Olje og sild er Stavanger – men hva mer?

Når en i dag tenker på Stavanger, så er det oljebyen som kommer opp hos de fleste. Noen forbinder også byen med silden som var hovednæringen før oljen.  Men visste du at Stavanger faktisk kom på kartet i 1843 da Misjonshøyskolen ble grunnlagt av Det norske misjonsselskapet?

Formålet med høyskolen var å utdanne prester og lærere for misjonærstillinger i andre deler av verden på vegne av den norske kirke. Dette medførte også til at skolen var den første norske høyskolen med fokus på verden utenfor Europa. Så tidlig som på 1860 tallet hadde den afrikanske studenter og den ga også muligheter for presteutdanning for ungdom fra fattige lag i befolkningen.

Skolen er også den tredje eldste for selvstendige institusjonen for høyre utdanning i Norge, og den kommer etter Krigsskolen fra 1750 og Universitetet i Oslo fra 1811.

I dag er skolen en del av VID, altså vitenskapelige høyskole som har et tilbud innen teologi, religion, kultur og samfunn.

Du finner skolen på Misjonsmarken, et steinkast fra Stavanger sentrum. Her ruver de eldre bygningene majestetisk og en føler en er på en spesiell plass. I bakgrunnen av disse bygningene er det nå bygget et fint nybygg som i dag er skolens kjerne.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

 

 

Utenfor hovedbygningen er det en statue av John Haugvaldstad som var en norsk legpraktikant. Han ble også kalt en biskop for de troende haugianerne i distriktet. Han var født på Rennesøy men flyttet senere til Stavanger. Haugvaldstad reiste omkring som legpredikant på Vestlandet og Sørlandet. I 1814 slo han seg ned som farger i Stavanger, der han blant annet startet flere fabrikker. I 1834 opprettet han oppdragelsesanstalten Josephines stiftelse i Stavanger. Haugvaldstad var en av initiativtagerne da Det Norske Misjonsselskap ble stiftet (1842).

Stavanger rigges til fest

Er du i Stavanger område de neste dagene anbefaler jeg virkelig at du tar turen innom Gladmat festivalen som starter i morgen, altså onsdag. Dette er landets største Gladmat festival, og absolutt verdt å få med seg.

Hvert år er det nærmere 250 000 personer som besøker festivalen fordelt på onsdag til søndag, og  omlag 150 utstillere viser deg hva de kan tilby, og du kan selvfølgelig få smake. Det er også en del aktiviteter som en kan melde seg på.

Festivalen startet for 26 år siden, og har lang og tro tradisjon her i byen. Det jobbes året rundt for å gi publikum  en fantastisk opplevelse. Så igjen oppfordres det til en visitt hvis du er i området.

Passer det ikke i år, fortvil ikke. Festivalen avholdes hvert år i samme tidsrom.

 

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

 

 

“Fjåge i Vågen” i Stavanger

I tradisjonens tro er det liv og røre i Stavanger sentrum en del onsdager i sommer  med gratis konsert til de som måtte ønske. Dette er i Vågen, og en har god orkesterplass på en av de rekke uteserveringene som finnes langs Vågen.

Her kan du kose deg med “live” musikk med kjente og ukjente band. Arrangementet har fått navnet “Fjåge i Vågen”. Lurer du på hva Fjåge betyr, så  betyr det  glad og livlig. Så med andre ord så er det eneste de ber deg om å ta med,  godt humør. Ikke så mye forlangt, synes du?

Nå på onsdag kunne de flagge med underholdning som Ingenting, June Kommune, Reidar Larsen og Wragh. Det var god stemning, flott musikk og masse folk.

Det legges ut arrangementene på facebook, så er du i Stavanger en onsdag må du gjerne sjekke det ut. Her er link til arrangementet denne onsdagen: https://www.facebook.com/events/453032203993466

 

Arrangementet kom i gang i 2019, og har hatt stor oppslutning blant publikum som du kan se. Det er Øyvind Egeland som er “grunderen” bak, og det er restauranter og barer langs Vågen i Stavanger som sponser arrangementet. Grunnlaget var å få liv og røre til sentrum når det ikke var annet på agendaen. Og det har de klart med glans.

 

 

Litt stemningsbilder:

 

 

Som du ser er scenen plassert godt synlig mot uteserveringen:

Sola Airshow

Når en blir invitert på Sola Airshow var vel min første tanke om dette var noe for meg? Så det var nok et skeptisk ja fra meg som verken er fly interessert eller har den største tålmodigheten i verden. Så tross mine handikap her, så var det absolutt verdt det “jaet”.

