Romjuls vandring i Gamle Stavanger

Her om dagen kom jeg på at jeg faktisk ikke hadde vært i Gamle Stavanger i julen. Det var uvant, så hva måtte til? Jo en liten luftetur og snuse inn inntrykk. Og ja, tross tiden består den herligste bydelen jeg vet om.

Normalt pleier jeg å få med meg Julemarked i Gamle Stavanger, men som dere vet alt har vært litt annerledes i år.

Inntrykk, kos og ja det er bare å nyte øyeblikket.

Jeg legger ved noen bilder jeg og håper dere liker de.

 

En liten nysgjerrig pus:

 

En av de mange små og koselige butikkene:

 

 

 

 

Gamle Stavangers eldste hus i enden, Blindensol som ble oppført på 1700-tallet.

 

Historien om Gamle Stavanger:

Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.

Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.

På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.

Kilde: Wikipedia

Og mens vi venter på å reise – vinn billetter!

Drømmer du som meg om sand mellom tærne, skue et nytt land eller rett og slett fly til ukjente plasser i eget land?

Da passer det jo utmerket at Widerøe kommer med en konkurranse som kun krever noen enkle svar. De ønsker å vite planene dine for i sommer, om du tror vi er til normalen og dine tanker rundt det å reise. Temmelig enkelt  å svare på. Som belønning blir du med i konkurransen om å vinne billetter.

Fristende – ikke sant?

Så hvis du ble like fristet som meg – klikk deg inn her , fortell og drøm i vei – og vips er du med. kanskje blir du vinneren?

Lykke til.

 

 

Drømmer kan ingen ta fra oss – Reisetips Santorini

Hei dere.

Tross tiden vi er inne i er det ingen som kan ta fra oss drømmene, er det? Er du som meg og drømmer om den tiden vi kunne hoppe på et fly som tok oss de herligste plasser? En svunnet tid for øyeblikket, men vi er der snart igjen håper jeg.

For omlag tre år siden hadde jeg en fantastisk tur til Santorini og ønsker å dele tips og litt mimring med dere. Håper dere liker det og at det frister slik at det blir med på listen over plasser å besøke når den tid kommer.

Kanskje mimrer du med meg for du har allerede vært der?  Hvis ikke kan jeg virkelig anbefale Santorini.

Denne turen reiste jeg på egenhånd, og det ga virkelig mersmak. Oppholdet varte litt over en uke og jeg opplevde en masse Når en reiser slik alene har en to valg. Være med på en del utflukter og utforske øya, eller ha noen rolige dager og bare slappe av. Jeg valgte det første.

Jeg bestilte fly og hoteller hver for seg. Hotellene jeg valgte ble litt tilfeldig, og jeg valgte å bytte plass. 4 dager først i Perissa etter anbefalinger fra ei venninne, deretter 4 dager på et hotell i Firostefani som ligger 5-10 min. gåtur fra Fira hovedbyen.  Jeg var veldig heldig med begge hotellene, og fikk oppleve gresk gjestfrihet på det første hotellet, samt litt luksus på det andre hotellet. Hver hadde  sin sjarm.

Reiser en alene er det noen utfordringer fant jeg ut. Det å få tatt bilde av seg selv i idyllen må enten gjøres på selfies, med selfiestang eller rett og slett spør tilfeldige om de kan ta et bilde av deg. De fleste er jo villige til det. Her fikk jeg ei herlig fransk dame til å ta et bilde av meg. Hun kunne ikke engelsk, men med peking fikk vi det til.

Er du litt usikker på hvor du skal bo på Santorini, kan du lese under her hvor jeg har en liten oppsummering av plassene. Søker en på hotell får en opp tusener av forslag, og det er ikke så lett å vite hva en skal velge. Bildene kan være fine, men som regel får en ikke helt riktig forståelse på hvordan de er plassert. Det er også litt viktig å tenke på hva type ferie en reiser på. Skal det være rolig, litt mer liv, sentralt, nære strand, være basseng på hotellet og selvfølgelig standard. Du finner alt det nevnte i jungelen, men dog litt vanskelig.

Perissa:

Jeg velger å kalle “byen” en søvnig badeby. Flott lavastrand, hvor det er veldig fint for barnefamilier. En kan få hoteller rett over “veien” for stranden i alle standarder. Stranden er over 10 km. lang, og er utstyrt med det meste. På kveldene stenger de av gaten for trafikk slik at det blir behagelig støynivå og rolig atmosfære. En har i grunnen det en trenger av restauranter, barer og butikker, men ønsker en tur til hovedbyen Fira går bussene direkte inn hvert 15 min. Turen tar om lag 15-20 min. Prisnivået er lavere her enn de fleste steder på øya.


Plasseringen av hotellet jeg bodde på i Perissa. Det heter Ostria Studio Apartments. Kan anbefales, men det har ikke basseng.

Kamari:

Litt lik Perissa, men mer liv og støy. Stranden er litt større rulle stein, som kan gjøre det litt vanskeligere for både barn og voksne å gå ut i vannet. “Byen” har også en direkte bussrute til hovedbyen Fira hvert 10-15 min, og det tar ca. 15-20 min. Prisnivået er hakket over Perissa.


