Hei på deg og god dag

Jeg vet at jeg viser ofte frem bydelen Gamle Stavanger, men det er en drøm å tusle rundt og bare være. Drømme litt om svunnet tid, og bare kjenne på atmosfæren.  Det er til og med koselig en regnværsdag med de utrolig koselige husa, blomstene og de smale koselige gatene.

I forrige uke var jeg igjen på en liten visitt, og forundret over at det skulle være et foredrag på et møterom i Hermetikkmuseet som også kalles Iddis, ja det var litt spesielt synes jeg. Men det var før jeg oppdaget at de har faktisk bygget ut. Vet de har holdt på med renovering, og at de også var ferdig med det. Men at de bak bygget hadde koblet et nytt bygg til, og til og med hadde en herlig ute cafe, ja det har jeg ikke fått med meg. I tillegg har de også plasser Norsk Grafisk Museum her. Så nå har de Stavangers Industrihistorie på en plass. Lurt, ikke sant?

 

 

Historien om Stavanger og hermetikken:

Den første hermetikkfabrikken i Norge ble grunnlagt i Drammen i 1841. Der ble det produsert kjøtthermetikk.

Senere spredte hermetikk industrien seg til andre steder i Norge. I Stavanger startet industrien i 1873 da Stavanger Pressering co ble stiftet. Denne fabrikken startet først med produsering av forskjellige middagshermetikker. Denne industrien varte til 1982.

Fra 1890-årene til 1960 var hermetikk produksjonen Stavangers største næring. Den skapte arbeidsplasser og store inntekter for ulike bedrifter. I disse årene bestod industrien av ca. 350 hermetikkfabrikker.

Stavanger er jo kjent i dag som Norges “Oljehovedstad”, men før oljeeventyret startet var faktisk byen landets “Hermetikkhovedstad”.

Hermetikkindustrien har hatt stor betydning for industrien i byen generelt. Den skapte flere arbeidsplasser, der flere industrigrener vokste frem nettopp på grunn av hermetikken. Blant annet grafisk industri, gummiring industri, mekaniske verksteder og byens infrastruktur som kaianlegg, jernbane, strøm- og gass tilførsel, bygge industri og telefonsystem.

Hermetikken ble etter hvert solgt over hele verden og dette krevde salgsapparat og kjennskap til markeder.

Men eventyret tok slutt, og nedbyggingen startet langsomt fra 1920 åra. Det var mange grunner til det som  sterke valutasvingninger og fallende priser, brislingen trakk seg etter hvert nordover på Vestlandet for å nevne noen.

Mange hermetikkfabrikker klarte ikke dette, og gikk dermed konkurs. Noen få klarte seg og bygget nye produksjonsanlegg.

 

Ideen om hermetikkmuseum i Stavanger ble første gang reist rundt forrige århundreskifte, men det var ikke før i 1982 at ideen ble realisert.

I museet får en et innblikk i hva Stavanger ble bygget på fra slutten av 1800-tallet og til langt inn i 1900-tallet. Her får en skue en levendegjort utstilling og du kan bli kjent med produksjonsgangen ved fremstilling av brislingshermetikk og fiskeboller. Du får også innblikk i hvordan miljøet og arbeidsforholdene på fabrikkene artet seg.

Med hermetikken vokste også den grafiske industrien frem med basis i grafisk utforming og produksjon av etiketter. De såkalte “iddisene”.

I det autentiske fabrikkmiljøet vises produksjonsgangen ved fremstilling av brislinghermetikk og fiskeboller. Produksjonsutstyret og maskinene er godt bevart, og det er grunnen til at det er mulig å vise utstyret som ble brukt fra perioden 1880 – 1925.

Hermetikk  var Stavangers viktigste næring fra 1880 – 1960.

Norsk Grafisk Museum og Norsk Hermetikkmuseum deler en felles historie med hermetikkindustrien i Stavanger. Det vokste et stort behov for trykksaker, og det var den litografiske metoden som la grunnlaget for den sterke grafiske industrien. I utstillingen kan du blant annet se den tyske dramatikeren Alois Senefelder som oppfant litografier (dette er det de tror).

 

 

 

 

 

Historien om Gamle Stavanger:

Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.

Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.

På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.

I går hadde jeg et blogg post som omhandlet litt av historien til Stavanger med “iddis” og da fikk jeg spørsmålet om det er det som er grunnen til at folk fra Stavanger heter Siddis eller Siddiser som vi sier. Skulle nesten tro det siden det er temmelig like ord, men det er faktisk ikke det selv om noen enda tror det.

