Liker du tusser og troll, eventyr og sagn og er i nærheten av Stavanger Regionen, da anbefaler jeg virkelig å ta turen til Eventyrskogen som ligger i Årdal, Hjelmeland Kommune i Ryfylke.
Det er treskjærer Eldfinn Austigard som har plassert et titalls tre figurer fra forskjellig eventyr og sagn i skogen.
Det er en lett tur som du kan gjøre på en halvtime, men å gå denne raskt anbefales ikke. Da får du ikke med deg alt som gjemmer seg i skogen. Her kan du oppdage, leke og mimre. Alt på en gang så denne turen passer for barn i alle aldre.
I går var vi på Julemarked i Perlehagen som ligger på Tjenvoll i Stavanger. Et koselig Sveitserhus fra 1907 med en stor tomt som omkranser hagen som for anledningen var omdannet til et Julemarked. Vår og høst har eieren hagebutikk her samtidig som hun driver med hageplanlegging og stauder.
Boder med de utroligste ting og masse folk møtte oss. Så dette var absolutt en overraskelse må jeg si, en positiv sådan. Været viste seg fra beste “julestemingsvær”, sol og isende kaldt, så her kom julestemningen sigende.
Her om dagen var jeg og tuslet i Stavanger sentrum kom jeg forbi litt Historie om “Torgterrassen” som feirer 50 års jubileum. Dette er et kjøpesenter som ligger rett ved Torget i Stavanger.
Tenk at med i denne historien til Torget hører også en rampestrek utført av selveste komikeren Per Inge Torkelsen når han var 15 år.
Hendelsen skjedde på slutten av 1960 tallet da Stavanger Kretsfengsel og noen andre bygninger på torget ble revet, og arkeologer drev med utgravinger. Unge Torkelsen sammen med noen venner klarte å plante fem gamle kinesiske mynter i utgravings feltet, og de ble selvfølgelig funnet. Funnet var en slik en nyhet at det fundertes på om historien måtte omskrives. Den ble selvsagt skrevet om i Stavanger, men nasjonalt og internasjonalt vekket det også interesse da de synes det var et utrolig historisk funn.
Heldigvis tok far til Torkelsen kontakt med pressen og fortalte sannheten.
Så ja – en vet aldri med disse rampestrekene……
Per IngeTorkelsen er kjent for sine spissformuleringer og for bøker som Den store stygge idrettsboka og Den store, stygge eldreboka. Siden 1981 har han vært en sentral figur i revygruppen Løgnaslaget i Stavanger. Han døde i 2021.
Ja jeg har i mange år nå hatt lyst til å være med Guidecompaniet på denne spesielle by vandringen som er i Stavanger, Stavangers Mørke Side. Andre år har det ikke passet, eller som under pandemien så var jeg for sent ute med påmelding. Men ikke i år. Denne vandringen er som regel i oktober, tett opp mot Halloween.
På torsdag var dagen, og Stavangers Mørke Side sto på programmet for Guidecompaniet med meg som deltaker. Og Guidecompaniet skuffet ikke.
Halvannet time ledet Guiden oss gjennom Stavanger og fortalte om Stavangers historie, mer den uhyggelige varianten som på en måte kan være litt ufattelig. Hekser, halshogging, gledespiker og bøddeler. Ja alt i en ren og sann blanding.
Når jeg tenker på Gamle dager så får jeg en litt slik en romantisk forestilling av de dagene, men jeg kan fortelle deg etter denne turen så tenker jeg vi er heldig som lever i tiden vi er i. Noen av historiene er tøffe og temmelig brutale, og ja jeg må nok innrømme at jeg har et litt annet syn nå. For hverdagen kunne være brutal for noen.
Visste du forresten at Søregaten som i den tid hette Værvergaden var Stavangers svar på Soho, med kneiper, buler, horehus, dansesaler, kafeer, folkeliv, fyll og spetakkel?