Kamari

Fira (hovedbyen på øya):

Ønsker du å bo nær der det skjer, liv og røre er dette plassen. Trange smug og utallige butikker, restauranter, barer – egentlig det du trenger. Du finner hoteller i alle prisklasser. Byen ligger ikke nær strand som de to over, men en har direkte bussruter til en rekke muligheter. Prisnivået er høyere enn de to over.

 

Firostefani (landsby 5-10 min gåtur langs klippene fra hovedbyen Fira)

Fantastisk utsikt over øya da en bor på klippene. En ser Oia i nord, øyene som tilhører Santorini samt helt til den andre siden av øya til Mesa Pigadia. En får også med seg solnedgangen, så det er en del turister som går i gatene her, tross om det er en rolig plass. Prisnivået er høyere en Fira.


bildet er tatt en litt skoddet dag når jeg satt og spiste frokost. Fantastisk utsikt. Jeg kom over et supertilbud på hotels.com og betalte rundt 1000 kr. natten mot 7-8000 som er normalt. Hotellet heter Vallas Villas & Apartment

Imerovigli

Går en forbi Firostefani kommer en til denne landsbyen. Her er det luksus, og hotellene klynger seg til klippekanten og ligger ca. 20 min. spasertur fra hovedbyen Fira.


Oia

Byen som ligger på nordspissen av øya. Denne byen er berømt for sine praktfulle solnedganger. En flott og idyllisk by, med trange gater og smau. Byen ligger ikke direkte ved strender, men det er ikke lange avstander her på øya. Prisnivået er høyt.


Det finnes selvfølgelig flere plasser å bo, da hotellene ligger over alt. I små landsbyer, små havnebyer, på en av de mange klippene med fantastiske utsikter eller veldig “landlig” med kun noen få hoteller i klynger. Valget er stort, men jeg håper at oversikten over er en grei pekepinn på de mest vanlige plassene.

 

Bor du på Kamari, Perissa eller i Oia anbefaler jeg virkelig at du tar en liten runde med disse toga. jeg kaller de “Thomas toga”, men de heter Santorini Train Tour. Disse støter du garantert på, og en betaler en sum, og kan hoppe av og på hele dagen. Hvor som helst. Jeg tok dette toget i Perissa, og det tok meg til Havnebyen Vilchada som var endestasjonen. Fra her har du mulighet til å nå flotte strender til fots.

I Kamari har de tre ruter. Disse går til Monolithos, Episkopi Gonias og Ancient Thira.

I Oia tar toget deg til strendene Paradisos, Baksedes og Kolumpos.

 

Når en reiser en uke er det begrenset hva en kan få med seg. Noen synes det bare er greit å slappe av med basseng og strand, for deretter få seg en god middag på kveldingen.

Ønsker du å se litt av øya, har jeg noen anbefalinger. Jeg valgte en dag å ta en båttur til øyene som tilhører Santorini, bading i “Hot  Springs” for deretter ankre opp ved Amoudi Bay som ligger ved fotenden av Oia, gå opp trappene (her har du mulighet til å ta esler opp) og avslutte dagen med solnedgangen i byen. Dette var et opplegg som Kamari Tours arrangerte og de hadde flotte båter som kunne ta opp til 300 personer, gode guider som kunne flere språk og busser som kom og hentet og bragte deg til plassen du bodde etterpå. Turen kostet 35 euro pr. stk.

Denne turen kan også gjøres på mindre båter eller at du leier en båt.

Red og White Beach er også verdt å få med seg. Det er disse to strendene de reklamerer for, men det finnes en de kaller Black Beach også.Den første har du mulighet til å gå til, mens White og Black når du kun med båt. Denne båten kan også ta deg til Red Beach. Den siste stranden som de kaller Black Beach og som er endestoppet var veldig fin, og her tilbragte jeg noen timer. Vannet var krystallklart, og det var litt bølger. Stranden var alla rulle stein og veldig behagelig.

Det arrangeres en del båtturer i alle prisklasser ut til disse strendene. Da ankrer de opp utfor stranden og kanskje en tur innom Hot Springs på vei bort eller tilbake. Båtturene får du i alle prisklasser, det er opp til deg hva du ønsker å betale.

Jeg valgte å ta buss fra Fira, hovedbyen. Bussen stoppet helt ved kaien, så det var ikke lange biten igjen. Ved Akrotiri ligger det også et velkjent forhistorisk museum som er verdt et besøk. Jeg valgte ikke å ta turen innom, men de sa at å gå gjennom her tok cirka en time, og var veldig interessant.

Vinsmaking på Santo Wines:

Hotelleieren på Ostria i Perissa tok meg med en dag for å vise meg Santo Wines. Vi hadde ikke vinsmaking, da vi hadde litt liten tid. Vi tok en sen lunsj, og jeg fikk smake på hvitvinen som kelneren anbefalte.

Denne attraksjonen ligger helt på toppen, der en kjører ned til havnen for å ta båtene ut til Hellas videre øyverdenen. Altså Athinios Port. En fantastisk utsikt, og her arrangeres mange brylluper.