Yrene folkeliv var det absolutt, og fly i alle størrelser og fasonger. Noen av de største  var det og mulighet til å titte innom, og det er jo alltid litt kjekt selv om køene for å skue de var meter lange. Men alt går når en har godt humør og ikke minst tenker at det er verdt det. For det var det.

Sola Flyshow er en årlig begivenhet på Sola, ved Sola Flyplass. Det er en to-dagers begivenhet hvor en får se historiske luftfartøyer til fly show, med tilhørende brøl fra jetmotorer som river gjennom luften. Som alltid er det spekket med folk i alle alder, enten som vandrer rundt eller har med seg fluktstoler og sitter rundt omkring for å få med seg det som skjer i luften.

Er du i området neste år, er det virkelig verdt å ta turen innom.

Jeg tipper at bilder sier mer enn ord her, så jeg legger med noen bilder og håper du liker dem.

 

Litt å se på:

Før en kommer til arrangement området:

 

 

Som du ser er det litt folk, og enda mer er inne:

 

Det første som møtte oss var show i luften, ikke så lett å fange med kamera, men prøvde:

 

 

 

Her kunne publikum komme inn og ta en titt:

 

 

Utrolig å gå inni og se hvor stort det er:

 

Litt stemningsbilder:

 

 

 

 

Rundt på området og i hangaren var det en del utstillere, her er en fly motor:

 

små modell fly:

 

Håper du likte titten, og husk. Dette arrangeres hvert år! Kanskje ses vi neste år?

 

 

 

 

 

Rar Jeg?

For en del år tilbake tok jeg en personlighets test i forbindelse med et jobbintervju. På denne testen var det ramset opp en del nøkkelord om meg hvor blant annet det ene var “rar”. På en hel A4 side ganske så tettskrevet, var det dette ordet som lyste mot meg. I mine øyne hadde dette ordet kun en negativ klang, og tankene rundt det har blitt tatt frem titt og ofte.

Her om dagen  tuslet jeg tilfeldigvis innom Lendeparken. Denne lille parken ligger helt i begynnelsen av Gamle Stavanger og er oppkalt etter “Lenden”. Han var en kjent person i Stavanger før i tiden.

Han er vel det en kan kalles en “fargeklatt” med egen vilje, og som sto opp for det han brant for. Det var mange som så på ham som litt “rar” da han ikke brydde seg om hva andre mente om ham. Men han hadde et hjerte av gull, og barn og ungdom bare elsket ham. Jeg må få nevne at han ble innkalt til kongen ved to anledninger, så han gjorde seg bemerket, ikke bare i Stavanger.

Etter dette besøket klarte jeg å dra frem tankene på denne personlighets testen min igjen. Tygget litt på ordet, og ble faktisk ganske så fortrolig med det.Stolt at det hadde kommet frem. I hvor stor grad dette gjelder for meg vet jeg ikke helt, men håper det er over middels stor grad. Jo mer jo bedre. Når jeg klarte å fokusere på andre enn meg selv så må jeg jo innrømme at jeg beundrer de som ikke går helt etter boken og tør. De trenger ikke være lik meg i det hele tatt, kan ha andre meninger, kanskje også virke litt rare på sin herlige måte. Av meg får disse personene en fortjent beundring. Å være seg selv kan være tøft i dagens samfunn. En skal ikke skille seg ut, heller ei tro at en er noe. Men så herlig det er når noen tørr.

 

Lars Serverin Hovland Lende ble født 11. oktober 1882 og døde i 1971.

Lars kjempet for å gi arbeidsledige ungdommer praktisk fagopplæring og mulighet for fast arbeid. Alt for barna var hans slagord. På sin herlige måte brukte han utradisjonelle metoder for å nå ut med sitt alvorlige budskap. Fantasifulle kostymer og påfunn vekket han oppsyn. Han ga også ut avisen Fagamatøren og arrangerte folkemøter der samfunnspolitiske og religiøse temaer på en kritisk men underholdende måte. Selv om han kunne oppfattes som en “klovn” av mange og ble ledd av var det ikke tvil om at han hadde et gjennomtenkt og alvorlig budskap. Han sa om seg selv: “Eg e litt løyen utenpå, men heilt rektige inni”.

Han var en stor dyrevenn, og er kjent med ponniene sine. Men han hadde også hatt geiter i sitt eie. Han hadde et hjerte av gull og det var mange institusjoner og barnehjem som fikk ponnier av Lenden.

To ganger fikk han audiens hos kongen og økonomisk støtte til sitt sosiale arbeid, og til sammen fikk han 1200 kroner.