Grunnen til at vi her Sør-Vest har fått Siddis navnet er at det faktisk kommer fra det engelske ordet “citizen”. Helt tilbake til 1924 ble også ordet Stavanger-Cittissen brukt i samme betydning som siddis. Ja jeg vet at vi må endre litt da, slik at vi får det inn i den vokale Stavanger vokalen, så det har vi gjort her også.

Det er mange forklaringer på hvorfor, men det sies at ordet ble brukt av sjømenn fra Stavanger blant annet når de var i USA. Dette helt tilbake til 1904. Men det ble ikke vanlig før på 1950 tallet.

Andreas Jacobsen som har skrevet Stavanger bøkene Ajax har en betegnelse på en ekte Siddis: “Ein ekta siddis e den så e med å tjene Stavanger i gavne. Hvis någen blir høye på det, fortjener di ikkje navne.

Når det er sagt så er det visse kriterier for å være en ekte Siddis. Det er en person fra Stavanger Sentrum, altså innenfor bygrensen som var i 1965. Det er seks krav for å kalle seg Siddis. En må være født innenfor den gamle bygrensen, oppholdt seg i Stavanger det meste av livet, finnes i alle samfunnslag, mestre byens dialekt, være usnobbet og liketil og ha hjertelag.

En liten morsom ting er jo det at Stavanger Universitetssykehus der det ligger nå og der det nye sykehuset kommer til å bli plassert ligger utenfor disse gamle grensene, så med andre ord blir nærmest ingen betegnet som Siddis lenger – vel hvis du ikke har hjemmefødsel da.

Siden jeg er fra Randaberg er jeg altså ikke en ekte Siddis, selv om jeg betegner meg som det av og til.

 

 

 

 

Er du fra Stavanger er jeg nesten sikker på at du vet hva en “iddis” er, enten fra egen erfaring eller at du har hørt om det. Men en “iddis” er et gammelt Stavanger utrykk for etikettene på hermetikkbokser. Det stammer fra den tiden som hermetikk var Stavangers viktigste næring fra 1880 – 1960.

Ordet etikett ble på lokal dialekt til “iddikett” som siden ble forenklet til “iddis”.

På det meste var det over 70 hermetikkfabrikker som produserte flere tusen hermetikkbokser hver dag, og alle boksene var utstyrt med etiketter.

“Iddisene” som er et tydelig minne fra hermetikkindustriens glansperiode ble også brukt som samleobjekt av både barn og voksne. Det ble også i 1987 opprettet “Iddisklubben” “Norway Brand” som har hovedmålsetting å innhente og ta vare på informasjon og kunnskap om hermetikkindustrien, “iddisane” og kulturen rundt disse.

Som du sikker forstår så er det sikkert en del som sitter på en del store samlinger. Helt tilbake i 1910 sto det i Stavangeravisen at det var en ærends gutt som var blitt frastjålet 8000 ettertraktede etiketter da han skulle levere etikettene fra et trykkeri til en hermetikkfabrikk. Det kan jo hende at de er i samlingen til en eller annen i dag?

Så er du i Stavanger, hører utrykket så vet du hva det er. Det er også fult mulig å få mer innblikk i både silde historien og “iddiser” hvis du besøker Hermetikkmuseet som ligger i Gamle Stavanger. Sjekk gjerne siden deres HER:

 

Den siste tiden har det jo som resten av landet vært valg som har stått på agendaen, men innimellom har det gått litt varmt også om de urettferdige strømprisene som vi i Rogaland, Agder, deler av Vestland og deler av  Vestfold og Telemark har måtte slite med. Ja det er jo slik at hvis en bor i disse områdene har vi hatt en del høyere priser enn resten av landet.

Her i distriktet har vi litt vanskelig med å forså at siden vi produserer mest i landet skal måtte betale mest. Sant nok, men jeg synes nok at det burde vært likt over hele landet som en standard. Men slik fungerer det nå ikke.

Det burde vært nye kraftlinjer som utjevner prisforskjellene, men for å bygge disse tar det mellom 7-14 år, så kan vi vente så lenge?

Nå må det nevnes at Østlandet og deler av Nord- Vestlandet har for tiden fulle magasiner på grunn av “Hans”, så det er grunnen til at prisene holder seg lave i de områdene av landet. De må rett og slett frigjøre plass til eventuelle store mengder høstregn til magasinene. Men man kan jo liksom ikke håpe på ekstrem vær for å få lave priser på strøm? Det blir jo litt dumt. Synes du ikke?