Nygata ble til da det tiltenkte Bedehuset ikke passet å ha i den lystige gaten Søregaten? På dette grunnlaget laget de en ny gate med butikker på den ene siden og Bedehuset på den andre. Dette var i 1846, og Bedehuset er den dag i drift, faktisk Norges eldste. Og hva kaller vi en Ny Gate? Joda – Nygaten, enkelt og greit.
Vandringens halvannen time gikk veldig fort, og jeg sender en stor takk til Guidecompaniet og Guiden vår som fikk alt til å virke så levende. Har du ikke fått med deg at Guidecompaniet har Byvandringer anbefaler jeg deg til å gå inn her på Facebook for å holde deg oppdatert. Kan virkelig anbefales.
Jeg legger noen få bilder, og håper du liker de.
Det å bli betegnet som heks i gamle dager var ingen spøk. Årsaken kunne være så mangt, men som regel bare småting som for eksempel at noen hadde snakket med henne og så blitt syke. Så det å være kvinne på den tiden var ingen spøk.
Vår fantastiske Guide.
Bøddelen var nederst på rangstigen og tidligere straffedømt. Han hadde oppdraget med halshugging for de som var dømt til døden. Her kunne det også være småting som forårsaket å bli dømt til døden, banning for eksempel. Både for hekser og for de som ble dømt til døden for handlinger måtte de bekoste “seansen” selv. De kunne betale for å få bedre og skarpere øks for eksempel.
I Søregaten, Stavangers lystige gate traff vi på en Gledespike og en mann som var ute i lystig lag.
Ja, kikker du nøye når du går og tusler rundt i Stavanger kan du finne de utroligste ting. Og det gjorde jo vi.
Her om dagen var vi en liten tur fra Pedersgaten til Østre Bydel.
For å komme oss til bydelen som var målet gikk vi gjennom St. Johannes kirke og den frodige og herlige hagen, og det var der biene dukket opp. Helt nederst i hjørnet av tomten sto de, inngjerdet og litt skjult av gjerdet. Siden nysgjerrigheten vår tok overhånd måtte vi jo nedom og kikke, og hva finner vi? Bikuber og et skilt som forteller oss at nå har vi kommet til Honningbakken demostrasjonsbigård.
Denne bigården er rettet mot barn og unge, slik at de skal få lære mer om bier og se hvordan bikuber fungerer. Så her er det ofte skoleklasser og barnehager innom.
Den er innrammet med to meter høy konstruksjon, som vil tvinge biene til å fly opp i luften, slik at de ikke skal bli til seanse for for forbipasserende. Innhengningen er også utformet som skjelett konstruksjon, inspirert av honning celler.
Det har blitt nøye utvalgt dronning, for det skal være “snille” bier sies det. Vel, så lenge du ikke plager dem da.
Så er du interessert i bier og slikt, er i Stavanger, ta gjerne turen innom.
I går var vi på en fin tur til Rennesøy. Hvert år arrangeres det Rennesøy dagene som er en markeds- og familie dag i Vikevåg sentrum. Her var det masse folk, god stemning, mye å se på og været viste seg fra sin beste side. Det kunne ikke vært bedre.
Dagen avsluttes med en ekte “bygdadans”, som vi gjerne skulle vært med på, men det får heller være til et annet år. Tipper det også var kjekt.
Et lite utdrag fra Veteran bil utstillingen, ja du tipper riktig at dette er jo min favoritt:
Til kais lå den gamle redningsskøyta Olav Rindal Junior, Huldra, Peder W, Rogaland, Mrgith, Nøkk, Kaholm og utvandrerbåten “Restauration”. I tillegg stilte også Røde Kors med båt.
Stemningsbilder.
Bygdafolket hadde og passet på at oss “byasser” fikk en liten innføring i landbruket. Veldig greit.
Mange aktiviteter for barn:
Litt utvalg av hva som kunne kjøpes:
Takk for oss. Et kjekt marked som vi gjerne titter innom igjen neste år.
