Forundret over dagen

God morgen.

Jeg våknet i dag og var litt forundret. Været vi har hatt den siste tiden er plutselig borte og ute er det surt, blåser litt og jeg tipper det blir en overskyet dag. Ja jeg visste det i grunn, men har glemt litt ut at det er mulig at den herlige solen bare kan forsvinne slik rett over natten.

Om jeg vier nesetippen min utenfor døren i dag er jeg litt usikker på nå i skrivende stund. Det var litt godt å bare sitte her under pleddet mitt.

Og så er det jo morsdag i dag. I den anledning vil jeg gratulere alle de fantastiske mødrene der ute. Håper dere får en fantastisk dag, mange klemmer og noen fine ting. Og ikke minst mange varme tanker.

I går når vi skulle hjemover tok vi turen innom Høle. Når vi kom her måtte vi bare stoppe opp da det var en magisk stemning. Solen holdt på å gå ned som laget et fantastisk skinn over isen. Det var helt tomt for folk utenom en mann som kom tuslende fra isen som hadde vært på isfiske. Han kunne fortelle at det var lite napp, men non småtorsk hadde han fått. Nok til en fiskesuppe som han sa.

Legger ved noen bilder fra den fantastiske stunden og ønsker dere en heidundrande fin dag.

 

 

Her synes jeg det var litt spesielt siden sjøen nærmest hadde fryst når den var i bevegelse.

“Folk e løgne”

Beklager virkelig Stavanger utrykket, men hvis du ikke forstår hva det betyr er det litt mer trykk på at folk er merkelige og finner på de underligste ting.

Jeg vil presisere at “de løgne” er ikke de som forholder seg til regler og gjør sitt beste under denne pandemien vi har. Heller ikke de som glemmer seg ut og susers innom butikken tross om de har glemt munnbind, men i det daglige tar alle forholdsregler.

Men, når jeg leser om de som har planlagt utenlandsferier, og det er ikke få av oss, tross anbefalinger.  De som går på fester med flere enn “tillatt”, de som bare må over grensene når det dagen etter blir stenging av grenser, deltar i demonstrasjoner hvor en står tett i tett og så videre. Jeg spør bare. Hva tenker dere på?

Om nedstengninger både av grenser, butikker, utsalg og så videre, restriksjoner på antall gjester  blir varslet at kommer i morgen er det like aktuelt dagen det blir varslet. Ellers hadde det  ikke gått til slike drastiske tiltak. Tror du?

Jeg personlig tror at “de” gjør oss den tjenesten at visst vi faktisk er på “Harry Handel” i Sverige så skal vi klare å komme oss hjem før tiltakene kommer. Slik at en liksom ikke må bli der borte i flere uker. Nå er jo ikke jeg en rakettforsker så jeg kan jo selvfølgelig ta skammelig feil i mine antagelser. Rett meg gjerne.

De som bare må. De som “sniker” seg til ting akkurat som det er en lek og at gjelder å ikke bli tatt. Vet du at du kan leke med liv? Om jeg ærlig talt må si at om det kun rammer deg, ok. Men du kan leke med andres liv også. Har du tenkt på det? Bare for at du måtte. Om det er for spenningen, trass eller noe annet så må du virkelig tenke på hva du holder på med.

Og denne trassen din kan faktisk føre til selvfølgelig at liv går tapt men også at denne pandemien varer lenger. Er det verdt det? Den ferieturen med sand mellom tærne, den ekstra flaska di eller at du fikk ytret stemmen eller sympatien din.

Vi, de fleste i landet har ofret mye. Noen har ofret livet, andre ensomhet og lider sterkt av dette. Flere har mistet jobben, flere har mistet livsverket sitt og andre går døgnet rundt og hjelper. Ja heltene jeg snakker om er Helsevesenet men også andre som har yrker som yter service og holder samfunnet i gang tross pandemien.

Så folkens. Om du ikke bryr deg så mye om deg selv, så synes jeg det er på høy tid du begynner å tenke på de rundt deg. Ha medmenneskelighet.

Hilsen ei som skal forholde meg så godt til de reglene som kommer, som skal ta hensyn og håper at de som ikke har gjort det til nå tenker seg om. La oss alle dra lasset sammen.

 

Heder og ære til Helsearbeiderne

Vel fortjent har Helsearbeiderne fått en egen “hyllest” her i Stavanger.

 

Dette kunstverket som er laget av kunstneren som kaller seg Pøbel fikk vi for noen dager siden. Det dukket opp bokstavelig opp over natten  på en vegg eller gjerde ikke langt fra Universitetssykehuset i Stavanger.  Det viser Helseministeren som løfter en Helsearbeider.

Bent Høie har også uttalt at han synes det er flott og viser at vi må løfte Helsearbeiderne frem for den flotte jobben og innsatsen de har utført i denne tøffe tiden vi er inne i. Må bemerke at Bent skal visst være glad at det er et bilde og ikke film siden, i følge ham selv, ikke skal være den største danseløven.  Bilde er fra filmen “Dirty Dancing” hvor Patrick Swayze løfter opp Jennifer Grey.

Vel fortjent og jeg må si at jeg er så takknemlig for den flotte jobben dere i Helsevesenet har gjort i denne tiden. Hva skulle vi gjort uten dere?

Hva synes du? Var det flott?

 

 

Stavanger Kommune – jeg har en ide!

God morgen til deg. Har du en fin morgen, og nysgjerrig på hva uken bringer? Det er jeg.

Jeg kan kanskje la dine små grå våkne med å fortelle deg om noe som Stavanger Kommune har gått ut med. De kaller det “Kvikktest”. Det er at de innbyr folk og fe, og bedrifter til å komme med sine oppfinnelser og prøve ut disse i samfunnet. Nå ser de etter noen som kan skape gode sommerminner i øyriket. Det handler om turisme, bærekraft og at det må ha mening og være til glede for folk. Og ikke minst, det må ikke eksistere i Norge fra før.

Kult? Ja jeg synes det. Jeg har en ide, men om den lar seg gjennomføre – det må jeg tenke litt på.

Hvis du ble litt nysgjerrig kan du bare gå inn HER. , eller er det andre muligheter du ser etter kan det og være lurt å gå inn på forsiden av dette her hvor du får opp alle prosjektene til Stavanger Kommune.

Tvi, tvi sier jeg. Gi beskjed om du sender inn noe så heier jeg gjerne på deg.

Ha en flott mandag.

Bilde er tatt fra Sola Stranden i går

Nysgjerrighet! Så undervurdert

Hei dere.

Håper dere har en fin morgen, kanskje kaffe i koppen og bare nyter stillheten og roen? Det gjør jeg.

Jeg lovet dere å komme med et innlegg i dag om nysgjerrighet, ja jeg hadde et innlegg i går om hva vi damer må bli bedre på som du kan lese HER.

Når jeg tygger på ordet nysgjerrig eller at en person er nysgjerrig så får jeg litt slike dårlige “vibber”. Det henger sikkert igjen fra tidligere at jeg har fått det inn at det er et negativt ord på en eller annen måte. Jeg vet ikke med deg. Har du det samme? Tror jeg assosierer dette ordet med nysgjerrige nabokjerringer eller noe.

Tross disse negative “vibbene” har jeg prøvd eller prøver å endre tankegangen min til at dette er en fantastisk egenskap. For det å være nysgjerrig er i grunnen en god ting. Jeg tror i forretningsverden så hadde vi ikke hatt en eneste oppfinnelse hvis ikke folk hadde vært nysgjerrig.  Tror du?

Men det er ikke bare oppfinnelser som kommer fra nysgjerrige personer. I det daglige dreier det seg om å leve og å være nysgjerrig på livet, på dagen og hva den bringer. Dette kan være avgjørende om vi ser frem til å stå opp om morgenen.

På det medmenneskelige plan er det å være nysgjerrig på andre personer noe som er lærerikt og spennende. Ikke å stå med pekepinn for de har andre meninger og handlinger, men være åpen og interessert. Lære og å forstå og ta med seg det en synes er viktig på den videre ferden.

Ja det høres gjerne merkelig ut men tenk deg at en av dine, gjerne sønn eller datter har gjort noe helt hinsides. Tror de fleste som har barn har vært ute for det. Hva med å være nysgjerrig på hva som skjedde, hva han eller hun tenkte, for å forstå og for å komme til en forenlighet. Ikke ta pekepinnen som vi ofte gjør, for det er jo nærmest en refleks. Er det ikke? Kanskje det formilder handlingen siden da vet du tanken bak?

Tilbake til forretningsverdenen er det nettopp de “nysgjerrige” som jeg tror er morgendagens vinnere. De som er med på reisen, med i vår verden som endrer seg raskt. De som setter spørsmål, ikke av kritikk men av nysgjerrighet. De som vil lære og vil videre. Ja du vet, de irriterende urokråkene som setter spørsmålstegn med alt. Kjenner du noen slike? Eller er du slik selv?

