Kverneviks nye attraksjon

Hei og god morgen dere.

 

Når en bor i et område og tror en kjenner til alle attraksjonene som finnes i mils omkrets, og oppdager tilfeldig via sosiale medier at vi har en ekstra, som de færreste av oss kjenner til. Da må en rett og slett sjekke ut.

Denne grotten som ligger helt i sjøkanten noen minutters gåtur fra “Københavnerbukta” som stranden i Kvernevik heter. Når du er på stranden følger du stien som går mot Sunde eller Kiwi om du vil. Du går ned bakken, og kommer da til to naust som har en egen kai. Ser du mot Sunde da ser du rett på klippene. Du må ned steinrøysa, men kan gå tørrskodd til grotten.

Min sønn kunne fortelle meg  at besteforeldrene hadde fortalt om denne grotten som var et skjulested under krigen. Om det er tilfelle vet jeg ikke, men tross om grotten er liten kan det godt hende.

Mens vi var der var det veldig mange som tittet innom, så den ene posten på Instagram har nok gjort sitt til at den har blitt populær.

Jeg legger ved noen bilder jeg og håper du liker de.

 

 

Fra innsiden av grotten, og et og flere bilder er et must:

 

 

Her ser en grotten fra litt avstand. Så er du god i litt stein hopping kommer du deg tørrskodd til attraksjonen:

 

Kvernevik er et delområde i Madla bydel i Stavanger. En kjent attraksjon som ligger her er Aleksander Kjelland-momentet, Brutt lenke, til minne om de omkomne i Alexander L. Kjelland-ulykken i 1980.

En finner også helleristninger som minner om historien fra en svunnen tid, og en har oversiktskart hvor en får en ide om hvor disse kan være når en går turstien.

Bydelen har også en lang historie og det er kjent at det har vært bosteder siden ca år 5000 f.kr., og flere funn er blitt gjort.  En finner også Norges eldste jakthytte her fra steinalderen. Københavnerbukta ble også brukt som mellom havn før de skulle videre til Hafrsfjorden, Stavanger eller nedover Danmark. Under svartedauden ble de fleste gårdene på Nordre-Sunde som det hette på denne tiden lagt øde.

Så er en i området, anbefaler jeg virkelig å gå turen langs sjøen. Her får du fin natur, historie og trim i samme tur.

 

 

 

Fjøløy Fort

I går etter vårt lille “julemarked” tok vi turen til Fjøløy som ligger kun et steinkast fra Utstein Kloster på Mosterøy og Klosterøy. Fjøløy er i grunnen et nytt friluftsområdet med turstier og minner fra andre verdenskrig. Øya ligger mot Kvitsøyfjorden og en får med seg minner fra norsk krigs- og etterkrigshistorie kombinert med nydelig natur. I grunnen kan en kombinere både tur, fiske, bad, dykke, havkajakk samtidig som du kan studere installasjonene fra den militære perioden. Bunkere, løpegraver og deler av militær hinderløype er det som møter deg. Jeg må ikke glemme at på toppene er det fantastisk utsikt.

En annen attraksjon som og ligger på øya er Fjøløy Fyr som jeg hadde et innlegg om tidligere. Det kan du lese om HER.

Jeg legger ved noen bilder fra turen, og tross om solen tittet frem var det en kald vind, så godt og friskt på toppene.

 

Fantastisk utsikt og ikke minst solgløtt:

Anlegget er Tysk bygget i 1941 og bestod opprinnelig av 3-21 cm mobile/flyttbare kanoner av eldre type. Da krigen sluttet i 1945, overtok det norske forsvaret området på Fjøløy og i 1950 årene ble det hovedfort i Rogaland. Rennesøy Kommune overtok siden driften og omgjorde det til et friareal. Skipsleia mellom Stavanger og Karmøysundet ligger vest for fortsområdet. Det ligger sentralt i forhold til farvannet mellom Tungenes-Kvitsøy og Kvitsøy-Skudenes/Karmøy. Et farvann for skipstrafikk til Ryfylkebassenget inkludert Stavanger og Sandnes.