På grunnlag av dette er vi jo her i Stavanger distriktet bekymret for hva effekten gjør for produksjonsbedriftene her i området, og selvfølgelig på husholdningene. Men litt humor er jo lov, selv om det går litt på bekostning av Oslo. Næringsforeningen laget denne parodien i samarbeid med Preben Jr., og derfor spør jeg også om det er slik at pris og kvalitet henger sammen?

 

Sjekk ut Stavanger humoren fra Pål Magnor Kvammen  HER. Dette er en filmsnutt på Linkedin så jeg håper du får tilgang.

 

Ha en flott søndag dere, med eller uten strøm.

I går var vi på Bondens Marked på Jernalder gården i Stavanger. Foruten gode smaker som en kunne både smake og å kjøpe fra lokale produsenter var gården også åpen som en kunne ta en titt på husa samt at det var litt aktiviteter for barn. Det var koselig bare å gå rundt og siden det ikke var de store folkemengdene fikk vi en koselig prat med alle produsentene og ikke minst masse smaksprøver. Ja må innrømme at det ble litt i posen med oss hjem også.

Bondens marked finnes i hele landet, sjekk gjerne ut siden deres for å se om de har noen aktiviteter i ditt distrikt på siden HER. For å være med er det strenge krav til produsentene, så de som er med her er skikkelig kvalitet. Produktene du kan få kjøpt vil variere gjennom sesongen og fra marked til marked. Som oftest vil du finne ost, økologisk kjøtt, fisk og vilt, bakervarer, honning, frukt, bær og grønnsaker.

Jeg legger ved noen bilder jeg og håper du liker de:

 

 

Jernalder gården ligger på Ullandhaug i Stavanger og er verdt et besøk om du gjester byen. Dette er et rekonstruert gårdsanlegg fra ca. 350-550 e.Kr. Ullandhaug er ca. 3 km. fra Stavanger Sentrum med en fantastisk utsikt over Nord-Jæren og Hafrsfjord.

I folkevandringstiden låg der en gård på dette stedet, og allerede i ca. 1900 ble tuftene undersøkt og kartlagt.

Det rekonstruerte gårdsanlegget er bygget på tuftene fra den opprinnelige gården. Den nye gården består av 3 innredede hus, og  en kan delta på ulike arrangementer hvor gården blir “bebodd” og ulike aktiviteter fra den tiden blir fremstilt. Virkelig spennende å være med på.

I januar åpnet også et nytt besøkssenter på gården. Bygget ligger helt i enden av marken, og rommer hele 840 kvadratmeter over to etasjer. Det har torvtak og store glassvegger mot gården.

Den opprinnelige gården brant ned og ble forlatt en gang på midten av 500-tallet. den lå øde i over 1500 år til den ble undersøkt i 1967 og 1968. Det rekonstruerte anlegget sto ferdig i 1975.

På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. De fleste har sett ut slik som denne gården. Alle husene hadde jord gulv, men var ellers bygget av tre med ytre murer av stein. På taket var det trolig torv.

Ønsker du å lese mer om gården og åpningstider kan du gå inn HER.

 

 

 

 

 

Bilder fra gården:

 

 

 

 

 

 

 

Hei dere.

I helgen var jeg på Hjelmeland inne i Ryfylke og fikk med meg Ryfest samt en herlig konsert i Hjelmeland kirke med det lokale koret Rygjalom og et gjeste kor fra Italia som heter New Alveo Choir.

Ryfest er en årlig høst festival som avholdes i Hjelmeland. De har kultur og mat på agendaen og fremhever landbruk, lokale mattradisjoner, sider, frukt, sjømat, havbruk, kunst, håndverk og kultur.

På festivalen er det ca. 80 utstillere, og hovedtyngden kommer fra Hjelmeland, Ryfylke og Stavanger og omegn. Er du nysgjerrig på festivalen ta gjerne en titt HER, og jeg er sikker på at du er hjertelig velkommen.til neste år.

I likhet med Tomatfestivalen som du kan lese om HER har de også en farts konkurranse, men byttet ut tomatene med bade ender. Så er du litt i konkurranse humør kan du kjøpe deg en and og se om din kommer først i mål etter den lange turen i elven.

For de som ønsker å teste rocke foten, er det også dans på lørdagskvelden på det lokale samfunnshuset og i år var det The Breakfast Club og Kvednabekkjers som spilte opp til dans.

