Hvorfor kalles Stavanger folk “Siddis”

I går hadde jeg et blogg post som omhandlet litt av historien til Stavanger med “iddis” og da fikk jeg spørsmålet om det er det som er grunnen til at folk fra Stavanger heter Siddis eller Siddiser som vi sier. Skulle nesten tro det siden det er temmelig like ord, men det er faktisk ikke det selv om noen enda tror det.

Grunnen til at vi her Sør-Vest har fått Siddis navnet er at det faktisk kommer fra det engelske ordet “citizen”. Helt tilbake til 1924 ble også ordet Stavanger-Cittissen brukt i samme betydning som siddis. Ja jeg vet at vi må endre litt da, slik at vi får det inn i den vokale Stavanger vokalen, så det har vi gjort her også.

Det er mange forklaringer på hvorfor, men det sies at ordet ble brukt av sjømenn fra Stavanger blant annet når de var i USA. Dette helt tilbake til 1904. Men det ble ikke vanlig før på 1950 tallet.

Andreas Jacobsen som har skrevet Stavanger bøkene Ajax har en betegnelse på en ekte Siddis: “Ein ekta siddis e den så e med å tjene Stavanger i gavne. Hvis någen blir høye på det, fortjener di ikkje navne.

Når det er sagt så er det visse kriterier for å være en ekte Siddis. Det er en person fra Stavanger Sentrum, altså innenfor bygrensen som var i 1965. Det er seks krav for å kalle seg Siddis. En må være født innenfor den gamle bygrensen, oppholdt seg i Stavanger det meste av livet, finnes i alle samfunnslag, mestre byens dialekt, være usnobbet og liketil og ha hjertelag.

En liten morsom ting er jo det at Stavanger Universitetssykehus der det ligger nå og der det nye sykehuset kommer til å bli plassert ligger utenfor disse gamle grensene, så med andre ord blir nærmest ingen betegnet som Siddis lenger – vel hvis du ikke har hjemmefødsel da.

Siden jeg er fra Randaberg er jeg altså ikke en ekte Siddis, selv om jeg betegner meg som det av og til.

 

 

 

 

Hva er en “Iddis”?

Er du fra Stavanger er jeg nesten sikker på at du vet hva en “iddis” er, enten fra egen erfaring eller at du har hørt om det. Men en “iddis” er et gammelt Stavanger utrykk for etikettene på hermetikkbokser. Det stammer fra den tiden som hermetikk var Stavangers viktigste næring fra 1880 – 1960.

Ordet etikett ble på lokal dialekt til “iddikett” som siden ble forenklet til “iddis”.

På det meste var det over 70 hermetikkfabrikker som produserte flere tusen hermetikkbokser hver dag, og alle boksene var utstyrt med etiketter.

“Iddisene” som er et tydelig minne fra hermetikkindustriens glansperiode ble også brukt som samleobjekt av både barn og voksne. Det ble også i 1987 opprettet “Iddisklubben” “Norway Brand” som har hovedmålsetting å innhente og ta vare på informasjon og kunnskap om hermetikkindustrien, “iddisane” og kulturen rundt disse.

Som du sikker forstår så er det sikkert en del som sitter på en del store samlinger. Helt tilbake i 1910 sto det i Stavangeravisen at det var en ærends gutt som var blitt frastjålet 8000 ettertraktede etiketter da han skulle levere etikettene fra et trykkeri til en hermetikkfabrikk. Det kan jo hende at de er i samlingen til en eller annen i dag?

Så er du i Stavanger, hører utrykket så vet du hva det er. Det er også fult mulig å få mer innblikk i både silde historien og “iddiser” hvis du besøker Hermetikkmuseet som ligger i Gamle Stavanger. Sjekk gjerne siden deres HER:

 

Henger pris og kvalitet sammen?

Den siste tiden har det jo som resten av landet vært valg som har stått på agendaen, men innimellom har det gått litt varmt også om de urettferdige strømprisene som vi i Rogaland, Agder, deler av Vestland og deler av  Vestfold og Telemark har måtte slite med. Ja det er jo slik at hvis en bor i disse områdene har vi hatt en del høyere priser enn resten av landet.

Her i distriktet har vi litt vanskelig med å forså at siden vi produserer mest i landet skal måtte betale mest. Sant nok, men jeg synes nok at det burde vært likt over hele landet som en standard. Men slik fungerer det nå ikke.