 

Litt generell informasjon:

En har utallige muligheter når en skal ta seg rundt på øya. En kan ta båtturer, leie bil, leie andre motorkjøretøyer, leie sjåfør, kjøre taxi eller ta buss. Jeg synes det er litt sjarm med å ta bussen, tross om det til tider kan være trangt om plassen. Det koster lite, og går veldig raskt.

Jeg var der fra 22.juni til 29.juni. Det var mange turister, men ikke så fullt som det pleier å være i juli og august. På denne tiden er det litt billigere. Prisene skrus opp fra slutten av juni og ut august.

Jeg traff ikke på så mange fra Skandinavia. Det er overtall av kinesere og disse kommer gjerne i store grupper. Ellers var det mange engelskmenn, fra USA og Australia.

 

Det virket som flere av de som jobbet her nede egentlig kom fra Aten. På grunn av mangel på jobb, jobbet de her i sesongen og reiste hjem de få månedene november – mars. Derfor var det ikke alltid de kunne så mye om øya.

Grekerne er et varmt folkeslag med temperament. Kommer du over en diskusjon de imellom, kan det gå høylytt for seg. De viker ikke og holder på sitt. Skulle ønske innimellom at jeg kunne språket. De er normalt blide og imøtekommende, men kan virke litt avvisende innimellom. Jeg fant ut at dette var når de ikke helt forsto, siden det ikke er alle som er så flinke i engelsk.

Rundt i hovedbyen Fira og på vei ned fra Firostefani traff en på en del tiggere som satt på veien. Noen med barn, andre alene. Jeg fikk fortalt at dette ikke var grekere men personer fra andre land som Romania osv. Litt av det samme som vi har i våre storbyer her i Norge.

På utsiktsplasser kan en se begge ender av øya. Det ser ut som avstandene er små, noe som de er i luftlinje. Skal en kjøre eller gå tar det lenger tid da en kjører en del opp og ned. På grunn av dette kan en bli litt forvirret over avstander og hvor ting er plassert. Veldig lurt å få med seg karta som de leverer ut overalt.

Når du er ute og spiser, anbefaler jeg deg virkelig til å spise som en greker. Mange småretter. Det er fantastisk, og alle de ulike smakene passer som regel godt sammen. I hovedgatene ligger det tavernaer på rekke og rad. Har du mulighet til å gå litt utenom, spise på små tavernaer i de små landsbyene, da får du kanskje husets spesialiteter, og det lille ekstra. Råvarene her kan også være dyrket i landsbyen.

Jeg glemte jo nesten å nevne de nydelige solnedgangene og oppgangene. Spør en greker, og du får eksakt tid, nærmest på sekundet hva tid hendelsen skjer. Anbefaler å være klar med kamera, eller bare nyt magien.

Jeg håper dere likte min lille oversikt, tross om det er sikkert mye informasjon jeg har utelatt. Jeg har ikke lagt ved noe historie, men dere er velkommen til å spør hvis det er noe dere lurer på.

Skal dere til Hellas og en av øyene anbefaler jeg varmt Santorini.

Budapest – en by full av overraskelser

Forrige helg var vi på en interessant og spennende langhelg i Budapest. Lite visste jeg om byen og landet på forhånd så jeg ble positivt overrasket.

Med oss i følge hadde vi med den perfekte reiselederen. Hun hadde ordnet med et flott hotell, en spesiell restaurant å spise på den ene kvelden med god mat og underholdning og et vinbesøk.

Resten av tiden brukte vi til å gå litt gatelangs, litt shopping og å få med oss noen av severdighetene byen har å by på.

Budapest er hovedstad i Ungarn og var opprinnelig to byer. Buda og Pest som lå på hver sin side av elven Donau. De to byene ble slått sammen i 1873, og har en rik historie. Dette vises av fantastisk arkitektur som gjør det interessant bare å gå rundt i gatene for å beundre  bygningene. Ungaren var kommunist styrt frem til 1989 og den ungarske befolkning har hatt noen tunge år økonomisk for å tilpasse seg dagens samfunn. Dette ser og hører en fra befolkningen og ser det på bygninger rundt om.

Den lokale valutaen er HUF og selv om de flere plasser tar imot euro, anbefaler jeg å veksle til HUF for å få en bedre kurs. 1000 HUF tilsvarer omlag 30-35 kroner, så selv om det er billig fyker tusenlappene ut.

Når du skal velge bodsted, kan du velge å bo i Buda eller i Pest. Her anbefaler jeg Pest som vi gjorde siden det er her bykjernen er. Det er ikke lange biten over til Buda siden de to bydelene er bundet sammen av flere broer over Donau.

 

Dette bilde er tatt på vei opp til “Buda Castle District” som ligger på Buda. Den høye bygningen på bildet er Parlamentet. Som du ser er det ikke lange avstander mellom bydelene som bindes sammen av broer.

 

Hvor skal en bo?

Når en reiser til en storby er det alltid en utfordring å finne alternative bosteder i jungelen som stiller til krava en har. Vi hadde ikke de store krava, men at det skulle være “greit” og ligge sentralt. Reiselederen vår fant en perfekt plass til oss som låg omtrent 10-15 minutters gange fra den travleste bykjernen, men allikevel veldig sentralt. Vi var 6 stykker, og hadde to rom på Mamaison Residence Izabella Budapest. som er et 4 stjernes hotell. Jeg kan virkelig anbefale hotellet som innlosjerte oss i to suiter på ca. 80 og 60 kvadrat, hvor den ene hadde balkong. Skulle jeg bemerke noe må det være frokosten. Er denne viktig for deg og dine anbefaler jeg å se på et annet hotell.