Som jeg nevnte over så ble ikke vår rocke fot brukt i år men valget ble heller konserten med de fantastiske kora i Hjelmeland Kirke. De skuffet ikke. Her var det herlig stemning, god musikk og lystig lag.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

Herlige Hjelmeland byr på vakker natur og så ligger bygda langs den Nasjonale turistveien Ryfylke. Kommunen er blant annet kjent for frukt produksjon, fiskeoppdrett og verdens største Jærstol. Kommune er den nest største kommunen i Rogaland i utstrekning, med ca. 2600 innbyggere. De største tettstedene er Hjelmelandsvågen og Årdal. Det er i Hjelmelandsvågen Ryfest blir arrangert.

 

 

Stemning, og masse folk. Her er det musikalske toner fra scenen fra korene.

 

 

Kokkelering:

 

Stemningsbilder:;

 

 

 

 

 

 

Mye fint og interessant å se på:

 

 

 

og selvfølgelig mat:

 

 

 

Ande konkurransen:

 

Bilder fra Hjelmeland Kirke og konsert med Rygjalom og det italienske koret New Alveo Choir

 

 

Håper du likte festivalen, og som nevnt over så er du hjertelig velkommen til neste år. Kan virkelig anbefales.

Ja har du den kjappeste tomaten kan du teste ut her på Finnøy under Tomat festivalen som arrangeres hver år i august. Du er nok litt for sent ute i år, men dette kan du være med på neste år, så sett av datoen.

Tomater i lange baner det er det du opplever når du gjester Finnøy som ligger i Ryfylke under tomat festivalen . Det har blitt en tradisjon som har vedvart i 20 år, og ingenting sies at dette kommer til å endres med det første.

Festivalen samler barn i alle aldre, det lokale næringslivet og politikere til å se eller å vise seg frem på dagene. Og som navnet sier står tomater høyt på listen. Foruten tomater er det ulike aktiviteter, lokale råvarer og rett og slett som en bør gjøre på en festival, treffe folk.

For å teste ut om du har den kjappeste tomaten må du  kjøpe et lodd, får tildelt en tomat som merkes med lodd nummeret ditt – ja så er du i gang. Sjekk ut  her  og gjør deg klar for racet neste år.

I går gjestet vi festivalen og hadde en fin vandring rundt. Veldig koselig og mange kjekke ting og se og ikke minst mye godt å smake på.

Legger ved noen bilder slik at dere kan få se. Er det ikke flott?

Og visste du at minst 50 % av tomatene som blir produsert i Norge kommer fra Ryfylke øynene?

 

 

Langbord med de forskjellige godbitene lager et fint skue, og ikke minst smaker de godt. Her ved siden av står det smakebiter som de som ønsker kan forsyne seg av.

 

Inngangen til festivalen – kreativt må jeg si.

 

Folkemengden

 

Vi hang oss opp i denne retten. Surdeigsrundstykke med tomatsuppe.

 

Litt fra bodene:

 

 

Rundt omkring på festivalen sto det slike bord hvor du kunne komme med dine utsagt eller sitat. Kreativt forslag, og som du ser noen har skriblet ned.

 

Litt stemningsbilder fra Finnøy, Judaberg.

Her var det Kunstutstilling:

 

Bomsterbutikk:

 

Fra en cafe på havna:

 

 

 

 

Og ikke minst avslutter jeg igjen med tomater. Det er jo det festivalen handler om og er grunnen til at vi er der. De smaker fortreffelig.

 

Takk for titten Finnøybu, og vi kommer gjerne igjen.

 

Finnøy er en øy i Ryfylke i Stavanger regionen som fra 2020 ble sammen med Rennesøy slått sammen med Stavanger Kommune. Tidligere Finnøy Kommune grenser til Hjelmeland, Tysvær, Suldal, Strand, Rennesøy og Bokn.

Den tidligere kommunen besto av 16 bebodde øyer, men halvparten av folket bor på øya Finnøy. Det er ferjefritt å reise til Finnøy, og en kommer til øya via Rennesøy og da videre med en undersjøiske Finnøytunnelen. Hovednæringen på øya er jordbruk, havbruk og turisme. Øya er særlig kjent for tomatproduksjon.

Det er funnet mange forminner fra tidligere Finnøy Kommune. Det eldste funnet er et isbjørnskjelett datert 10600 år tilbake. Det finnes også to middelalderkirker i den tidligere kommunen. Hesby kirke fra ca. 1200 og Talgje kirke fra ca 1140.

Så er du i Stavanger området er dette absolutt en øy jeg vil anbefale å besøke. Den har flott og frodig natur, historie, noen turområder og rett en plass hvor du bare kan kose deg.