Det burde vært nye kraftlinjer som utjevner prisforskjellene, men for å bygge disse tar det mellom 7-14 år, så kan vi vente så lenge?

Nå må det nevnes at Østlandet og deler av Nord- Vestlandet har for tiden fulle magasiner på grunn av “Hans”, så det er grunnen til at prisene holder seg lave i de områdene av landet. De må rett og slett frigjøre plass til eventuelle store mengder høstregn til magasinene. Men man kan jo liksom ikke håpe på ekstrem vær for å få lave priser på strøm? Det blir jo litt dumt. Synes du ikke?

På grunnlag av dette er vi jo her i Stavanger distriktet bekymret for hva effekten gjør for produksjonsbedriftene her i området, og selvfølgelig på husholdningene. Men litt humor er jo lov, selv om det går litt på bekostning av Oslo. Næringsforeningen laget denne parodien i samarbeid med Preben Jr., og derfor spør jeg også om det er slik at pris og kvalitet henger sammen?

 

Sjekk ut Stavanger humoren fra Pål Magnor Kvammen  HER. Dette er en filmsnutt på Linkedin så jeg håper du får tilgang.

 

Ha en flott søndag dere, med eller uten strøm.

Bondens Marked på Jernaldergården

I går var vi på Bondens Marked på Jernalder gården i Stavanger. Foruten gode smaker som en kunne både smake og å kjøpe fra lokale produsenter var gården også åpen som en kunne ta en titt på husa samt at det var litt aktiviteter for barn. Det var koselig bare å gå rundt og siden det ikke var de store folkemengdene fikk vi en koselig prat med alle produsentene og ikke minst masse smaksprøver. Ja må innrømme at det ble litt i posen med oss hjem også.

Bondens marked finnes i hele landet, sjekk gjerne ut siden deres for å se om de har noen aktiviteter i ditt distrikt på siden HER. For å være med er det strenge krav til produsentene, så de som er med her er skikkelig kvalitet. Produktene du kan få kjøpt vil variere gjennom sesongen og fra marked til marked. Som oftest vil du finne ost, økologisk kjøtt, fisk og vilt, bakervarer, honning, frukt, bær og grønnsaker.

Jeg legger ved noen bilder jeg og håper du liker de:

 

 

Jernalder gården ligger på Ullandhaug i Stavanger og er verdt et besøk om du gjester byen. Dette er et rekonstruert gårdsanlegg fra ca. 350-550 e.Kr. Ullandhaug er ca. 3 km. fra Stavanger Sentrum med en fantastisk utsikt over Nord-Jæren og Hafrsfjord.

I folkevandringstiden låg der en gård på dette stedet, og allerede i ca. 1900 ble tuftene undersøkt og kartlagt.

Det rekonstruerte gårdsanlegget er bygget på tuftene fra den opprinnelige gården. Den nye gården består av 3 innredede hus, og  en kan delta på ulike arrangementer hvor gården blir “bebodd” og ulike aktiviteter fra den tiden blir fremstilt. Virkelig spennende å være med på.

I januar åpnet også et nytt besøkssenter på gården. Bygget ligger helt i enden av marken, og rommer hele 840 kvadratmeter over to etasjer. Det har torvtak og store glassvegger mot gården.

Den opprinnelige gården brant ned og ble forlatt en gang på midten av 500-tallet. den lå øde i over 1500 år til den ble undersøkt i 1967 og 1968. Det rekonstruerte anlegget sto ferdig i 1975.

På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. De fleste har sett ut slik som denne gården. Alle husene hadde jord gulv, men var ellers bygget av tre med ytre murer av stein. På taket var det trolig torv.

Ønsker du å lese mer om gården og åpningstider kan du gå inn HER.

 

 

 

 

 

Bilder fra gården:

 

 

 

 

 

 

 

Har du den kjappeste tomaten? Tomat festivalen på Finnøy

Ja har du den kjappeste tomaten kan du teste ut her på Finnøy under Tomat festivalen som arrangeres hver år i august. Du er nok litt for sent ute i år, men dette kan du være med på neste år, så sett av datoen.

Tomater i lange baner det er det du opplever når du gjester Finnøy som ligger i Ryfylke under tomat festivalen . Det har blitt en tradisjon som har vedvart i 20 år, og ingenting sies at dette kommer til å endres med det første.