Hva tror du?

Hva må damer bli bedre på?

Hei, og god morgen. Håper dere har en fin morgen, vel like fin som meg da. Jeg har vært på en liten morgentur og da er tankene med. I dag kom jeg til å tenke på hvor takknemlig jeg var over en veldig spesiell person som jeg møtte i høst. Ei som fikk meg til å blomstre og som fikk meg til å bli tøffere og mer bevisst på meg selv når jeg skulle ut i den store verden på jobbjakt.

Etter et langt liv og mange år i arbeidslivet har jeg litt på cv en men oppdatert på en kjedelig måte. Du vet oppramsing av erfaring. Ikke mer og ikke mindre. Som hun sa, den har det du har gjort men den viser ikke deg.

Jeg fikk nærmest spikeren på kista og ble fortalt at hvis jeg kom med denne, ja da kunne jeg nærmest glemme å komme i betraktning på mange jobber. Ærlig, brutalt og godt ment. Jeg ble litt satt ut og måtte summe meg litt, jeg innrømmer det.

Så damer, her må vi bli bedre. Fortelle hvem vi er og hva vi kan, har gjort og hva vi er gode på. Alt det hadde jeg utelatt og derfor kom ikke personligheten min frem. Jeg ble liksom en med noen få ord på et ark, som så mange andre. Jeg tror jeg tenkte også at alt det som ikke står der, ja det ser de eller at de må forstå det. Litt slik.

Dette var en rekrutterer som jeg var inne til en samtale om på en jobb.

For å nevne det så ble denne jobben lagt på is for corona, men den samtalen endret måten jeg tenkte på. For jeg var jo redd for å nevne noe eller love noe som jeg ikke kunne holde. Vi er jo litt slik vi damer. Ikke sant?

I tillegg til å fortelle meg at vi damer er litt beskjedne med å fortelle om hva vi kan i forhold til menn,  noterte hun over hele samtalen og sa at nå så cv min bra ut. Dette er deg slik jeg ser deg, og jeg sender det jeg har skrevet over til deg så kan du kvalitetssjekke den.

Når jeg fikk den over ble det en merkelig følelse. Wow, er dette meg? Ja det var min første tanke. Kan jeg alt dette, så jeg måtte jo gå det litt i sømmene. I tillegg hadde hun fått frem min personlighet på en fin måte hadde hun og fått frem hva jeg kunne, hva jeg var god på og formidlet det på en fantastisk måte. Kun på en side. Hun kjente meg nesten bedre enn meg selv. Men den var ærlig og helt innafor.

I går kom jeg over en artikkel fra Lars Esholdt som også er inne på det samme. Jeg klippet ut et lite utsnitt av artikkelen hvor han belyser akkurat dette.

 

“Til ovennevnte må det så understrekes, at mange menn er svært gode til å finne denne balansen, mens kvinnelige kandidater er litt mere forsiktige/ydmyke, når det gjelder egne ferdigheder. Generelt tror jeg, der er grunn til at utlede, at hvis en kvinde forteller at det gikk godt, så må man forstå det litt på ”jysk”. Det gikk sannsynligvis virkelig godt, og dette må en ansetter være særdeles bevisst på. I intervjusituasjonen kan denne forskjellen i uttrykk være en faktor, som går ut over en kvinnelig kandidat.”

 

Det som forundrer meg også er at jeg som har jobbet med salg, kundepleie og prosjektledelse i så mange år, og gjort det bra i de jobbene jeg har hatt, er så elendig til å selge det viktigste jeg har. Nemlig meg selv.

Så damer, her har vi litt å lære av gutta.

Jeg har og funnet ut at en viktig egenskap i dagens samfunn er nysgjerrighet. Vil du vite hvorfor? Følg med!

 

Morgenstund i nærområdet mitt:

 

Hjelpe meg IOS 14,5!

Jeg vet at dette sikkert en fantastisk nyhet at en nå med IOS 14,5 kan låse opp mobilen med munnbind på.  Tross gladnyheten og sikkert mange som jubler rundt omkring var min første tanke hvor lenge vi i grunnen skal måtte gå med disse munnbinda? For om det kommer mange nyvinninger nå på løpende bånd som er knyttet til slike ting kan det høres ut som munnbinda er kommet for å bli.