 

 

Hei dere.

Håper dere har en fin søndag, kanskje som meg og sitter med kaffekoppen?

Visste du at gamle eiketrær er faktisk vernet i Norge? Ja du vet de som har hulrom i stammen, slik at du kan faktisk kan krype inni og gjemme deg?

Om jeg ville gjort det vet jeg ikke helt siden i disse trærne og hulromma lever det utrolig mange rovbiller. Disse er viktig for bonden for de bidrar til et bedre fungerende økosystem da de bekjemper skadedyr.

Et eiketre sies trenger 500 år å vokse og 500 år å dø, om det er sant er usikkert, men det er det som sies på folkemunne. Alternativt sies det at det vokser i 300 år, lever utvokst i 300 år og gradvis dør i 300 år.

Her i Rogaland har vi Kveldbel-eika eller Hoa Eika som ligger i Strand Kommune i Rogaland. Denne vokser så tett ved veien at grenene går litt over i veibanen. Men siden den er fredet får den stå slik. Kommunen planlegger en gangsti på den siden av veien hvor eika står, men i planleggingen må de ta hensyn til eika som skal bli stående.

Jeg legger ved noen bilder jeg, og ja den er flott. Synes du ikke?

 

 

 

Ønsker du å ta en titt på eika – Kjører du fra Stavanger og Ryfast tunellen mot Jørpeland. (mer kjent som veien til Prekestolen). Før du kommer til Jørpeland sentrum finner du eika på venstre side. Det er en liten lomme som du kan parkere i hvis du ønsker å ta en nærmere titt.

 

 

Hei du.

Vet du at nå har alle “siddiser”, ja de som bor i Stavanger fått et utrolig tilbud. Gratis buss og gratis ferjetransport rundt omkring i regionen. Og ikke nok med det men du kan også kombinere det med bysykler, ja de er også gratis i 15 minutter i kombinasjon med gratis billetten.

Vi ble nesten tatt på sengen her for noen få måneder siden med denne beslutningen, men tross mange reaksjoner både positive og negative så er det nå faktisk blitt slik. Ordningen startet på mandag som var, altså 3. juli og er en ordning som er på ubestemt tid, men det snakkes om år.  Er du i tvil om hvordan du får disse billettene sjekk kommunens hjemmeside HER

Så bor du i Stavanger, for det er kriteriet for disse gratis billettene, og ikke har så mye på panelet i ferien kan du faktisk fyke litt rundt på øyene gratis. Og her er det mange alternativer på alt du kan tenke deg. Her er det turmuligheter, besøke historiske plasser eller bare å være.  Bor du ikke i Stavanger kan du selvfølgelig og dra på øyhopping, men da må du nok belage deg på å betale. Sjekk mulighetene her på Kolumbus.

Et annet lite tips jeg vil dele med dere er at hvis du ikke har alt utstyr du trenger anbefaler jeg deg virkelig til å sjekke ut Frilageret som er et samarbeid for kommunene i regionen. Her kan du få mye flott utstyr til leie for en utrolig billig penge.

 

Jeg er utrolig stolt over kommunen min som håper at med dette tiltaket gjør at folk tenker litt grønnere og endrer reisevanene sine. For det er ganske komfortabelt blitt å ta buss. Har du prøvd?

 

 

 

 

 

For en tid tilbake tilbrakte jeg noen få timer i Eventyrskogen som ligger i Årdal, Hjelmeland kommune. En fantastisk opplevelse hvor Treskjærer Eldfinn Austgard har skåret ut både troll og andre figurer fra utallige kjente eventyr. Innlegget mitt kan du se HER

En sann nytelse både for store og små, om du enten er der for å leke, sanse eller mimre fra svunnen tid.

Denne opplevelsen kan du nyte gratis, og Eldfinn har brukt 15 år på å bygge opp dette fritidstilbudet, selvsagt i samarbeid med kommunen.

For noen dager siden skjedde det utenkelige. Noen klarte rett og slett ikke la disse figurene stå i fred og har ødelagt flere av figurene. Noen har mistet kroppsdeler, mens andre kun er veltet. Les gjerne saken på VG HER.

Det er veldig trist at disse noen ikke klarer å la ting stå i fred, og jeg undrer meg selvfølgelig på grunnen. Hvorfor. Hvorfor må noen bare ødelegge, og hva er tanken bak?

Jeg har stor forståelse for at Eldfinn har hatt noen tunge dager og sender varme tanker til ham. Slike ildsjeler trenger vi, så la oss heller ta vare på disse heltene og det de utfører.