I går var vi en tur til Bakernes Paradis som ligger på Lauvik ved Høgsfjorden. Det er rett før ferjen over til Forsand, og inngangen til Lysefjorden.Det er omtrent 40 minutter med bil fra Stavanger.

Jeg har hørt mye positivt om plassen, men aldri vært der. Og jeg kan fortelle at det svarte til forventningene.

Den gamle gården er laget om til en besøks gård med gammeldags landhandel og kafè med god kaffe og hjemmebakst.  Det er en flott plass å nyte dagen med fiske fra kaien, lekehus, stylter og masse andre kjekke aktiviteter.

Stedet har vært et gårdsbruk som bestod av hovedhus og løe. Hovedhuset er fra 1800-tallet. De som bodde her emigrerte til Amerika i 1909 og i 1920 overtok bakerne stedet. Bakersvennene bygde Reisehuset og Litlahuset som de kaller det som i dag står på tunet.

Mellom aktivitets øktene kan du også fordype deg i historien til plassen, for den har sin unike historie.

Hver søndag nå i sommer har du også mulighet til å være med Veteranskipet MS Riskafjord ut på en liten 2 timers tur i Lysefjorden. Så her kan du slå to fluer i ett smekk. Oppleve Lysefjorden som kan by på severdigheter på rekke og rad, samt den koselige gården.

Du må gjerne gå innom siden deres HER.

 

Bildet er tatt fra kaien. En kan ikke se hovedhuset – men det ligger bak trærne.

 

en liten oversikt over hva en finner på tunet:

 

Hovedhuset eller “Heimahuset” som de kaller det. Her er det kafè i første etasje og landhandel i andre.

Historie (hentet fra Ryfylkebassenget sine sider)

Heimahuset ble bygget tidlig på 1800 tallet og var husmannsplass til garden Selvig som på den tiden var en storgård med mange husmannsplasser tilknyttet.

Husmann på garden var Hans Thoresen Løvig. Han arvet plass og stilling etter sin far som også var husmann her.

Hans giftet seg med Anna Thormodsdatter Ims, som kom fra Ims. Sammen fikk de 7 barn, hvor minstegutten døde ved fødsel.  Anna døde i 1878, 41 år gammel og minstebarnet var da 4 år gammel.  Året etter Annas død giftet Hans seg på nytt med den 18 år yngre Berta Endresdatter Ådnøy. Hun kom fra Ådnøy. Sammen fikk de 5 barn, så totalt hadde Hans 11 levende barn i kosten. Hans døde i 1892 og veslejenta, Ingeborg er 1 år. Sønnen Hans Bartenius Løvig tar så med mor, Petra  og sine søsken og emigrerer til Amerika. De reiste med Amerikabåten fra Kristiansand og gikk i land i New York den 5 mai 1909. De bosatte seg i Ohio. Der bodde allerede 2 av de eldste brødrene, Rasmus og Reinert som emigrerte i 1886.

Hans gikk fra å være husmann i Norge til å bli farmer i Amerika. Var litt mer status i det. Mor kom tilbake til Norge i 1920. hun dør i 1940, og er gravlagt på Høle. Familien greide seg fint i Amerika. Etterkommere har vært tilbake i Norge flere ganger.  Etterkommerne vet mye om forfedrene og viser stor interesse for oppgraderingen av den gamle husmannsplassen.

Bakerlauget overtar i 1920. Bakerlauget i Stavanger kjøper eiendommen og stedet blir kalt Bakersvennenes feriested.

Bakerne bygget Litlahuset og Reisehuset mellom 1922 og 1926. De bygget om hus og fjøs, samt at de anla kaianlegget. De bygget om husene til små boenheter for familiene, og stedet kunne romme 11 familier samtidig. De kokte mat på primus og levde det gode og enkle sommerlivet. De fikk den gamle lokalbåten til å gå anløp til kaien mot en slant ekstra. Dette ble også benyttet av feriefolk på landstedene rundt. Bakerne hadde egne robåter som de brukte til fiske, turer og til å handle på Høle. Melk hentet de hos gårdene i området.

De hadde bærbusker og frukttrær som var ganske vanlig at byfolk hadde på landet.

Historiene er mange om det gode liv, samhold, gleder, intriger, forelskelse og lek. Det er ofte barnets historie som kommer fram i samtaler med mennesker som har opplevde ferieminner fra plassen. Opplevelsene er mange og varierte, men så strekker de også nesten 100 år i tid. Felles for alle tider er at barna på nabogårdene og landstedene trakk til Bakernes feriested. Her var det alltid liv og røre, og spennende å være. Bakerne holdt bingo på låven og hadde dans på tunet innimellom. Da kom gjerne lokalbefolkningen og feriefolket innom.

Krigen kommer til Stavanger. De fleste bakerne hadde sitt virke på bakeriet, Samhold som lå i Østre bydel i Stavanger. Mange bodde også i området rundt Storhaug.

Den 9 april 1940 ble Stavanger okkupert av tyske tropper, og byen fyltes med tanks og soldater. 2 dager etter, den 11 april ble et engelsk bombefly skutt ned og sneiet Storhaug skole og bygninger rundt. Skolen brant ned sammen med 6 bolighus i nærheten. Heldigvis var der ingen barn på skolen, men 3 mennesker omkom og mange ble alvorlig såret. De 6 engelskmennene i flyet døde momentant. Krigen var blitt alvor og radiobiler kjørte rundt i byen med beskjed om at folket burde dra på landet pga. sikkerheten.

Bakerne samlet sine barn og familier og dro til Lauvvik.det bodde i denne perioden over 60 mennesker på stedet. Der var uro og usikkerhet da krigens kamper også foregikk i fjorden inn mot Dirdal. Det var mye bombing i havet fra Helle og innover, og ryktet gikk om at en ubåt lå gjemt der. Kampene toppet seg mot hendelsene i Gloppedalsura den 22 april 1940. Igjen får vi barnets historie, men denne gang om engstelse og redsel. Folk i Selvikvåg kunne  opplevde at vinduer sprakk av bombingen, og det satte spor i barnesinnet. Barna senset og at de voksne drev med hemmeligheter som ikke kunne snakkes høyt om. Ingen sa noe, men de visste at noe foregikk. Det var slik at alle måtte oppgi hvor mange frukt trær de hadde og hvor stor avlingen ble. Dette skulle leveres til tyskerne. Byfolket på Lauvvik smuglet derfor frukt i robåter vekk om natten for å sikre mat til familien.

I dag er det Kronen gruppen som eier den idylliske plassen. Det er gruppen som blant annet eier Kronen Gaard Hotell, Jæren Hotell, Gamlaverket, St.Svithun Hotell, Matværket, Thon Sandnes og Hotell Sverre.

 

MS Riskafjord:

Her ligger MS Riskafjord som er Veteranskipet som tar deg med til vakre Lysefjorden. En kan enten sitte ute på dekk eller benytte den gamle salongen inne. Skipet har historie tilbake fra 1864.

 

 

 

 

 

Fra Landhandelen. Blant varene fant en noen historiske ting. Denne vognen for eksempel synes jeg var spesiell.

 

Synes også denne var litt morsom:

 

 

 

I skogkanten ligger denne hånden. Litt skummel.

 

Når vi er på et slikt besøk hører litt godt med.

 

 

Vi avsluttet besøket med en tur i området. Flere flotte hytter dukket opp og vi forelsket oss helt i denne eiendommen: