Hei dere. Håper dere har det fint. Her er det litt grått og trist, men ikke mer enn at det fortjener en liten tur ut i dag også.
Jeg kom over en persons innlegg i går på facebook hvor han fortalte at han hadde brudd litt av restriksjonene vi har hatt de siste dagene, ukene og månedene med meteren. Han hadde rett og slett gitt noen venninner en skikkelig god klem. Dette gjorde så godt som han sa at han var skikkelig redd for seg selv når meteren ikke var et tale emne engang. Hvordan kom han til å oppføre seg da liksom?
Tror ikke han tenkte noe på “MEETO” fare eller noe slik, men om han kom til å klemme i hytt og pine.
Dette innlegget fikk meg til å tenke. Tenk når dette er over. Kommer vi til å fyke rundt som noen zombier, helt utsultet på nærhet og kjærlighet?
Jeg føler meg og ganske preget av denne merkelige situasjonen vi er i selv. Er jeg en plass, i en butikk eller noe og noen kommer litt for tett på så hopper jeg til siden. Kan til og med bli litt irritert. Hver gang dette skjer tar jeg meg i det og får litt dårlig samvittighet siden det virker jo som personen på siden min er spedalsk eller om jeg rett og slett ikke liker personen. Noe som absolutt ikke er tilfelle.
Håper jo at denne tilstanden jeg har tilvendt meg ikke vedvarer når alt dette er over. Kanskje jeg må øve meg på å klemme igjen? Eller går det av seg selv?
Hvordan er dere?