Jeg tok dessverre ikke mange bilder fra hotellet. Gå gjerne inn på linken jeg la ut lenger oppe for å ta en titt.

Nede ved resepsjonsområdet hadde de en sittegruppe:

Rommet vi bodde på med to soverom:

 

Og her er deler av frokosten. Veldig sparsommelig:

 

Hva er verdt å se i Budapest?

Når en ankommer en by synes jeg det er interessant og spennende å gå litt gatelangs. Få inntrykk av byen, bygningene og folka. Så det anbefaler jeg virkelig. Byen har som jeg nevnte tidligere  rik på arkitektur. Flotte majestetiske bygninger har blitt pusset opp til opprinnelig stil, mens andre var nærmest til forfall. Så her kan en beundre og drømme.

På våre runder gatelangs traff vi tilfeldig på en gate med brukt boder og matmarked. Dette var interessant og spennende å få med seg. Her var det mye folk og mye å titte på.

Inngangen til matmarkedet:

 

Tross mye folk var det og mulighet til å finne seg en rolig plass. Her er det noen som jeg antar har en liten pust i bakken etter en opptreden:

 

I gaten var det flere boder ute med “loppis”, og i tillegg var det denne bygningen som hadde utallige boder :

 

Vi tok oss også en tur i det såkalte “Pariserhjulet” som ligger veldig sentralt i byen. Flott utsikt så det var verdt å få med seg. Tross om vi tok mange bilder synes jeg ikke kvaliteten ble så god siden det er plastikk vinduer i vognene.

 

 

Buda castle district”

Beveger du deg nedover til Donau kan du ikke unngå å se Buda Castle district som ligger på den andre siden, på Buda. Flotte historiske bygninger vises i horisonten, og siden de ligger på en liten topp er det enkelt å få øye på. Du kan enten ta taubanen opp, ta busser eller som vi gjorde, gå over broen og gå opp trappene. Det er en helt overkommelig tur.

Severdighetene som er mulig å få med seg her oppe er Det Kongelige Palasset, “Fishersmens Bastion”, Mattias Kirken, Fraust Vinkjeller og Labyrinth. Så du forstår at en kan ikke se alt på en dag.

 

På vei over brua – og en kan ikke unngå å se bygningene.

Taubanen

 

 

De første innbyggerne flyttet opp hit på 1200-tallet etter de ødeleggende mongolske angrepene. Castle District’s Golden Age startet da Royal Court flyttet hit.
I løpet av 1400-tallet, under kong Matthias ‘ styre, ble Buda en av Europas mest innflytelsesrike byer.
Tyrkerne invaderte Castle Hill i 1541 og styrte den fram til 1686 da de østerrikske Habsburgerne og deres allierte hærer tok bakken tilbake. Beleiringen forlot Castle District i ruiner.
Etter tyrkerne flyttet Habsburgerne hit. Rekonstruksjoner begynte umiddelbart etter den gamle gateoppsettet.
Slottet ble et regjeringsdistrikt. Det nåværende elegante barokke utseendet ble dannet av midten av 1700-tallet.
Slagene i 1944-45 ødela stedet igjen.
Rekonstruksjoner etter krigen gjenoppbygde distriktet:
bygningene fra Habsburgerne ble rekonstruert,
gatemønsteret i middelalderbyen er blitt beholdt og mye av de arkitektoniske trekkene er restaurert.

 

Mattias Kirken:

Denne kirken er vel verdt å få med seg på runden. Kirken har en lang historie tilbake til det 11.århundre. I følge legenden ble kirken etablert av St.Stefan som var Ungarns første konge. I det 15.århundre ble kirken utvidet med et tårn og kongen på den tiden het Mathias. Derfor navnet eller uoffisielle navnet. Egentlig het og heter kirken Jomfru Marias kirke.

Kirken ble ombygget i det 19.århundret og fikk dagens form.

Dersom Ungarn fremdeles hadde vært et monarki ville den ungarske kongen eller dronningen bli kronet i Mathiaskirken. Den siste kroningsseremonien tok plass i 1916 da Karl den IV. ble den nye og dermed den siste kongen i Ungarn.

 

 

Ser du nøye på taket på bygningen er det mosaikk, et fantastisk skue.

 

Å gå å tusle rundt i bygningen er fantastisk. Du blir dratt tilbake til en annen tid, og en kan lett fornemme aktiviteten som har vært i kirken.

 

Utsikt:

Nesten hvor en går er det en fantastisk utsikt. Er du som meg som elsker å ta bilder anbefaler jeg å ta med en power bank til mobilen.

 

Margareth Island:

På tilbakeveien gikk vi over broen som førte oss til Magit Sziget, som er en frodig liten øy som ligger i Donau. Her leide vi sykler og syklet gjennom den flotte øya som er nærmest et parkanlegg med koselige kafeer og boder litt rundt omkring. En perfekt avslutning på sightseeing runden vår.

