Når solen uventet tittet frem i dag, så var jeg ikke sen om å finne frem turskoa. Etter litt frem og tilbake falt valget på Ryfylke og fjelltoppen Hesten.

Hesten har samme startpunkt eller parkeringsplass som Hatten, men en starter turen på motsatt side av veien. Sjekk gjerne ut innlegget mitt om Hatten HER, som også er en flott tur.

Lengden på turen er ca. 6,6 kilometer t/r og den ligger 423 moh., og en går 278 høydemeter.  Det er godt skiltet oppover, og vanskelighetsgraden er satt til middels. Vi brukte omkring 3 timer t/r.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Første delen av turen går en på en grusvei som munner ut i en sti på mark. Her kan du treffe på sauer på beite, men i dag var det ingen dyr.

I enden av stien starter skiltingen samt de røde velkjente Tène og en går gjennom en grind og  inn i furuskogen. Det stiger jevnt her, og etter en stund er vi oppe ved Mjåvatn som vi går forbi og vender mot venstre til Hesten. Etter et lite stykke kommer en til et skilt som viser vei til en sti, og det er her stigningen begynner. Det er til dels bratte partier, men overkommelig.

Etter en stund åpner terrenget seg og stien dreier i retning av Hesten. Her er det mer lett gått da en går på fjell. Det er bare å følge merkingen rett frem. Det første en ser er utsikten til Jørpeland. Deretter kommer varden som symboliserer at en har ankommet Hesten. Og wow – for en utsikt. Vi hadde utsikt mot Idse, inn mot Stavanger, Viddasfjellet og Djupavatnet.

Så er du i området, er dette absolutt en tur jeg vil anbefale.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

På toppen, som du ser var vi heldig med været. Nydelig sol, varmt og godt – tross november.

Hvordan kommer du deg hit?

Kjører du fra Stavanger ville jeg tatt Ryfylketunnelen som går til Solbakk i Strand Kommune. Når du kommer ut av tunnelen ta til høyre mot Jørpeland og Preikestolen. Denne veien RV13 – Ryfylkeveien følger du helt til Botsheia. Rett etter tunellen ligger det først en avstengt privat parkering (det er her turen starter) på høyre siden. Kjør litt til og du kommer til en større parkeringsplass på venstre side hvor du kan parkere.

Det er samme parkeringsplassen som en kan stå på hvis en skal til Hatten.

På bilde under har jeg tatt bilde av begge parkeringsplassene. Det er den lengst vekke du skal parkere på. De har P-avgift.

Porten du må gjennom for å komme til den merkede stien.

Meg på stien i Furuskogen:

Dette er Rogalands største naturreservat. Her finnes en stor furuskog som skal være naturlig – dvs. at den ikke er plantet. Det er en gammel skog, og den er vernet.

Etter dette skiltet begynner stigningen:

Og ja. Du har utsikt underveis.

Nå er vi nesten oppe. Det er Jørpeland du ser her:

Varden på Hesten:

Stemningsbilder.

Ryfylke er et distrikt i den nordøstlige delen av Rogaland. Kommunene som hører til Ryfylke er: Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. En del av Sandnes – Forsand – hører også til.

Landskapet er variert og representerer Norge i miniatyr med øyer og skjærgård, tradisjonelt kystlandskap, lavland, fjorder, vidder og høye fjelltopper. Det er også her Lysefjorden ligger, Preikestolen og Kjerag.

Navnet Ryfylke kommer av ry som betyr rug, og fylke som kommer av ordet folk.

Jeg var innom Stavanger sentrum her om dagen. Sola tittet frem mellom skyene, og det var et sånt øyeblikk der byen gløder litt ekstra. Fargene langs Vågen speilet seg i vannet – og jeg stoppet opp.

Foran meg sto en benk, plassert litt høyere enn vanlig. På den var det et lite metallskilt med store ord:

“Bli med å gjøre Stavanger til en bedre by å bo i”

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Først smilte jeg litt – jeg tenkte det var et kreativt og humoristisk stunt fra kommunen, de har jo vært litt slik nå den siste tiden. En høy benk, liksom. Men så leste jeg teksten: Havnivået kan stige med opptil en meter de neste hundre årene.

Da kjente jeg et lite sug i magen.

For selv om benken er laget med et glimt i øyet, ligger det en alvorlig påminnelse der. Om at klimaendringene ikke er et fremtidsscenario, men noe som allerede skjer – og som kan endre selve bybildet vårt.

Samtidig gir det også håp. For midt i denne lille installasjonen ligger en invitasjon til oss alle, til rett og slett bidra, tenke nytt, og ta del i løsningen.

Så ja Stavanger er rigget for fremtiden. Ikke bare med teknologi og vekst, men med bevissthet, humor og handling. Alt det som faktisk kan gjøre byen får til et bedre sted å bo.

Her er det også plassert et par sko. Måtte borti og kjenne på de om de var ekte eller et stunt. Og det var et stunt.

Så Stavanger Kommune minner oss om noe veldig viktig her med korte ord:

I følge FN`s klimarapport forventes havnivået globalt å stige mellom 30 og 100 cm. innen år 2100, avhengig av hvor raskt utslippene reduseres.

For kystbyer som Stavanger betyr det at deler av havneområdene kan bli liggende under vann ved ekstremvær og stormflo. Allerede nå har gjennomsnittstemperaturen i Norge økt med 1,9 grader siden førindustriell tid og nedbørsmengden har økt med nær 20%.

Men gode klimatiltak virker – utslippene i Norge har faktisk gått ned de siste årene og flere byer, deriblant Stavanger, har satt seg mål om å bli klimanøytrale innen 2030.

