så hvorfor skal jeg ikke være kry av det?

Usikkerhet hemmer og det gjør at vi ikke klarer å få det beste ut av oss selv som hun så fint sa. Tviler du på talentet ditt, unnskylder det og ikke har troa på deg selv? Ja hvem har troa på deg da?

Så folkens, vær kry av det du er flink på, finn det frem, fortell om det og ikke la deg bli hemmet av usikkerhet, andres misunnelse eller at andre ikke har troa på deg. Rop det ut, og vær kry.

Med disse orda ønsker jeg deg en fortreffelig lørdag og helg.

Og husk. Du har lov til å skinne.

Av 65000 Tanker

Hei og god morgen.

En ny dag og en ny mulighet. Er det ikke flott?

Jeg leste her om dagen at et menneske har 65 000 tanker hver dag. Høres veldig mange ut, men tipper jo at det er nok gjennomsnittet.

Så hva retning tar disse tankene? Er det positive? Negative?

De fleste er nok nøytrale tenker jeg, men har du tenkt på hvor lite eller få tanker enten på den positive eller negative veien som kan ha stor innvirkning på dagen?

En kan nesten sammenligne det med at et positivt ord kan gjøre en forskjell, og det samme tipper jeg med tanker.

Så folkens, la dagen i dag få flest mulig positive tanker.

Ønsker deg en fantastisk tirsdag.