 

 

 

Vingård

Som jeg nevnte hadde vår reiseleder fikset en del før vi satte nesen mot Budapest. Vingårdbesøk var en av dem.

Vi ble hentet klokken ti lørdag morgen, og brakt tilbake til hotellet i to- tre tiden.

Opplegget ble bestilt her: www.budapest.no

Her fikk vi en tre retters lunsj med utvalgte viner fra gården, omvisning og selvfølgelig mulighet til å kjøpe de edle dråpene etterpå.

 

 

Mat og drikke

Å gå ut å spise i Budapest er en drøm. Fantastisk prisnivå, og er en litt bevisst kan en finne de utroligste restauranter.

Vi hadde de fleste måltidene på “drop in”, og koste oss med litt forskjellig mat. På den ene kvelden derimot hadde vi bestilt bord på Sir Lancelot – Medieval Restaurant som er en restaurant som tar deg tilbake til middelalderen med et fantastisk show. Du kan bli konge eller dronning for en kveld, akkurat som meg. En flott opplevelse som jeg virkelig kan anbefale. Både det å bli dronning og restauranten. Jeg vil påstå at det nærmest er et must når en er i Budapest.

 

 

 

 

Avslutningsvis vil jeg si at jeg virkelig anbefaler Budapest på det varmeste. Så skal du på venninnetur som oss, familietur, kjærestetur er jeg sikker på at Budapest kan være plassen.

Jeg vet at mange forbinder Budapest med billige tannlegebesøk, velvære og kirurgiske inngrep og ja byen har det også, men jeg kan skrive under på at den kan tilby så mye mer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Budapest – dette kan bli spennende

Hei der.

Ja nå sitter jeg pakket og klar til en jentetur til selveste Budapest. Her har jeg aldri vært før, så dette kan bli spennende.

Det er noe eget med rett før en skal avgårde med både spenningen en føler og ikke minst forventningene.

Hva vil turen bringe?

Jeg har hørt mye positivt om byen, så dette skal bli gøy.

Vi har noen få ting på programmet, men mesteparten av tiden er åpen.

Har du noen gang vært i Budapest?

Så da forlater jeg regn, gråvær og masse banking. Ja de holder enda på her hos meg. Akkurat nå har jeg en unggutt som banker noe masse på terrassen.

Ønsker dere en fantastisk helg.

 

 

Fly gjerne – men tenk miljø

Hei dere.

Tenk snart står ferien for tur. Har du planer i år?

Jeg eller vi har ikke de store planene til nå. Vi skal være litt hjemme vet jeg, for vi skal passe en hund, men ellers er det ganske åpent.

Blir det utlandet? ferie i  Norge? Vel – det får tiden vise. Noe må vi finne på.

Skal du ut å fly vil jeg tipse deg om et lite triks om pakking. Hvis du, jeg og alle andre i verden som flyr  pakker 2 kilo mindre i kofferten hver gang vi flyr vil det spare miljøet totalt for 9,5 millioner tonn CO2-utslipp i året.

Så er du som meg som har mye “i tilfelle” med meg på tur, skal det ikke så mye til. Noe klær mindre, et par sko, ikke de største flaskene av hygieneprodukter for eksempel.

Det er som med alt annet. Gjør alle litt får det store effekter.

Så fly gjerne dit du skal, men tenk allikevel litt på miljøet.

 

 

Santorini – reisetips

Hei dere. Siden det snart er ferietid kommer jeg med mitt ferietips.

For to år siden var jeg på en etterlengtet ferie på Santorini, helt alene. Jeg laget da et innlegg som beskriver øya ganske godt.

Her er noen tips og anbefalinger hvis du skal til den greske idyllen.  Hvis du vil lese mer om turen min finner du flere innlegg under Ferie i Utlandet i arkivet mitt.

Jeg var der litt over en uke, og opplevde masse. Når en reiser slik alene har en to valg. Være med på en del utflukter og utforske øya, eller ha noen rolige dager og bare slappe av. Jeg valgte det første.

Jeg bestilte fly og hoteller hver for seg. Hotellene jeg valgte ble litt tilfeldig, og jeg valgte å bytte plass. 4 dager først i Perissa etter anbefalinger fra ei venninne, deretter 4 dager på et hotell i Firostefani som ligger 5-10 min. gåtur fra Fira hovedbyen.  Jeg var veldig heldig med begge hotellene, og fikk oppleve gresk gjestfrihet på det første hotellet, samt litt luksus på det andre hotellet. Hver hadde  sin sjarm.

Reiser en alene er det noen utfordringer fant jeg ut. Det å få tatt bilde av seg selv i idyllen må enten gjøres på selfies, med selfiestang eller rett og slett spør tilfeldige om de kan ta et bilde av deg. De fleste er jo villige til det. Her fikk jeg ei herlig fransk dame til å ta et bilde av meg. Hun kunne ikke engelsk, men med peking fikk vi det til.

Er du litt usikker på hvor du skal bo på Santorini, kan du lese under her hvor jeg har en liten oppsummering av plassene. Søker en på hotell får en opp tusener av forslag, og det er ikke så lett å vite hva en skal velge. Bildene kan være fine, men som regel får en ikke helt riktig forståelse på hvordan de er plassert. Det er også litt viktig å tenke på hva type ferie en reiser på. Skal det være rolig, litt mer liv, sentralt, nære strand, være basseng på hotellet og selvfølgelig standard. Du finner alt det nevnte i jungelen, men dog litt vanskelig.

Perissa:

Jeg velger å kalle “byen” en søvnig badeby. Flott lavastrand, hvor det er veldig fint for barnefamilier. En kan få hoteller rett over “veien” for stranden i alle standarder. Stranden er over 10 km. lang, og er utstyrt med det meste. På kveldene stenger de av gaten for trafikk slik at det blir behagelig støynivå og rolig atmosfære. En har i grunnen det en trenger av restauranter, barer og butikker, men ønsker en tur til hovedbyen Fira går bussene direkte inn hvert 15 min. Turen tar om lag 15-20 min. Prisnivået er lavere her enn de fleste steder på øya.


Plasseringen av hotellet jeg bodde på i Perissa. Det heter Ostria Studio Apartments. Kan anbefales, men det har ikke basseng.

Kamari:

Litt lik Perissa, men mer liv og støy. Stranden er litt større rulle stein, som kan gjøre det litt vanskeligere for både barn og voksne å gå ut i vannet. “Byen” har også en direkte bussrute til hovedbyen Fira hvert 10-15 min, og det tar ca. 15-20 min. Prisnivået er hakket over Perissa.


Kamari

Fira (hovedbyen på øya):

Ønsker du å bo nær der det skjer, liv og røre er dette plassen. Trange smug og utallige butikker, restauranter, barer – egentlig det du trenger. Du finner hoteller i alle prisklasser. Byen ligger ikke nær strand som de to over, men en har direkte bussruter til en rekke muligheter. Prisnivået er høyere enn de to over.

 

Firostefani (landsby 5-10 min gåtur langs klippene fra hovedbyen Fira)

Fantastisk utsikt over øya da en bor på klippene. En ser Oia i nord, øyene som tilhører Santorini samt helt til den andre siden av øya til Mesa Pigadia. En får også med seg solnedgangen, så det er en del turister som går i gatene her, tross om det er en rolig plass. Prisnivået er høyere en Fira.


bildet er tatt en litt skoddet dag når jeg satt og spiste frokost. Fantastisk utsikt. Jeg kom over et supertilbud på hotels.com og betalte rundt 1000 kr. natten mot 7-8000 som er normalt. Hotellet heter Vallas Villas & Apartment

Imerovigli

Går en forbi Firostefani kommer en til denne landsbyen. Her er det luksus, og hotellene klynger seg til klippekanten og ligger ca. 20 min. spasertur fra hovedbyen Fira.


Oia

Byen som ligger på nordspissen av øya. Denne byen er berømt for sine praktfulle solnedganger. En flott og idyllisk by, med trange gater og smau. Byen ligger ikke direkte ved strender, men det er ikke lange avstander her på øya. Prisnivået er høyt.


Det finnes selvfølgelig flere plasser å bo, da hotellene ligger over alt. I små landsbyer, små havnebyer, på en av de mange klippene med fantastiske utsikter eller veldig “landlig” med kun noen få hoteller i klynger. Valget er stort, men jeg håper at oversikten over er en grei pekepinn på de mest vanlige plassene.

 

Bor du på Kamari, Perissa eller i Oia anbefaler jeg virkelig at du tar en liten runde med disse toga. jeg kaller de “Thomas toga”, men de heter Santorini Train Tour. Disse støter du garantert på, og en betaler en sum, og kan hoppe av og på hele dagen. Hvor som helst. Jeg tok dette toget i Perissa, og det tok meg til Havnebyen Vilchada som var endestasjonen. Fra her har du mulighet til å nå flotte strender til fots.

I Kamari har de tre ruter. Disse går til Monolithos, Episkopi Gonias og Ancient Thira.

I Oia tar toget deg til strendene Paradisos, Baksedes og Kolumpos.

 

Når en reiser en uke er det begrenset hva en kan få med seg. Noen synes det bare er greit å slappe av med basseng og strand, for deretter få seg en god middag på kveldingen.

Ønsker du å se litt av øya, har jeg noen anbefalinger. Jeg valgte en dag å ta en båttur til øyene som tilhører Santorini, bading i “Hot  Springs” for deretter ankre opp ved Amoudi Bay som ligger ved fotenden av Oia, gå opp trappene (her har du mulighet til å ta esler opp) og avslutte dagen med solnedgangen i byen. Dette var et opplegg som Kamari Tours arrangerte og de hadde flotte båter som kunne ta opp til 300 personer, gode guider som kunne flere språk og busser som kom og hentet og bragte deg til plassen du bodde etterpå. Turen kostet 35 euro pr. stk.

Denne turen kan også gjøres på mindre båter eller at du leier en båt.

Red og White Beach er også verdt å få med seg. Det er disse to strendene de reklamerer for, men det finnes en de kaller Black Beach også.Den første har du mulighet til å gå til, mens White og Black når du kun med båt. Denne båten kan også ta deg til Red Beach. Den siste stranden som de kaller Black Beach og som er endestoppet var veldig fin, og her tilbragte jeg noen timer. Vannet var krystallklart, og det var litt bølger. Stranden var alla rulle stein og veldig behagelig.

Det arrangeres en del båtturer i alle prisklasser ut til disse strendene. Da ankrer de opp utfor stranden og kanskje en tur innom Hot Springs på vei bort eller tilbake. Båtturene får du i alle prisklasser, det er opp til deg hva du ønsker å betale.

Jeg valgte å ta buss fra Fira, hovedbyen. Bussen stoppet helt ved kaien, så det var ikke lange biten igjen. Ved Akrotiri ligger det også et velkjent forhistorisk museum som er verdt et besøk. Jeg valgte ikke å ta turen innom, men de sa at å gå gjennom her tok cirka en time, og var veldig interessant.

Vinsmaking på Santo Wines:

Hotelleieren på Ostria i Perissa tok meg med en dag for å vise meg Santo Wines. Vi hadde ikke vinsmaking, da vi hadde litt liten tid. Vi tok en sen lunsj, og jeg fikk smake på hvitvinen som kelneren anbefalte.

Denne attraksjonen ligger helt på toppen, der en kjører ned til havnen for å ta båtene ut til Hellas videre øyverdenen. Altså Athinios Port. En fantastisk utsikt, og her arrangeres mange brylluper.

 

Litt generell informasjon:

En har utallige muligheter når en skal ta seg rundt på øya. En kan ta båtturer, leie bil, leie andre motorkjøretøyer, leie sjåfør, kjøre taxi eller ta buss. Jeg synes det er litt sjarm med å ta bussen, tross om det til tider kan være trangt om plassen. Det koster lite, og går veldig raskt.

Jeg var der fra 22.juni til 29.juni. Det var mange turister, men ikke så fullt som det pleier å være i juli og august. På denne tiden er det litt billigere. Prisene skrus opp fra slutten av juni og ut august.

Jeg traff ikke på så mange fra Skandinavia. Det er overtall av kinesere og disse kommer gjerne i store grupper. Ellers var det mange engelskmenn, fra USA og Australia.

 

Det virket som flere av de som jobbet her nede egentlig kom fra Aten. På grunn av mangel på jobb, jobbet de her i sesongen og reiste hjem de få månedene november – mars. Derfor var det ikke alltid de kunne så mye om øya.

Grekerne er et varmt folkeslag med temperament. Kommer du over en diskusjon de imellom, kan det gå høylytt for seg. De viker ikke og holder på sitt. Skulle ønske innimellom at jeg kunne språket. De er normalt blide og imøtekommende, men kan virke litt avvisende innimellom. Jeg fant ut at dette var når de ikke helt forsto, siden det ikke er alle som er så flinke i engelsk.

Rundt i hovedbyen Fira og på vei ned fra Firostefani traff en på en del tiggere som satt på veien. Noen med barn, andre alene. Jeg fikk fortalt at dette ikke var grekere men personer fra andre land som Romania osv. Litt av det samme som vi har i våre storbyer her i Norge.

På utsiktsplasser kan en se begge ender av øya. Det ser ut som avstandene er små, noe som de er i luftlinje. Skal en kjøre eller gå tar det lenger tid da en kjører en del opp og ned. På grunn av dette kan en bli litt forvirret over avstander og hvor ting er plassert. Veldig lurt å få med seg karta som de leverer ut overalt.

Når du er ute og spiser, anbefaler jeg deg virkelig til å spise som en greker. Mange småretter. Det er fantastisk, og alle de ulike smakene passer som regel godt sammen. I hovedgatene ligger det tavernaer på rekke og rad. Har du mulighet til å gå litt utenom, spise på små tavernaer i de små landsbyene, da får du kanskje husets spesialiteter, og det lille ekstra. Råvarene her kan også være dyrket i landsbyen.

Jeg glemte jo nesten å nevne de nydelige solnedgangene og oppgangene. Spør en greker, og du får eksakt tid, nærmest på sekundet hva tid hendelsen skjer. Anbefaler å være klar med kamera, eller bare nyt magien.

Jeg håper dere likte min lille oversikt, tross om det er sikkert mye informasjon jeg har utelatt. Jeg har ikke lagt ved noe historie, men dere er velkommen til å spør hvis det er noe dere lurer på.

Skal dere til Hellas og en av øyene anbefaler jeg varmt Santorini.

Miljøbevisst? Joda, men jeg har jo ferie

Glemmer vi oss litt vekk når vi skal på  ferie?

Folk reiser både mer og lengre for hvert år.  Men få nordmenn bryr seg om miljøet når de velger ferie.

For to år siden var det en undersøkelse gjort av Virke som viser våre vaner når det gjelder valg av reise.

Det som var avgjørende for 65 % av de spurte, var pris. Tror nok at sikkerhet, trygghet og kvalitet på destinasjonene også er rangert høyt.

I år har det vært en tilsvarende undersøkelse som viser samme resultat. Pris og sikkerhet rangerer høyest nå også, tross om vi er veldig klar over at å fly medfører klima utslipper. Det er også få som velger å kompensere reisen ved å kjøpe klimabilletter.

Så er vi litt dobbel moralske?