Tror du vi klarer det?

Kanskje det er nettopp slike små påminnelser som denne benken som er starten på noe større.

Her i Stavanger har vi all verdens ting. Noen ting fester seg, og andre ting – ja de husker en ikke.

Men denne Gnuen og denne rauå, den har satt seg fast i meg. Grunnen er at Gnu Bar har blitt veldig aktiv på LinkedIn, og har en morsom og humoristisk vri på innleggene sine. De har faktisk blitt en av finalistene til Årets Markedsfører her i Stavanger. Det er jo noe eller?

Så nysgjerrige meg – måtte jo innom. Ja jeg vet at tiden, en lørdag ettermiddag ikke representerer baren på sitt høydepunkt, men jeg fikk sett Gnuen og jeg fikk sett Rauå, og jeg fikk snakket med en av de koselige ansatte. Så alt stemmer – og jeg tipper at baren ble full i løpet av kvelden, mens de gamle gikk hjem. Men kommer garantert igjen, litt senere på kvelden da tenker jeg en gang.

Så hvor finner du denne Gnu Bar tenker du? Jo den ligger i Nedre Strandgaten 23, rett ved Vågen i Stavanger. Absolutt en plass jeg anbefaler deg å gå innom om du befinner deg i Stavanger.

Og fra sidene deres reklamerer de med:

Gnu Bar, me selge någe folk faktisk vil ha. Hos oss får du: · Lave skuldre · Eit glass i handa og eit nikk frå ein fremmed Hos oss får du ikkje: · PowerPoint · Buzzwords I bukseseler og sixpence

Midt i Stavanger.

Full av liv, litt støv, og jækla gode folk. Og viss du hørre latter frå bakrommet, så e det bare Gnuen som skriver ein ny post. Kom innom. Me har det du trenge.

Når rauå ble avduket slo de på stortrommene her tidligere i år/sensommer – 16. august. Selveste ordføreren sto for avdukingen og Stavanger Symfoniorkester lagde noen fine blåse lyder:

Og her er Rau hisorien, fortalt av selveste Gnu Bar (klippet ut av innlegget på Linkedin – håper jeg får lov):

Om eg kan bare sei en ting: Før helgå ringte det frå et ukjent nummer. Og du vett, når det skjer, det går kaldt nedover ryggen. Ka har eg gjort nå? Tenke eg. Har aviså fonne den videoen fra når eg sang La Det Svinge med Valgerd Svarstad Haugland på Mykonos?

Men nei. Det va nok mye, mye verre for maen i andre enden spør: “E du den nåværende eier av Gnu Bar?” Svetten piple når eg svare med skjelvande stemme: “nå ja, det e ikkje bare meg, kordan kan eg beskriva det? Det e ein slags kollektiv feiltagelse, et spleiselag i promille og affeksjonsverdi.”

Så seie han:
“Eg e barenbarnet te han som skjøt den gnuen som henge over baren.”

Då ante eg ikkje ka eg sko sei. For den gnuen… den har stått der i åravis, med det glassaktige blikket te ein som har sett meir enn Trond Giske sin personlige assistent. En pelskledd legende.

Men så komme bomben:

“Eg har rauå.”

Hæ?
“Jo, eg har rauå te gnuen som henge hos dåkk. Den har vært hos meg i alle år. Nå vil eg at an ska hjem!”

Så, til uka får me rauå levert til vår lille backyard boozer.

, den nevenyttige Irren, ska lage rauprotese og oppheng. Så blir det rau-avdukning. Kanskje Nakne Anders finne någe ass shakers og skrike “NÅ!” når veluren trekkes fra. Liam

Me ska få bukta og begge ender!

Så… kem e med på rau-fest?

Et fint smil fra hun fra baren:

Dette er lokalene i 2. etasje:

… og se denne utsikten:

Og her går du inn:

For meg betyr den røde T-en mye mer enn bare et tegn på en sti. Den står for trygghet, takknemlighet og vissheten om at jeg er på rett vei – både i terrenget og litt i livet. Den minner meg på at noen har gått her før meg, tenkt på oss som skulle komme etter, og brukt tid og krefter på å gjøre naturen tilgjengelig for alle.

Bak hver eneste røde T står det en frivillig, et menneske som bruker fritiden sin på å merke stier, bygge bruer over myrer, sette opp skilt og rydde traser, men gjør det ikke for oppmerksomheten. Men for å bidra.

Og det er ikke småtteri de får til. DNT har i dag over 23 000 kilometer med merkede sommerruter og rundt 6400 kilometer vinterruter over hele landet. Bak dette ligger nær 800 000 frivillige dugnadstimer – hvert eneste år.  Hatten av for dere sier jeg.

I DNT beskrives frivilligheten som “ryggraden” i hele organisasjonen, og det er lett å forstå hvorfor. For det er faktisk takket være dem at vi kan gå trygt, finne frem og få de opplevelsene som gjør Norge til et av verdens mest tilgjengelige frilufts land.

I Rogaland alene holder STF hundrevis av kilometer med stier i orden, og mange kjenner nok igjen dugnadsgjengen med røde malingsspann. De gjør en fantastisk jobb.

Jeg husker en gang jeg gikk meg litt bort i fjellheimen, ikke dramatisk, men nok til at jeg ble usikker. Lettelsen når den kjente Tèn plutselig opp er ubeskrivelig. Det var nesten som et lite vink fra noen som ville meg vel.

Så dette er en takk.

Takk til alle dere som maler, rydder, måker eller setter opp skilt. Til dere som gjør stien trygg og turer mulig for alle oss som benytter oss av naturen som dere har lagt tilrette for oss. Hva skulle vi gjort uten dere?