Festivalen samler barn i alle aldre, det lokale næringslivet og politikere til å se eller å vise seg frem på dagene. Og som navnet sier står tomater høyt på listen. Foruten tomater er det ulike aktiviteter, lokale råvarer og rett og slett som en bør gjøre på en festival, treffe folk.

For å teste ut om du har den kjappeste tomaten må du  kjøpe et lodd, får tildelt en tomat som merkes med lodd nummeret ditt – ja så er du i gang. Sjekk ut  her  og gjør deg klar for racet neste år.

I går gjestet vi festivalen og hadde en fin vandring rundt. Veldig koselig og mange kjekke ting og se og ikke minst mye godt å smake på.

Legger ved noen bilder slik at dere kan få se. Er det ikke flott?

Og visste du at minst 50 % av tomatene som blir produsert i Norge kommer fra Ryfylke øynene?

 

 

Langbord med de forskjellige godbitene lager et fint skue, og ikke minst smaker de godt. Her ved siden av står det smakebiter som de som ønsker kan forsyne seg av.

 

Inngangen til festivalen – kreativt må jeg si.

 

Folkemengden

 

Vi hang oss opp i denne retten. Surdeigsrundstykke med tomatsuppe.

 

Litt fra bodene:

 

 

Rundt omkring på festivalen sto det slike bord hvor du kunne komme med dine utsagt eller sitat. Kreativt forslag, og som du ser noen har skriblet ned.

 

Litt stemningsbilder fra Finnøy, Judaberg.

Her var det Kunstutstilling:

 

Bomsterbutikk:

 

Fra en cafe på havna:

 

 

 

 

Og ikke minst avslutter jeg igjen med tomater. Det er jo det festivalen handler om og er grunnen til at vi er der. De smaker fortreffelig.

 

Takk for titten Finnøybu, og vi kommer gjerne igjen.

 

Finnøy er en øy i Ryfylke i Stavanger regionen som fra 2020 ble sammen med Rennesøy slått sammen med Stavanger Kommune. Tidligere Finnøy Kommune grenser til Hjelmeland, Tysvær, Suldal, Strand, Rennesøy og Bokn.

Den tidligere kommunen besto av 16 bebodde øyer, men halvparten av folket bor på øya Finnøy. Det er ferjefritt å reise til Finnøy, og en kommer til øya via Rennesøy og da videre med en undersjøiske Finnøytunnelen. Hovednæringen på øya er jordbruk, havbruk og turisme. Øya er særlig kjent for tomatproduksjon.

Det er funnet mange forminner fra tidligere Finnøy Kommune. Det eldste funnet er et isbjørnskjelett datert 10600 år tilbake. Det finnes også to middelalderkirker i den tidligere kommunen. Hesby kirke fra ca. 1200 og Talgje kirke fra ca 1140.

Så er du i Stavanger området er dette absolutt en øy jeg vil anbefale å besøke. Den har flott og frodig natur, historie, noen turområder og rett en plass hvor du bare kan kose deg.

 

 

Vinterstemning i Stavanger

Hei dere. Nå har jeg vært noen dager nede i Stavanger Sentrum. Og ja her har vi skikkelig julestemning, både på vann og på land kan du si. Det er ikke hverdagskost for oss vestlendinger å ha det så hvitt rundt jul, så dette gledes. Tross om det er bitende kaldt. Ja vi kommer ikke unna fuktigheten som ligger i luften.

 

Jeg legger ved noen bilder jeg og håper dere liker dem.

Ha en fantastisk fredag.

 

Ved Breiavannet. Her har de laget til julemarked i år. Og hjertene består. Det er et tegn på vinter og jul.

 

 

 

 

 

Når en spøk blir historie

Hei der.

Her om dagen var jeg og tuslet i Stavanger sentrum kom jeg forbi litt Historie om “Torgterrassen” som feirer 50 års jubileum. Dette er et kjøpesenter som ligger rett ved Torget i Stavanger.

Tenk at med i denne historien til Torget hører også en rampestrek utført av selveste komikeren Per Inge Torkelsen når han var 15 år.

Hendelsen skjedde på slutten av 1960 tallet da Stavanger Kretsfengsel og noen andre bygninger på torget ble revet, og arkeologer drev med utgravinger. Unge Torkelsen sammen med noen venner klarte å plante fem gamle kinesiske mynter i utgravings feltet, og de ble selvfølgelig funnet. Funnet var en slik en nyhet at det fundertes på om historien måtte omskrives. Den ble selvsagt skrevet om i Stavanger, men nasjonalt og internasjonalt vekket det også interesse da de synes det var et utrolig historisk funn.