Det skal si at i følge undersøkelsen i år ville en stor andel betalt mer for flybilletten hvis de visste at flyene var mer miljøvennlige. Som for eksempel at de gikk på bio diesel. Men dette er kun noe som er blitt sagt, det er ikke testet. Jeg er litt skeptisk til dette utsagnet da det ikke er testet.

I hverdagen har vi fokus på miljøet, som for eksempel  i form av å velge mer miljøbevisste produkter, sorterer søpla etter beste evne, sparer på elektrisitet, kjøper økologiske varer, kjøper gjenbruk og  kjører kollektivt.

Hvis vi hadde tatt miljøhensyn når vi reiser på ferie ville disse punktene vært viktige:

-Reise mindre og bli lenger

– Reiser saktere. Det vil si at vi bruker andre transportmidler enn s for eksempel fly.

– Hvis vi velger fly kjøper vi klimabilletter. Da kan du kompensere for dine utslipp. http://klimautslipp.no

– Benytte aktører som er miljøsertifiserte

Fly og Cruise skip er verstinger når det gjelder utslipp, men det er disse vi benytter oss av mest. Ta for eksempel en flytur fra Oslo til Bergen gir et utslipp på over 200 ganger så mange C02-ekvivalenter som hvis du velger tog.

Vel, nå sitter du gjerne og har bestilt, eller skal bestille drømmereisen din langt vekk. Jeg mener ikke at en skal droppe å reise, men være litt mer bevisst ved valg av transport. Det sier seg selv at vi ikke kan ta tog til Bali, men en kan ha det i bakhode at om det er korte strekk kan det være andre mer miljøvennlige alternativer enn fly.

Hvis alle gjør litt, kan vi “skåne” om miljøet sammen. Kanskje vi i neste år får et helt annet svar på undersøkelsene.

Gatelangs i London

Hei dere.

Nå har jeg kommet hjem fra London. Det har vært en litt annerledes jul, men skikkelig koselig. Rolige dager, hektiske dager og dager midt mellom.

Jeg har vært på shopping, julemarkeder, matmarked, titte turer, feiret jul i Sjømannskirken og hatt koselige hjemmekvelder med min bror.

1. juledag er Londons gater nesten folketomme. Folk feirer denne dagen hjemme med julegaveåpning på morgenen og selskaper på kvelden. Så og si alle har fri.  “Tuben” er stengt og det samme er de fleste butikker. Det som er åpent er pubene.

De fleste vi traff på gikk enten tur, da kanskje med en hund eller at de hang utenfor puben. Biler var det minimalt av.

2. juledag derimot flommet det over av folk i gatene. Butikkene var åpne og på Oxford Street gikk en i kø.

På mine mange turer både hit og dit tok jeg en del bilder. Byen var nydelig pyntet til jul. Jeg må ærlig innrømme at med tempoet til min bror samtidig som han kjenner byen, detter jeg litt av hvor vi er til enhver tid.  Dermed blir det litt lite forklaringer på bildene. Håper du liker de for det.

Ønsker dere en fantastisk kveld.

Palace Theatre. Kjent for sine store musicalproduksjoner. Ligger i Shaftersbury Avenue. Teateret ble bygget i 1891 som Royal English Opera House.

Oxford Street 2. juledag.

Inngangen til China Town. China Town i London ligger Soho i City of Westminister.

  1. Whitehall Gardens

London Eye

Julefeiring i Sjømannskirken i London

I år har det vært en litt anderledes julefeiring for meg. Både det å reise til London og det å tilbringe selveste juleaften i Sjømannskirken.

Det var kjekt og koselig.

Dagen startet med gudstjeneste klokken tre, fulgt med herlig julemiddag, underholdning, nisse og juletregang.

I år hadde kirken dekket opp til omlag 100 personer, og det var en lett blanding i alle aldersgrupper. Noen kom alene, andre med venner og familie.

Ved bordet ved siden av vårt var en hel familie  som bodde i Wales, foreldre, barn og barnebarn. De tok turen hvert år, og jeg kan tenke meg at grunnen var for at moren i huset var norsk.

Stemningen var lett og humoristisk, og alle var åpne slik at det var enkelt å komme i kontakt med folk.

Så er du på reis, kan jeg virkelig anbefale Sjømannskirken hvis det finnes en på din destinasjon.

Jeg legger ved noen bilder fra kvelden og håper du liker de.

Historien til kirken

Den første sjømannskirken i London ble bygget i 1871 til 1872 og het Ebenezerkirken. Havn og by utviklet seg videre og dermed var det nødvendig å finne nytt sted for kirken. Grunnsteinen ble nedlagt av kronprins Olav i 1926. Kronprinsen var også til stede ved innvielsen av den nye sjømannskirken i 1927. Kirken ble utvidet i 1995 til 1996.

Kappellet er i den gamle delen. Nydelig byggverk med høyt under taket.

Dette er hvor middagen ble inntatt. I den nye delen. Her drives også kafe til daglig.

Og selvfølgelig tradisjonell julemiddag. Her kunne en velge ribbe eller pinnekjøtt. Eller begge deler som meg. Vi fikk riskrem til dessert.

Og pakker. Vi hadde med oss en pakke hver som vi la i sekken til julenissen.

Bilde av blandt annet meg med den ene presten.

Juledekerasjon av de vise menn

Når mørket hadde senket seg. Et praktfullt bygg.