 

 

Noen stemningsbilder:

 

 

 

 

Turistforreningshytte som ligger flott til på toppen:

 

 

 

 

 

 

Fjøløy Fyr –

Fjøløy fyr ble bygget i 1849, og eies av Kystverket. Det ble automatisert i 1977. Det ligger ved Kvitsøyfjorden og det er utsikt nord til Karmøy, vest til Kvitsøy og sørover til Tungenes og Randaberg.

Det var sildefiskeriene på midten av 1800-tallet som gjorde at folk presset på for å få anlagt fyr. Fyret brant bare om nettene under sildefisket de første årene. Det var en bonde i nærheten som stod for driften. Litt etter litt ble driften utvidet og i 1866 ble det satt bolig for fyrvokteren.

Klostergårdens Juleutsalg

I år har jeg hatt et mål. Det er å gå på jule marked på Utstein Kloster, og jeg har sett at de har annonsert på Facebook. Som dere kanskje vet er jeg ikke så flink til å sjekke nøye så jeg tenkte jo at dette markedet var hver helg frem til jul, når det i grunnen kun var siste helgen i november.

Men en liten titt innom Klostergårdens Juleutsalg fikk jeg. Det har og vært på listen min, så jeg er glad og fornøyd.

Klostergården ligger like i nærheten av Utstein Kloster som jeg har tidligere hatt innlegg om HER og HER.

Klostergården eller Utstein Gard som den er et utspring fra er nærmeste nabo til Utstein Kloster. Utstein Kloster er Norges eneste bevarte middelalderkloster. Bygningene har opp gjennom tidene både vært høvdingsete, kongsgård, kloster, herregård og slektsgård. I dag drives garden av 11. generasjon, Inger Lise og Anders Schanche Rettedal. Gården har vært i slekten siden 1700-tallet. På gården finnes i dag omkring 600 sau, 1600 slaktegris, 15-30 utegående gris og 30 ammekyr. På gården er det også et stort kulturlandskap å holde ved like. På gården er det også et gardsutsalg som ligger like nedenfor klosteret, i sjøhuset som du ser på bilde her.

Gården ble i år medlem av Visit Region Stavanger, som har som mål å synliggjøre hva som gjøres i regionen innen mat, kultur og natur.

Utsalget har de plassert i et koselig båthus som ligger tett mot sjøen. Inne er det varmt og koselig med utrolig mye fint fra gården men også fra lokale produsenter. Her finner du bøker, julepynt, smykker, kalendere, kunst, håndlagede gaver og lokal mat og drikke.

 

Kan absolutt anbefale en titt hvis du er i området.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

Sjøhuset som gardsutsalget er i:

 

 

 

Se denne utsikten. Føler nesten at en er på sjøen:

 

 

Og et sjøhus må romme en båt. Fint plassert med glass mellom utsalget og selve båthuset:

 

 

Litt av utvalget du finner:

 

Stemningsbilder:

 

På Utstein Kloster har en utsikt rett ned på Sjøhuset som du ser med sjøen.

Ulstein Kloster ligger kun 30 minutters kjøring fra Stavanger Sentrum. Du kjører utover mot Rennesøy. Rett etter den første undervannstunnellen svinger du til høyre inn mot Mosterøy. Herfra er det godt skiltet.

Ulstein Kloster er bygget i 1260, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og kan være fra Kongsgården til Harald Hårfagre på om lag 800-tallet, siden den skal ha ligget her.

Kirken er enestående med tårnet plassert midt mellom kor og skip.

Det har bodd mellom 20-30 munker her, i tillegg til dobbelt så mange legfolk som stod for gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og kunne brødfø om lag 250 personer årlig.

Etter reformasjonen var klosteret ubebodd lenge, helt til Christopher Garman satte det i stand i 1750. Da ble klosteret brukt som våningshus til garden.