Heldigvis tok far til Torkelsen kontakt med pressen og fortalte sannheten.

Så ja – en vet aldri med disse rampestrekene……

 

 

 


Per IngeTorkelsen er kjent for sine spissformuleringer og for bøker som Den store stygge idrettsboka og Den store, stygge eldreboka. Siden 1981 har han vært en sentral figur i revygruppen Løgnaslaget i Stavanger. Han døde i 2021.

Stavangers Mørke Side

Endelig kan jeg si.

Ja jeg har i mange år nå hatt lyst til å være med Guidecompaniet på denne spesielle by vandringen som er i Stavanger, Stavangers Mørke Side. Andre år har det ikke passet, eller som under pandemien så var jeg for sent ute med påmelding. Men ikke i år. Denne vandringen er som regel i oktober, tett opp mot Halloween.

På torsdag var dagen, og Stavangers Mørke Side sto på programmet for Guidecompaniet med meg som deltaker. Og Guidecompaniet skuffet ikke.

Halvannet time ledet Guiden oss gjennom Stavanger og fortalte om Stavangers historie, mer den uhyggelige varianten som på en måte kan være litt ufattelig. Hekser, halshogging, gledespiker og bøddeler. Ja alt i en ren og sann blanding.

Når jeg tenker på Gamle dager så får jeg en litt slik en romantisk forestilling av de dagene, men jeg kan fortelle deg etter denne turen så tenker jeg vi er heldig som lever i tiden vi er i. Noen av historiene er tøffe og temmelig brutale, og ja jeg må nok innrømme at jeg har et litt annet syn nå. For hverdagen kunne være brutal for noen.

Visste du forresten at Søregaten som i den tid hette Værvergaden var Stavangers svar på Soho, med kneiper, buler, horehus, dansesaler, kafeer, folkeliv, fyll og spetakkel?

Nygata ble til da det tiltenkte Bedehuset ikke passet å ha i den lystige gaten Søregaten? På dette grunnlaget laget de en ny gate med butikker på den ene siden og Bedehuset på den andre. Dette var i 1846, og Bedehuset er den dag i drift, faktisk Norges eldste. Og hva kaller vi en Ny Gate? Joda – Nygaten, enkelt og greit.

Vandringens halvannen time gikk veldig fort, og jeg sender en stor takk til Guidecompaniet og Guiden vår som fikk alt til å virke så levende. Har du ikke fått med deg at Guidecompaniet har Byvandringer anbefaler jeg deg til å gå inn her på Facebook for å holde deg oppdatert. Kan virkelig anbefales.

Jeg legger noen få bilder, og håper du liker de.

 

 

Det å bli betegnet som heks i gamle dager var ingen spøk. Årsaken kunne være så mangt, men som regel bare småting som for eksempel at noen hadde snakket med henne og så blitt syke. Så det å være kvinne på den tiden var ingen spøk.

 

Vår fantastiske Guide.

 

Bøddelen var nederst på rangstigen og tidligere straffedømt. Han hadde oppdraget med halshugging for de som var dømt til døden. Her kunne det også være småting som forårsaket å bli dømt til døden, banning for eksempel. Både for hekser og for de som ble dømt til døden for handlinger måtte de bekoste “seansen” selv. De kunne betale for å få bedre og skarpere øks for eksempel.

 

I Søregaten, Stavangers lystige gate traff vi på en Gledespike og en mann som var ute i lystig lag.

 

Så takk Guidecompaniet for en fantastisk tur.

Bier suser i Stavanger Sentrum

Ja, kikker du nøye når du går og tusler rundt i Stavanger kan du finne de utroligste ting. Og det gjorde jo vi.

Her om dagen var vi en liten tur fra Pedersgaten til Østre Bydel.

For å komme oss til bydelen som var målet gikk vi gjennom St. Johannes kirke og den frodige og herlige hagen, og det var der biene dukket opp. Helt nederst i hjørnet av tomten sto de, inngjerdet og litt skjult av gjerdet. Siden nysgjerrigheten vår tok overhånd måtte vi jo nedom og kikke, og hva finner vi? Bikuber og et skilt som forteller oss at nå har vi kommet til Honningbakken demostrasjonsbigård.