I 1951 fikk han også tak i en stor motorbåt som han døpte Samfunnsbåten. Han anskaffet denne for at de unge skulle for at de skulle lære seg arbeid ombord samtidig som de kunne bli kjent med fjordene rundt Stavanger. Og ikke minst at de kom seg bort fra gatene. Et annet prosjekt han hadde var at han bygget opp et mekanisk verksted hvor han lærte opp ungdom også i denne kunsten.

Så alt i alt kan en vel si at Lenden var forut sin tid når det gjalt barne og ungdomsarbeid.

Så at han har fått sin egen park i Stavanger – ja det skulle bare mangle.

 

Meg på Hummerfiske

Det må være første gang for alt, og nå når hummerfiske er i gang klarte jeg å snike meg med på en tur. Jeg må innrømme at jeg er nok ikke den som gjør alt jobben her, men jeg må si at jeg forstår at det er en spennende hobby. Foruten herlig mat er det også spenning forbundet med hvor mange eller om en får noe oppi teinene.

Her i Norge er det strenge regler når det gjelder hummerfiske. Sesongen for hummerfiske starter i hele landet 1. oktober klokken 8.00. Fra svenske grensa til og med Vestland kan du fange til og med 30. november og resten av landet kan du fange til og med 31. desember.

Utenom denne tiden er hummeren total fredet i hele landet.

Visste du forresten at den europeiske hummeren kan bli opptil 70 år? Det er hunnene som lever lengst. Hannene blir kun rundt 40 år. Den største som er blitt fanget er 9,3 kilo. Tenk det du.

Vi var heldig med fangsten. Vi fikk hele 7 stk. i teinene, men 3 måtte vi hive på sjøen igjen siden de hadde utvendig rogn. Så vi fikk med oss 4 stk. hjem.

Utenom tiden du kan fiske, er det regler som må holdes. Noen av disse er at hvis du er en hobby fisker får du ikke ha mer enn 10 tegner i sjøen på samme tid, det er minimum størrelse på hummeren du kan ta med deg (25 cm) , hunner med utvendig rogn må også hives i sjøen igjen og størrelse på rømningsvei er viktig å holde seg innenfor reglene. Blir du tatt for å bryte noen av reglene får du en bot på 10 000,- pr. hummer.

De fleste fiskere er jo nøye med reglene og det er bra, for det er jo for å bevare bestanden og til alles beste.

Foruten spenningen med fiskingen hadde vi en herlig dag på sjøen. Det var fint vær, strålende sol og så og si blikkstille.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

Meg med en av de uheldige:

 

Vi måtte sette på strikk på klørne for ellers hadde de sloss når de ligger sammen i bøtten:

 

Her er plassen for den ene teinen:

 

Så er det å heise opp:

 

og her kommer fangsten:

 

Dette er rømningsveiene som settes på teinene:

 

Her har vi fått en hunn og en hann. Klarer du og se hvem som er hvem? Ps. hunnen er breiere på halepartiet.

 

En av de vi måtte hive uti på grunn av utvendig rogn.

 

Og ikke minst, litt stemningsbilder av været, sjøen og hele idyllen.

 

Takk for følge. Håper du likte innlegget mitt og legg gjerne igjen en kommentar.

 

Sjarmen med Farmen på Randaberg

I går var jeg på et lite besøk på et gårds utsalg på Randaberg som har kalt seg Sjarmen på Farmen. Det er Torill Vistnes med familie som har startet et lite men koselig utsalg i en av driftsbygningene på gården. Her dyrker de, de sylter, de strikker og av og til har de noen kurs både for foreninger og lag, men også åpne kurs. I fjor hadde de jule krans kurs blant annet. På utsalget kan du kjøpe syltetøy, honning, rødbeter, hjemmestrikket, egg og grønnsaker for å nevne noe.

Ønsker du å booke kurs eller gjerne også få de til å komme med produktene på et utsalg er det bare å ta kontakt.

Adressen er Vistnesveien 77, og mer om gården finner du både her på Facebook og Instagram.

Er du i området er det absolutt verdt å ta turen ut for å kikke, og jeg er sikker på at foruten en fantastisk velkomst i hyggelige omgivelser kommer du nok hjem med noen godsaker også.

Jeg dukket opp helt uventet, men fikk en utrolig hjertelig velkomst, og ikke minst en skikkelig omvisning på hele gården. Ja jeg er vokst opp i område og har nok vanket litt her i mine barndomsår. Så det ble en koselig stund.
Legger ved noen bilder slik at du kan se hva som møter deg. Håper du liker de.
Dette er utsalget, rustikk, hjemmekoselig og en utrolig hjemmekoselig atmosfære.

 

 

En liten titt ut av vinduet:

 

Jeg beit meg merke i ranselen. Var den ikke fin?