Rennesøy ble fra 2020 innlemmet i Stavanger Kommune og er ei øy i Boknafjorden. Øya er på 40,7 km2 og inkluderer den lille øya Brimse og har i underkant av 3000 innbyggere.
Når jeg blir spurt om jeg ønsker å være med til Rott, ja da er jeg ikke vanskelig å be. Jeg har vært der en gang før, og det kan du lese om HER.
Rott er øya som ligger rett utenfor Tananger, som har 3 fastboende og som er bilfritt. (I mitt forrige innlegg fikk jeg beskjed om at det kun var en med postadresse her, men har fått fortalt siden at det er 3) Bilene du ser på bilde er kun her for vei/kai arbeid og ikke noe som en normalt ser på øya.
Rott består av to øyer som er bundet sammen av en landtunge. På den ene er det bebyggelse og den andre er hjemsted for utallige måker. Den sistnevnte er fredet på sommerhalvåret på grunn av fuglelivet.
Rundt 1920 hadde de rundt 50 som bodde her og det var omkring 9 gårdsbruk på øya. Da var det egen skole, butikk og de hadde også postnummer og hadde en egen valg krets.
Fraflyttingen startet etter 2.verdenskrig, og i 1964 var det bare en elev igjen på skolen. Da bodde det 15 stykk her. En liten oppblomstring på folketallet kom på 70-tallet, men fra da har innbyggertallet sunket fra år til år.
Bygningene som i dag står blir brukt til ferieboliger og øya kan også skimte med egen pub, arrangement lokale og flere utleie enheter.
For å komme seg til dette øyparadiset må du ankomme i egen båt. Fra Tananger tar det om lag en halvtime, men fra Stavanger går det nok om lag en time. Blåser det kraftig kan det være en tøff tur.
Så har du en egen båt, tilgang til båt eller blir spurt om å være med hit, kommer du ikke til å angre om du tar turen eller takker ja. La mas og tjas ligge, senk skuldrene og bare nyt. Det gjorde vi.
Et annet alternativ er at Hummeren Hotel har guidede turer hit som du finner mer informasjon om HER.
Legger ved noen bilder og så håper jeg du liker de.
Bilde er fra innseilingen. Bilene du ser i bildet er på grunn av noe arbeid som de holder på med rundt kai området.
Denne minen er fint plassert på et berg og har utsikt over innseilingen.
Og hva er en øy uten veiskilt?
Fint og frodig :
Vi stoppet opp her og hadde en liten rast. Tross om ikke eierne av dette flotte feriehuset var hjemme tok vi oss litt til rette som du ser – siden vi kjenner eierne.
Noen koselige detaljer:
Huset du ser er det gamle skolehuset. Det brukes i dag til arrangementer, og ikke minst hovedsete for den årlige Rockefestivalen “Rott Rock” som finner sted hvert år i august. Ta gjerne en titt inn på web siden HER.
Skolehuset ble bygget i 1875 men har blitt rehabilitert de senere årene og satt tilbake i slik det var når det var nytt.
Igjen må vi takke for et herlig besøk Rott. Håper det ikke er lenge til neste gang.
Storafjellet som ligger i Vikeså i Bjerkreim Kommune er absolutt ikke å forakte når været viser seg på sitt beste.
Selve toppen er 537 moh på sitt høyeste, men gapahuken og tur boken er plassert på 489 moh. Her stopper både stien og merkingen.
For å komme til Storafjellet kan du parkere på lageret til Teknisk Etat eller som oss ved barnehagen. Fra Stavanger følger du E39 sørover mot Vikeså, og i bunn av bakken ned til bygda svinger du til venstre med Circle K bensinstasjonen. Følg vei 503 opp mot Vikeså Skole og så kommer både Teknisk Etat og Barnehagen hvor du kan parkere. Da ser du merkingen og hvor du kan starte turen.
