Hei, og god morgen. Håper dere har en fin morgen, vel like fin som meg da. Jeg har vært på en liten morgentur og da er tankene med. I dag kom jeg til å tenke på hvor takknemlig jeg var over en veldig spesiell person som jeg møtte i høst. Ei som fikk meg til å blomstre og som fikk meg til å bli tøffere og mer bevisst på meg selv når jeg skulle ut i den store verden på jobbjakt.
Etter et langt liv og mange år i arbeidslivet har jeg litt på cv en men oppdatert på en kjedelig måte. Du vet oppramsing av erfaring. Ikke mer og ikke mindre. Som hun sa, den har det du har gjort men den viser ikke deg.
Jeg fikk nærmest spikeren på kista og ble fortalt at hvis jeg kom med denne, ja da kunne jeg nærmest glemme å komme i betraktning på mange jobber. Ærlig, brutalt og godt ment. Jeg ble litt satt ut og måtte summe meg litt, jeg innrømmer det.
Så damer, her må vi bli bedre. Fortelle hvem vi er og hva vi kan, har gjort og hva vi er gode på. Alt det hadde jeg utelatt og derfor kom ikke personligheten min frem. Jeg ble liksom en med noen få ord på et ark, som så mange andre. Jeg tror jeg tenkte også at alt det som ikke står der, ja det ser de eller at de må forstå det. Litt slik.
Dette var en rekrutterer som jeg var inne til en samtale om på en jobb.
For å nevne det så ble denne jobben lagt på is for corona, men den samtalen endret måten jeg tenkte på. For jeg var jo redd for å nevne noe eller love noe som jeg ikke kunne holde. Vi er jo litt slik vi damer. Ikke sant?
I tillegg til å fortelle meg at vi damer er litt beskjedne med å fortelle om hva vi kan i forhold til menn, noterte hun over hele samtalen og sa at nå så cv min bra ut. Dette er deg slik jeg ser deg, og jeg sender det jeg har skrevet over til deg så kan du kvalitetssjekke den.
Når jeg fikk den over ble det en merkelig følelse. Wow, er dette meg? Ja det var min første tanke. Kan jeg alt dette, så jeg måtte jo gå det litt i sømmene. I tillegg hadde hun fått frem min personlighet på en fin måte hadde hun og fått frem hva jeg kunne, hva jeg var god på og formidlet det på en fantastisk måte. Kun på en side. Hun kjente meg nesten bedre enn meg selv. Men den var ærlig og helt innafor.
I går kom jeg over en artikkel fra Lars Esholdt som også er inne på det samme. Jeg klippet ut et lite utsnitt av artikkelen hvor han belyser akkurat dette.
“Til ovennevnte må det så understrekes, at mange menn er svært gode til å finne denne balansen, mens kvinnelige kandidater er litt mere forsiktige/ydmyke, når det gjelder egne ferdigheder. Generelt tror jeg, der er grunn til at utlede, at hvis en kvinde forteller at det gikk godt, så må man forstå det litt på ”jysk”. Det gikk sannsynligvis virkelig godt, og dette må en ansetter være særdeles bevisst på. I intervjusituasjonen kan denne forskjellen i uttrykk være en faktor, som går ut over en kvinnelig kandidat.”
Det som forundrer meg også er at jeg som har jobbet med salg, kundepleie og prosjektledelse i så mange år, og gjort det bra i de jobbene jeg har hatt, er så elendig til å selge det viktigste jeg har. Nemlig meg selv.
Så damer, her har vi litt å lære av gutta.
Jeg har og funnet ut at en viktig egenskap i dagens samfunn er nysgjerrighet. Vil du vite hvorfor? Følg med!
Morgenstund i nærområdet mitt:
Mm – her har du satt fingeren på noe viktig – vi jenter må bli flinkere til å fremheve oss! Nysgjerrighet er viktig…. og jeg følger spent med…. 🙂
Så bra. Ja det er veldig sant:)
Ja, rart hvor lett vi underdriver våre kunnskaper og ferdigheter. Vi bør bli flinkere til å SKRYTE litt av oss selv. Men det er ikke lett. Fint at noen kan veilede litt sånn som du fikk der da 🙂
Ja hun var helt fantastisk. Måtte sende henne en melding etterpå – så hun vet det hehe