Jeg har det jo med å lese overskriftene, og så tenker jeg litt før jeg klikker inn. Denne gang ikke et unntak.Tankene, ja de kom jo som vanlig. Hvordan fungerer dette? Er det øynene som gjenkjennes? Og hvor mange uttrykk kan vi ha? Laste inn forskjellige sinnstilstander som glad, sprudlende, sinna, arg, lei og furten? Litt morsom tanke, men litt av en jobb i grunnen.

Det lureste er gjerne å lese artikkelen først, så slipper jeg å fundere slik. For jeg hadde absolutt feil, og det til de grader. Jeg fant fort ut at dette ikke gjaldt meg i det hele tatt. Jeg er nemlig ikke den lykkelige eieren av en Apple Watch.

Men er du? Ja da kommer du lett inn på mobilen uten kode. Du må bare ha Apple Watchen på, og sikkert helst på armen. Vips så indentifiserer den identiteten din.

Tross om min første tanke ikke var så glad for nyvinningen  tenker jeg at dette sikkert er flott når en er på tur i ruskevær eller har buff trukket langt opp mot nesen.

Så når jeg tenker meg om så ønsker jeg nyvinningen velkommen. Kan jo være at jeg får meg en Apple Watch en gang.

 

 

 

Å bli kjent med seg selv er skummelt!

Jeg kom over et innlegg på LinkedIn her om det å ha meninger om andre som en ikke kjente til. Her tok han “Hågen” som han heter for seg å mene noe om personer som en ikke kjenner er mer mangel på at en ikke kjenner seg selv.

Jeg skal ikke ta stilling til det, selv om det kanskje kan  ha noe i seg. Men derimot å kjenne seg selv, eller å bli kjent med seg selv, det kan være en skummel affære.

Kjenne etter, vite hvem en er og ikke minst gode og dårlige sider. Erkjenne og godta både suksesser og nederlag. Vite grunnen for hendelsene, og igjen at det som regel har med seg selv å gjøre og  valga en tar.

Men ikke minst å godta seg selv slik en er. Jeg er klar over at det er sider en kan gjøre noe med, men en må jo først erkjenne disse. Må en ikke?

Jeg tror og at når en kjenner seg selv så er det enklere å by på seg selv, ta sjanser og å leve livet til fulle. Tror du ikke?

Om jeg kjenner meg selv kan jeg vel si tja, men det har fått meg til å tenke.

Jeg tror nok at vi vet mye, men det å erkjenne det – det er litt en annen ting. Er det ikke?

 

 

 

 

 

 

 

Hva velger du?

Hei dere.

Jeg gikk en liten tur i dag morges, og det var kaldt, litt snø i luften og utrolig glatt. Men med brodder på gikk det helt fint.

Som vanlig knipset jeg litt på veien, og når jeg kom hjem så jeg over bildene og ble litt forundret over kontrasten som disse to viser. Disse er tatt i samme retning og kun med noen få skritts og minutters mellomrom.

Så folkens, bildene er ikke alltid det som det gir seg ut for, men det er alltid et lysglimt på horisonten.

Ønsker dere en fortsatt fin kveld.

 

 

 

Alle burde hatt en venn som Lars

Hei dere.

I går, i dag og ja på torsdag og har jeg gått litt rundt her og vært så takknemlig over å ha en fantastisk venn. Ja han heter Lars. Og bedre venn og samtalepartnere tror jeg en skal lete lenge etter. Så det er grunn til takknemligheten min.

I grunnen ikke de store tingene, men å lage hverdagen til en liten fest, ja det er nesten det jeg kaller det.

Fikk en melding på torsdag, om jeg ville komme og spise på fredagen, jeg og poden. Tross ja i begynnelsen fra poden, måtte han jobbe så jeg vet ikke om det var jobben eller menyen som gjorde at han ikke var med, siden det var fiskegrateng på menyen. Og til min fortvilelse så liker han ikke så godt fisk.

Og fiskegrateng ble det av herlig selvfanga kveite, men å få to forretter i tillegg, ja jeg følte at jeg satt på en fem stjernes restaurant.

I tillegg til at han er en fantastisk kokk så er han en person som får personer rundt seg til å føle seg så vel, så Lars. Dette er til deg, og hadde det vært en julekurv tid nå skulle jeg sendt inn og nominert deg for at du sprer glede og gjør at de rundt deg føler seg så verdsatt. Så takk skal du ha.

 

Legger ved noe av menyen – og lurer du på hvor fiskegratengen er så hadde jeg ikke mer strøm på mobilen: