Når jeg går og tusler på en strand, som kan til tide være ofte, er jeg så fasinert og av og til irritert over fotspora noen har lagt igjen. Irritasjonen går nok mer på at det ødelegger bilder, så den sitter ikke så veldig dypt.
Tankene går mer over på hva fotspor ønsker jeg å legge igjen her på jorda. En liten bølge, og vips er jeg glemt? Og ikke minst hva følelse sitter folk igjen med når de tenker på meg?
På mine eldre dager har jeg nok funnet ut at det viktigste er nok at jeg liker meg selv, for jeg tror vi er vår verste kritiker. Tror du ikke?
Så med disse ord ønsker jeg deg en fantastisk dag.
En flott helg er forbi, og det er vår. Herlig og det kribler i hele kroppen kjenner jeg. Faktisk er det min favoritt tid. Ting spirer og gror og når været vises fra sin fineste side er det bare å nyte.
Som dere sikkert vet er jeg passert 50, tross om jeg føler meg temmelig ung i hodet enda. Jeg har engasjement, elsker utfordringer og klarer til tide ikke å sitte stille, men tankene har vært innom, hva tid er jeg utgått på dato når det gjelder arbeidslivet? Ikke det at jeg føler det selv, men hva tid mener andre at jeg er?
Jeg tipper når jeg har vært i søken etter nye utfordringer er dette noe som har gjort at jeg har blitt forbigått enkelte ganger. Ikke fordi jeg tror det er bevisst av de som sitter i andre enden, men mer ubevisst. Jeg kan tippe at de gjerne ikke vet det selv. Vi er jo litt slik vi mennesker.
Når jeg da leser om noen som tenker litt annerledes og ansetter folk litt oppi åra som meg, ja da blir jeg glad og imponert. Som Arne på 85 som har fått jobb i et Nors it-selskap som Rådgiver. Ja du hørte riktig, du kan lese det i denne artikkelen HER. Og vet dere hva? Han har ingen erfaring innen IT, men firma mener at de har bruk for ham.
Så folkens, nå håper jeg at flere der ute som ansetter ser nytten og kunnskapen som vi “litt eldre” sitter med og ser at mangfold og ulik erfaring kan skape noe fantastisk.
Jeg vet at dette ikke er det rette ordtaket, men når jeg var på tur her om dagen så traff jeg på en skikkelig stolt okse. Den sto og speidet over flokken sin og hadde det helt fint så det ut som. Ja den ser jo litt kry ut og, og jeg tipper den har all grunn til det.
Grunnen til tankespinnet mitt i dag er at jeg så på Senkveld i går der ei herlige Kamara på 23 som inspirerte meg. Selvtilliten struttet, sterk og helt klar på sine talenter. Hun er i musikkbransjen og selv om jeg ikke har hørt om henne før ble jeg fasinert. Tenk å leve livet uten “Janteloven”. Det er sterkt.
Som hun bemerket: Jeg har talent så hvorfor skal jeg ikke være kry av det?
Usikkerhet hemmer og det gjør at vi ikke klarer å få det beste ut av oss selv som hun så fint sa. Tviler du på talentet ditt, unnskylder det og ikke har troa på deg selv? Ja hvem har troa på deg da?
Så folkens, vær kry av det du er flink på, finn det frem, fortell om det og ikke la deg bli hemmet av usikkerhet, andres misunnelse eller at andre ikke har troa på deg. Rop det ut, og vær kry.
Med disse orda ønsker jeg deg en fortreffelig lørdag og helg.
Så hva retning tar disse tankene? Er det positive? Negative?
De fleste er nok nøytrale tenker jeg, men har du tenkt på hvor lite eller få tanker enten på den positive eller negative veien som kan ha stor innvirkning på dagen?
En kan nesten sammenligne det med at et positivt ord kan gjøre en forskjell, og det samme tipper jeg med tanker.
Så folkens, la dagen i dag få flest mulig positive tanker.
I disse tider kommer det opp flere spennende konsepter, og jeg synes jo dette var et av disse. Jeg var en runde rundt Hålandsvannet, og jeg har nok enten ikke gått denne runden på en stund, tilbudet har nettopp kommet eller at jeg har oversett det. Jeg er jammen meg ikke sikker. Men i dag så jeg det.
Må innrømme at jeg først trodde at det var noen som hadde glemt å pakke sammen etter jul. En diger julenisse som peker mot en eng full av juletre. Med nærmere ettersyn ser jeg at nei, dette er meningen. Her skal det være julenisse hele året, og et tilbud.
Og det er som følger. Velg juletreet ditt nå, vipps over og heng på en lapp. Så har du alt klart til jul. Regner med at du må ta i betraktning at det kan vokse noen millimeter eller cm. , litt usikker på disse vekstene, men du ser jo ca hvordan de kommer til å se ut.
Min første tanke var litt negativ, må innrømme det. Hvem tenker på jul nå liksom? Men med nærmere ettertanke er jo dette en mulighet for å få hele familien, liten som stor på tur året rundt. Når en har kjøpt treet, ja da er det jo ditt eget. Så kan en jo arrangere pynting til hver minste anledning året rundt helt til hogst. Tipper det kan være en gulrot til å få de fleste med på tur. For her måtte en gå litt for å komme til plassen.
(tipper det er en kjørevei til gården, men vi glemmer det en stund. )
Så dagens oppfordring til alle i nærheten av Stavanger som føler at de har sittet litt mye på rumpen, sliter med å komme seg ut og skulle ønske at andre i familien også blir med på tur. Ikke tenk, gå til Hålandsvannet og kjøp et juletre.
Tenner du på ideen og lurer på hvor Hålandsvannet er ligger dette vannet på Madla i Stavanger og i Randaberg Kommune v/ Goa/Leikvoll og har et areal på 1,2 km².
Innlegget er ikke sponset, bare en observasjon og en god ide.
Nå har vi alle mann nærmest levd i dvale i et år. Er vi i starten (forhåpentligvis ikke) midten eller er slutten i sikte på pandemien, det vet vi ikke. Men vi håper, vi har drømmer og fantaserer på det livet vi egentlig skulle ha levd nå. Dette gjelder uansett alder, gammel eller ung.
Jeg skal ikke hevde at noen aldersgrupper har det bedre enn andre, men jeg tror at de fleste av oss har ofret mye eller i hvert fall noe.
SoME ansvarlig i TV2 nyhetene kom med et litt tankevekkende innlegg her til oss, ja oss som er litt oppi årene – altså 40 +. Det handler om god folkeskikk og ikke hetse med andre. Hun antyder unge da, men jeg regner med at det gjelder generelt selv om hun har fokuset på de unge i denne artikkelen. Du bør lese den for den er god og en virkelig tankevekker.
Du kan lese innlegget HER. Godt og reflektert skrevet.
Den fikk meg og til å tenke på meg selv i den alderen. Ung og lovende og følelsen av å ha verden for mine føtter. Vel, sikker litt usikker, snublende til tider men full av pågangsmot. Og så stopper verden opp. Hva hadde jeg gjort, hva hadde jeg følt?
Nærmest isolert, restriksjoner på alt jeg i grunnen setter høyt og kanskje ingen mulighet til å ha kontakt med familien som er en trygg havn.
Jeg må innrømme at jeg synes de unge i dag har vært fantastiske når det gjelder fellesskapet og ofret mye av en tid de ikke får igjen. Du sier kanskje ja men det har vi alle, og ja det har vi. Men som litt oppi årene så har jeg fått litt mer ro, jeg har prosjekter her hjemme og kan gjøre nesten som før utenom noen få ting. Vel, reiser og slik må jeg nok bare drømme om, men det er mulighet med alternativer for meg som liker både å reise og naturen her hjemme.
Så med dette sier jeg bare, hatten av for oss alle. Vi er gode, om vi er gammel eller ung. Men la oss vise medmenneskelighet og godhet istedenfor å hetse og dunke noen ned. Vi sliter alle med vårt.
Håper dere har hatt en fin dag. Her blåser det litt, regner og er skikkelig surt i dag. Men gradestokken den viser pluss, og jeg får en følelse over at vinteren er i ferd med å glippe. Men jeg kan ta feil.
I helgen hadde jeg et innlegg om Turistforeningen som nå har startet digitale kurs i friluftsliv i forskjellige nivåer. Genialt synes jeg og du kan lese om det HER.
I den forbindelse ble det noen kommentarer, og i et at svarene mine kom jeg til å mimre tilbake til mine barneår. Vi var nemlig en av de heldige som etter en tid i telt byttet ut dette i combi camp. Ikke like fint som camping vogn, men fint var det. Vi var temmelig stolte når vi ferierte på kryss og tvers av Norge, Danmark, Tyskland og Sverige.
Jeg vet at vi har mange fine minner, og turene var utrolig spennende. Men det første jeg tenker på når jeg tenker tilbake til de turene er lukten. En spesiell plastikk lukt. Og alt luktet slik inni dette teltet. Vi hadde et lite minikjøkken på utsiden og maten fikk også en snev av denne eimen i seg.
Har i grunnen mange slike minner. En har hatt det kjekt, men så husker en bare et glimt av det men noe som i grunnen er lite har fått all fokusen.
Jeg hadde også et annet innlegg fra Sola stranden hvor jeg på vei hjem kjørte feil vei og havnet til en liten kirke og et litt stort bygg. Var temmelig overrasket for jeg hadde ikke sett dette før trodde jeg, men når jeg tenkte på det så kunne det være en plass jeg hadde vært i min barndom og feiret St.Hans. Jeg husker sanddyner og så husker jeg snopeposen jeg hadde fått til hele 5 kroner. Jeg hadde aldri hatt så mye snop før. Les gjerne innlegget HER
Så i kveld har jeg sittet og tenkt litt på slike løse tråder og prøver å huske. Kanskje kommer jeg på mer, men det er jammen meg ikke sikkert. Har du noen slike minner?
Jeg kom over en artikkel i “I Form” i dag hvor overskriften var at kvinner trenger mer søvn enn menn. Interessant tema, da jeg ofte har hørt at det kan stemme uten å nevne på hvilke arenaer.
Det ene punktet var at kvinner bruker en større del av hjernen, og det bunner i at vi trenger mer hvile. Hvis jeg hadde vært mann nå så hadde jeg nok bare flirt litt og vært ferdig med det. Men som kvinner flest må jeg jo fundere på dette da. På hvilke måte gjør vi det?
Er det alle bekymringene vi har som utgjør denne ekstra tankegangen? Ja du vet om vi er bra nok, om alle rundt oss har det bra, tråkket jeg på noen tær, kunne det jeg sa misoppfattes og ja listen kan være lang.
Burde vi gjerne gjøre som menn, la bekymringer fare og ikke tenke og gruble så mye? Det kan jo gjerne være en fordel for både oss selv og til og med menn dette. Og når vi sover mindre så får jo kanskje de ekstra timen vi trenger.
Jeg er nok ikke så ofte innom deg Kokkejævel, men nå måtte jeg. Jeg fikk nemlig nyss om at du har begynt å publisere oppskriftene dine, og hvis vi bruker de skal vi vipse noen gryn. Klinger det ikke i kassa de etter at vi har brukt oppskriftene dine, ja da blir vi skurker. Sikkert litt humoristisk ment, men i alle dager.
Jeg må bare påpeke, jeg føler at denne måten virker mer som tigging. Tigger eller skurk, vel….
En merkelig vri som ikke jeg hadde kommet på men må man så må man som man på så fint sier.
Jeg kan garantere at jeg ikke skal bruke disse oppskriftene, jeg har mange gode selv som jeg sjonglerer med. Hadde jeg brukt de kan jeg garantere at jeg lett hadde levd med å være skurk. Hvem hadde oppdaget det liksom?
I dagens teknologiske verden så er det mange andre måter å gjøre det på hvis en har talent i noe og trenger gryn. Jeg bare nevner det, for jeg tror du har talent. En svært populær og brukt markedsstrategi i dag er å gi publikum sitt noe for å øke salget via de rette kanalene. Har du tenkt på det?
Så ingen kronerulling fra min lommebok. Sorry Kokkejævel. Men jeg har sett den ene oppskriften din, men heldigvis husker jeg ikke hva det var engang.
Tror jeg fortsetter som før jeg, ser litt på overskriftene og bildene dine på forsiden av Blogg.no, lar være å trykke inn for å være sikker på at jeg ikke legger igjen noen spor og blir kalt skurk for ingenting.
Med dette ønsker jeg deg en fantastisk dag og håper det kommer noen kroner rullende oppover til de som trenger det mest.
Jeg kom over denne videoen med Stavangerkammeratene, i grunnen for at her fremmet de Stavanger Regionen. Flotte området mitt og jeg måtte jo ta en titt.
Når jeg så videoen ga det meg en liten tid til ettertanke, og jeg tolket den på den måten at ens verste fiende er en selv og en må overvinne seg selv før en kan ta steget videre i verden, eller om det er deg selv du flykter fra? Mye sant i de ordene, for en selv stopper både utvikling, kreativitet og har lett for å stå på stedets hvil om en ikke tar stegene.
Det å gå i seg selv å finne mot til å stå opp, skinne og bli den beste utgaven for seg selv kan være tøft. Det er ofte at det er bedre å være i komfortsonen, tross om det ikke gir progresjon.
Det er lett å skylde på omgivelsene, tiden eller også andre for at en ikke kommer seg videre, men i grunnen er det kun opp til oss. Som regel, tross om det kan være noen som legger kjepper i hjulene, gjerne på grunn av at de ønsker ikke å se deg i suksess eller å skinne eller av sjalusi. Ikke la verken din egen usikkerhet eller de vinne, stå opp for deg selv og kjør på sier jeg.
Har du sett de som gjør det? Blir du misunnelig eller beundrer du de?
Hva er din tolkning. Og ja – det er en flott region jeg bor i – så her markedsfører jeg for det jeg har. Ser deg gjerne i nærmeste fremtid, og du er hjertelig velkommen.