I 1900 ble kirkens tårn og kor restaurert, og resten av anlegget i 1950-60 åra. I dag blir det benyttet som museum, kurs og konferansested, selskapslokale og til konserter.

Julestemning i Sandnes

Er du i nærheten av Sandnes og trenger litt julestemning kan jeg absolutt anbefale å ta turen innom byen. Kommer du ikke i julestemning, vel da blir jeg temmelig overrasket.

Her kan du kose deg med pynta julegater og kjøpesenter, Vinterland hvor du kan boltre deg på isen, pariser hjulet eller finne noe fint i en av de utallige bodene. Eller hva med å ta en tur i karusellen?

Dagen i dag har vi tilbragt her, og kan absolutt si at dette var flott. Veldig imponert over byen som har overgått seg selv.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

Er det ikke flott?

Vinterland i Sandnes kom til da Sandnes Sentrum AS fikk godkjent søknaden til å lage til arrangementet for å bidra til sentrumsutvikling, stimulere lokalt næringsliv og å øke trivselen i byen. Dette arrangementet vil øke attraktiviteten for besøkende og styrke sentrumssatsingen.

Vinterland er plassert på Ruten i Sandnes Sentrum som er byens nye “Festplass”. Fra gammelt av er det den gamle bussholdeplassen og en har og togstasjonen i umiddelbar nærhet.

 

 

Er ikke disse bodene koselige? Minner meg om et gammelt marked:

 

En ekte gammeldags karusell:

 

Mye spennende å titte på og å smake på:

 

 

Bilde er tatt i Langgaten i Sandnes som er byens handlegate. Gaten er om lag 1 kilometer lang.:

 

 

Hest og kjerre preget gaten, og hadde en hatt snø hadde illustrasjonen vært perfekt:

 

En pust i bakken:

 

Takker for titten og opplevelsen og håper flest mulig er innom i disse siste dagene før jul. Kan anbefales på det varmeste. Aktiviteter for både liten og for stor.

 

Bru Kultursti – som ikke var kultursti

Vi fortsetter å utforske Rennesøy, som jeg har hatt noen tidligere innlegg om. Du kan lese om de her:  Bø til Knott ,Ulstein Kloster, Pilå og Rennesøyhodnet.

For å finne nye turområder så bruker vi enkelt google, og det var der denne turen dukket opp på anbefalinger.  Her fikk en alt ser det ut som. Natur og kultur i en herlig forening – på Bru. Enstemmig vedtatt og vi legger av gårde.

Bru Kultursti var laget i forbindelse med kulturåret 2008 i Stavanger og de omliggende kommunene. Og slik ble denne turen til, og omtalt som noe av det mest spesielle som ble laget. Det står også at den eksisterer i dag, men i dag var i 2012 så vi etterpå. Frem til 2012 og sikkert litt lenger  var det lokalfolk i området som holdt stedet ved like.

Det har vært en del elementer eller kunst plassert ute i naturen, som en bru, en ufo, en stol og mye annet. Vi hang oss litt opp i stolen for dette var sikkert et flott utsiktspunkt tenkte vi. Så da var vi på jakt etter stolen og tenkte at vi kunne se på de andre innslagene som dukket opp etter hvert.

For å komme til Bru fra Stavanger kjører en gjennom den første undersjøiske tunellen i retning Rennesøy på E-18. Ta av ved den gamle bomstasjonen på Sokn, skiltet Bru. Følg veien helt ned til kaien på Bru og hold mot høyre. Det siste stykket er skiltet. Turen fra Stavanger tar omlag 20 minutter. Helt i enden er det en parkeringsplass. Og fra der er det skiltet med kun Tursti og piler. Turen skal ta omlag halvannen time.

Og som dere ser – vi fant stolen omsider.