 

 

 

Utstilling på hjemmestrikket som er til salgs.:

 

Utvalget av syltetøy med mer:

 

Skilt må man ha:

 

Og ja, jeg måtte snope litt:

 

Gardskatten som jeg ville skulle sitte fint men den var mer opptatt med å komme og få kos:

 

Selve gården:

Stavangers koseligste nabolags bar? – Matros

På hjørne av Pedersgata og Langgata finner du kanskje Stavangers koseligste bar eller pub som heter Matros. Du må nesten kjenne til, eller hørt om den før du entrer for den ligger litt gjemt. Men jeg garanterer at har du vært der en gang, kommer du igjen, og igjen og igjen.

Her nede i kjelleren har Stian Robbestad gått etter drømmen sin og laget den koseligste og mest intime baren du kan tenke deg. Her kan du nyte et glass eller to, ta med deg medbragt mat fra en av du utallige kjekke restaurantene i Pedersgata og bare nyte.

Det står også et stativ med “vintage” klær hvor du kan ta et plagg, vippse pengene til den som eier det du tar, og vips har du noe nytt i garderoben.

Til og med på toalettene føler du deg helt hjemme, og mens du sitter og gjør ditt nødige, kan du beundre de mange detaljene som er plassert i dette rommet.

Jeg vil nok plassere denne baren på en av de plassene du bare må innom hvis du er i Stavanger.

Jeg legger ved noen bilder og ja da kan du se selv. Men selve stemningen og atmosfæren må du oppleve selv.

 

Stemningsbilder:

 

 

 

Her står salgs stativet med klærne som kan bli dine:

 

Bardisken:

 

og ikke minst toalettet:

 

 

 

 

Smaken er som baken….

Hei dere.

Tidligere i uken hadde jeg et innlegg om Talgje Kirke. Som jeg bemerket da og som jeg har fundert på siden jeg var der er disse stolene som jeg følte ikke passet helt inn i omgivelsene. Jeg hadde nok forventet noen av de benkene som sikker du og kjenner til fra litt eldre kirker som gjør at baken og ryggen blir sår etter en liten stund. Eller rett og slett noe annet som passet bedre inn i omgivelsene.

Jeg googlet litt og kom over en utrolig spennende side fra Erling Jensen – ta gjerne en titt. Han har også en side som omhandlet kirken,  så sendte jeg han en mail om det jeg lurte på.

Visste du at i middelalderen var det bare benker langs veggene for de gamle og skrøpelige. Etter reformasjonen ble kirkerommet fylt av benker og gallerier slik at menigheten kunne sitte i ro og lytte til prekenen..Her i Talgje kirke forsvant det i 1870 20 stoler og 2 kirkebenker laget av Lauritz Snekker i 1620.  

I denne kirken har de da altså ikke erstattet med harde benker, men med litt kjedelige stoler. Men til forsvar  er de sikker gode å sitte på. Tror du ikke?

 

 

La husene “snakke” – i Pedersgata i Stavanger

Har du som meg lurt på og fundert på gamle hus sin historie? Ja du går forbi et hus som du ser er gammelt og lurer på hvem har bodd her og hvordan levde de?

Nå er det nettopp det du kan gjøre på enkelte hus i Pedersgata i Stavanger.  Totalt 19 hus har til nå fått en Qr-kode på veggen, og du blir tatt til en side med historie om huset du står foran.

Nå skal jeg ikke røpe så mye om disse husene, men det er små hus som har hatt titalls beboere, et tidligere skomakerverksted som nå er omgjort til en av Michelin-restaurant, sjømenn og livet deres og mye mer.

Johanna som er omtalt som forteller på skiltene er en kjent figur fra Stavanger forfatterens Ajax sine historier om Stavanger.

 

Hvor er Pedersgata tenker du kanskje?

Vel denne gaten ligger bare et steinkast fra sentrums kjernen. Jeg må nevne at de senere årene har gaten fått et lite løft, og kan by på sjarmerende restauranter og spiseplasser, koselige butikker med mye rart og ikke minst en avslappet atmosfære. Ja jeg må jo og nevne at nettopp i denne gaten finner du og to av Stavangers Michelein restauranter.

Gaten har et urbant preg, og en del graffiti  på husvegger og murer. Gaten ble innlemmet byen i 1848 og fikk navnet sitt i 1861. Det er totalt 143 husnummer i gaten.

Husene i gaten er en del av trehus bebyggelsen i byen og er bygget mellom 1820 til 1860 antas det.

Så absolutt en plass å besøke hvis du er i Stavanger.

Sjekk gjerne ut mine tidligere innlegg om gaten og området  HER, og HER