Turen opp tok om lag en time og vi valgte den enkleste veien som er Helgestien. Terrenget var fint, med noen få bratte partier. Ned igjen valgte vi rundturen, som tok oss også gjennom noen beiter hvor det gikk sauer. Denne tok litt i underkant av en time. Stiene er godt merket, og så er det koselige skilt hele veien opp.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.
Utsikt fra Gapahauken:
Litt stemningsbilder
Nydelig utsikt når en kommer litt opp:
Flotte løyper:
Og så kommer belønningen. Nydelig utsikt i alle retninger:
Traff på denne karen på veien:
Og disse koselige:
Takk for turen, og er du i området er dette absolutt en tur å anbefale.
Befinner du deg i Haugesund og ønsker en litt annerledes opplevelse anbefaler jeg virkelig at du tar turen til Røvær. Dette øysamfunnet ligger en kaffekopp unna (ca. 20 min.) Haugesund sentrum hvis du hopper på Rutebåten som går direkte flere ganger daglig.
På Røvær har du alt du kan drømme om. Museer, strand, turer med ribb båt, volleyballbane, hotell, vandrerhjem, lekeplass, ballbinge og masse flott natur. Det er merket løyper som en kan følge, som tar deg til øyas høyeste punkt eller om du ønsker litt historie og tar turen til Viking tuftene som er en fin gåtur unna. Ellers er det trange flotte kanaler som gjør øya lun og spennende.
I dag bor det i underkant av 100 fastboende, og øy befolkningen ønsker deg hjertelig velkommen hvis du ønsker å bosette deg her. Her på øya har de skole, egen døgnåpen butikk, vakker natur, god atmosfære og ingen bil støy da øyriket er bilfritt.
I dag er havbruk en viktig næring for øysamfunnet. Røvær Fiskefarm startet med kveite i 1997, og i 2002 fikk de konsesjon for oppdrett av laks. De endret da navn til Røvær Fjordbruk. I dag produseres det 4-5000 tonn laks hvert år, og de har 5 ansatte og 1 lærling.
Men er du som oss som kun ønsker en titt og følelse av å bare være, kan en enkelt dra på en dagstur til øya. Jeg garanterer at du kommer til å stortrives og at dagen går fort.
Jeg legger ved noen bilder fra turen vår og håper du liker de.
Så langt tilbake som Steinalderen har det vært bosetting her, og dette vites da det er funnet rester fra boplasser, grav røyser stein legging, rydnings røyser, hellere og offerfunn fra den tiden. I Grønavikjo ble det funnet rester av et forhistorisk fiskevær med 14 hustufter, og de eldste er fra yngre jernalderen. Dette vises også at det har eksistert et organisert sesong fiske langs kysten. Øya har lune viker og er i nærheten av gode fiskeplasser og det er dette som har gjort øya attraktiv for bosetting.
På 1800-tallet, da det var et kraftig økning i folketallet i Norge, var folk stadig på flyttefot og på jakt på det utkomme. Røvær med sin korte vei til fiskeplassene samt en ypperlig havn gjorde at folk slo seg til her, i tiden når det var rikt sildefiske i distriktet.
En dato som gjorde øya kjent landet rundt og som har satt dype spor i befolkningen på øya er 13. oktober 1899. Av øyas da 130 innbyggere, omkom 30 på vei hjem fra en begravelse på Udland kirkegård i Skåre Kommune (nå Haugesund). 12 enker med 36 farløse barn satt igjen. Nesten alle på øya mistet noen av sine.
Befolkningen nådde en topp på 1950, da bodde det ca. 170 på øya. Men når sildefiske minket, ble båter ble solgt og familier flyttet. Nå bor det i underkant av 100 på øya, og flere pendler blant annet til Haugesund daglig på jobb.
Trange viker gjør at de største Hurtigbåtene akkurat kommer seg klar gjennom kanalene:
Her er det ikke mye å gå på.