Når en starter fra parkeringsplassen går en på en grusvei i starten. Veien deler seg og en kan da velge øvre eller nedre del og begge veiene er merket med Tursti. For å komme til stolen må en velge veien til høyre, altså den nedre veien mot sjøen, noe ikke vi gjorde da vi antok at stolen sto på den høyeste toppen i området.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

 

Tross om vi fikk en litt lengre tur, vandret vi i flott natur. Vi traff et på noen som hadde vært i området noen ganger, og de kunne fortelle at nå hadde de tatt vekk en del av elementene for de hadde blitt ødelagt. Men stolen i sten besto. Den kunne vi finne hvis vi fortsatte på stien og gikk opp til fjellet. Fjellet kan jo være så mangt så vi antok igjen at det ville være den høyeste toppen, så vi gikk stien, og satte av gårde til den høyeste toppen vi så. Ikke på sti men ulent terreng. Hoppet over noen myrer og tross om ikke stolen kom til syne så fikk vi noen herlige utsiktspunkter underveis. Blant annet til innseilingen til Stavanger.

Litt skuffet over at vi ikke fant stolen kom vi oss ned på stien igjen, og gikk denne helt til vi kom til et området hvor det florerte av kyr. Da snudde vi. I det fjerne helt nede ved sjøen så vi en liten fjellknaus hvor det var noe på toppen. Kunne det være stolen og varden som var omtalt?

Vi gikk tilbake og tok den nedre veien utover. Heldigvis kom det en mann som kunne fortelle at vi var på rett vei til stolen, og gleden var stor. Så vi fant jo skatten til slutt.

 

Her er starten på ruten – med parkeringsplassen. Som du ser så heter det Bruhalsen.

 

Grusveien i starten:

 

Landskapet:

 

På hele veien var det sauer, og noen plasser kyr. Det ser ut som de går litt om en annen, alt ettersom dag. Vi er litt skeptisk til kyr, så vi valgte å snu når vi kom til deres beiter.

 

På en av toppene når vi var på leit etter stolen. Stolen finner du på den siste holmen som de vi traff omtalte som fjell. Du ser noen forhøyninger på bilde som er en varde, og lenger ute var stolen.

 

Utsikt fra en av toppene:

 

Dagens sau som beiter på toppen:

 

Utsikt over innseilingen til Stavanger:

 

Se dette lille området. Var det ikke koselig? Litt usikker på hva det er – sjøhus, hytte?

 

Detaljbilder – en hjertestein?

 

Lurt. Blåbær på stolpe.

 

Litt hopp og sprett. Vi er jo nære nå.

 

Her ser en “fjellet” med stolen og varden:

 

Rett før oppstigningen fant vi denne koselige og herlige stranden. Være her helt alene?

 

Nesten oppe:

 

 

og der:

 

 

Bru er en liten øy i Stavanger Kommune, nord for Stavanger by. Arealet er ikke mer enn 3 kvadratkilometer. Den østlige delen er veldyrket, mens den vestlige består av lyngheier. Navnet kommer fra norrønt brun, og sikter til at øya ender bratt mot vest. Det høyeste punktet er Brufjellet og er 92 moh. Bru grenser også til Soknasundet, hvor flere kamper ble utkjempet i Vikingtiden. Bru har egen barnehage, et skolekorps og et bedehus som fungerer som øyas forsamlingshus. Bru var tidligere en del av Rennesøy Kommune, men nå er også Rennesøy Kommune innlemmet i Stavanger Kommune.

En idyllisk St.Hans feiring

Hei dere.

Som sagt i går hadde vi bestemt en litt anderledes feiring av dagen enn andre. Jo vi fikk med oss både bålbrenning, griller og det som var, men bare som forbipasserende. Vi gikk fra Viste Strandhotell på Randaberg og kysten ut til Vistnes Fyr.

Været viste seg fra sin beste side, og langs hele ruten var det folk som feiret dagen. Noen på sin egen strand, noen i fjæra, ja det var til tider litt folksomt. Jeg er jo på mine barndomstrakter her, så det var mye kjentfolk, og skikkelig koselig.

