Hei dere. Håper dere har det fint. Her er det litt grått og trist, men ikke mer enn at det fortjener en liten tur ut i dag også.
Jeg kom over en persons innlegg i går på facebook hvor han fortalte at han hadde brudd litt av restriksjonene vi har hatt de siste dagene, ukene og månedene med meteren. Han hadde rett og slett gitt noen venninner en skikkelig god klem. Dette gjorde så godt som han sa at han var skikkelig redd for seg selv når meteren ikke var et tale emne engang. Hvordan kom han til å oppføre seg da liksom?
Tror ikke han tenkte noe på “MEETO” fare eller noe slik, men om han kom til å klemme i hytt og pine.
Dette innlegget fikk meg til å tenke. Tenk når dette er over. Kommer vi til å fyke rundt som noen zombier, helt utsultet på nærhet og kjærlighet?
Jeg føler meg og ganske preget av denne merkelige situasjonen vi er i selv. Er jeg en plass, i en butikk eller noe og noen kommer litt for tett på så hopper jeg til siden. Kan til og med bli litt irritert. Hver gang dette skjer tar jeg meg i det og får litt dårlig samvittighet siden det virker jo som personen på siden min er spedalsk eller om jeg rett og slett ikke liker personen. Noe som absolutt ikke er tilfelle.
Håper jo at denne tilstanden jeg har tilvendt meg ikke vedvarer når alt dette er over. Kanskje jeg må øve meg på å klemme igjen? Eller går det av seg selv?
Hvordan er dere?
Hmmm – jeg har tenkt på det samme – det er vanskelig bare å gå inn i en butikk og se på klær – møter jeg noen, styrer jeg unna, og tar jeg på noen klær (for ikke å snakke om prøve dem….) så føler jeg meg skitten! Klemminga har jeg kommet helt ut av….. liker ikke meg sjøl helt nå! klem <3
Ja jeg må stoppe opp litt jeg når jeg hopper unna. Dette er skummelt at vi har blitt slik. Tror mange kjenner seg igjen her.
For meg som har slitt med angst, spesielt sosial angst, i omtrent hele mitt liv så er det ikke så greit å være ute blant mennesker uansett. Men etter denne pandemien har det blitt så mye verre, så jeg må tilbake til psykolog for å få hjelp igjen. Jeg er ingen klemmer, men jeg kan skjønne at det er vanskelig for de som er det. Jeg er bekymret for den mentale helsen til alle mennesker verden over etter denne pandemien.
Høres ikke greit ut å ha det slik og jeg er så enig. Tror nok at det er mye som ikke har kommmet frem enda her, så det blir noen skremmende tall etterhvert. Tror du ikke. Gir deg en god klem her jeg da. Håper det hjelper litt.:)
Ja du verden,, sånn er det blitt. Skrev litt om det idag. Blir det/vi noen gang som før,,,?
å gjorde du hehe. Samme tanke i dag altså+ Må innom og kikke. Sender deg gode tanker jeg da og en varm klem.
For min egen del, må folk komme å stille seg på hvilken avstand det måtte passe dem (-og ihvertfall etter å fa fått sannsynliggjort immunitet), men selv går jeg imidlertid aldri innenfor en anslått halvannen meter fordi jeg ikke gidder å være til unødvendig sjenanse og/eller skape frykt for andre. – Og når sant skal sies, så passer det meg utmerket å bli skydd som pesten i butikken! *hehe* Da får en stått i fred i det en vurderer hva en skal velge uten at folk dulter borti en, og ikke opplever en den irriterende greia med at personen bak i køen strekker seg over deg for å få tak i en sånn ‘neste kunde’-pinne i det det akkurat er blitt din tur å begynne å legge opp varene på disken heller!..
Når det er sagt, så skal jeg ærlig innrømme å ha en temmelig lav toleransegrense ovenfor de tilhørende ‘korona-politiet’ som ter seg som om de er helt fremmed for konseptet ‘hendig uhell’, og istedet for bare å flytte seg selv i det noen kommer i skade for å stille seg innenfor den gitte meteren, så skal vedkommende settes på plass på det mest nebbete vis..
Jeg har jo så absolutt et temperament, og har en lei tendens til å gi uttrykk for min misnøye der andre ikke våger, men aldri der det sannsynligvis dreier seg om et uhell! – Og om en sier noe, så har en iallfall å ha en høflig tilnærming!..
7 Det er så sant det men jeg må innrømme at jeg hopper vekk – automatisk på en måte. Jeg sier vel ikke så mye, for jeg tar meg i det. Men er enig, de politi greiene – det er ikke greit synes jeg. Tror de fleste tar hensyn jeg. Klem
må innrømme att jeg har klemt barn og barnebarn hele tiden ,sånn sett merker jeg liten forskjell på no pg før ,en kan jo ikke si til en 1 åring og 2 åring att bestemor ikke kan løfte deg opp :=)
hehe ja det er lov og det er jo merkelig hva de små blir vant med og da tenker jeg. Det er jo ikke helt normalt liksom. Klem
Enkelte butikker jeg er innom er trange, og der kjenner jeg på at det kan være ubehagelig å handle. Sliter ikke med sosial angst eller noe slikt. Tenker på avstand og smittevern. Det blir jo så trangt om plassen i prøveromsområdet. Har opplevd at noen har stått så nære meg at jeg har bevisst gått unna, og selv da har de ikke forstått tegningen. Selv om jeg nå er vaksinert, så må jo jeg også ta smittevern på alvor og vise andre respekt ved å holde avstand.
Ønsker deg en kjempefin søndag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
ja men en blir nok ikke vant med det, håper jeg da. For jeg vil jo tilbake til normalen … snart hehe. klme
Jeg kommer nok ikke løpe rundt som en Zombie å klemme på elle jeg treffer på. Men jeg vet om et par mennesker som jeg virkelig skal gi en god klem. Tror de trenger det og har trengt det leeenge.
Vi har ikke hatt så my smitte her, så det blir færre og færre med munnbind for hver gang jeg er i sentrum. På fredag var det ca 50%.
Det går seg nok til…
Ja det gjør det, men synes at det er litt merkelig oppførsel av meg selv hehe. Men det skal bli godt å kunne klemme litt igjen, selv om jeg mer er som deg. Sender deg en god morgenklem jeg.
Ja du kan så si …..
Men jeg har heldigvis klemt på min besteste venninne gjennom nesten hele koronatiden…. Jeg har ikke klemt på så mange andre – men venninneklemmen har vi beholdt – og ingen av oss har menget oss ute blant så mange andre og forholdsregler og slikt ellers har vi hatt…. Og har vi vært syke så har vi holdt oss borte…
Det kan kanskje bli MYE klemming fremover når man virkelig kan gi slipp… eller kanskje har det blitt slik at vi holder litt på avstanden? Jeg er som deg… om noenkommer litt for tett på så titter jeg over skulderen …
ja det er jo enda uvirkelig for meg denne pandemien, må innrømme det. Blir liksom ikke helt vant, men kan være jeg tar med meg den vanen hehe. Klem