Rett frem ser du butikken på øya. Denne er åpen 24-timer i døgnet. Er det ikke betjening, åpnes døren med kortet. Finn det som du skal ha, og betal. Genialt på en slik liten plass.
Litt stemningsbilder på øya:
Tross om øya er bilfri så har de Røvær Taxi. Genialt for slitne ben:
Øyas Restaurant, og her får du kjøpt øyas Komler. Enten en enkel Komle eller en hel middag. Prøvde meg på den enkle Komlen med Bacon, og kan anbefales:
Røvik Havbruks senter er en av øyas hovedattraksjoner. De senere årene har det drevet havbruk på øya, så her får en innblikk i næringen. Her lærer barn og voksne om hvordan Norge har blitt en verdensledende produsent av laks. Det er aktivitets pakker med spill, film og besøk i akvariene. Det hele kan avsluttes med en rib-tur ut til anleggene.
Vi måtte på en Rib-tur – og anbefaler virkelig å være med på en av turene når du først er her ute. Det er en farts full tur, med et stopp underveis med litt informasjon om øya og Havbruksnæringen.
Stemningsbilder:
Hva er en øy uten buss stopp?
På vandring til Viking tuftene:
Koselig kar vi traff på:
Takk for oss Røvær. Utrolig koselig tur som jeg anbefaler alle som er i nærheten av Haugesund til å stoppe innom. Husk – det tar kun en 20 minutters båttur.
I helgen hadde Hafsfjordkaupangen årets Vikingmarked ved Hafrsfjord i Stavanger for å feire at det er 1150 år siden slaget ved Hafrsfjord sto.
Harald Hårfagre vant slaget og det gjorde ham til den første Kongen over Norge i 872. Så dette er jo absolutt noe å feire.
Denne feiringen ble markert på ekte Viking vis. De tok oss med 1000 år tilbake i tid med “ekte” vikingmarked hvor en fikk både lyder, lukt og andre sanseinntrykk inspirert av Vikingetiden. Her traff vi på den vanlige Vikingen i vakre klesdrakter, krigere i kamp, håndverkere som stilte ut hjemmelaget og hjemmesnekret ting som du bare kan drømme om. Så jeg sier bare, dette var bare helt fantastisk.
Årets marked var det største noen sinne med rundt 100 telt og nesten 300 Vikinger i landsbyen. Av disse var det ca. 30 krigere som viste sine ferdigheter i kamparenaen og det var flere bueskyttere.
På fjorden seilte ikke mindre enn 10 flotte Vikingskip som publikum kunne få en tur med.
Så tross om Hafrsfjordkaupangen normalt har marked her hvert år, så var det ekstra feiring i år.
Litt stemningsbilde av Vikingskip som prydet fjorden ved Hafrsfjord:
Dette markedet har nå blitt en tradisjon den tredje helgen i juni. Verdt å merke seg datoene til neste år. Dette er en opplevelse
En ekte kriger som presenterer sine “krigere” for folkemengden:
En håndverker ved dreiebenken. Denne overlot han til publikum for å teste ut :
En Viking som viser triks til publikum:
Stemningsbilder – rett etter klokken 11 da dørene åpnet:
Noen som vil være med på moroa:
Fortellinger, og Tre Sverd i Bakgrunnen:
Litt av håndverket:
Piler
Garn som var naturlig farget:
Forskjellige kniver:
Kjekke ting til barna:
Historie:
«Sverd i fjell» er et monument innerst i Hafrsfjord. Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røedd fra Bryne og ble avduket av Kong Olav i 1983. Det er tre store sverd er satt ned i svaberget til minne om slaget i Hafrsfjord i 872, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.
Det største sverdet representerer den seirende kongen, mens de to andre symboliserer de tapende småkongene. Minnesmerket er også et freds symbol. Sverdene er satt ned i fjellet for at de aldri mer skal brukes. Sverdene er opptil 9,2 m høye, og er utformet over tre typer vikingtidssverd som er temmelig vanlige å finne over hele landet.