Målet, Vistnes Fyr var når vi kom litt forblåst, slik det pleier. Overkommelig å være der ute, men å sette seg ned kunne vært kaldt. Derfor fant vi en lun plass på baksiden hvor vi hadde utsikt inn mot Viste og St.Hans bålet der.

Det var rene idyllen både med gode venninner og været viste seg fra sin beste side.

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

En liten skål for kvelden – med noe å bite i. Her på rasteplassen vår med Vistnes fyr.

 

 

 

 

Når jeg gikk til Viste Strandhotell fikk jeg et oversiktsbilde over St. Bålet som de i tradisjon tro har. Det var så kjekt at de fikk til en feiring her for her samles Randaberg til en koselig feiring med bål med heks som eksploderer. Har mange gode minner herfra.

Viste Strandhotell:

Hotellet ligger ved Viste Stranden i Randaberg Kommune. Julen 2015 gikk hotellet konkurs på grunn av oljekrisen som herjet i landet. I dag driftes hotellet av Krikens Bymisjon, Ventilene.

Litt historie:

Viste Sjøbad A/S I 1934 gikk tre av byens rike menn sammen om å få i gang turisme, badeliv og resturant ved Vistestranden. I spissen for det hele stod Joachim Berner (1891-1976). Under sak 28, 14 mai 1934, ble Berners søknad om bevilgning til å drive resturant og få innskrenket øl og vinrett behandlet i Randaberg Herredstyre. Enstemmig ble det besluttet å innvilge alminnelig kaffe og bevertningsrett, men øl og vinrett ble nedstemt med 8 mot 4 stemmer. I en fart fikk en oppført sjøbadet i perioden mai-juli.
Viste hotell under krigen For å øke lønnsomheten ble sjøbadet omgjort til hotell i 1936. En bygget ut for å få flere overnattingsgjester. I august 1938 ble en ny attraksjon, en 25 meter lang bowlingbane, innviet,og høsten 1939 og våren 1940 pågikk et stort utvidelsesarbeid. 8.april ble siste trappetrinn lagt ved hovedinngangen. Nye møbler var satt på plass og en hadde fått anbrakt et nytt og komplett servise beregnet for 500 personer. Så rekvirerte de tyske soldatene hele bygningen og området rundt. Under okkupsjonen ble det gjort betydelige om- og påbygninger.En utvidet bla. kjøkkenet, fikk en ny stor kjeller og et mønetak. Samtidig ble hotellet også påført store skader. I 1942 ble solterassen, også kalt ?Båtdekket?, og hotellets mest populære oppholdssted, lagt tak over. I tillegg boret en hull i det slik at en fikk fester for de store radiomastene som ble reist ved hotellet. Dette var bare en av mange ting Berner tok opp med oppgjørsnemnden da han etter frigjøringen ønsket erstatning for ulike skader. Etter 1945 måtte en nemlig i gang med en ny oppussing. F.eks kom det tennisbane og nytt vannanlegg. Noe av det som stod igjen etter tyskerne kunne også brukes.En tysk brakke på 28×10 meter ble innredet for personalet.

Viste Strandhotell frem til julen 2015

Ved årtusenskiftet havnet hotellet i rampelyset da fotballagent Einar Baardsen og tvprofilen Dan Børge Akerø investerte penger i driften. Foretaket varte imidlertid bare noen år, og i 2005 overtok bedriftseier og eiendomsutvikler Helge Bie og reiselivsgründer Martin Stangeland hotellet. I 2010 kjøpte Bie ut Stangeland og han eier det i dag gjennom sine selskaper i Habi-gruppen. Hotellet har i dag 38 rom, og opp til 250 restaurantplasser. I tillegg er det konferanserom i ulike størrelser.
tekst hentet fra Randaberg historielag på Google.

 

 

Vistnes Fyret i flott solnedgang. Visste du at at fyr har blitt som seilmerker helt siden oldtiden?.