Denne bigården er rettet mot barn og unge, slik at de skal få lære mer om bier og se hvordan bikuber fungerer. Så her er det ofte skoleklasser og barnehager innom.

Den er innrammet med to meter høy konstruksjon, som vil tvinge biene til å fly opp i luften, slik at de ikke skal bli til seanse for for forbipasserende. Innhengningen er også utformet som skjelett konstruksjon, inspirert av honning celler.

Det har blitt nøye utvalgt dronning, for det skal være “snille” bier sies det. Vel, så lenge du ikke plager dem da.

Så er du interessert i bier og slikt, er i Stavanger, ta gjerne turen innom.

 

 

 

 

 

 

 

Fargerikt I Stavanger

Her i uken så var jeg en tur til byen min. Hvis du tippet Stavanger så har du rett i det. Var litt hit og dit, og hadde en herlig tur i grunnen. Jeg knipser jo litt bilder og når jeg kom hjem så kikket jeg gjennom. Den ene fargeklatten etter den dukket opp. Så da tenker jeg at jeg deler bildene med dere.

Bildene gjør meg så glad på en måte, og det er jo det vi trenger nå. Ikke sant?

 

 

På Nytorget i Stavanger har de dekorert noen hus slik. Det er ikke Graffitti men mer folie tror jeg de har lagt på husene. Men det ga et litt spesielt uttrykk. Dette er et inaktiv fra Kommunen for å pynte på husa som er i Kommunens eie som frem i tid skal bli rehabilitert da de er temmelig forfalne. Denne utsmykkingen ble gjort i mai i år.

Nytorget var i sin tid et heste torg som avlastet Torget nede på Skagenkaien. Det var også salg av grønnsaker og andre varer. Oppbygningen som du ser i dag sto ferdig i 1923. På dette torget har det også startet demonstrasjonstog, misjonsmøter har blitt holdt så det har vært et livlig torg.  Husene i området anslås å ha blitt oppført 1820-1860.

 

Denne finner du i Skagen i Stavanger. I denne gaten finner du flere av byens eldste bygg og flere butikker, utesteder og kontorer, noe som gjør det til en livlig gate.

Skagen 18 er på andre siden av gaten for denne veggen er en av Stavangers eldste og mest kjente bygg.

 

Fargegaten som er blitt en av Stavangers mest livlige gater. Tross tiden vi er inne i er det litt liv.

Historien om Fargegaten, og hvordan den ble til i 2005:

Bare 21 år gammel kom Tom Kjørsvik ene og alene til Stavanger for å starte sin egen frisørsalong, som  vi i dag kjenner som Bob Stylister.

Lokalene fant den unge gründeren i den anonyme gaten Øvre Holmegaten. En gate med hvitmalte hus og grå  asfalt.

Stedet som er så sentrumsnært, var likevel tilsynelatende dødt. Valget av beliggenhet var bevisst, for den unge frisøren ønsket at kundene skulle oppsøke han, i stedet for at det ble en drop-in frisør.

Gaten som han egentlig ville være i fantes ikke, dermed har han laget den i følge ham selv.

Han ønsket et mer koselig miljø i gaten sin, og dermed begynte en ide å vokse. Ideen var at husa i gaten burde males i sterke farger, slik at folk ville komme.

Ideen fikk han allerede i år 2000, men det tok altså 5 år før gaten ble begynnelsen på hva Fargegaten er i dag. En annerkjent bildekunstner ble leid inn for å sette sammen fargene i en logisk rytme – og første helgen i 2005 åpnet den nye gaten.

 

En koselig sykkel vi passerte i Fargegaten:

 

Et bilde fra vinduet til Kjersti Dahl som har galleri her. Jeg hadde et innlegg om åpningen av galleriet som du kan lese HER:

Galleriet ligger i Fargegaten.

 

Geoparken i Stavanger.

Geoparken blir betegnet som en bypark, og en  lekeplass. Den er bygd opp med elementer fra oljeindustrien og designet som et fotavtrykk av formasjonen på Troll-feltet i Nordsjøen. Overflater og installasjoner er bygget av resirkulerte og omformede elementer fra industrien. De er hentet fra nedlagte oljefelt, offshorebaser, utstyrleverandører og skrap plasser.

 

Som en avslutning på runden vår ble også Vågen i Stavanger lagt i farger. Var det ikke flott?