 

Vistnesvågen som ligger flott til. Her er det både Randaberg og Stavanger folk som har hytter. Et utrolig koselig lite samfunn som minner meg om en liten sørlandsk idyll.

 

Ja måtte ta bilde av denne flotte oppdekningen på en av hyttene. Var det ikke flott?

 

Bål rester i fjæra på veien tilbake.

 

Ivrige fotografer og noen sauer vi traff på veien.

 

Stemningsbilder

 

 

 

Randaberg Kommune  er nabokommunen til Stavanger. Når du ser på kartet og finner Stavanger, er Randaberg helt ytterst på tuppen, helt nord med hav på alle sider. Vistnes fyret er faktisk helt på tuppen.  Nordsjøen står rett inn, så er det rette vindretningene kan det være ganske så værhardt. Kommunen  kalles “Den Grønne Landsby”, og er absolutt verdt et besøk hvis du er i Stavanger området.

Vårlivarden – en flott ettermiddagstur

Hei dere.

Jeg vet ikke med dere, men med meg begynner det å bli en liten vane med hjemmekontor. De som kimser av at det er mindre jobb og mer husarbeid er det absolutt ikke tilfelle her i huset. Tror ikke huset har sett verre ut enn i denne perioden. For å komme seg vekk fra både kontoret og det som skulle ha blitt gjort, er det ingenting som er bedre enn å ta på seg turklærne og bare være. En trenger det innimellom. Senke skuldrene og gjøre seg klar for helg.  La hjemmekontor, husvask, husrot og det som er være og bare labbe avgårde.

Herlig er det at jeg har venner som drar meg ut av denne hjemmekontor bobla, for den er vanskelig å komme seg ut av, litt som dørstokkmila, ja du kjenner sikker både vanskelighetsgraden og hva jeg snakker om.

I går var det Vårlivarden som ble nevnt, og jeg er ikke vanskelig å be. Jeg har vært der flere ganger, noen med at jeg bare husker at jeg har vært der, mens den mest nylige turen kan du lese om HER.

Dette er en kjent topp i Sandnes Kommune som ligger mellom Lutsivassdraget og Høgsfjorden. På toppen ser en mot Ryfylke og Stavangerhalvøya. Det er ikke den lengste turen, men en er opp og ned på i underkant av 2 timer. Vi valgte denne gangen også rundturen med den bratteste veien opp, mens en litt mer slakkere vei nedover. Antar at turen er omlag 2-3 kilometer.

Det fine med disse Sandnes turene som kan vise til utrolig fine utsiktsposter over fjordene, er at en starter uten noe særlig utsikt. Oppover får en små glimt av fjord, nydelig landskap og litt etter litt åpner utsiktspostene seg at en blir helt stum av beundring. Ja det er nærmest som en må stoppe opp innimellom bare for å beundre, en føler seg heldig at en får oppleve det og rett og slett god følelsen.

På toppen av Vårlivarden ser en mot Lura i Sandnes og inn mot Østre Bydel i Stavanger. I neste vinkel ser en innover mot Ryfylke og skimter Forsand og starten av Lysefjorden.

Når turen blir avrundet med et herlig hyttebesøk i Hommersåk, ja da føler en seg fornøyd. Herlig med helg

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

På toppen av Vårlivarden. Inn mot venstre her er Lysefjorden:

 

Temmelig i starten av løypen på vei opp:

 

 

På vei oppover – litt stigning:

 

 

Nesten oppe og når dette landskapet åpner seg føler en seg heldig:

 

På toppen, og utsikt over veien ned. Her er det flere kulper som virker flotte å bare slenge seg ut i.

 

 

Litt vekster:

 

Synes denne skiltrekken er litt herlig og uryddig på en måte:

 

Flott natur på vei nedover:

 

Når avslutningen på turen avsluttes slik, ja da kan en ikke klage. Se denne flotte utsikten. Dette er på Hommersåk hvor mange Stavanger folk har landsted. Det er ca. 30 minutters kjøretur fra Stavanger, så her kan en bo hele sommeren.

 

Vinn en Stavanger Tur

Jeg kom over en konkurranse på Facebook i dag hvor du kan vinne en Stavanger tur. Er ikke det flott?

Som dere vet ønsker jeg jo at alle skal komme til byen og området mitt for å oppleve alt den har å tilby, så nå har du sjansen.

Jeg nevner igjen hva vi kan tilby:  Strender du bare kan drømme om, herlig byliv, palmeøy, fjorder og topper om du vil. Dette i kombinasjon med spennende historie og historie plasser, ja da har du alt du kan drømme om mener jeg.

Gevinsten er for to personer og inneholder 2 netter på hotell, Fjordcruise på Lysefjorden og Flørli tur om du vil og en guidet kajakktur.

 

For å delta må du inn på facebook siden til Fjord Tours som du finner  HER. Og så sier jeg bare – håper du vinner:)

 

Dette bilde er tatt fra toppen på Flørli – på vei nedover.

Min dose av “Gamle Stavanger”

Hei i kvelden.

 

Nå er det jammen meg helg igjen. Været sier sommer og det er jo helt fantastisk.

I dag var jeg en liten tur til Stavanger, og for å få min trengende dose av Gamle Stavanger parkerer jeg ofte slik at jeg må gjennom bydelen for å komme til sentrum. I dag som de fleste dager var det bare helt nydelig å gå rundt og drømme seg vekk.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

 

 

Denne gamle drikkefontenen er så fin synes jeg:

 

 

Historien om Gamle Stavanger:

Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.

Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.

På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.

Kilde: Wikipedia

Tur til Stavanger? Dette må du vite!

Nå står jo sommeren for tur, og jeg tipper du skal tross om begrensede bevegeligheter ut på en aldri så liten tur. Spør du meg er jo min anbefaling Stavanger siden vi har alt det du kan drømme om.

Her kan du få sand mellom tærne, yrende byliv, fjord og til og med Palmer. Ønsker du også og dingle med beina på en topp eller to har vi til og med det. Rett og slett byen som har alt!

Før du reiser hit tenker jeg det er greit å vite noen få ting. Ja, vi har våre uttrykk som ikke alltid er så lett å forstå, men “Byas” hadde en liten oppramsing av noen ord og utrykk som jeg deler med deg, samt noen flere. Det er jo viktig å være forberedt og greit å forstå hva vi mener hvis vi snakker litt for “Stavangersk”  – for vi glemmer oss stadig vekk.

Her kommer de:

“Totlas” – eller Totlepinne – betegnelse for en litt forvirret person eller en som er glemsom.

“Tåsje” – er når noe er tåpelig eller tullete

“Reddpysa” – reddhare

“Dustemikkel” – kalles de som har gjort noe tåpelig eller sagt noe tåpelig

“Vannari”  eller “drid i” – det har ikke så mye å si eller glem det

“Gillt” – kjekt

“Kvessen” – har lyst på noe god mat, gotteri ol

“Maktaskje” – orker ikke

“Ei halve kalde” – en halvliter med øl

“Ka e u? – Hva er klokken?

“ei me alt” – Pølse i brød med ketchup, sennep og løk

“denga deg” – at en person skal slå deg

“Javel” – Stavanger folk sin måte å hilse på, da er samtalen startet

“Helledussen” – gjerne i sammenheng med at noe eller noen er søte

“Jysla” – Veldig

“Slikkepinne” – Kjærlighet på pinne

“badla” – rulletobakk

 

Dette er jo bare noen av uttrykkene eller orda som blir brukt, men det er jo mye annet også¨. Treffer du noen fra Stavangers gamle dagers “upper class” kan du og komme ut for ord som:

“gottene” som betyr guttene

“bossene” som betyr bussene

Så da tenker jeg du er klar for en tur til Herlige Stavanger. Gleder oss til å se deg. Du kommer til å få det “jysla gillt” – det er jeg sikker på.